Arkiv for mai, 2009

wavelogoJeg har akkurat sett Googles presentasjon av deres nye gigantprosjekt, Google Wave. Presentasjonsvideoen varer halvannen time og ligger åpen for everyone to see på Youtube, men siden jeg kjenner til problemet med å sette av 1/16 av søndagen til å høre et foredrag du ikke får betalt for å overvære, lager jeg heller en liten oversikt over hva Wave er og hva jeg syns var høydepunktene i lanseringen.

Google Wave er et nettbasert program som tar utgangspunkt i to av internetts største og viktigste funksjoner: IM - instant messaging (MSN Messanger og Facebook Chat er begge instant messaging-klienter) og e-mail. Svært forenklet, kunne man presentert Google Wave som en sammenslåing og forbedring av Gmail og Google Talk, men det ville vært urettferdig og ikke minst veldig feilaktig.

For: I tillegg til å fungere som en (svært god) chat- og mail-klient, blander Wave inn en mengde funksjoner som fotoalbum, dokumentleser og -skriver, fildeler, stavekontroll, oversetter og planlegger på en ny og fascinerende måte. Hvis jeg oppretter en “wave” (kan best forklares som en “samtale”) med fem deltakere, kan hvem som helst av deltakerne (etter mitt ønske) se, utvide og endre alt jeg skriver live (og da mener jeg skikkelig live, altså bokstav for bokstav før jeg i det hele tatt har tenkt på å trykke på “send”-knappen).

Hvem som helst av deltakerne kan også legge til bilder eller filer, hive inn et dokument som jeg og de andre kan kommentere og endre, eller bare chatte normalt. Hvis det er ønskelig, kan hele waven (samtalen) publiseres på en blogg eller et annet eksternt nettsted, og en hvilken som helst bloggleser kan se alle endringer, opplastninger og kommentarer live (!!!). Bloggleseren, som egentlig ikke er med i waven, kan gjøre endringer eller kommentere direkte på det eksterne nettstedet, og jeg vil igjen se disse endringene i Google Wave.

For å se historikken på en wave, for eksempel hvordan den originale teksten så ut eller hva den originale beskrivelsen av et bilde var før noen endret den, har Google utviklet en funksjon som heter Playback. Med Playback kan man spole frem og tilbake i historikken på samtalen, se hvem som står bak kommentarer og endringer, og i hvilken rekkefølge disse ble lagt til.

Hele systemet er open source, noe som betyr at det allerede nå sitter en haug med utviklere som lager funksjoner og programmer til Wave. Dette åpner for enorme muligheter.

Hvis du er en aktiv forumbruker, kjenner du til problemet med å følge med i alle diskusjonene du har bidratt i. Tenk deg at alle svarene du får på forskjellige forum dukker opp i Wave med full historikk og med mulighet for å svare direkte uten å besøke det opprinnelige nettstedet eller forumet. Det samme kan selvfølgelig gjøres med kommentarene du legger igjen på blogger. Eller kanskje du har mer behov for å lese et notat fra et møte som du ikke fikk tid til å gå på, live mens det skrives av sekretæren? Med mulighet for å endre, kommentere eller stille spørsmål til skribenten mens møtet foregår?

Og forresten, Google har implementert en av verdens råeste og beste stavekontroller i hele greia, så det er ingen fare at alle kan lese det du skriver live. Stavekontrollen retter selvsagt alt du skriver live, om ønskelig. Og ikke nok med det, hvis du chatter eller har en wave med en person som snakker et annet språk, oversetter Wave samtalen live begge veier, slik at du slipper å tenke på språkforskjellene.

Jeg annonserer allerede Google Wave som tidenes kommunikasjonsklient på absolutt alle virtuelle plan. Og jeg gleder meg hemningsløst til lanseringen av det senere i år.

Register deg her for å få beskjed når Google Wave blir lansert.
Se hele presentasjonen av Wave her.
Les om Google Wave på Wikipedia her.

Google = intuitive, enkle idéer. Google = suksess.

(via)

Postet i: PC/Mac, Teknologi

Dette er by far det beste klippet NOEN GANG på Youtube. Far og sønn kan vanskelig fremstilles i en morsommere setting enn den som er presentert så vakkert her.

Postet i: Underholdning&Youtube

Jeg streber med å finne en god løsning på fakturamottaket i hjemmet. Jeg har siden jeg begynte å motta fakturaer aldri rukket å bli komfortabel med det, men frem til jeg flyttet ut var volumet og beløpene såpass moderate at jeg klarte å leve meg gjennom hver måned med halvhjertede og tilfeldige rutiner.

Dessverre har tidene forandret seg. Og slik jeg har forstått det, vil fakturamengden og behovet for strukturerte rammer bare gå én vei til jeg går av med pensjon en gang rundt år 2050. Jeg er med andre ord nødt til å få gode rutiner på akkurat dette.

Derfor henvender jeg meg til deg, kjære leser, som jeg alltid gjør når jeg ikke føler at jeg strekker til. Jeg vil gjerne høre dine gode rutiner på fakturaens gang fra du løfter bunken opp av postkassen, til den er betalt og arkivert (?). Skal fakturaen åpnes og arkiveres med en gang, skal den betales med en gang, skal jeg ha en perm med skilleark, skal ubetalte fakturaer aldri arkiveres før de er håndtert på en bestemt måte? Jeg trenger dine gode løsninger på HELE SULAMITTEN, som du kanskje forstår.

Jeg åpner herved for kommentering i form av gode, seriøse forslag og løsninger. Jeg vet dere er der ute, dyktige økonomiske sjeler!

Postet i: Aktuelt, Hverdagslig

Listet i tilfeldig rekkefølge, kronologisk etter hjernens prosess med å finne uønskede momenter i en hverdag full av dem:

  • Sjåfører som gir full gass når man prøver å ta en fornuftig forbikjøring, bare for å gjøre hele situasjonen patetisk fordi grunnen for forbikjøringen i utgangspunktet var deres tidligere lave hastighet over lengre tid.
  • Pærer som ser ut som om de er harde, men som ikke gjør annet enn å bøye seg og bli bløt og ekkel når du kommer hjem og skal konsumere herligheten. (Er det ikke på tide å sløyfe pærenes nasjonalitet på prislappen i butikken til fordel for to ord om dens konsistens?)
  • Det tradisjonelle bankkortet med hele dets stipe og all sin glans. Jeg klarer ikke, selv om jeg for tradisjonens skyld har lyst, å finne én god grunn for at chip’en ikke skal få ta fullstendig over for den urgamle magnetstripen. Stripen er nåtidens kassett, og bensinstasjonene er kassettspillerene.
  • Bloggejenter som konsekvent avslutter innleggene sine med spørsmål om politiske eller samfunnskritiske saker som på ingen måte kan assosieres med resten av innleggets innhold. Dette er ikke et forsøk på å samle alle “motebloggere” i en bås for så å spytte på dem: Nei, bare de det gjelder. Jeg anslår det til å omfatte ca. 85%.
  • Bedrevitere. Det er mulig jeg fremstår som en selv fra tid til annen, men da vet jeg som regel bedre.

Dette var kjempegøy og herlig forfriskende. Jeg kommer til å gjøre det igjen.

Postet i: Hverdagslig

Heidi og Hera

(Heidi med et prakteksemplar av en tre uker gammel Berner Sennen-valp, “Hera”.)

Heidi har, uten at hun vet det helt selv, undervist meg gjennom hele det siste døgnet. Jeg har lært om Norges Kennel Klub (NKK), fått forklart regler for kjøp og salg av rasehunder, detaljstudert oppdragelse av hunder og endelig forstått at Sirdalen egentlig heter Sirdal. I tillegg har jeg testet de nye dekkene mine i høye hastigheter og krappe svinger gjennom den eventyrlige Hundedalen. Og så har jeg kost meg masse!

Det siste døgnet har vært mer innholdsrikt enn en normal helg, toppet med en tur til Jåttåvågen og Viking-kamp i kveld (med Hannu, Annis, Raggis og Magnis).

Det er nesten utrolig at det er helg igjen i morgen — have a good one!

Postet i: Bilder, Hverdagslig

Dette er den teksten til “Bak bloggen”-sidene. Les den den som vil.

MANSHOW har eksistert som mitt offentlige fritidsproblem i mange former og fasonger og under mange navn. Likevel kan ingen ta fra meg at jeg har holdt meg aktiv i dette fantastiske mediumet siden februar 2004, og at jeg dermed unektelig er en blogger av rang og med en sterk tradisjon å ta vare på. Hvorfor du vil vite mer om meg når du kunne laget et særemne til terningkast seks på grunnlag av de over tusen innleggene jeg har publisert til deg her på MANSHOW, er for meg uforståelig, men uansett grunn: Den som spør, - Ja han skal pigede få!, som vi ville sagt det her på Jæren.

Til særnavn fikk jeg tildelt det korte og upraktiske navnet “Pål” i 1988. Kort fordi det er satt sammen av kun tre bokstaver, upraktisk fordi det skaper noen logistikkrelaterte problemer i forhold til fronting og markedsføring av meg selv online. For eksempel i e-post-adresser, hvor jeg på jobb har pal.berge, mens jeg privat benytter meg av paalberge. Dette må selvsagt bemerkes hver bidige gang adressene skal distribueres til en tredjepart, men for å ikke ta helt av her, er det egentlig ikke et kjempestort problem. Paal, for eksempel, ville ikke vært særlig mer praktisk.

Jeg har to foreldre, henholdsvis én mor og én far. (Og for å ha det sagt: Jeg respekterer hvis du og din familie har løst kjønnsrollene annerledes, men personlig ville jeg ikke byttet denne smått naturlige løsningen for noe annet). I tillegg til kunstner-mor og teolog-far har jeg en tvillingbror som er sterkere enn meg, en storesøster som er mer kreativ enn meg og en storebror som er mer idealistisk og uforståelig mye klokere anlagt enn meg. Jeg er minstemann med en margin på ca. 15 travle minutter. Jeg er mye mer glad i familien min enn det jeg gir uttrykk for.

Jeg er født, oppvokst og utflyttet på Jæren. Helt siden den bekymringsløse barndommen har jeg brukt mesteparten av tiden min i det flate jordbrukslandskapets hovedstad; den avdøde forfatteren Arne Garborgs mest nærliggende tettsted av betydning og innehaver av norges tredje høyeste bygning: Jeg bor på Bryne. Et raskt søk på Gule Sider ville fortalt deg at jeg bor i nettopp Arne Garborgs vei, og ved å trykke på samme nettsteds kartfunksjon, ville du sett at jeg bor fem til ti steinkast fra den høye bygningen, alt etter hvem du er og hvor god du er til å kaste stein. Hva finurlige sammentreff angår, kan jeg også nevne at min tippoldemor var Arne Garborgs tremenning.

Da kalenderen viste 15. januar 2009 flyttet jeg ut og ned i en kjellerleilighet med min fru, Hanne Mari, som oftest refereres til med tilnavnet “Hannu” i både små og store sammenhenger. Kjælenavnet Hannu er inspirert av den finske fotballspilleren Hannu Tihinen, som kom til hennes favorittklubb Viking FK ved tusenårsskiftet. Dette uten sammenligning for øvrig, selv om hun til jente å være er overraskende god i fotball. Hun er god på veldig mange ting.

Jeg jobber for tiden som bedriftskonsulent på Nordialog Stavanger i Hillevåg, Stavanger, en av skandinavias eldste og mest solide bedrifter innen data og telekommunikasjon. Tidligere har jeg jobbet som avisbud for Stavanger Aftenblad (en jobb jeg hatet), lagergutt på Madla Handelslag (en jobb jeg likte) og butikksjef på Telekiosken Bryne (en jobb jeg elsket og som tok over livet mitt). Telekiosken tilhører Nordialog Stavanger-konsernet, hvor jeg har livnært og kost meg siden 2005. Før dette var jeg en ivrig bruker av hardware-forumets mobilseksjon, og jeg skrev noen artikler for Amobil før det nettstedet ble norges ledende kilde til mobilstoff. Jeg tar selvsagt på meg alt ansvaret for nettopp det, uberettiget.

På fritiden, hva nå enn det skal bety, sysselsetter jeg meg med fotografering og redigering, trening av det eminente Bryne Junior II-laget, selvskading i form av Coca Cola-konsumering, noen timer i gode venners lag, flere timer med Premier League-studering og alt for mange timer foran det store internettet.

Det skal også nevnes at jeg er over middels omgjengelig, godt over medianen “god” i følge det norske skolevesenets karaktersystem og av en eller annen grunn fascinert av personer som Jonas Gahr Støre og Jan Egeland, selv om jeg på ingen måte har satt meg inn i hvilke bragder de har oppnådd.

Det var alt. Og det er helt ærlig ikke så mye mer å hente noe sted heller.

Ikke lei enda? Siste utvei er å sjekke arkivene eller Twitter, men etter det vil jeg anbefale at du lukker din respektive nettleser, går ut i det litt for kalde været og tenker over hvorfor du ikke har et liv fylt av viktigere ting enn det du åpenbart har.

Takk for at du leser MANSHOW. Jeg elsker deg ikke, men det er bare fordi jeg ikke vet hvem du er enda. Legg igjen en kommentar, så kan vi bli kjent på den upersonlige og trygge måten.

Postet i: Bloggrelatert

…og da tenker jeg ikke (nødvendigvis) på MGP. Denne gangen referer jeg til finanskrisen som “herjer” det globale verdenssamfunnet. Les bare hva The New York Times skriver om oss:

“Norway is a relatively small country with a largely homogeneous population of 4.6 million and the advantages of being a major oil exporter. It counted $68 billion in oil revenue last year as prices soared to record levels. Even though prices have sharply declined, the government is not particularly worried. That is because Norway avoided the usual trap that plagues many energy-rich countries.

Instead of spending its riches lavishly, it passed legislation ensuring that oil revenue went straight into its sovereign wealth fund, state money that is used to make investments around the world. Now its sovereign wealth fund is close to being the largest in the world, despite losing 23 percent last year because of investments that declined.”

Les hele artikkelen her. Dette bør være en stor gladnyhet for alle de som frykter fremtiden. Lenge leve velferdsstaten!

God helg.

(via)

Postet i: Aktuelt