Jeg hadde akkurat innom et eldre ektepar, hvor det ble en diskusjon om hvem som skulle betale en mobilveske av de to.

Kona: "Vi har vært gift i to-og-femti år, så vi må klare å bli enige hvem som skal betale disse 99 kronene."
(Det ender opp med at kona legger en hundrelapp på disken, selv om begge egentlig vil betale. Jeg slår selvsagt en vits om at begge kan få lov å betale for min del, og den slår som alltid godt an.)
Mannen: "Er du gift, gutt?" (Legg til en dansk aksent her.)
Pål: "Nei, ikke enda."
Mannen: "Hold deg langt borte fra det så lenge du kan!"

Den dagen jeg slutter i Telekiosken, kommer jeg til å savne disse folkene. Og ikke minst kommer jeg til å savne den betydelige kundemassen som besøker kiosken hvert halvår for å få oss til å stille klokken etter sommer- og vintertid.

Gode folk