For to år siden reiste fem ungdommer opp i den norske fjellheimen for å nyte den hvite snøen og det uberørte landskapet. Fire av dem ble slaktet i fjellene, mens Jannicke overlevde med nød og neppe. Fritt Vilt II starter naturlig nok der forgjengeren slapp. Og den har en del å leve opp til.

Sist gang vi så Jannicke (Ingrid Bolsø Berdal, bildet) var hun alene og forlatt i Jotunheimen etter å ha kastet personen som drepte hennes fire venner ned i en dyp bresprekk. I Fritt Vilt II treffer vi Jannicke på det lille, lokale sykehuset i bygda oppe på fjellet. Hun er vettskremt, utslitt og psykisk ustabil: Hun fremstår egentlig som en soleklar kandidat til å ha myrdet sine egne venner når hun forteller historien sin til politiet. Men verken politiet eller sykehuspersonellet kan annet enn å tro henne når lyset plutselig slukkes på sykehuset. Helvete utspiller seg nok en gang i fjellparadiset, og Jannicke er den eneste som har en anelse om hva som venter dem i korridorene.

Fritt Vilt II tar med seg noe av det beste fra éneren: Norsk natur vist fra sin vakreste profil, skumle mørke bygg og selvsagt også Ingrid Bolsø Berdal som er svært god til å spille livredd. Dessverre savnes det gudsforlatte, det håpløse og det uoversiktelige som forgjengeren på mange måter levde på. I Fritt Vilt II er ikke Jannicke alene i det hele tatt — det finnes bensinstasjoner, et politi med en voldsom tendens til å sende én mann av gangen og strengt tatt også en hel bygd som i teorien kunne bistått i kampen mot det skumle og ukjente på sykehuset. I tillegg får ikke seeren tid til å "bli glad i" karakterene før de forsvinner, noe vi så absolutt fikk muligheten til i den første filmen.

Dette er en skrekkfilm, og selv om den kommer litt tregt i gang, har den noen øyeblikk som om ikke annet får hjertet til å slå godt over hvilepuls i noen intense minutter. Men det er også alt. Settingen er forandret fra forgjengeren, og da trengs en sterkere historie med færre hull enn den vi får servert i disse 90 minuttene.

I Fritt Vilt II føles hjelpen alltid for nær til at man blir sittende anspent i kinosalen, og spenningen blir for ofte ødelagt av morsomme og nesten-morsomme episoder. De to viktigste prinsippene i skrekkfilmens sjanger blir ikke oppfylt når man ler på feil steder og rompeballene sjeldent eller aldri rykker opp fra stolen. Det er synd, for det er en ganske fin film.

(PS #1: Min filmopplevelse ble noe forstyrret av et par "talkers" — du vett, disse irriterende personene som har betalt hundre kroner for å fortelle alle rundt seg en hel masse unyttig informasjon gjennom hele filmen, selvsagt om alt annet enn det som faktisk skjer på lerrete. Det er sannsynlig at hele min oppfattelse av filmen har blitt påvirket av dette i større eller mindre grad.)

(PS #2: Gladnyhet for Hå kommune: Det er første gang på lenge at disse "talkerene" ikke er fra kommunen der sør.)

Postet i: TV & Film

Til de litt over 65 — sekstifem — som sendte melding til meg tirsdag kveld: Ja, jeg fikk med meg at Håvard Lilleheie og gjengen i Manshow på TV2 Zebra hadde et uskyldig innslag om meg og bloggen min…

…men uansett: Tusen takk for omtanken!

Det var forøvrig veldig gøy å høre fra gamle venner som jeg ikke har vært i kontakt med på lenge. Jeg kan på det sterkeste anbefale å kjøbe et domene som til en viss grad kan assosieres med et TV-program hvis målet er å holde drøsen med gamle kjente. Og apropos domenekjøp: Du trenger ikke prøve deg på goldengoal.no, for den har jeg allerede.

Lykke til!

Postet i: TV & Film