Jeg misunner ham engasjementet. Men det er også det eneste.
(via kollega)
Postet i: Underholdning&Youtube
På vei hjem fra jobb i ettermiddag fikk jeg med meg en reportasje på NRK P2 (som jeg konsekvent hører på til og fra jobb) om NRKs massive mediearkiv, og jobben som for tiden legges ned for å digitalisere dette og gjøre det tilgjengelig for alle på nett. Jeg liker tanken, akkurat som jeg har lært å like NRK de siste årene. Jeg føler meg mutters alene når jeg med hånden på hjertet kan si at jeg gladelig betaler NRK-lisensen, utelukkende på grunn (1) deres fantastiske web-TV-løsning, og (2) den eminente dekningen av skisport de serverer gjennom hele vintersesongen.
Men tilbake til mediearkivet. Når NRK sier at de “for tiden” jobber med digitalisering av disse mengdene med radio- og TV-materiale, må bruken av uttrykket “for tiden” spesifiseres nøyere for å forstå omfanget av arbeidet som legges ned. Da programverten på P2 i dag spurte en av lederne for prosjektet om når man kunne forvente å ha alt materiale tilgjengelig på internett, svarte den godt voksne mannen at “vi nok har kommet langt om seks til åtte år”. I tillegg kunne han opplyse oss ivrige lyttere om at dette arbeidet allerede har foregått i ganske mange år.
Min umiddelbare reaksjon på dette svaret var at “noen et eller annet sted i systemet bruker alt for lang tid på denne jobben”. Men den godt voksne mannen lot meg ikke tenke ferdig, og serverte like godt et vesentlig poeng før kynismen min virkelig satt i gang. “Så langt har vi digitalisert, beskrevet og arkivert ca. 40 000 timer med radioopptak. Før vi kan si oss ferdige med denne jobben gjenstår det ca. 60 000 timer ubehandlet radio og 140 000 timer TV-opptak.”
Ehm… - Wow!
Dette er sygt mye informasjon. Helt vilt mye informasjon er det. Jeg må ta forbehold om enten lyttefeil eller pratefeil, men uansett høres det ut som disse arkivansatte hos NRK har sitt å jobbe med. Tenk dere det: Nesten 250 000 timer med historiske radio- og TV-klipp — søkbart på stikkord, navn og temaer som et hvilket som helst leksikon — tilgjengelig for alle via internett! Det er jo fantastisk! Og la meg si: Det er typisk NRK.
NRK? – Jeg applauderer dere. Mye lengre enn jeg applauderer de fleste andre ting.
PS #1: Foreløpig må du — på grunn av noen DNS-innstillinger jeg ikke fatter bæret av — alltid skrive “www” før “manshow.no” for å komme inn på denne siden. Skriver du bare “manshow.no” i adressefeltet, havner du på den gamle bloggen inntil jeg får fikset dette.
PS #2: Takk til Bjørnar for all hjelp fra det punktet hvor min tekniske kompetanse sier stopp og utover i det uendelige. Du er en “priceless” teknofreak og nørd, Bjørnar — du skal vite at jeg setter stor pris på akkurat det (i tillegg til en hel haug med andre gode kvaliteter du er innehaver av, naturligvis).
Postet i: Bloggrelatert
Den oppmerksomme leser har antageligvis akkurat notert bak øre at noe er forandret på denne bloggen siden forrige gang du besøkte adressen. Og det stemmer: Veldig mye er forandret faktisk. Jeg har flyttet alt innholdet fra den gamle bloggen til en egen server, og endret selve bloggsystemet som ligger bak fra Typepad til WordPress. I praksis betyr det nytt design, nye muligheter for redigering av oppsett og en haug med tilleggsfunksjoner som kan aktiveres (widgets og plug-ins).
Foreløpig er det mye som gjenstår før bloggen er som jeg vil ha den. For å nevne noe, jobber jeg nå med å koble stikkord opp mot alle gamle innlegg slik at temaer på tvers av artikler kan linkes opp mot hverandre mye enklere enn tidligere. I tillegg må det fikses noen interne linker, designet må endres drastisk og kommentarfunksjonen skal oppdateres og forbedres.
Foreløpig vil bloggen se ut som en byggeplass, men jeg kommer til å fortsette å skrive innlegg som før og gjøre alt det andre innimellom.
Jeg klipper det røde båndet og erklærer herved det nye MANSHOW for åpnet!
Postet i: Bloggrelatert
I mitt nye hi finnes en peis. Eller, i følge wikipedia er det egentlig et ildsted, type lukket med skorsteinspipe laget i murstein, men jeg har alltid foretrukket — og vært en ambassadør for – bruk av betegnelsen peis. Dette tar dessverre slutt i kveld, først og fremst fordi jeg i min lille sjekkerunde angående ordbruk og betegnelser for ildsteder fant ut at peis i følge den norske ordboka også betegner en pisk laget av kjønnslemmet (les: penis) på en okse. I dette innlegget, og fra og med i dag, vil jeg så langt det er mulig unngå peis til fordel for ovn. I mitt nye hi finnes en ovn.
Jeg elsker ovn og flammer. Helt siden jeg var ulvunge i speidertroppen (dette kan mange bekrefte) har jeg vært nesten psykotisk besatt av flammenes flakkende jakt etter oksygen i omgivelsene for å på nytt lyse opp i enda en ny flamme blant alle de andre. Flammer og brann er kanskje den beste terapien jeg har.
Den første uken med egen ovn har vært en fryd, sett fra mitt pyromaniske ståsted. Jeg har stort sett fyrt hver dag, og når jeg fyrer, holder jeg det gående hele kvelden. Jeg kan sitte en time foran ovnen for å få gang på oksygenreaksjonene, og være oppriktig stolt når jeg reiser meg opp fra flisene og setter meg i godstolen og ser at de sprudlende oransje barna klarer seg selv.
Fra godstolen foran TVen ser jeg bort på ovnen som lyser opp den nå ganske lune stuen med et varmt og levende lys gjennom glassdøra. Jeg tenker for meg selv at flammene i ovnen er minst like god underholdning som et hvilket som helst TV-program.
Mat smaker bedre når man har laget den selv.
Flammer er varmere og vakrere.
Postet i: Bilder, Hverdagslig, Tanker
Kongefilm om korrupte politimenn med bl.a. Colin Farell og Edward Norton i noen av hovedrollene.
Postet i: TV & Film
“Magi” hvor kun ren humor, ferdighet og timing bidrar til resultatet fungerer utmerket på film — spesielt med disse to (?) karene. Anbefales som et avbrekk fra din alltid usedvanlig travle hverdag.
(via EirikB)
Postet i: TV & Film
* Erlend Loe har en filmblogg på aftenbladet.no. Jeg følte det var verdt å nevne, bare. Så — ja.
Postet i: Ukategorisert
Det er dagen derpå for oss her i kjellerleiligheten i Arne Garborgsvei 31, og jeg har akkurat satt meg ned en i midlertidige sofa (leveringstid bør avskaffes) med datamaskinen i fanget og mobilt bredbånd i USB-porten. I bakgrunnen er sportslørdag på NRK viet vilkårlig oppmerksomhet mens jeg slurker i meg slushcola som et resultat av at verken Hanne Mari eller jeg er kommet helt overens med kjøleskapet enda. Jeg har på følelsen at slike vennskap pleier å gå seg til med tiden.
Faktisk gikk flyttedagen i går oppsiktsvekkende bra, og vi er så og si installerte i vårt nye lille hjem. Selvsagt må det innrømmes at det gjenstår mye småplukk, men vaskemaskinen ser foreløpig ut til å svive, flammene i peisen varmer og det er mat i det iskalde kjøleskapet. Når det allerede nevnte fjernsynet i tillegg tar inn signal og bilde rett out-of-the-box, er det lite å klage på for undertegnede.
I bakgrunnen farter Hanne Mari rundt og flytter klær fra for mange esker til for få hyller. I ny og ne stikker hun hodet inn i stuen og forteller meg om tilbud på diverse varer som hun plutselig kommer på og som hun tror jeg har interesse av. Jeg nikker og smiler. Min hjerne har ikke kapasitet til å lagre slike ting, selv om den blir fortalt det om og om igjen — akkurat som hun ikke kan varenummer på forskjellige typer mobilladere utenat.
Det er lett å legge merke til forskjeller mellom oss når vi flytter sammen i en liten leilighet. Det er underholdende å se hvilke underliggende tanker man har om hvordan ting skal være og om hva man trenger, alt etter hva man har blitt vant med i våre tidligere hjem.
Jeg trives foreløpig ekstremt godt på det nye flisegulvet i den lyse leiligheten vår — og jeg gleder meg til å kunne invitere dere, mine venner, til kaffe traktet på Moccamaster, brettspill på bordet — eller en film og litt gaming på Playstation. Dere kan allerede nå invitere dere selv — så skal vi åpne huset så snart vi føler at rommene er presentable.
Til slutt vil jeg takke Geir Magne for lån av bil, Hans Erik for lån av rå muskelkraft og flyttelogistikk i særklasse og Arild og Anne Jorunn (svigers) for tiden og kjøreturen dere satt av til frakting av seng og til å hjelpe en nybegynner i møbelbygging med garderobeskapet.
Jeg endrer herved status til emigrert, og har fått et nytt hjem. Fantastisk.
Postet i: Hverdagslig, Tanker
For første gang på mange måneder har jeg jogget i flere timer i strekk. Jeg jogget på en snedig og krokete sti som hele veien skiftet retning og endret stil — kanskje var det nettopp derfor jeg holdt ut så lenge som jeg gjorde. Ruten jeg valgte vil jeg aldri klare å finne igjen eller kopiere, men det betyr ikke noe: Jeg fikk tenkt en del og fant til slutt frem til mål. Etter å ha besøkt en hel haug med nettsteder og etter å ha fulgt enda flere linker, havnet jeg til slutt på en blogg om en annen persons trivialiteter i denne personens hverdag. Sliten og andpusten hvilte jeg meg på denne bloggen, og den ga meg nye impulser som igjen ble til blogginspirasjon.
Jeg har, som tidligere annonsert, planer om å gjøre en del forandringer på denne bloggen. Før jeg fortsetter, vil jeg få sitere meg selv i april 2008:
“Om kort tid vil hele bloggaktivteten forflyttes til WordPress [...] En ny og forbedret utgave av bloggen kommer som sagt om kort tid.”
Jeg fascinerer meg selv av og til. Jeg vil faktisk gå så langt som å applaudere meg selv — selvsagt på den ironiske og selvnedverdigende måten. Som en siste kommentar til dette utsagnet fra april i fjor, vil jeg naturlig nok være den første til å ta selvkritikk for å ikke holde det jeg lover. Og en ting til: Jeg har tenkt å gjøre noe med det.
Etter en liten time med kvalitetsbrainstorming for meg selv, tror jeg nemlig jeg har funnet ut hva jeg vil forandre. Jeg tror jeg kom frem til det etter å ha lest Sissels allerede nevnte blogg, men jeg vet ikke om det var hun eller meg eller det hun skrev eller det jeg tenkte som gjorde at jeg kom frem til konklusjon som jeg er fornøyd med.
Jeg trenger en blogg som inspirerer meg selv til å skrive. De siste månedene har jeg funnet ut at jeg er langt mer glad i å skrive enn jeg selv har vært klar over. Lenge har jeg trodd at jeg blogget på grunn av et slags skjult ego som jeg ikke torte å innrømme, men nå er jeg ganske sikker på at det ikke har så mye med det å gjøre. Ikke er det for å underholde dere lesere heller, selv om det naturligvis er en bonus hvis noe jeg skriver kan gjøre din munn til et vakkert smil. Jeg skriver rett og slett fordi jeg liker det veldig godt, og fordi det er når jeg skriver at jeg tenker best. Når jeg ikke blogger er jeg travel, og da tenker jeg for lite.
Dessverre er det slik at jeg av en stakkarslig grunn er jeg såpass estetisk anlagt (jeg ler jeg også) at jeg trenger en fin ramme før jeg i det hele tatt gidder å gjøre maleriet dypere, vakrere, morsommere eller viktigere. Og misforstå meg rett: Jeg vil det — at innleggene skal være mer gjennomtenkte enn tidligere, at selve språket skal være så godt som feilfritt og at jeg skal lære (både språklig og faglig) når jeg først setter meg ned med et større innlegg.
Som nevnt (for snart ett år siden) skal Manshow “snart” over til WordPress, slik Mobilbloggen, far og Bjørnar (for å ta noen eksempler) har gjort. Da vil jeg (blant mye annet) realisere en plan jeg har laget for alle disse irriterende filmanmeldelsene som har rotet på bloggen min nå nylig.
La meg avslutte som en realist, selv om jeg strengt tatt ikke kan kalles noe annet enn en håpløs drømmer: Akkurat nå står flytting i fokus. Så skal jeg kjøpe Mac (estimert til medio mars måned). Så skal jeg gjøre det jeg har lyst til på dette domenet.
God natt gutten min. Ja du ja.
Postet i: Bloggrelatert
Det er femten fattige minutter igjen til klokka passerer midnatt og kalenderen viser fredag 16. januar. Det er femten små minutter igjen til jeg flytter ut fra mor og fars trygge krybbe. Femten viktige bloggminutter for å reflektere om det som kommer og om det som har vært.
Det er nok kanskje på tide å komme seg ut, selv om jeg har hatt det som plommen i egget i de trygge, hjemlige omgivelsene som jeg har lært å sette pris på. I kronologisk rekkefølge har søsknene mine flyttet ut, og når jeg nå forlater Kong Magnus gate bor mor og far alene uten barn i huset. Jeg mistenker at dette er en spennende epoke også for dem, dog den største omveltningen nok blir for undertegnede.
Jeg føler meg relativt godt forberedt. Jeg har smurt min egen matpakke siden jeg gikk i barnehagen, og jeg har vaskt mine egne klær i mange år. Jeg kan og liker å fyre i peisen. Jeg kjenner min kommende samboer bedre enn de fleste og vet at det er hun jeg skal bo og leve med resten av mitt jordiske liv.
Likevel er jeg sikker på at det blir en utfordring å flytte hjemmefra og inn med min nydelige fru. En positiv og spennende utfordring. Personlig er jeg veldig usikker på min egen ryddighet. Jeg streber og er fascinert av system og orden, men har likevel aldri klart å opprettholde dette over tid i noen av mine bopeler. Til en viss grad har jeg klart det i jobbsammenheng, i alle fall i større grad en på mitt eget soveværelse. Nå føler jeg meg fast bestemt på å klare dette, og jeg tror det er en slags nøkkel for trivsel at jeg lykkes — både for min egen selvfølelses skyld, men også for Hanne Maris del.
I dag flytter jeg ut. Klokken har passert midnatt.
Se også: Flyttemelding
Postet i: Hverdagslig, Tanker
Sinnsyke, maskuline effekter — til tider sabotert av det amerikanske krigsfilmsyndromet. Uansett en rå og mektig opplevelse.
Postet i: TV & Film
Jeg ser at jeg ikke har vært klar nok på dette tidligere: De av dere som er pro Manchester United og som bare er ute etter å sjikanere og lage kvalm i kommentarfeltet med billige og ekle kommentarer som favoriserer “The Red Devils”, er på ingen måte velkomne på denne bloggen overhodet.
Hvis Ronaldo en gang skifter klubb, gjelder det samme selvsagt for supportere av den nye klubben. Takk.
Postet i: Fotball&Sport
Ehh, okay!?
Oppdatering 23:00: Takk til høyere makter og tildels også Chelsea-spillerne selv som til slutt klarte 1-4 mot “topplaget” Southend. Det hele er selvsagt fortsatt småflaut, men det går i det minste an å legge seg uten traumer.
Postet i: Fotball&Sport
Postet i: TV & Film
…bare dét er et lite under i seg selv. Lykke til Joakim, jeg følger med!
Adressen er "selvsagt" jodlaif.blogspot.com.
(via)
Postet i: Bloggrelatert
Postet i: TV & Film
Postet i: TV & Film
Postet i: TV & Film
"For the first time in a decade, I’m getting to spend the holiday season with my family, rather than intensely preparing for a Macworld keynote.
Unfortunately, my decision to have Phil deliver the Macworld keynote set off another flurry of rumors about my health, with some even publishing stories of me on my deathbed.
I’ve decided to share something very personal with the Apple community so that we can all relax and enjoy the show tomorrow.
As many of you know, I have been losing weight throughout 2008. The reason has been a mystery to me and my doctors. A few weeks ago, I decided that getting to the root cause of this and reversing it needed to become my #1 priority.
Fortunately, after further testing, my doctors think they have found the cause—a hormone imbalance that has been “robbing” me of the proteins my body needs to be healthy. Sophisticated blood tests have confirmed this diagnosis.
The remedy for this nutritional problem is relatively simple and straightforward, and I’ve already begun treatment. But, just like I didn’t lose this much weight and body mass in a week or a month, my doctors expect it will take me until late this Spring to regain it. I will continue as Apple’s CEO during my recovery.
I have given more than my all to Apple for the past 11 years now. I will be the first one to step up and tell our Board of Directors if I can no longer continue to fulfill my duties as Apple’s CEO. I hope the Apple community will support me in my recovery and know that I will always put what is best for Apple first.
So now I’ve said more than I wanted to say, and all that I am going to say, about this.
Steve"
(via VG Nett, Pressemelding fra Apple)
Jeg må applauderer konseptet Nyttårsforsett – denne ironiske og høyaktuelle snakkisen som bare forekommer én gang årlig i et særdeles begrenset tidsrom fra tidlig morgen 1. januar til klokka 21:00 samme dag. Applauderes skal det fordi det har blitt så allmennt at det snart ikke gir mulighet for fullførelse og måloppnåelse. Et ordtak forteller oss at "veien til helvete er brolagt med gode forsetter". Det er altså ingen tvil om hvem som "må ut": forsett får ikke være med lenger.
Med andre ord må vi finne et annet ord som kan "være med" nyttårs. Forsett har misbrukt sin posisjon, og det blir vår oppgave å finne en solid og lojal etterfølger som kan få nyttårs- opp og frem slik vi husker det fra dets storhetstid for mange tiår siden. Slik jeg ser det, har vi følgende klare alternativer:
- Intensjon
- Hensikt
- Formål
- Plan
- Mål
- Målsetting
De tre første: Intensjon, Hensikt og Formål er ord som betyr det samme som forsett, men som ikke passer inn sammen med nyttårs-. Når vi skal lage oss "nyttårsforsetter", snakker vi selvsagt ikke om selve intensjonen med det nye året, heller ikke hensikten eller formålet. Jeg mener vi kan stryke disse tre først som sist.
Plan er spennende. Nyttårsplan er ingen dum kombinasjon. Nyttårsmål er heller ikke så aller verst — og om ikke annet — er begge disse ganske selvforklarende. Vi må til en hver pris unngå å måtte forklare noe så enkelt som et "nyttårsforsett", det kan bli slitsomt og virke mot sin intensjon.
Likevel: Nyttårsmålsetting må sies å være min personlige favoritt. Den klinger kanskje ikke så godt første gang du sier det ut høyt (prøv gjerne for deg selv), men etter et par forsøk må jeg si at det høres riktig så bra ut (prøv igjen). Og ikke bare høres det bra ut: Det virker sivilisert, det er selvforklarende og ikke minst vil jeg kalle det motiverende.
Dere er alle velkomne til å komme med deres egne meninger om denne nye milepælen i det norske nyttårsspråket, men vær da klar over at jeg ikke tar selvkritikk angående egne avgjørelser — og at avgjørelsen selvsagt er absolutt.
Lykke til med dine nyttårsmålsettinger – måtte 2009 bli minst like bra som 2008.
Postet i: Tanker
Postet i: PC/Mac
Etter flytting (nøyaktig dato vil bli annonsert) kan du finne Hanne Mari og meg i en kjellerleilighet langs Arne Garborgs veg, nærmere bestemt overfor Sivdammen, i husnummer 31.
Yoohoo!
Postet i: Ukategorisert
Nyheter: NRK har laget en oversikt over nyhetsåret 2008, måned for måned.
Bilder: Se året i store bilder på bildebloggen "The Big Picture". Årskavalkaden består av 120 bilder i tre bildesett (#1, #2 og #3).
Sport: NRKs beste sportsbilder fra 2008.
Mobil: Amobil.no har oppsummert nyhetsåret på mobilfronten.
Postet i: Aktuelt
Siste kommentarer