Arkiv for august, 2009

Jeg reiser til fjells enda en gang — denne gangen er det Sissel (min søster) og hennes samboer som har kommet med et alt for fristende tilbud. Hanne Mari jobber heldigvis ikke, så hun blir også med. Etter turen til Sandvatn med far i forrige uke er jeg ikke vanskelig å be.

Det er herlig å komme seg opp og bort fra alt annet, ikke fordi jeg ikke føler at jeg har ferie her hjemme, men fordi naturen og fjellheimen kan tilby noe helt unikt som ikke kan forklares. På fjellet innrettes ikke dagsplanen etter klokkesletter, oppgaver eller avtaler. Det er ingenting som må gjøres, men ting som kan gjøres dukker opp fortløpende, og vår eventuelle agenda styres kun av oss selv.

Turen i morgen går til Stavanger Turistforenings (STF) “Skåpet”, en hytte med to liggeplasser + to køysenger i stuen. Jeg har aldri besøkt Skåpet før, så det skal bli spennende. Hytta er en del av STFs utleiehytter, ironisk nok beskrivet som “store hytter som egner seg for skoleklasser, organisasjoner og lag.” Jeg skal sende en mail og be dem endre den beskrivelsen, ref: dette bildet av hytten. Oi — ser i ettertid at Skåpet strengt tatt står oppført i en underkategori som heter “Små hytter helt for deg selv”. Beklager.

Værmeldingen er ikke alt for lovende, men det er ikke veldig viktig. (Ikke er den nøyaktig heller, vi ble lovet opphold og litt sol på vår tur til Sandvatn, men fikk ikke annet en regn. Hvis vi nå satser på motsatt psykologi denne uken også, så skal du se at solen titter frem hele turen.) Uansett vær har jeg tro på at det blir mye kort- og brettspill, litt bærplukking og generell avslappning i og rundt hytta. Turistforeningen kan fortelle at det er “gode bærforhold i sesongen og mulighet for fjellklatring” i nærheten av Skåpet, så får vi se da. Noe sier meg at fjellklatring utgår hvis vi ikke har utstyret til det. Så vidt meg bekjent, har vi ikke utstyret til det.

Blir borte til torsdag. Til neste år har jeg forresten avtalt fjelltur med Ingelin (så har vi det skriftlig, det var ikke dumt?), i tillegg til at det sikkert blir en tur i Ryfylke med våre fjellgeiter fra Hønefoss. Uansett, so long!

(Klikk her for mer informasjon om Stavanger Turistforenings utleiehytter.)

Postet i: Bilder, Hverdagslig

Konge! Jorunn vant en sangkonkurranse på NRK P3 og fikk synge sammen med Bjørn Eidsvåg på onsdag. Dette skriver Pia (programleder på P3) om Jorunn:

JORUNN DREPTE DET PÅ BLÅ I GÅR!
Etter å ha vunnet vår Bjørn Eidsvåg konkurranse her på p3, var Jorun klart til dyst i går, og til å synge kvinnestemmen i nydelige, nydelige “Mysteriet Deg”. For å si det sånn.
I natt fikk jeg en sms av Bjørn Eidsvåg. Den var entusiastisk. VI var entusiastiske. Jorun var AMAZING. Hvis denne dama ikke setter medisinstudiene på hylla (iallefall bare for et år) og prøver seg i musikkbransjen, så kommer hjerte mitt til å blø. BLØ! Hun var helt fantastisk, så trygg, så god – og med publikum i sin hule hånd. GRATTIS!

Jeg publiserer link til podcast så fort jeg finner den. I mellomtiden: GRATTIS fra meg også Jorunn. Vi vet du kan synge, men dette overgår det meste!

Klikke deg videre til:
- Jorunns MySpace-side
- Hele innlegget med bilder og kommentarer på P3-Pias blogg

Postet i: Aktuelt, Musikk

Postet i: TV & Film

Sandvatn august 2009

(Bigger is better!)

Postet i: Bilder


Jeg ser allerede nå at det passer dårlig å publisere et sydenbilde av Stein Tore, Aleksander og meg når det jeg faktisk skal annonsere er at jeg reiser til Hunnedalen i morgen for å ta fatt på en liten tur opp til Sandvatn-hytta sammen med far. Men — nå fikk jeg slått to fluer i en smekk, så jeg lar dette innlegget smyge gjennom det bittelille nåløye for hva som blir publisert her på gutterombloggen min.

Fakta er altså at jeg reiser til fjells med far. Far har et mål om å reise til Sandvatn-hytta en gang i året — det er hans favoritthytte, akkurat som mor liker Eidavatn og jeg liker Viglesdalen og Heibergtunet Storevatn. Siden det ikke ble noen stor familietur i år (som det ble i fjor), ser jeg dette som min siste mulighet for å komme meg opp noen høydegrader i år.

For de som ikke kjenner meg så godt: En fjelltur i norges fantastiske og spektakulære fjellheim er det beste du kan gi meg om sommeren. Det slår Tyrkia, Spania og Tunisia til sammen. Det er synd at ikke flere har oppdaget vårt nærliggende paradis, men til gjengjeld er alle turgåere langt over gjennomsnittet hyggelige folk. Kanskje er det bare kremen av den norske befolkningen som beveger seg på tursko? I så fall, er det kanskje slik det må være.

Postet i: Bilder, Hverdagslig

Hemsedalbilde vtravelled

Reiseguiden vtravelled.com (aldri hørt om den før, menmen) ga i dag beskjed om at de har brukt et utsnitt av et av mine bilder fra saronsturen til Hemsedal i 2005 som banner på deres sider om Hemsedal. Det originale bildet kan dere se her, og vtravelled.coms Hemsedal-side kan besøkes her.

Postet i: Bilder

bankjobForhistorie
Filmen “The Bank Job” er basert på den sanne historien om et av Londons mest spektakulære og omtalte bankran, kjent som “The Baker Street Robbery“. Natt til 11. september 1971 ble bankboksene i Lloyds Bank på hjørnet av Baker Street tømt av ranere som kom seg inn gjennom gulvet i bankhvelvet. Selv om “The Bank Job” baserer seg på denne hendelsen, strides ekspertene og historikerne over hvor mye av det som blir presentert som faktisk kan tolkes som sannhet. Mange hevder at hele saken i 1971 ble dysset ned av politi, MI5 og MI6 (Military Intelligence-avdelinger, aka. Secret Service) og representanter fra den kongelige familien. Grunnen til dette skal angivelig være at at noen av bankboksene inneholdt sensitiv informasjon om korrupte politimenn og pornografiske bilder av medlemmer av den britiske kongefamilien. Det antas også at mange av de som fikk bankboksene sine ranet ikke har meldt noe stjålet, da innholdet i disse boksene var alt i fra uregistrerte pengesummer til personlige skatter og hemmeligheter.

Pressen skal på sin side ha fått munnkurv bare noen dager etter bankranet, og hele saken forsvant fort fra media. Filmskaperne har naturligvis bygd på de mest spektakulære teoriene, og i tillegg pyntet på disse for å lage en god film. Det fungerer meget bra.

Filmen
Filmens hovedperson, Terry (Jason Statham), er en fattig bilforhandler som driver med småkriminalitet på fritiden for å betale folk han skylder. En dag får han et tilbud fra en gammel venninde som han ikke kan motstå: Hun forteller han om Lloyds Bank i Baker Street som har slått av alarmene sine fordi de ikke fungerte. Det vil ta ca. en uke før de får satt inn nye, og i mellomtiden er banken uten bevegelsessensorer eller alarmer.

Terry samler sammen en urutinert gjeng med småkriminelle som umiddelbart leier butikken ved siden av banken og begynner å grave en tunnel til bankhvelvet i nabobygget. Etter en litt treg start på filmen går det slag i slag herfra. Sett bort fra noen mindre problemer på veien, går det meste på skinner helt til en radioamatør sent på natten fanger opp en mistenkelig samtale mellom ranerne i tunnelen og deres vaktpost på toppen av bygningen.

Radioamatøren klarer å lokalisere ranerne til en omkrets på ca. ti miles ut i fra signalets styrket, så han ringer det lokale politiet. Politiet kjører så fra bankdør til bankdør (det er noen hundre banker i området) for å høre når vaktposten vil advare tunnelgraverne om at det er politi utenfor banken de raner. På dette tidspunktet er Terry og gjengen allerede fullt i gang med å tømme bankboksene. Selv om politiet på et tidspunkt er i samme bank som ranerne, klarer de ikke å låse seg inn i hvelvet på grunn av tidslåsen på inngangen. Da inngangen også ser helt fin ut, avviser banksjefen at det har vært noe ran her.

Bankranerne får med seg det som tilsvarer flere millioner kroner. Problemet deres er bare at mange mektige personer hadde egendeler av sensitiv og privat verdi i boksene, og det som for ranerne virket som uviktige papirer blir et stort problem for dem i ettertid. Dette ender det opp med at både Secret Service, korrupte politimenn og kongefamilien er etter den lille gjengen for å få tilbake sine dypeste hemmeligheter (i form av bilder, loggbøker og penger). Det viser seg også at Terrys barndomsvenninde og tipser, Martine Love, har en egen agenda i bankranet, hvor innholdet i boks 118 er svært viktig for hennes fremtid. Men det er ikke bare for henne innholdet i nr. 118 er viktig.

Alt i alt er “The Bank Job” en god spenningsfilm som absolutt kan anbefales. Det er likevel viktig å presisere at filmen egner seg bedre i friminuttet enn i historietimen, selv om alt presenteres som en sann gjenfortelling av en faktisk historisk hendelse.

(Filmen er selvsagt også arkivert med ranking på MANSHOW.no/film.)

Postet i: TV & Film

“Den som ikke har lært seg begrensningens kunst, har ikke lært å skrive.”
- Nicolas Boileau, en gammel fransk forfatter

Det er paradoksalt at jeg etter en opplevelsesrik uke i Tunisia sitter foran tastaturet og tenker at jeg har for lite å skrive om. Det forteller meg at mangelen på noe å formidle åpenbart ikke er det faktiske problemet. Det er å finne råstoffet — eller evnen til å hente ut de små poengene — som er problemet mitt. Dette sliter jeg med, og det har jeg gjort en god stund.

bilde-2

Det er ingen hemmelighet at bloggen min, som de fleste andres, er publisert fordi jeg lever i håpet om at andre finner det jeg setter på trykk interessant. Det finnes selvsagt mange andre viktige grunner (for eksempel skriveglede, muligheten for tilbakeblikk og gleden av kreativ utfoldelse), men i bunn ligger responsen fra leseren. Det har i over fem år overrasket meg at noe av det jeg tenker på og publiserer, faktisk engasjerer andre der ute. Det er gøy, og jeg håper jeg kan fortsette med det.

En av utfordringene mine ligger i at jeg ikke finner saker som engasjerer meg selv en gang — da føles det vanskelig å engasjere leseren. Dette til tross for at jeg lar meg engasjere både av leserinnlegg i aviser, debattprogrammer på TV og artikler på internett — men engasjementet er som regel kortvarig og overfladisk, interessen for et dypdykk i diskusjonen eller et studie i problemstillingen er sjelden til stede.

For å finne svaret på disse spørsmålene, prøver jeg å se hva jeg selv ville foretrukket som leser. Det klarer jeg aldri. Jeg har tidligere henvendt meg til deg, leseren, for å spør hva du vil lese, men det viser seg ofte å være like vanskelig. Kanskje er det de plutselige innfallene som resulterer i blogginnlegg som er ønsket? Linkene, bildene og filmrankingene? Ikke vet jeg.

bilde-1

Jeg har mest lyst å si at det jeg ønsker aller mest er “å sette dagsorden”. Da er det synd å ikke vite hva dagsorden faktisk betyr. Tilbakemeldinger, ja takk.

Postet i: Aktuelt, Bloggrelatert, Tanker