Aldri i hele mitt liv (og mine tre konserter med mannen –) har jeg hørt Rudi Myntevik synge så ufattelig falskt. Men aldri har jeg sett noen holde så fokus på å ære Gud, til tross for at det høres til tider burstygt ut. Jeg vokste som lovsangsleder ved å gå på konserten. Men hvis jeg hadde komt der på å høre på vakker lovsang, kunne jeg like greit godt hjem å lagt meg.

Ja, for det var ganske tydelig at Rudis stemme ikke var helt som den pleier. Det florerte med ukontrolerte toner og håse rop. Men det gjorde ikke så mye. For noen var det selvfølgelig kjipt — de som hadde kommet for å høre Rudi og bandet på sitt beste, musikalsk sett, var sikkert ikke kjempehappy etter konserten. Likevel sier jeg altså at konserten gjorde noe med meg. – Ja, det gjorde den.

For etter min mening, var Rudi og bandet på sitt beste — lovsangsmessig sett. Eller åndelig, om du vil. Jeg ble virkelig imponert over at de klarte å holde fokuset på Gud så mye som de gjorde, når Rudis stemme var som den var. Ja, jeg ble imponert.

Konserten får lett en sekser av meg. Det kan høres rart ut, men ja, sånn ser jeg det.