desember « 2004 « MANSHOW

4 gmailer gis vekk

Jeg har nå klart å finne ut hva passordet til gmail-kontoen (googles mailsystem) er, og har derfor muligheten til å gi fire av dere blogge-lesere en gmail-konto hver. De fire første som gir meg et hint om ønske om konto her i kommentarfunksjonen, får hver sin invitasjon per mail. Å få en invitasjon er den eneste måten du kan få denne tjenesten på foreløpig.

For de av dere som ikke helt forstår vitsen med gmail – la meg hjelpe dere litt på vei! På gmail har du 1 gb lagringsplass, noe som tilsvarer plassen på hotmail’en din 500.000 ganger! Dette betyr også at du kan sende avgårde stooore vedlegg per mail, og så videre. I tillegg har gmail et vannvittig bra blokkesystem av spam-mail, noe som betyr at inboksen er nesten tom for spam og lignende.

Gi meg et hint!

Oppdatering 30.12.04: Alle invitasjoner er sendt ut. Beklager.

Postet i: PC/Mac

des

Ungdomsbedriften

Dagens oppdatering fra minstemann Berge blir en liten utgreiing rundt ungdomsbedriften jeg er engasjert i – fritidsproblem.no.

Fritidsproblem.no er en nettside for bedriften med samme navn, som min kamerat og kollega Johan og jeg holder på å starte opp. For øyeblikket ligger en av Atle Riskedals gamle nettbutikk-ideer på denne adressen, men det vil snart bli fjernet og erstattet med våre egne nettsider – eller i første omgang bannere.

Fritidsproblem.no er tenkt som en portal hvor unge og ungdom skal få utfolde seg, og i tillegg finne nyttig informasjon fra sitt lokalmiljø. Mye mer vil jeg ikke si uten at Johan og Atle (vår rettleder) går med på det. Jeg håper at dette innlegget derfor fungerer – om ikke annet – som en liten "teaser" for bedriften.

Foreløpig kan vi ikke gjøre så mye. Vi har nemlig søkt om 40.000 kroner fra solofondet – og før vi får godkjenning/avslag – er det lite annet enn å vente som kan gjøres fra vår side. Jeg vil be dere be om at det er godkjenningen, og ikke avslaget, som kommer i posten en gang utpå nyåret. Takk!

Postet i: Ukategorisert

des

JULan

I bakgrunnen høres skrik og latter fra åtte-ni ungdommer som spiller Counter Strike. Et uvisst antall forskjellige sanger kan svakt høres fra headsettene til de som ikke spiller. To besøkende gjør sitt for å øke volumet og følgelig også stemningen. Det er endelig LAN.

Dag 1
Deltakerene innstalerer seg og får koblet seg opp til nettverket. Vi finner ut at plassen er liten, men at intimt er greit, og lar oss ikke legge merke med det noe særlig mer. Jeg blir plassert – etter eget ønske – ved siden av Johan. Vi finner fort tonen, og seiler inn i den gode lan-stemningen. En stykk pizza, tre liter cola og en pose salte skruer blir fortært. Vi tar kvelden i samlet flokk i rundt halv fem tiden.

Dag 2
Jeg står opp halv tre og trekker ensomt mot huset til Martin. Den drøyt to hundre meter lange turen blir kald og våt, men desto større glede når jeg endelig får satt meg foran dataskjermene mine. Store deler av dagen går i dag med til det meningsløse spillet Counter Strike, noe jeg føler meg tilfreds med. Komplimenter ble til og med mottatt da vi spilte en kamp mot en annen lan-gjeng en annen plass. Alt fra Britney Spears til byggfag-linjen blir diskutert, og vi føler at vi er en intellektuell og reflektert gjeng nerder. Atter tilfredshet. Hopper i seng klokken seks.

Dag 3
Våkner også i dag opp i tre tiden, og begynner å nerde en time etter det. Musikk til nyttårs-festen på mølla blir sortert ut og delt etter god gang og rolig. Følelsen av å ha gjort noe produktivt som kan bety noe for andre kommer til meg, og jeg får god samvittighet for nerdingen. Hvem sa at lan var en dårlig måte å utnytte ferien på? Tre skiver grovt brød med brelett og gulost og en liter cola er middag. Mer nerding. En Big One går i ovnen og så i magen. Kryper under dyna i fem tiden – skal jo tross alt på jobb i morgen!

Dag 4
En sorgens dag. Står opp i tolv-ett tiden og har en av få koselige stunder this very day sammen med mitt søskenbarn som er tilreisene grunnet høytiden. Reiser på jobb, hvor det ikke er en eneste kunde, noe som – visuelt (?) sett – forlenger arbeidstiden betraktelig. Kommer hjem fra jobb, finner pc’en min proppet full av msn-meldinger ettersom noen har hatt det gøy med nicket mitt. Eirik har mens jeg var borte rukket og få virus på pc’en sin, og det går følgelig mye tid til hjelp, som etter noen timer ikke viser seg å gi noe resultat. En stykk nød-melding sendt til Bjørnar.
Etterhvert stiger stemningen – omvendt proporsjonalt med uret på veggen. Klokken fire ser jeg film, og etter det finner halvparten av gjengen ut at nå – nå er det kveld. Oss som sitter igjen har planer om å døgne, til tross for at akkurat det ikke frister meg veldig mye for øyeblikket. Om det blir noe av er enda usikkert. Uansett ble dagen bedre enn hva det så ut til fra begynnelsen av. Ikke dårlig bare det! Klokken åtte er Martin og jeg bortom Sports Club en tur. Ganske herlig, i alle fall nå i ettertid.
Etter å ha vært the last man standing i de siste par timene, bestemmer jeg meg for å være en død fisk og følge strømmen ned i loppekassa. Det er surt, men akkurat nå ser jeg absolutt ingen grunn til å ikke ta to timer i senga.

Dag 5
En epoke er over. JULan er ferdig for denne gang, og jeg er i skrivende øyeblikk eneste mann igjen. Alle utenom Johan, Eirik og meg har pakket pc’ene og takket for seg. Det har vært et bra lan. God stemning så og si hele vegen ut. Men nå sitter jeg altså her, alene og forlatt.
500 sanger rikere, 150 nye musikkvideoer, 20 spillefilmer og hundre nye humor-klipp. Jeg har med andre ord sikret meg underholdning for tiden fremover!
Men nå tar altså også jeg kvelden. For siste gang for i år skal jeg gå hjem fra Martin i de sene nattetimer. Jeg vil takke Martin og moren Bjørg for at de åpnet hjemmet sitt for ungdommene, og at vi fikk gå og komme på måten vi gjorde. Til de andre nerdene; Johan, Kim, Olav, Cato, Ådne, Eirik og James – takk for fem herlige dager! Håper vi får til det samme neste år. Enten her eller hjemme hos Berge-familien.

Over og ut for i år – [31.12.2004 - 02:42]

Postet i: PC/Mac

des

Julen i bilder

Jeg fikk desverre ikke lastet flere bilder opp til pc’en. Derfor kommer de resterende i løpet av morgendagen. Jeg har lovt noen å få opp bilder av Haralds nye leketøy, også kjent som "håndgrilleren". Disse kommer også i morgen. Skumle greier!

I mellomtiden får dere kose dere med mors pynt av julemiddagsbordet. Ikke dårlig bare det!

Ha en fortsatt velsignet julehøytid!

Oppdatering 30.12.04: Sliter fortsatt opplasting av bilder. Derfor er det kun fire (av en hel skare) bilder som foreløpig ligger ute for allmennheten. Kos dere med det inntil videre.

Postet i: Aktuelt, Bilder

des

God Jul!

Jeg ønsker alle mine venner, mine klassekamerater, bekjente, bloggelesere, ukjente og min familie en riktig god jul og en velsignet julehøytid!

Med alle de beste ønsker – Pål.

Postet i: Aktuelt

des

Julebrev 2004

Nå er årets julebrev fra familien Berge lagt ut på bloggen – til og med før det er kommet frem til de som mottar det i posten. En liten førpremiere med andre ord!

Dette betyr at hvem som helst kan lese brevet, hvis dere skulle ha interesse av det. For at ikke det skulle ta vannvittig mye plass her på førstesiden, har jeg lagt innlegget ut som om det ble skrevet 1. desember.

For å kunne lese brevet, har dere tre alternativ:

Gå til arkivet,trykke på desember og så bla dere helt ned på siden
Gå til kategorien Selvskreven litteratur, hvor brevet foreløpig er eneste innlegg
Trykke på denne linken

Rydding, vasking og baking venter. Juleforberedelsene er endelig i gang for fullt! Vi snakkes!

Postet i: Aktuelt

des

Next generation worship?

I dag gikk til innkjøp av min første lovsangsplate. Jeg har nevnt den ved en tidligere anledning, men har altså ikke fått fingen ut med å innvistere i den før nå. Og for en god invistering det var! For den nette sum av 209 kroner sitter jeg nå med en stykk cd-skive og en dvd-plate fra Hillsong United.

Når jeg ser og hører hvordan menigheten lovsynger og bygger opp møtene sine, er det ett par ting jeg får lyst til å gjøre noe med her hjemme på Saron.

Møtene - jeg liker hvordan United tydeligvis satser mye på lovsang. De lar Gud jobbe gjennom lovsangen, uten å ha all slags taler som skal engasjere ungdommen til å ta ett valg. Ungdommer lar seg ikke engasjere seg så lett gjennom en preken! Man må snakke deres språk. Man må spille musikk for dem. Ikke være så opptatt av at de ikke skal tro det er en konsert. Det forstår de etterhvert.

Man kan kalle det en litt sleip måte å frelse ungdommer på – bare få dem inn i ett rom med tusen kristne ungdommer som hopper og danser mens de lovsynger – og så håpe at de blir litt påvirket. Men det funker, og etterhvert blir de fleste antageligvis (og forhåpentligvis) litt mer bevisste på troen sin en de kanskje var da de tok valget i ekstase som følge av den spesielle atmosfæren i salen.

Lovsangen - hva kan jeg si. De er utrolig flinke, musikerene. De har fokuset på rett plass, og det smitter over på menigheten som lovsynger. Men de har med å synge sanger som "legger store ord" i munnen på menigheten. Akkurat som vi gjør på saron.

I love You, all of my hope is in You. Jesus Christ, take my life, take all of me.

Jeg liker det ikke. Jeg vet at det har blitt diskutert før, og at det argumenteres i mot meg med at "vi synger det vi ønsker, ikke nødvendigvis det vi ~~føler~~ tenker" og så videre. Men likevel.

Aldersfordeling – Hillsong har møter for 11-15 åringer, 16 – 19, og så videre oppover (til de nærmer seg 25 og blir for gamle – hehe). Jeg tror enda ikke at vi har nok ressurser til å gjøre det på Saron, og heller ikke om det egentlig har noe for seg. Enda. Men kanskje etterhvert? Hvem vet?

Dagens porsjon tanker versågod.

Forresten – kjøp plata. Verdt hver bidige krone!

Postet i: Tanker

des

En av de merkelige interessene

Veien hjem fra Madla med Larsi i dag var en skikkelig morsom affære. Til tross for at det til tider var svært dårlig sikt, og at speedometeret følgelig holdt seg på ett litt vell fornuftig antall kilometer i timen, var det altså underholdende og spennende. Og Larsi har så vilt roen på bilen! Nesten alltid. Det gikk forøvrig veien denne gangen, bare så det er gjort klinkende klart.

Likevel; når jeg setter meg ned nå, i ro og mak i min lille mørke hule, lurer jeg litt på hva som egentlig gjør biler så spennende for meg. Hvorfor denne voldsomme interessen for biler? Hvorfor denne trangen etter dyre, flotte biler med et annerkjent merke tronende mitt på grillen i fronten?

Hvorfor vil jeg, og så mange sammen med meg, gjøre så mye ut av bilen vi en gang skal få, eller eventuelt eiger? Hvorfor ikke bruke det som et fremkomstmiddel, slik det var tenkt (all ære til deg, Henry Ford) fra begynnelsen?

Jeg lurer på hva slags bil jeg ender opp med når den aktuelle tiden kommer. Den første bilen blir vell uansett billigere enn sertifikatet, slik det ser ut nå. Sånn kan det gå.

Slik er det å bo i NMADDAOR (Norge Med Alle De Dumme Avgiftene Og Reglene) i dag..!

Postet i: Hverdagslig, Tanker

des

iPod 40gb

Først og fremst vil jeg takke for all respons både som kommentarer her på bloggen og på gata angående minneordene til skolekatalagen som jeg publiserte tidligere i dag. Det er utrolig kjekt å høre at akkurat slike ting oppfattes som en god beskrivelse, og at det er "godkjent" av dere andre – spesielt dere i klassen!

Sånn ellers så har torsdag 16.12 vært en travel dag for meg, og familien med meg. Ikke har vi bare fått hjem vår eldre bror, Trygve, fra Oslo. Vi har også fått unnagjort mange av de tidligere nevte juleforberedelsene – da spesielt de som innebar kjøping og ønsking av gaver og sosialt samvær med familie. Du og du hva jeg får gjort når jeg går inn for det!

Dagens høydepunkt, sorry Trygve – du kom ikke langt bak -, var nok anskaffelse av en iPod. For de av dere som ikke er opplyste innen moderne teknologi – en iPod er en mp3-spiller som rommer rundtom 10.000 – ti tusen – sanger. Jeg tørr vedde på at det er hele musikksamlinga di, ganger minimum to. Åhh! hvor jeg gleder meg til å bli ferdig, sette meg på skolebenken og digge mattetentamen til en eller annen gospel-låt. Ja! Jeg tror det skal funke glimrende!

Så nå sitter jeg her. Importerer sanger fra datamaskin til Ipod. Det går automatisk, jeg kan ikke gjøre noe for å få prosessen til å gå fortere, og det er surt.

Importerer sang 305 av 3424: I’m Lost Without You

iPod i bilder (trykk for større eksemplarer):

Legg merke til Dont steal music-klisteret på skjermen (tredje bilde fra venstre). Sooorry

Postet i: Hverdagslig, Musikk, PC/Mac

des

Minneord årbok 04

Det kom som et sjokk for oss alle i klasse 1aad, da vi torsdag morgen fikk høre at Jan Arve lå alvorlig skadet på sykehuset. Senere på dagen, torsdag 11. november, døde Jan Arve.

Ord blir tomme hvis vi skal beskrive følelsene, tankene og savnet etter Jani. Men likevel prøver vi å gjøre nettopp det.

Jan Arve var på mange måter et midtpunkt i klassen. Han var den første som inviterte til filmkveld, hvor flere av oss var med og hadde en koselig kveld. Han var en av dem som sendte flest meldinger rundt på it’s:learning. Han satte sitt særpreg på klassen med den intelligente, lune humoren sin. Særpreget ja. Det er nok noe av det vi vil huske best med Jan Arve. Hvordan han var seg selv, og hvordan nettopp det gjorde ham til den fantastiske personen han var.

Vi skulle blitt bedre kjent med Jan Arve.

De av oss som har lest noen av tekstene Jan Arve har skrevet, vet hvor bra han skrev. De små novellene – som beskriver ting mange av oss aldri har viet en tanke – er geniale. Geniale og morsomme. Og utrolig bra skrevet! Han uttrykte ved flere anledninger at han en gang ville bli journalist. For en journalist han hadde blitt!

Samtidig som Jan Arve var en utadvendt, humoristisk person, var han også en person som lett trakk seg tilbake og var for seg selv. I den siste tiden satt han for seg selv mer enn vanlig, og vi ser jo nå i ettertid at han tydeligvis hadde det mye vanskeligere en noen kunne forstå.

Den siste tiden har vært svært tøff, og at det som har skjedd, har gått hardt inn på alle oss i klassen – og mange med oss. Men nå i ettertid har det vært en liten trøst at det faktisk kom noe godt ut av det vonde og vanskelige. Vi har vokst, både individuelt og som klasse. Vi har komt nærmere hverandre som et resultat av noe som ikke skulle skjedd.

Alle i klassen vil også få rette en takk til foreldrene til Jan Arve. Måten vi fikk ta del i begravelsen og minnestunden, var fantastisk. Håper det betydde noe godt for familien, slik det gjorde for oss. Tusen takk, Randi og Jan!

Vi avslutter disse minneordene med et dikt skrevet av en av Jan Arves nærmeste venner, Espen:

A million words won’t bring you back, I know because I’ve tried,
Neither will a million tears, I know because I’ve cried!

Vi lyser fred over minnet etter Jan Arve Malmin.

Hilsen klasse 1aad ved Pål Berge

Postet i: Aktuelt, JAM, Skole

des

Ventetiden er snart over

Det er et kjent og kjært fenomen at når melka holder til julaften, da er det snart jul. Har en ikke kjøpt gavene, bakt kakene og ryddet rommene før dette, bør man i alle fall ha planlagt det!

Alle snakker om jul nå. Om julegavene som skal kjøpes, julegavene som skal fås, kaker, rydding, mas og tjas. Og mitt oppi alt dette jamrer alle seg om at de ikke har vært i skikkelig julestemning siden de var bekymringsløse sju-åringer. Jeg spør meg selv og dere andre, er det rart?

Jeg tror det er på tide med en liten påminnelse! Jul er ikke stress og mas, den skal være tid for ettertanke og sosialt samvær sammen med familie og venner. Og det er en høytid som skal feires (jada, det var faktisk det julen var opprinnelig!). Så la oss sette oss ned og tenke å gjøre ingenting av og til, eller hva? Slappe av. Vi har så godt av det!

Det skal jeg gjøre nå. Sette meg ned å gjøre ingenting!

Postet i: Aktuelt, Hverdagslig, Tanker

des

Lost @ Lyefjell

Det er med bållukt i hår og hud, friskt mot og ferske minner at jeg nå
setter meg ned for å blogge. For et klarere bloggetema skal du lete
lenge etter! Det var litt av en søndagstur. Bålkos, drøs og
null retningsans er bare noen av mange faktorer som spilte inn.
For å si det sånn – før i dag hadde jeg ingen aning på hvor stort og
usivilisert Lyefjell kan føles.

For var det noe det var, så var det øde. Øde så langt øye kunne se. Som igjen egentlig sier veldig lite, siden sikten var på en og en halv meter – og ikke en tomme mer!

Det hele begynte med at vi – Maria, Silje, Larsi, Tori, Lars og meg – gikk med fatt mot opp mot Ulvatjønnet. Vi fyrte opp bål, fikk i oss litt pinnebrød og pepperkaker, for så å drøse i ett par timer. Det å si at det kom mye konstruktivt ut av disse timene med drøs, ville være å ta særdeles hardt i. Men mye latter og god stemning var det. Og det holder lenge!

Etterhvert krøp klokken mot sju, og hjemreise ble tema. Men da vi så bort mot der hvor vi kom fra, så vi fort at det å komme seg hjem slett ikke kom til å bli en tjue minutter lang kosetur. Å neida. At det skulle ende opp med nesten en og en halv time leting, hadde vell likevel få av oss ventet seg.

Det er nok hjemreisen jeg, og flere med meg, kommer til å huske fra denne søndagsturen. Der vi gikk, klissvåte (Maria) i tussmørke på søken etter lys og liv. Fytti for en konge tur det var! Jeg kjenner at jeg blir skikkelig gira på flere søndagsturer, som
helst bør ende akkurat som denne – med leting etter nord og sør og Lye. Jeg kan ikke få sagt det nok – det var en utrolig bra tur!!

Turen i bilder (klikk for å se større versjoner):

Tusen takk for at jeg fikk være med i gjengen deres i dag! Søndagen hadde ikke vært den samme uten!

Postet i: Hverdagslig

des

Live youre life ’cause its worth living

Dagens innlegg starter med en strofe hentet fra den fantastiske sangen Silje fremførte på møte på Saron i går kveld. Samtidig som strofen forteller oss en utrolig viktig sannhet, setter den en stopper for en lang tørketid av "seriøse tenkeinnlegg" på bloggen min. Jeg håper det blir til det positive. I alle fall at det setter i gang noen prosesser mellom ørene på noen av dere som leser.

Jeg er født i en fantastisk verden. Som det sterkeste beviset på urettferdigheten på denne jord, ble nettopp jeg født i Europa. I verdens rikeste land, Norge. I en av de fylkene det er best å leve i i følge statistikker – Rogaland. I en flott familie i en rolig og fin by.

Når var sist gang jeg takket Gud for dette? Når var sist gang jeg viet en tanke til hvor ufattelig heldig og velsignet jeg er, og hvor lite akkurat jeg fortjener å vokse opp nettopp her? Det første jeg skulle tenkt på da jeg våknet; hvor ufattelig heldig jeg er, blir det jeg finner ut at jeg bør tenke på når jeg setter meg ned for å skrive noe klokt. På slutten av dagen. Ikke først, men sist.

Det er så mye som gjør livene våre verdt å leve. Hverken du eller jeg forstår hvor mye vi har å takke for. Men prøver vi å forstå det? Tenker du på hvor velsignet du er i morgen tidlig?

Postet i: Tanker

des

Julestemning på 1,2,3

Link: Julestemning på 1,2,3 – Magasinet – ABC Startsiden.

Av Leni Aurora Braekhus, to. 9/12/2004 11:00

Jeg fatter ikke at det er mulig. Ikke bare har de tatt tittelen "Julstemning på 1,2,3" som jeg hadde tenkt å bruke, de har også skrevet om kongerøkelse. Det er helt vilt. Jeg som hadde tenkt å lage den orginale serien med juleforberedleser for å komme i julestemning, og begynne med å skrive om kongerøkelse. Jeg har vitner som kan fortelle at jeg tenkte dette for mange dager siden. Faktisk!

Så vilt bittert!

Postet i: Hverdagslig

des

Ønskeliste 2004

Etter flere henvendelser (eller i alle fall en) , legger jeg nå ønskelisten min ut her på bloggen. Jeg forstår forøvrig at dette for utenforstående kan virke en smule desperat og kanskje litt søkt, men da ber jeg dere prøve å forstå at dette faktisk (skremmende nok?) er den letteste og raskeste måten å gi ønskelisten til de som måtte ønske den på!

For familie, og svært spesielt interesserte – Påls ønskeliste 04 (word-fil).

mvh Pål

Postet i: Aktuelt

des

Stryk i spansk

Da har jeg søren meg opplevd det også. I dag fikk jeg tilbake en spanskprøve jeg hade forrige uke, og resultatet var ikke akkurat som forventet. Ikke akkurat. Jeg fikk nemlig 1/2, eller det som uoffisielt kalles "stryk +". Til mitt forsvar kan jeg si at jeg langt i fra var den eneste. Svært mange fikk enten 1′er eller 2′er, og så fikk noen 3, 4 og opp til 4/5. Det kan forresten nevnes at jeg fikk igjen karakteren på muntlig prøve i spansk i dag, og der fikk jeg 5.

Men likevel, tilbake til den skriftlige; det er skikkelig surt å ikke få det til i spansken. Jeg skulle så gjerne lært meg å snakke spansk skikkelig. Problemet er at vi har en svært lite motiverende spansklærer, som sikkert kan mye, men ikke helt klarer å lære det vekk. Jeg er forresten fullt klar over at hun lett kan finne dette innlegget ved å trykket på navnet mitt på internettsystemet vårt på skolen, men det er en sjanse jeg får ta – det hadde vell egentlig ikke vært negativt…

Jeg hadde dårlig undervisning i spansk på ungdomskolen, og enda værre nå på videregående. Hvorfor? Er det ikke meningen at jeg skal lære spansk?

Postet i: Skole

des

Mozilla FireFox 1.0

Et must for all bloggere er kommet ut på markedet, internett-leseren Mozilla FireFox. FireFox fungerer akkurat som Microsoft Internet Explorer, men har mange geniale tilleggsfunksjoner som Microsofts konkurrent ikke har sjangs å stille opp mot.

I forhold til blogging får man det umulig enklere enn ved bruk av denne gratistjenesten (-ja, du hørte riktig) . På en hvilken som helst internettside kan du klikke på høyre musetast, og få et valg om du vil blogge om det som står på denne siden. Trykker du at du vil det, kommer du direkte inn på "Skriv nytt innlegg" i bloggesystemet ditt. Uten innlogginger og klikking for å komme frem. Lettere får du det ikke. Du har mitt ord.

I tillegg finnes det tusenvis av funksjoner – som for eksempel at den legger inn alle favorittene og innstillingene du hadde på den forrige nettleseren din. Jeg anbefaler dette programmet på det sterkeste. Det er genialt!

Postet i: Bloggrelatert, PC/Mac

des

Litt cred!

Jeg følte et lite ansvar ovenfor dere lesere i dag. For å rette ett inntrykk jeg kanskje har gitt dere i forhold til kundeservice-konsulenter. Ikke misforstå, jeg er fortsatt like lite glad i elkjøps 815-tjeneste. Ja for all del!

Men, poenget er det at jeg i dag opplevde det stikk motsatte – som natt og dag, for eksempel – da jeg snakket med kundeservicen til vår kjære bredbåndsleverandør Lyse. Kort ventetid, konsulenter med peiling (til en forandring), lystig tone og god hjelp. Stikkord som egentlig ikke er mer en hva man skulle forvente, men som jeg av erfaring har funnet ut at desverre er en mangelvare hos noen.

Det skal selfølgelig nevnes at vi har hatt (og har) nok av problemer med Lyses tjenester her i huset, og at alt så absolutt ikke er som det skal. Men vi får hjelp. Hjelp får vi! Hørte dere Elkjøp? Det trekker med god kundeservice.

Så, for å oppsummere intensjonen med dette blogge-innlegget i kortet trekk; Jeg vil gjerne få gi litt cred til Lyses Kundeservice!

Sånn. Ser.

Postet i: Hverdagslig

des

Farlig?

Hvor farlig på en skala fra 1 til 10 er det å spise mange mandariner?

Postet i: Ukategorisert

des

Fam. Berges Julebrev

Jeg har kommet meg opp av loppekassa, fått på meg noen klær og svelget noe mat. Det eneste spesielle med denne morgenen er at jeg har blitt tildelt en av de oppgavene som henger høyest her i huset; nemlig å skrive årets julebrev. Et brev som ikke bare skal gi andre mennesker innblikk i vår hverdag, men også hvordan ting har gått og ikke gått, hva som har blitt gjort og ikke gjort – i året som gikk.

I alle år (eller i alle fall så lenge jeg kan huske), er det far som har skrevet julebrevet. Det vil med andre ord si at lista henga rimelig høyt – og presset, det kjenner jeg følgelig allerede.

Men som de sier, det er jo bare å hoppe i det. Derfor spiller jeg litt Need for Speed nå. Så tar jeg julebrevet senere!

Postet i: Aktuelt

des

Laaange dager

Madla Handelslag
Originally uploaded by Pål Berge.

Det er noen lange dager, de hvor jeg går rett fra en åtte-timers skoledag til fem timer hardt arbeid. Å gå hjemme fra klokken kvart på åtte, og ikke være hjemme før i ti-tiden om kvelden, er på ingen måte ideelt. Uansett hvordan en snur og vender på det får man ingenting ideelt utav det.

Sett bort i fra pengene selfølgelig. Du tenker kanskje at det er det eneste som holder meg gående disse dagene, men faktisk, nei. Jeg har nemlig en liten gladmelding å komme med; jeg tenker aldri på pengene når jeg jobber lenger! Ja, jeg er litt stolt.

Er jeg på vei til å bli en idealist? Tvilsomt. Men jeg kunne godt tenke meg å bli mer idealistisk en jeg er i dag. Og for å være helt dønn ærlig her nå, kan det umulig være særlig vanskelig…

Postet i: Hverdagslig

des

Hemsedal 2004 Videoen

Som allerede gjort offisielt – i det siste har vi Berge-tvillingene (dog mest den førstefødte), drevet å redigert Hemsedal 04 filmen. For å si det sånn. Det blir en skikkelig bra film. Eller, det er en bra film. Den er nettopp ferdiglaget, og ligger nå trygt og godt lagret på Eirik sin datamaskin. Enn så lenge i alle fall!

Redigerings-messig er filmen utrolig bra. Det er mange finesser, korte klipp, blitzer og lignende som kanskje ikke alle ser med det blotte øye. Men de er der, og der de kommer i takt med musikken, gjør de filmopplevelsen svært mye bedre.

Filmmateriale er riktignok skralere enn tidligere år. Vi har få heftige hopp å velge mellom, noe som absolutt er dumt og kritikkverdig. Spesielt siden det er nettopp disse klippene folk gjerne vil se i disse filmene. Men hva kan jeg si, filmen er veldig bra til tross for det! Vi får heller vente med de villeste triksene til neste år. Ja, for da skal jeg ta dem!

Ellers så må jeg bare få lov til å bringe min bror Eirik (eller, var det Bjørnen) frem i lyset, fordi han har startet opp fra bunnen av når det gjelder redigeringen av denne filmen. Hvis dere ikke har hørt historien om hvordan den så brutalt ble slettet forleden, så skal jeg fortelle den. En annen gang.

Anyway. Kom på Saron fredag 10. desember! Da blir det bra møte, Hemsedal 04 premiere og kakebasar etter det igjen.

Jeg kjenner det på meg. 10. desember blir en råbra kveld!

Postet i: Ukategorisert

des

Julebrev 2004

I år kommer julebrevet fra
Bergefamilien på bokmål grunnet omrokering i husstandens oppgaver. Dermed er
det jeg, minstemann, som har tatt på meg oppgaven med å gi alle dere ventende
der ute svar på alle deres spørsmål angående hva familien Berge har fått gjort
og ikke minst ikke gjort de siste
månedene.

Nå er det nesten ett år siden
kalenderen viste 2003, og både de som gjerne vil bli eldre, og de som er litt
mindre lystne på alderdom, har jammen blitt et år eldre. Også dette året har
familien Berge kommet seg ut av huset og hatt et spennende, givende og
innholdsrikt år – med interrailtur som høydepunkt for de to eldste og de to
yngste. Mer om nettopp det får du høre hvis du ikke slipper blikket fra dette
arket de neste minuttene.

Et ord som lett kan bli nevnt
i sammenheng med julebrev og tilbakeblikk er ”fremdeles”. Vi trives fremdeles
på Bryne. Vi er fremdeles velsignet med mange gode venner. Vi trives fremdeles
på skole og jobb. Vi har fremdeles et godt felleskap i familien. Vi har det
bra. Fremdeles.

Etter julebrevene fra
tidligere år å dømme, er det nå på tide å begynne med litt personbeskrivelse av
de respektive familiemedlemmene her i huset. Og hva blir vel mer naturlig enn å
begynne med meg selv, minstemann?

Jeg (– Pål – for de av dere som fortsatt sliter litt med å huske hvem av
oss tvillinger som kom først og sist og feil vei ut) begynte i høst som
grunnkurselev på allmennlinja på Bryne VGS, hvor jeg er havnet i en klasse med
svært godt arbeids- og klassemiljø. Jeg trives med andre ord godt på skolen,
til tross for at jeg ser at skolen tar i overkant mye tid i forhold til hva jeg
selv skulle ønske. I tillegg til skolegang jobber jeg på Madla Handelslag, hvor
jeg etter et halvt år fortsatt synes arbeidet er gøy, mye på grunn av utrolig
kjekke kollegaer. På fritiden spiller jeg bass og gitar i lovsangsband på
Saron. Jeg spiller fortsatt fotball, dette året dog på ett litt lavere og
mindre seriøst nivå enn tidligere. Nå er det Bryne fotballklubbs 7’er lag – som
blant allmennheten har fått tittelen Koselaget
– som teller. Til slutt kan det nevnes at jeg er blitt en ganske så aktiv
blogger. For de av dere som sitter og tenker ”Blogger?!” – slapp av – klikk dere inn på http://berge.typepad.com, så finner dere
fort ut av det.

Min andre halvdel, Eirik, begynte i høst på Time VGS –
hvor han går på den relativt nye linjen Medier
og kommunikasjon. Der får han, sett fra mitt synspunkt, sitte urettferdig
mye foran dataskjermen. Men han sier selv at han lærer mye, og læreren kaster
fra seg med toppkarakterer til gutten, så da får jeg vel bare ta hintene og si
at han rett og slett er en skoleflink gutt. Når Eirik ikke sitter på
skolebenken, spiller han fotball på Brynes juniorlag eller med KRIK-gjengen fra
Saron. I tillegg har han høyeste rang i mediagruppen i det nevnte
ungdomsarbeidet, hvor han i hovedsak lager film og sjefer over ungdommer som er
ett eller to år eldre enn han selv. Vi får vel bare tippe på at han koser seg.

Sissel utdanner seg for tiden til lærer på Høgskolen i Stavanger. Hun har i høst vært
i praksis på den ungdomskolen alle ungdommene i huset har gått på, og skal slik
jeg har forstått det, ha hatt en lærerik og spennende periode. I tillegg til å
være student, jobber hun også mye på Madla Handelslag – hvor hun har fått mange
gode venner. Jeg fikk også lov å skrive at hun trives med å ha lillebroren på
jobben! Det kan til slutt nevnes at Sissel nå etter to flyttinger i år, bor
hjemme. Kanskje på grunn av god økonomisk sans..? Ikke vet jeg. Noe må det i
alle fall være.

Trygve studerer medisin på tredje året ved Universitet i Oslo, og er i tillegg til
dette en aktiv ung mann. Han er leder for IFMSA Norge – en internasjonal
forening for medisinstudenter. Her arbeider han med utveksling og humanitærarbeid.
Gjennom arbeidet i denne organisasjonen har han dette året blant annet vært i
Makedonia og Island. I tillegg jobber han som ekstravakt på sykehus i Oslo.

Så er det vel på tide å
skrive litt om gamlingene i huset. Både Inger
og Arne har klart å beholde de samme jobbene som tidligere år, noe som for
begge innebærer ekstra mye arbeid nå rundt juletider. Mor har de siste ukene
drevet med noen utrolig fine kirketekstiler som skulle leveres til Udland kirke
nå før jul – faktisk i dag! Utenom kunstnerjobbingen underviser hun i piano ved
Time Kulturskole og er med i flere foreninger og et kor. I påsken skal hun ha
utstilling på Fotland sammen med Heidi Strand Harboe, – og dere er sikkert alle
velkommen!

Det er et kjent faktum at
alle kunstnere med et snev av respekt for seg selv, skal skille seg ut fra
mengden og være litt originale, og Inger er intet unntak. Om hun ville
beskrevet seg selv som en som skiller seg
ut fra mengden er nok ikke helt ubestridt, men så er det nå en gang slik at
det i dag er jeg som beskriver henne.
Og når hun da skriver mail i opptil flere timer hver dag (natt?) til venner som
bor i nabolaget og i tillegg planlegger å sykle Nordkapp – Lindesnes alene
neste sommer, blir det vanskelig for meg å si at hun er en typisk A4-mor.

Far jobber
fremdeles som kapellan her på Bryne. Det virker for meg som han fortsatt
trives. Et høydepunkt for han har i år vært at Time prestegjeld har fått et
svært etterlengtet kontor. Mye lysere, flere ganger større og tusen ganger
flottere enn det forrige – som nå for øvrig er jevnet med jorden. Noe annet som
har betydd mye, er retreat på Utstein kloster. Og så har menighetene i Time
blitt prosjektmenigheter (eller prøvekaniner, om du vil) i trosopplæring.

Ellers har far engasjert seg
i Den Norske Israelsmisjon, hvor han i år ble valgt som vararepresentant i
landsstyret. Han har forresten fått stipend gjennom Presteforeningen og skal
til Israel i april. Men mer om det får bli i neste års brev. Kort fortalt; det
er mye som skjer – noe far syns er spennende.

Jeg nevnte innledningsvis at
fire av oss i familien var på en svært vellykket europatur i sommer. Her i
huset er det nemlig en tradisjon at konfirmasjonsgaven fra mor og far er en
ferietur med en av foreldrene. Dette året var det duket for dobbeltur, hvor
Eirik hadde med seg far og jeg hadde med meg mor ut på en to ukers togtur
sydover kontinentet. Jeg tror alle fire er enige når jeg sier at interrail er
en fantastisk måte å reise på. Man får oppleve så utrolig mye og sett enormt
mange steder. Fjelltur på Vesuv,
utgravningene i Pompeii, livet i romantiske Venezia. Danmark, Tyskland,
Østerrike, Slovenia og Italia. Ikke minst Italia.

Jeg har i samtale med andre
forstått at det overnevnte opplegget kan virke litt tvilsomt. Det kan derfor
passe seg med en liten oppklaring nå avslutningsvis. Mor og far har det faktisk fremdeles godt sammen,
til tross for den splittede ferien og Ingers planer om å sykle Norge på langs alene neste år, mens far tar med seg
Eirik og meg til Solgården i Spania.

Til slutt vil jeg få lov til
å minne dere om at julen er mer enn en høysesong for materialisme, stress og
kaos. Det ligger – som dere alle forhåpentligvis har fått med dere – noe litt
større og dypere bak feiringen. Jeg avslutter derfor med mor og fars
favorittvers blant julesangene, som også minner oss om Betlehem:

Mitt hjerte alltid vanker i
Jesu føderom.
Der samles mine tanker som i
sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt.
Jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt.

God jul og godt nytt år! Jeg skulle forresten hilse
fra de andre! Hilsen Pål.
(Berge, Kong Sverres gate 14, 4340
Bryne. E-post: arne.berge@lyse.net)

Postet i: Aktuelt, Hverdagslig

des

Advent

Søndag som var, var første søndag i advent. I tillegg har det nå rukket å bli 1. desember, og høytiden har for alvor begynt å puste mange av oss i nakken. Julestemningen som jeg etterlyste har enda latt vente på seg. For å framskyve stemningsfølelsen har jeg bestemt meg for å kjøpe kongerøkelse til å ha på rommet nå snart. Da blir det nok fart på sakene tenker jeg!

Så vidt jeg har forstått, så vil det – som vanlig – antagelig ikke bli en hvit jul i år heller. Som en tilhenger av dette kalde , vakre sløret synes jeg det er en smule trist. Hva med at Bjørnar deler litt med seg. Bjørnar, del med deg!

Juletider er for mange eksamenstider. Og er det ikke eksamen, så er det tentamen. Tentamen og prøver og fremføringer og innleveringer. En kan bli utkjørt av mindre. Jeg vet i alle fall at det er noen slitsomme og harde uker med måde arbeid både med skole og på Mega som venter meg nå fremover. Det som driver meg er juleferien. Kvaltitetstid med venner og familie uten begymringer og dårlig samvittighet i forhold til lekser og ugjort arbeid. Akkurat det trenger jeg nå.

Høsten har gått fort. Enormt fort har den godt. Men den har vært hard. Skikkelig hard har den til tider vært.

Postet i: Aktuelt, Hverdagslig

Siste kommentarer

Flickr

Noen utvalgte

Arkiv for desember, 2004

4 gmailer gis vekk

Ungdomsbedriften

JULan

Julen i bilder

God Jul!

Julebrev 2004

Next generation worship?

En av de merkelige interessene

iPod 40gb

Minneord årbok 04

Ventetiden er snart over

Lost @ Lyefjell

Live youre life ’cause its worth living

Julestemning på 1,2,3

Ønskeliste 2004

Stryk i spansk

Mozilla FireFox 1.0

Litt cred!

Farlig?

Fam. Berges Julebrev

Laaange dager

Hemsedal 2004 Videoen

Julebrev 2004

Advent