Jeg har svarene! Eller, jeg tror i alle fall at jeg har litt av fasitten (hvis det er noen) på hvordan vi kan få flere ungdomskoleelever på fredagsmøtene (herfra referert til som G1). Først, en liten innføring i den nåværende situasjonen.
På en normal fredag på Saron i dag, er det en god del tenåringer. Jeg tror ikke jeg tar veldig hardt i hvis jeg påstår at over halvparten av alle som er der, er tenåringer. Det er bra, for målet med G1 er i hovedsak å samle tenåringer fra ungdomskolealder og opp til de eldste tenåringene. (Det blir kanskje feil å si at målet er å samle dem, for det er jo ikke det i seg selv som er intensjonen. Uansett, jeg går ut i fra at dere mente hva jeg forsto.)
Problemet er bare at det ikke er så så veldig mye rekrutering, hvis det går ann å bruke det ordet. Det siste "trinnet" med relativt stor oppslutning på Saron, er det jeg gikk på. I tillegg har vi alle de som går i huskjerka til Berit Serina, som også er en god gjeng. Uten om det, er det få ungdomskoleelever på fredagskveldene. Alt for få!
Det var kort hvordan ting ligger ann i dag. Her kommer noen forslag til forbedring som faktisk kan ha vannvittig mye å si, ikke til lederene, men først og fremst til dere som er på min alder. Dere venter dere kanskje en stor revolusjonerende idé her, men da tar dere feil. Tvert i mot, dette er metoder vi alle antagelig vet at vil fungere, men som alt for få av oss gjør noe med.
Få med ungdommene
Her har vi kanskje det mest innlysende men likevel vanskeligste punktet. Og her er det først og fremst de saronsgående ungdomskoleelevene som kan gjøre noe. Selvfølgelig kan jeg også gå ned på ungdomskolen i langfriminuttet og prøve å få med meg noen, men jeg er overbevist om at det er lettere for en elev å si ja hvis det er en gjevnaldrene medelev som spør. Så Ina, Jarle og alle dere andre – få gang på det!
Bruke CafeAllfred
Åhh – dette er så viktig! Og det er her jeg mener hele greia ligger. Grunnen til at jeg fortsatte med å gå på Saron etter å ha blitt dratt med første gangen, var at folk (og da spesielt de eldre – altså 17-18 åringene) hilste på meg. Snakkte med meg. Huskte navnet mitt. Det er dette som er grunnleggende for rekrutering, tror jeg. HILSE, PRATE, HUSKE. Utrolig viktig!
Vi snakker om forandring av møter og å få mer til å skje i caféen. Jeg tror ikke det er det må forandres i første rekke. Vi må hilse, prate og huske – så kommer ungdommene igjen. Det garanterer jeg med 100 prosents sikkerhet! Så alle i Heskjestad-huskjerka og ikke minst meg selv – vi må være mer frimodige. Vi må hilse på, prate med og huske de yngre på Saron. Det kan bety forskjellen på et aktivt eller et slappt ungdomsarbeid om ikke alt for mange år!
Det var alt. Ingen banbrytende nye metoder, ikke en plan med tusenvis av punkt.
Bare INVITERE, HILSE, PRATE og HUSKE.
Postet i: Tanker
Siste kommentarer