Arkiv for desember, 2008

På mandag satt jeg for første gang mine føtter i lokalene til JÆREN BILJARDKLUBB i Meierigata på Bryne. Bak de svarte søppelsekkene som hang foran vinduene viste billiardsamfunnet seg fra sin beste side, i anledning årets siste mandagsturnering. Biljard fascinerer meg fra i dag av. Åpenheten, respekten, stillheten og tålmodigheten. Biljard er på mange måter som golf — en gentlemansport med ærbødig og gjensidig tolleranse for motspillerens spill og ritualer.

Jeg er med en gammel skolevenninde, Callie fra Trondheim, som har planlagt å delta i den ukentlige turneringen siden hun for en gangs skyld er i området. Hun smiler og hilser på folk, og når jeg endelig våger å løfte blikket fra det triste heldekkende gulvteppet, ser jeg til min store overraskelse at jeg kjenner mange av menneskene i det store, åpne rommet. Der er Torstein, der er Kenneth, der er Kulle. Og der er Pål Hovstad og Rasmus. "Disse folkene er vanlige mennesker", tenker jeg forundret. Forundret fordi man ved første øyekast kanskje ikke skulle tro det.

FOR TIL TROSS for at dette er "vanlige mennesker", jeg presentere den hardbarka nerdesiden hos disse biljarspillerne på Jæren Biljardklubb. De er noen syke freaker på det de gjør, med ekstremt mange uskrevne regler som må fylles til en hver pris. Jeg får raskt beskjed (og det fra en 10-åring som jeg høflig prøver å sosialisere med) at jeg må være stille når jeg står ved bordene. Jeg blir sjokkert over ærligheten hans og hvor direkte dette barnet er når han nesten ber meg holde kjeft, men jeg godtar det selvsagt som den nykomlingen jeg tross alt er i biljarsammenheng.

Det med stillheten er greit nok. Jeg ser den. Men det er et par andre ting som for meg virker latterlig tungvint og rett og slett spesielt. Knipsingen er et slikt eksempel. En biljardspiller skal så langt det går an gi komplimenter kun ved bruk av tommelen og langfingeren, i den aksjonen vi vanligvis omtaler som "et knips". Hvis motspilleren gjør et bra trekk, knipser man. For å få det hele til å se enda dummere rarere ut, virker det som en trend at man helst skal holde hånden godt ut fra kroppen mens man ser en annen retning med et arrogant uttrykk når man gjør det. Unnskyld biljardspillere, men dette ber dere om å få tyn for. Det ser i beste fall veldig morsomt ut.

EN SISTE "fun fact" jeg har lyst å trekke frem i lyset, er den overdådige beklagelsen biljardspillere skal presentere for motspilleren hvis man er i overkant heldig. Si at man har tenkt å få en av kulene ned i et bestemt hull — og så treffer man skeivt, slik at kula tilfeldigvis ruller over hele bordet og faller ned i et annet hull. Da skjer det ting. Hvis feilen er liten og mindre synlig, løfter man enkelt hånda for å beklage flaksen. Men hvis man skulle være så "uheldig" å ha perverst mye hell ved et slag, ja da skal det beklages på det groveste. Det er ikke måte på. Det er håndreising, gjerne et lite banneord — da altså for å uttrykke hvor ufattelig feil det er at man har så mye flaks, så er det håndtrykk med motspilleren med ytterligere beklagelse. Til slutt legger man gjerne til at "det går begge veier", og så spiller man videre, begge spillerne småirriterte. Dette oppleves spesielt.

Et siste ord: Jeg anbefaler Jæren Biljardklubb. Menneskene der er veldig hyggelige og imøtekommende, og du blir tatt godt hånd om. Legg gjerne besøket til en mandags kveld, slik at du får med deg en turnering. Da får du sett abnorme beklagelser og knipsing med biljardhansker i skinn på nært hold. DET ER ET SYN OG EN OPPLEVELSE DU SENT VIL GLEMME.

Postet i: Fotball&Sport, Hverdagslig, Tanker

Takk til alle de fantastiske menneskene som er rundt meg og som gjør juletiden til en festperiode med masse kvalitetstid og sosialt samvær dag ut og dag inn. Jeg har det godt!

Nyt romjulen
– og GOD JUL!

Postet i: Tanker

Godkveld, godtfolk!

Nok en gang blir det åpent hus hos Berge & Co i dag, lillejulaften. Du er hjertelig velkommen til å videreføre tradisjonen med å møte opp mellom 19:00 og 24:00 i kveld.

Åpent hus 23/12 - Tone

Det blir mandariner, kanskje litt julesang og i alle fall masser av julestemning. Ta med venner og kjente og godt julehumør!

NB: Vi har flyttet siden i fjor. Den nye adressen er Kong Magnus gate 44 — rett opp bakken fra Timehallen/Time VGS, derfra følger du lyden av julestemning. Ring meg (på 99 11 11 96) hvis du ikke finner frem!

Mvh Arne, Inger, Eirik og Pål Berge

Postet i: Hverdagslig

BigBang #3: To The Mountains

Onsdag kveld kom jeg endelig i julestemning. BigBang er blitt juletradisjon på Folken — og Greni skuffer aldri!

Postet i: Bilder, Musikk

(Dette er en kommentar, ikke en anmeldelse.)

Keanu_day460

Dette er filmen du ikke trenger å se med mindre du er over gjennomsnittet interessert i enten Keanu Reeves, dommedagsprofetier, romvesener eller billige filmatiske overganger.

"The Day the Earth Stood Still" er en resirkulert versjon av filmen med samme navn fra 1951, krydret med global oppvarming og en urealistisk tro på menneskehetens evne til å forandre seg. Det fungerer skuffende dårlig.

Det skal sies at jeg ikke er en stor fan av science fiction i utgangspunktet, uten at jeg tar totalt avstand fra det (som så mange gjør, inkludert min utkårede). Som vanlig gikk jeg til kinosalen med et åpent sinn — og jeg ble raskt dratt med i filmen av en spennende og actionfylt åpning som på mange måter skyter resten av filmen i leggen.

For dessverre klarer ikke eminente skuespillere i større og mindre roller (bl.a. Jennifer Connelly, Jadon Smith, Keanu Reeves og John Cleese) å løfte filmen til det nivået man kunne forvente etter de første femten minuttene. Romvesener som invaderer planeten vår og dommedagshistorier er populære og spennende for mange av oss, men det hjelper lite når historien flere ganger i løpet av "The Day the Earth Stood Sill" utvikler seg skremmende raskt (og særdeles amerikansk) gjennom det som ser ut som utfordringer i forhold til både konfliktløsninger og rene grafiske forflytninger.

Som en positivt bemerkning til manusforfatterne, vil jeg fremheve at "The Day the Earth Stood Still" er totalt blottet for tåpelige og fremprovoserte kjærlighetsscener, selv om mulighetene for disse er åpenbare. Det er da noe.

Jeg vil kun fremlegge en liten anbefaling til de av dere som kan sette kryss ved to av de fire kriteriene i det øverste avsnittet. Resten av dere burde etter min mening bruke 105 minutter på noe annet, for eksempel på en av de mange andre filmene som har premiere nå i desember.

Ha en realistisk kveld!

Postet i: TV & Film

På NRK-nyhetene i morges, et biemne under kjøreturen til jobb med far, hovedsaken hver eneste hele time i hele dag, tema under ekstraordinær nyhetsmelding på P4 da kommisjonen ga sitt offisielle avslag, tema i radiodebattprogrammet "17:30", en én time lang reportasje i P2s "Dagsnytt atten", eneste gjest på TV2s "Tabloid" og så på "Redaksjon EN" på NRK1 til slutt i kveld.

Jeg mangler mye på en mastergrad i norsk politikk og historie, det skal jeg være den første til å innrømme. Treholt-saken gikk meg hus forbi frem til dagens dato, men det er ikke dermed sagt at jeg ikke er interessert i historien bak.

Jeg setter meg herved ned for å gi Treholt seksti minutter av min adventstid. Jeg begynner på Wikipedia og arbeider meg utover.

Frivillig studie. Sygt.

Postet i: Aktuelt

>> Reminder: Sjekk ut bloggen med de store bildene fra hendelser rundt omkring i verden, "The Big Picture". Kvalitetstidsfordriv.

Postet i: Bilder

Den litt triste, halvhjertede vinteren er her. Som alltid tar den oss litt på sengen, og vi blir alltid like overrasket. Mens jeg fortsatt kjører på sommerdekk, er bloggen heldigvis skodd for de kalde månedene som kommer.

Nyt vinteren, den er uten tvil blant mine topp fire favorittårstider.

Postet i: Hverdagslig

Hele juleverkstad-gjengen

Et juleverksted utenom det vanlige: gløgg med "noge attåd", termos brukt som kjevle, grøt med uskrelt mandel, julemusikk av Dolly Parton, marsipan laget fra bunnen av, flertall av gutter på gjestelisten og til og med gutter som arrangører og initiativtakere. Dette er tradisjonsmateriale.

Se bildesettet her: Juleverkstad Oma gard

Postet i: Bilder

Det er ikke ofte jeg følger damesport, og enda sjeldnere har den testosteronfrie siden av idrettsverdenen blitt nevnt eller kommentert av meg her på bloggen. Kvinnelig håndball er unntaket som bekrefter regelen i begge tilfeller.

De siste par årene har jeg latt meg engasjere av norges håndballjenter, og det med god grunn: Vi har mest sannsynlig verdens beste keeper, vi har verdensklassespillere i nesten alle posisjoner og vi har uten tvil verdens desidert beste trener. Og så har vi selvsagt de flotteste og mest sjarmerende jentene, om jeg som nordmann på innrømme det selv.

Oss håndballentusiaster går noen fine dager i møte. EM i Makedonia ble kastet i gang i kveld, med blant annet et Russland som presterte og et Norge som ble tatt på sengen av maktsyke dommere og aggresive spanske spillere.

Det er morsomt å observere TV2 håndballkommentatorer Harald Bredeli og Bent Sveie før og under kampen. Vi er selvsikre med en liten vri. Før avkast får vi, med sedvanlig (og litt overfladisk) ydmykhet, servert den helgarderende klisjéen: "Spania er et lag på vei fremover. Vi skal ikke undervurdere spanjolene." Alle nordmenn tenker "Nei det skal vi ikke, men vi vinner uansett." Jeg er nordmann, og tenkte nettopp det. Likevel har man jo notert oss at flere solide profiler fra årets OL-suksess står over turen til sørøst-Europa, uten at vi lar oss skremme. Vi er overlegne i kvinnelig håndball. Det norske landslaget er håndballens gudinner, selveste Zevs i den greske mytologien. Spania kan på sitt beste bare bli sett på som Poseidon — og da er vi kanskje i overkant vennlige i vår vurdering.

Vel — det ble ikke som vi trodde på forhånd. Gang på gang blir vi utspilt av krigerske spanjoler som i takt med uret på veggen forvandler seg til guden Ares — de spiller vakkert og brutalt, og er nådeløse i presset. Bredeli og Sveie, som har forberedt oss på dette, er sjokkerte og irriterte — mest på bombastiske og feilaktige dommeravgjørelser, men også på det spanske spillet. De skryter dog av motspillerne som på mesterlig vis hindrer oss i å bruke vårt skarpeste sverd, kontringene. Våre egne jenter mister litt motet og klarer ikke motivere og engasjere seg selv og hverandre slik vi er vant til.

Det er et interessant studie å se hva som skjer med spillere, kommentatorer og til og med oss tilskuere når laget vårt plutselig ikke er verdens beste i seksti minutter. Den eneste som kommer seirende ut av uavgjortkampen er Marit Breivik — noe hun forøvrig alltid gjør. Hun svarer rolig på journalistenes ekstremt ledende spørsmål om dommerduoen og forsnakker seg ikke selv om hun er helt ærlig. Hun er ikke reservert, hun bare velger å flytte fokuset fra dommerne til spillerne. Det er tross alt de som må score målene.

Den greske mytologien fikk gjennomgå i kveld: Spania møter kvelden som Ares, Norge som Afrodite og Breivik som Zevs. Vi som bare er uskyldige tilskuere sitter igjen med et EM som kan bli langt mer spennende og underholdende enn forventet.

Forresten: Jeg er også negativt overrasket over dommernivået. Det var faktisk på et historisk lavt nivå i kveld. (Og se der: Til og med jeg rykker nedover i den greske mytologiens rangering — dommerene kan selvsagt ikke klandres for et uavgjortresultat i en håndballkamp. Ikke i denne kampen i alle fall.)

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Tanker