Jeg har satt meg ned med macen for å skrive det som blir det første og antageligvis eneste reisebrevet her fra Hammamet i Tunisia. Jeg kan melde om et herlig klima som jeg med tiden har lært å like, selv om jeg i utgangspunktet har funnet ut at jeg ikke er skapt for den ekstreme varmen som er her nede i sommerhalvåret (?).

Den korte versjonen: Vi har det varmt og herlig. Vi slikker sol, bader og spiller det fantastiske kortspillet “amerikaneren”. Vi liker Tunisia, tross alt. Den lange versjonen: Les hele innlegget.

Reisefølget, som består av følgende fire par: Vegard og Iselin, Hans Erik og Elise, Yves og Trude og Hanne Mari og meg, fikk en hard og direkte innføring i en liten side av den tunisiske kulturen og mentaliteten allerede første kveld. Da vi ankom hotell Miramar fikk vi beskjed om at vi måtte sjekke inn etter de andre fordi den blide (og sleipe) resepsjonisten ville gi oss en “special deal”. I et land som Tunisia, kan man som regel kutte bort “special” i alle sammenhenger (en special deal er en deal, en special dinner er ofte bare en dinner og en special price er alltid bare en price). Dette var vi klar over, og vi ble umiddelbart skeptiske. Men høflige som vi er, ventet vi.

Etter 30-40 minutter var det vår tur til å bli ekspedert. Resepsjonisten satt seg ned i sofagruppen vår og kunne på “uforståelig vis” ramse opp alle våre åtte navn fra en liste hvor alle Apollos gjester stod påskrevet (det var sikkert meningen at vi skulle bli imponerte, men på det gitte tidspunktet var vi veldig skeptiske og spente på hva som var i vente, så applausen lot vente på seg). Samtalen gikk raskt over til fransk, siden Yves tilfeldigvis snakker det flytende, og det ble snart klart at denne “special dealen” nettopp var en “deal” uten noen form for spesialiteter. I hvert fall ikke i vår favør. Hotellet hadde overbooket (dette ble aldri nevnt av resepsjonisten, men det var selvsagt tilfelle), og vi fikk følgende to alternativer: 1) vi kunne få fire skitne, dårlige rom, eller vi kunne 2) sove på et annet hotell første natten og få fire rom med kjøleskap og sjøutsikt dagen derpå. I utgangspunktet en god deal, sier du? Ikke når vi hadde bestilt kjøleskap og sjøutsikt i utgangspunktet. Etter litt om og men, gikk vi med på avtalen. Første kvelden ble kort og vi la oss til å sove tidlig i håp om en bedre dag i morgen.

For å gjøre en lang historie kort, fikk vi rommene vi ble lovet etter å ha ringt reiseselskapet morgenen etterpå, og ferieringen kunne endelig begynne. 15 timer på etterskudd lå vi bekymringsløse på stranden, akkurat slik man ønsker det på ferie. Og med noen små unntak, har tilstanden vært slik siden den gang.

Noen av dere fikk kanskje med dere at jeg gikk ut med at “Tunisiere er selve definisjonen på monkey business”. Mitt syn på folkeslaget var naturligvis farget av episoden på hotellet, og jeg kan med glede meddele at tunisiere generelt (altså utenfor resepsjonen på hotell Miramar) stort sett er svært vennlige og skikkelige mennesker.

Det er rart å besøke Tunisia som turist. Eller: Det er veldig annerledes enn å reise til mer “dedikerte” feriesteder som Mallorca og Spania. Personlig syns jeg det er spennende, men det ingen tvil om at kulturkollisjonene lett kan oppstå om man ikke er skikkelig forberedt. Jeg var ikke veldig forberedt. Selv om Tunisia er en arabisk stat hvor islam er den desidert mest utbredde religionen, minner Tunisia meg mest om Israel (og ikke Tyrkia, som jeg besøkte i fjor) når jeg går gatelangs. Dette er ikke et sted som har blitt “ødelagt” av skandinavisk feriefyll hver sommer, noe som gjør at folk her nede ikke er like vant med ungdomsturister — enda. Det er få steder å gå hvis vi ønsker en kald drink på kveldstid, og der hvor det er aktuelt florerer det med påtrengende dopselgere som blir sure hvis vi sier at vi ikke røyker hasj. Rart og overraskende, faktisk, siden alkohol nesten ikke er å oppdrive.

Til tross for noen uventede og litt negative opplevelser her i Tunisia, er det et fantastisk reisemål — og ikke minst, vi (i alle fall undertegnede) har det STRÅLENDE.

Den nordlige strandlinjen består av mil på mil med fantastisk finkornet badestrand, det finnes gamle, spektakulære bygninger, befolkningen er jevnt over veldig gjestfrie og imøtekommende og så og si alt kan kjøpes for alt for lite penger. Jeg kunne forresten skrevet et eget innlegg om min opplevelse av volleyball med tunisiere på stranden, men det får bli for de av dere som er spesielt interesserte.

Jeg skriver lite konkret og sikkert enda mindre interessant, beklager det. Nå er det tid for å reise på vår andre tur ned til gamlebyen i Hammamet for å spise middag — sjømat på menyen i dag, tror jeg. Nam.

Fra resepsjonen på hotell Hammamet: Over og ut.