Hvis spillerne overpresterte på lørdag, er det vanskelig å sette ord på det som skjedde på plastikkgresset på søndag. For dramaturgiens skyld, tror jeg like gjerne jeg begynner å fortelle fra begynnelsen, så får adjektiver og ordforråd forhåpentligvis dukke opp på veien.
Postet i: Fotball&Sport, Hverdagslig
Sola har akkurat skjult seg bak skyene etter å ha gjort en fantastisk innsats i hele dag, og trenere og spillere har gått på sine respektive rom for klesskift og hvile før kvelden virkelig melder sin ankomst. På rom 312 danser Hans Erik til BigBang-musikken min (som han til stadighet kritiserer), Ole Martin pynter seg på håret og tenker ut nye “gjøner” som skal utføres utover kvelden og Pål blogger. Alt som normalt, altså.
Vi har hatt optimale forhold på den første dagen i Haugesund Kraft-turneringen her i norges jazzhovedstad, og spillerne har (over?)prestert i begge sine to første kamper. Første kamp mot Bremnes II ble en maktdemonstrasjon uten sidestykke — eller som det skrives på resultattavla: 13-0 i favør Bryne. Hvis vi ser bort fra keeper “MK”, var alle brukbart fornøyde med egen innsats. MK på sin side bommet på straffe da vi ledet tosifret, og var tydelig misfornøyd. Halvannen time etter straffemissen ventet et nytt lag på kunstgresset, og etter mye om og men ble også tidligere gruppeleder Skudenes beseiret, dog etter en noe jevnere batalje: 4-1. I denne kampen reddet MK et straffespark vi berettiget fikk mot oss, så nå smiler livet til samtlige i leiren igjen.
Sportslig sett er vi (“vi” = trenerteamet, selvfølgelig) godt fornøyde. Sosialt sett ser ting nesten enda bedre ut — personlig ser jeg at barnet i meg våkner til live på et blunk når jeg får springe rundt i hotellgangene og stjele dyner, undertøy og andre rekvisitaer til den store gullmedaljen. Jeg ser tilbake til sommerturneringene i Danmark som fjortiss med et smil om munnen — for et bekymringsløst, sosial liv det var.
Nå skal undertegnede ut å sjekke forholdene på byens spisesteder: Først for å finne de stedene som holder vår ønskede standard, så for å finne ut hvem som i det hele tatt vil ta i mot tjue ungkalver fra Jæren. Det kan fort bli den vanskeligste trenerjobben jeg har i dag.
I morgen er det A-sluttspill med full spenning, full tenning og hårete mål. Ting ligger godt an i Haugeby.
(Til spillere og andre spesielt interesserte: Bilder kommer med tiden.)
Postet i: Fotball&Sport, Hverdagslig
Dette innlegget har ingen underholdningsverdi og er utelukkende rettet mot de i publikum med middels god peiling på nettverk og trådløs kommunikasjon. Jeg trodde jeg var en av dem selv, men nei.
Jeg irriterer meg grønn på den trådløse routeren min om dagen. Type D-LINK, type DIR-615. Slik “ståa er” per i dag må jeg reboote routeren, renew’e IP og release’e DHCP flere ganger daglig — og selv etter denne syklusen må jeg være på godfot med høyere makter for at det skal fungere.
Med andre ord: Jeg trenger ny router. Den nye routeren som jeg har er ikke god nok, eller ikke ny nok.
Hva kjøper jeg?
Postet i: Teknologi
Jeg prøvde på noe som jeg ikke fikk til. Foreløpig har jeg prøvd å rydde opp selv — jeg vet ikke før i morgen om det fungerer. Hvis du kan lese dette, fungerte deler av det i alle fall 
To be continued.
Mvh
Webmaster, gründer og stadig nørd under utvikling — Pål
Postet i: Bloggrelatert
They make me complete. Og forresten, Telenor + iPhone = sant. Hvis du vil ha, ta kontakt!
Postet i: Hverdagslig, Teknologi
Håper forresten Sirdalen var bra, det er fremdeles snowboard som gjelder for deg? (Ja, det er det, red.anm.) Jeg og Eirik var i Tryvann vinterpark her i Oslo lørdag og stod telemark på carvingski. Morsomt, har bare gjort det eit par gonger før, veldig kjekt. Og bra framgang iløpet av ein dag. Eirik var forresten så trøtt at han sovna i stolheisen.
Hentet uten godkjennelse fra en e-post jeg fikk i dag fra storebror Trygve.
Postet i: Hverdagslig, Kommentarer
Jeg er bortreist fra fredag 13. til søndag 15. mars. I denne perioden vil jeg være med Hannis, Annis, Tommis, Karris og Jannis til Sirdalen for å nyte solens glans over fjellet mens vi danser oss nedover fjellsidene på snøbrett og ski.
I will have a good one. Håper du får det samme!
Postet i: Hverdagslig
Edendale anbefales på det sterkeste, selv om den er ganske rar til BigBang å være. Eller: Ikke så mye rar som annerledes, kanskje. Her er det veldig mye nytt, men likevel mye av den gode gamle BigBang-beaten, de frie og nesten ”jammete” gitarsoloene og som seg hør og bør Grenis skrikende og råe vokal.
Anbefalte kjøp til glede for nye, gamle og alle andre lyttere: “Play Louder”, “Swedish Televison”, “Freeway Flowers”, “To the Max” og til slutt en rocka og herlig “Jumpsuit”. Forresten — kjøp heller hele plata. Det er så mye forskjellig at du kommer til å like noe uansett, like sikkert som at du kommer til å ha mindre sans for noen av låtene.
Postet i: Musikk
Hvis du leser min blogg (eller tilfeldigvis stakk innom meg) og i tillegg har din egen blogg, har jeg veldig lyst på en link så jeg kan se hva du skriver om. Jeg holder i disse dager på å oppdatere min “Blogroll” (les: linker til andre blogger i høyre kolonne), og har ingenting i mot å legge til nye blogger som jeg ser på som underholdende, engasjerende eller interessante.
Jeg streber til en hver tid med å finne blogger som gir meg noe, og som oppdaterer så ofte at det er spennende å skrive inn adressen for å se om det har kommet noe nytt.
Det eneste kravet jeg stiller til din blogg for at jeg skal lese den, er at den er aktiv. Jeg har ikke tatt meg tid til å legge inn den gamle blogglista mi fordi den er så stappfull av døde blogger at det ikke er verdt det.
Så — har du en blogg, legg igjen en kommentar med link. Jeg trenger lesestoff, kjære venner!
Postet i: Bloggrelatert
Fotball kulminerer virkelig når en åttendelsfinale i Champions League må avgjøres ved straffesparkkonkurranse. På en måte kan man si at fotballen viser frem cupspillets beste og verste side når en kamp ikke finner en seierherre etter to hele omganger og ekstraomganger: Det er ulidelig spennende å se spillerne gå én og én fra midtbanen til straffemerket for å forhåpentligvis skyte ballen forbi keeperen i målet, men det fremprovoserer i alle tilfeller minst én syndebukk på det til slutt tapende laget.
I kveld var det heldigvis kampen mellom Arsenal og Roma som måtte avgjøres på straffespark — en match Arsenal til slutt gikk seirende ut av etter 90 minutter + 30 minutter + 5 straffespark hver + golden goal straffekonkurranse rett før klokka passerte midnatt.
Hadde det vært Chelsea, hadde jeg ikke hatt krefter i hendene til å berøre tastaturet nøyaktig nok for et blogginnlegg. Vi husker jo alle hvordan det gikk forrige gang. (Fortsatt glad i deg, Terry.)
Postet i: Fotball&Sport, TV & Film
Jeg har lært å like radio det siste halve året. Jeg vil våge å påstå at jeg har “vokst det på meg”. Den oppmerksomme leser noterer seg kanskje at dette er andre gang på relativt kort tid at dette “urgamle” mediet i det hele tatt blir nevnt her på manshow — det i seg selv forteller en god del om hvor stor del av livet mitt som har blitt invadert av FM-signalene. Vel, det med FM-signalene er teknisk sett ganske langt fra sannheten. Jeg nyter først og fremst radio via podcast — i stedet for å innrette meg etter sendetidene, kan det ønskede programmet spilles av, pauses og spoles i nøyaktig når jeg selv vil det. Dét er radio slik vi liker det.
(For å være ekstremt politisk korrekt: Radio defineres som “lydoverføring ved hjelp av elektromagnetiske bølger”, så da er det altså ikke radio jeg har lært å like. Er det bare en ny del av internettet jeg har knyttet bekjentskap med og gitt min elsk til? I så fall overgår internettet igjen både seg selv og mine forventninger. Det er uansett ikke første gang, og det er uansett ikke noe jeg kommer til å dvele nevneverdig mye mer ved.)
Det allerede nevnte “ønskede programmet” er for mitt vedkommende NRK P3-stoltheten Radioresepsjonen for mitt vedkommende. Jeg ble først presentert for Radioresepsjonen av min fantastiske venn Cristy (aka. ei fantastisk jente fra Tjåland) for noen måneder siden. Hun pratet varmt om dette “lettbeinte underholdningsprogrammet” ved flere anledninger, og etter mye overtaling — og noen ukers tilvenning — ble jeg totalfrelst jeg også. Radioresepsjonen er uten tvil blitt mitt favorittprogram, uansett medium. Det er så bra at jeg må snakke om det.
Radioresepsjonen går på NRK P3, mandag til torsdag fra 10-12:00. Resepsjonistene består av Steinar Sagen (programleder), Tore Sagen (én av jentene) og Bjarte Paul Tjøstheim (én av jentene). Sendingene er stort sett bygd opp av (i kronologisk rekkefølge):
Det er vanskelig å forklare nøyaktig hvor godt disse tre fungerer sammen på radio. Den beste beskrivelsen er kanskje at de er intenst småpratete og veldig interne, og de har fått med seg helt vanvittig mange lyttere på dette. Per dags dato ligger de på topp på podcastnedlastinger i iTunes, og i tillegg har de mange hundre tusen daglige lyttere når de går live. Det kan også nevnes, for å underbygge mitt engasjement, at de har vunnet prestisjekonkurranser som “Årets Radionavn” opptil flere ganger, i tillegg til flere mindre kjente radiopriser.
For de som vil se og ikke lytte, kan jeg anbefale den fenomenale (og helt nye) “Dogumentaren om Radioresepsjonen” som er laget av P3TV.
Fortsatt ikke overbevist? Eller bare mer om Radioresepsjonen?
Det ble mye Norske Talenter og TV-snakk på bloggen her nå, men jeg må få lov å vise frem tidenes mest sjarmerende innslag fra 10 år gamle Pernille. Bare det at hun skal danse til selveste “Hakuna Matata”, er verdt hele greia. Og det er bare før du faktisk har sett henne danse — for det kan hun!
Hei du, scrolla du forbi? Det bør være fordi du ikke har lyd på PCen din, for dette er verdt fire minutter og førtitre sekunder av livet ditt. Hvis du ikke tørr sjanse på det, har du seriøse tidsproblemer.
Postet i: TV & Film, Underholdning&Youtube
Postet i: Bilder, Hverdagslig
Jeg lar meg imponere over nivået hos mange av deltagerne på TV2 fredagssatsing “Norske Talenter”. Spesielt overrasker den eldre garde meg til de grader i kveld: To av de beste innslagene var av mennesker som har passert 70 år. Først og fremst er det sprekt å stille opp på TV i et ungdomsdominert underholdningsprogram, spesielt av den triste gruppen fra Røa Eldresenter med Mette i spissen som “latet som” om de skulle lese et dikt, men som da musikken kom på kledde av seg “eldrefrakkene” og stod i beste “yo-stil” og rappet en selvskreven låt om å være eldre i Norge.
Som Mia sa det: “Når jeg blir eldre, skal jeg bli sånn som dere!”
Helt konge var det. Respekt.
Postet i: TV & Film
Etter en overtidstrening i går (vi hadde det gøy og hallen var ledig) peip det inn to meldinger på mobilen i treningsbagen. Begge var fra Hanne Mari. Melding nummer én inneholdt en handliste:
Melding nummer to inneholdt bare en kort beskjed: “De e Spar du ska på”. Hun hadde selvfølgelig sjekket ukens tilbud, og halvparten av produktene på handlelisten hadde stått i “bladet”.
Turen bar til Spar (ufrivillig rim, takk for det), som er “min” nye dagligvarebutikk siden den ligger like ved den nye leiligheten. Klam og (usannsynlig) svett ruslet jeg inn på senteret, gjennom portene på Spar, kavet meg tilbake forbi disse elendige enveishengslene for å ta med en handlekurv, så inn igjen.
Det var da jeg forstod det: Jeg er ikke en gutt mann som handler veldig mye etter handleliste.
Det å ha listet opp de tingene man skal ha er vel og bra. Veldig økonomisk er det også, har jeg hørt. Men å virre rundt i en butikk du tidligere bare tilfeldig har spasert innom — og da utelukkende for å skaffe de aller viktigste konsumvarene (that would be Cola og snus) — er et håpløst prosjekt. Jeg begynner ferden med å gå rett forbi frukten. Det gjør jeg bevisst fordi jeg må tenke over hvilke frukter jeg skal handle, siden denne posten var uspesifisert fra Hanne Maris side (heads up Hannu: når jeg først får en liste, MÅ den være spesifisert ned til minste detalj).
Videre tassler jeg gjennom samtlige reoler som inneholder posemat for å finne ferdigpoppa popcorn, før det slår meg som lyn fra klar himmel at denne varen alltid står ved siden av chipsen. Jeg har sett den i øyekroken når jeg kjøper Sørlandschips. Så jeg utsetter denne og tripper mot neste mål, som også er det sikreste: Kjølehyllene. Der finner jeg uten problemer både melk, Flytende Melange og rømme. Størrelsen på rømmen er uspesifisert, så jeg tar den mellomste.
Så kommer det verste: Tilbudsvarene. Jeg kan ikke fordra det. Heldigvis viste det seg at det var tomt for både Firstprice pølsebrød og vann med kullsyre. “Heldigvis” var det forresten ikke, for jeg måtte selvsagt ringe og dobbelsjekke med Hanne Mari at dette ikke var hastevarer. Det var det ikke, så da gikk turen tilbake til frukten. Den hadde jeg ikke tenkt på et sekund, så jeg tok med meg to bananer og så det hele som unnagjort.
Etter ett kvarter er jeg ute av butikken — det hadde tatt en rutinert listehandler (les: Hannu) maks fem minutter, men det bryr jeg meg ikke om. I stedet handler jeg en tilfeldig is til meg selv som belønning for strevet, og går ut av butikken som en fornøyd mann. “Jeg har lært min lokale dagligvarebutikk å kjenne litt bedre — det er da noe” tenker jeg. Frykten og forrakten for listehandling kan med trygghet trappes ned et par hakk — frem til Spar ommøblerer hyllene. Det gjør de visst en gang i året fordi forandring fryder.
Kyss meg.
Postet i: Hverdagslig, Tanker
Se hva vår egen (kan jeg si det?) Lars Heskje, Menig, KNM Fridtjof Nansen, sier om hans (og fregattens) første tokt for å beskytte verden mot de somaliske piratene.
Fordi det er… Du har alltid sett på filmer og sånne ting at du reiser og du kommer hjem som helter, og livet smiler.
- Lars Heskje til NRK Kveldsnytt, 27. februar 2009. (Se nyhetssendingen her.)
Det er en ærlig sak, Lars. Fra en ærlig mann.
(via)
Postet i: Aktuelt
Dessverrre ser det ut til at disse fantastiske promovideoene — og de fleste enkeltkampene i sin helhet — blir betalingsvare fra TV2 kommende sesong. Da er det en mager trøst at denne seks minutter lange presentasjonsvideoen av Tippeligaen 09 er lastet opp på Youtube: Uansett, for fotballglade nordmenn som meg selv, er dette 360 sekunder med godfølelse i magen.
Jeg gleder meg til seriestart 15. mars!
Postet i: Fotball&Sport, Underholdning&Youtube
Jeg blir fristet til å være fjortiss og si “nååh” til denne kampanjen. Videoen er passende nok lagt ut av brukeren “PeaceOnEarth123“, og det tror jeg faktisk han kan få til med idéen sin. Bli i godt humør av en fantastisk film og fin musikk. Og du? Gi en klem til sidemannen!
Postet i: Aktuelt, Hverdagslig, Underholdning&Youtube
(Bildet viser mønsteret etter ballen jeg reddet med låret på tirsdagens trening. Øverst på låret kan du også skimte noen vakre blåmerker og røde prikker (that would be små blodutredelser, som ser langt verre ut i virkeligheten. Bildet er tatt lørdag, fire dager etter at jeg reddet ballen — evt. ballen traff meg.)
Jeg føler dette har en viss underholdningsverdi, og i tillegg er det det nærmeste jeg kommer pornografi her på bloggen — og det er som kjent ganske populært her på internett. Derfor publiseres innlegget, i mangel av andre ting å “fylle min sendetid med”, som man ville sagt i Radioresepsjonen.
Historien i sin korthet: Forrige tirsdag hadde vi straffesparkkonkurranse på slutten av treningen med Junior II. Som den en gang svært så eminente guttekeeper jeg er, stod jeg selvsagt i mål mot guttene fra syvmetersmerket. Det viste seg at guttene har rukket å bli menn. Noen skyter usannsynlig mye hardere enn man kanskje skulle tro.
Postet i: Bilder, Fotball&Sport
Jeg har nå oppdatert flickr-sidene med noen bilder fra måneden som akkurat er omme.
Februar inneholdt forøvrig følgende hendelser, i tilfeldig rekkefølge etter hukommelsen:
Februar var en god måned. Jeg applauderer det som har vært, og ønsker mars måned hjertelig velkommen. Måtte det bli en god en.
Postet i: Bilder, Hverdagslig
Siste kommentarer