Vi har kommet et godt stykke ut i det som blir omtalt som en global finanskrise, en katastrofe så stor at ingen aner når og om den vil ta slutt og ikke minst når vi kan begynne å bruke hemningsløst mye penger på ting vi ikke trenger, uten å være urolige for hva fremtiden vil bringe. Jeg kan ikke mye om økonomi, men jeg har mer enn en gang blitt overrasket over medias ordbruk og tittelering de siste månedene. Jeg tørr påstå at dommedag ikke er mer enn ett år nærmere i dag enn den var for ett år siden, tross den voldsomme resesjonen vi har vært vitne til de siste månedene.
Det snakkes om boligkrakk, finanskrise og enorm resesjon i AS Norge. Men når statistikken sier at salget av boliger er ned tretti prosent i forhold til i fjor, er det medregnet den veksten man hadde regnet med, ikke en ren tredjedels tilbakegang. Finanskrise er det i statene og Island, ikke i Norge. Langt i fra. Hvis det er finanskrise i Norge nå, tørr jeg ikke tenke på hva vi skal kalle det hvis vi virkelig sliter om et halvt år. Den store resesjonen i Norge er i tillegg oppskrytt: Stagnasjon kanskje, men jevnt over bare mindre vekst.
Og så var det renta da. Jeg har fått med meg at styringsrenta er veldig mye politikk, og at den rødgrønne regjeringen gjerne vil at landets befolkning skal huske hvordan de satt ned renta og ga alle nordmenn en enklere hverdag da det blåste som verst i 2008. Tross min minimale forståelse for markedsøkonomi, vil jeg si meg enig i bankenes avgjørelse når de nå lar renta stå selv om Gjedrems rente sank med ytterligere 0,5 prosentpoeng forrige uke.
For å ta et eksempel: Hvis jeg kjøper inn et produkt som etter innkjøp faller kraftig i pris, vil jeg naturligvis holde prisnivået oppe så lenge folk kjøper produktet, slik at jeg taper minimalt på varene jeg kjøpte for en dyr penge. Tjener det oss at bankene taper penger, eller er det en fordel at vi slipper å spekulere i bankenes likviditet de neste månedene som kommer? Jeg vet at dette er svært forenklet, at jeg ikke forstår 1/10 av situasjonen og at jeg også er inhabil av den enkle grunn at jeg er ett hundre prosent gjeldsfri, men likevel. For meg høres det fornuftig ut, det norges banker gjør. Renta går nok ned med tiden uansett.
Og for å gjøre suppa enda tjukkere: Mitt i kaoset skal USAs befolkning nå velge verdens neste president. Jeg har trålet Youtube det siste halve året, og jeg tror at jeg med relativt stor sikkerhet kan si at jeg har sett flere debatter og propagandataler fra krigshelten McCain og ordkunstens mann Obama enn den gjennomsnittlige nordmann. Ikke det at jeg er stolt over det, men slik er det bare.
Som de aller fleste nordmenn, holder jeg med demokratenes representant. Og ikke bare holder jeg med han, jeg er også kraftig imponert over hvor god han er å snakke for seg. Selv om begge to snakker mye rundt grøten, og selv om de stort sett bare ytrer sine massepopulære valgløfter (som forøvrig er svært vanskelige å skille fra hverandre), er Obama for meg en soleklar favoritt. Jeg sier ikke at det er best for verdensøkonomien, verdensfreden og krisen i USA at den mørke mannen vinner, men jeg tror likevel han kaprer seieren i natt. Han er for flink på det han har gjort de siste månedene (holde taler, that is) til å tape for en 70 åring.
Igjen: Jeg tørr påstå at dommedag ikke er mer enn ett år nærmere i dag enn den var for ett år siden. Uansett utfall av "finanskrisen" og presidentvalget.
God natt. Jeg sa god natt.
Postet i: Aktuelt, Tanker
Siste kommentarer