Fotball kulminerer virkelig når en åttendelsfinale i Champions League må avgjøres ved straffesparkkonkurranse. På en måte kan man si at fotballen viser frem cupspillets beste og verste side når en kamp ikke finner en seierherre etter to hele omganger og ekstraomganger: Det er ulidelig spennende å se spillerne gå én og én fra midtbanen til straffemerket for å forhåpentligvis skyte ballen forbi keeperen i målet, men det fremprovoserer i alle tilfeller minst én syndebukk på det til slutt tapende laget.
I kveld var det heldigvis kampen mellom Arsenal og Roma som måtte avgjøres på straffespark — en match Arsenal til slutt gikk seirende ut av etter 90 minutter + 30 minutter + 5 straffespark hver + golden goal straffekonkurranse rett før klokka passerte midnatt.
Hadde det vært Chelsea, hadde jeg ikke hatt krefter i hendene til å berøre tastaturet nøyaktig nok for et blogginnlegg. Vi husker jo alle hvordan det gikk forrige gang. (Fortsatt glad i deg, Terry.)
11. mars 2009 sa Tommy:
Jeg er så lykkelig!
Å se gutta gå frem en etter for å ta straffesoark i en åttendedelsfinale i Champions League er en enorm påkjenning for en lidenskapelig supporter! Men det er ingenting i forhold til det gutta er gjennom på en slik kveld! Vi er unge, men fy faen for en mental styrke som vises av alle sammen; Denilson, Diaby, Theo, Robin, Bac, Nasri, King Kolo og alle de andre! Å Eduardo, du er tilgitt for lenge siden!! Du er fortsatt magisk!!
Dere har gjort mange som elsker Arsenal stolte i dag!!
Arsenal4life
COME ON YOU MIGHTY ARSENAL…
12. mars 2009 sa Ali:
Gunn dem down Boys Arsenaaaaaaaaaaaaaaal bum bum bumm bumm Goaaaaal
12. mars 2009 sa Pål Berge:
Takk for kommentarer, og gratulerer til både Tommy og Ali!
Det er liten tvil om at straffespark er en usannsynlig stor påkjenning for ivrige supportere. Jeg har smertelig nøyaktige erfaringer med akkurat det jeg også 