Lørdag kveld kom Hannu og undertegnede hjem fra en ukes ferie i Alcudia, Mallorca. Vi ble invitert en uke i forveien av min bedre femtedels (internhumor av helt sinnsykt høyt kaliber) broder, Stein Tore, med kone og to barn. Reisedestinasjonen var Elisa Aparthotel, et leilighetshotell med høy familie- og hygge-faktor, plassert i trygg avstand fra Alcudias travle sentrum.

Min første hopp-på-tur ble altså sammen med en familie med to små barn. Respekt.

På mange måter kan denne turen ses på som en forberedelse på det som kommer en gang i relativt nær fremtid. Det er ikke nødvendig å trekke raske konklusjoner, kjære leser, men det er jo ingen hemmelighet at det ligger i menneskets natur å skape familie og etterkommere. Hva “relativt nær fremtid” angår, har jeg heller ikke her noen spesielt konkrete tanker om hva det betyr. Nok en gang kan jeg ikke gjøre annet enn å be alle bryllupskåte venner om å smøre dere med tålmodighet. Vi er 21, husk det. Vi har ganske god tid.

Back to Mallorca: Turen var etter min mening en ubetinget suksess. For å være helt ærlig var det en av de mest vellykkede sydenferiene jeg har vært med på, helt etter min smak. Rolige dager, få eller ingen overordnede planer og en varm sol kombinert med kremen av Hå kommunes eminente innbyggere. To besøk på den lokale Linekers-baren. Bordtennis. Bondebridge, amerikaneren, poker og LetraMix på kveldene. Mer skal ikke til for å glede mitt unge hjerte — sånn sett er jeg ikke spesielt kravstor.

Det skal sies at jeg sov uforskammet lenge alle dagene. Dette hadde jeg muligheten til da Hanne Mari og jeg ikke delte leilighet med to små morgenglade ungkalver. Med andre ord kan jeg ikke si at denne “forsmaken på fremtiden” var helt realistisk, men jeg liker å tro at jeg fikk et innblikk i hva som kreves av foreldrene til småkids på ferie — og det er ikke så rent lite.

For: Det er uten tvil en aldri så liten kabal som skal løses når ett barn skal ha mat mens det andre må ha ny bleie, den ene vil bade mens den andre sårt trenger en hvil, den ene ikke skal eksponeres for sol mens den andre alltid løper til nærmeste basseng eller lekestativ eller et annet objekt som uten nøye oppsyn kan forårsake alvorlige skader.

Ingelin, Stein Tore og (i overraskende stor grad) Hanne Mari viste i mine øyne god rutine, og sammen løste de denne kabalen glimrende. Personlig kjente jeg mitt kall i de enkle, små oppgavene som dukket opp: Bære bagasje, løfte vogna opp trappene og underholde barna når jeg følte jeg hadde noe å bidra med. Ellers var jeg spectator, jeg fulgte med og observerte. Denne observasjonsoppgaven vil jeg faktisk påstå at jeg løste ganske bra.

Alt i alt er jeg, som dere sikkert har forstått, veldig fornøyd med spontanferien: Jeg har lært litt og kost meg masse.

Til dere som vil ha random tilleggsinformasjon, kommer det her i stikkordsform:

• Sikkerhetskontrollen i Mallorca er en vits: På Sola måtte vi kvitte oss med en tube Nugatti (fail at Hannu som pakket den i håndbagasjen), mens vi etter det som føltes som tre vonde år i kø i Palma slapp gjennom kontrollen med én og en halv liter vann i ryggsekken.
• Undertegnede fungerer best i norske værforhold. Når jeg går med shorts her, burde jeg gått naken og vel så det i syden. Det hadde jeg dessverre ikke mulighet til.
• Jenter vil alltid, uansett nyanse, påstå at de er likbleike.
• Match-resultater i bordtennis forteller aldri hele sannheten. Etter å ha spillt jevnt med Stein Tore i over to timer, ledet han 9-0 i kamper.
• Små barn har helt villt mye energi.
• En to-åring kombinert med et barnebasseng er underholdning i timesvis, også for de som ser på.

Takk for meg, og takk for turen. Jeg ønsker med dette internett velkommen tilbake i livet mitt.