1. Bak manshow
2. Et eksempel til etterfølgelse (Stormberg)
3. Premier League 6. runde
4. Radioresepsjonens valgvake
5. Film: Inglourious Basterds
PS: 25% av dere kommer via Facebook, 37% bruker Firefox som nettleser og 14 stykker av dere bruker modem (!!). Fantastisk.
Postet i: Bloggrelatert
Noen mediadebatter får meg til å forstå hvor lite vi sliter med, alt tatt i betraktning. Krangling om hvorvidt smågutter kan få alvorlige psykiske lidelser eller ettervirkninger av å ikke få lov til å stå å tisse er en av debattene som kvalifiserer til en positiv tanke om samfunnet vårt og om hva vi egentlig har å klage på her i lille Norge.
Jeg tror det var Radio Norge som serverte meg braknyheten fra Aktivitetsskolen Tonsenhagen i Oslo, hvor det har blitt bestemt at de små søte guttene nå må sitte på toalettet for å forhindre søl og griseri. Lederen på skolen kan fortelle at nyheten ble positivt og lattermildt mottatt på foreldremøtet, og at de ikke så på det som noe problem. Men en eller annen mann, som har for lite å bruke tiden sin på, har selvsagt gått til VG med historien. Og da blir det oppstandelse. Faren kaller det “en krenkelse” mot sine sønner. En mannsforsker (er dette seriøst?), Jørgen Lorentzen, har også en mening i saken, og jeg siterer: “Dette vitner om en forakt mot gutter, og jeg er svært bekymret over situasjonen vi har i norsk skole.”
Kjære forelder, mannsforsker Jørgen Lorentzen og VG… Er det lov å si HOLD KJEFT? Vi har viktigere ting å bruke tiden vår — og jeg nevner gjerne i fleng: få opp og frem u-land, verne om miljøet, finanskrise og studie av norsk folkesang fra 1600-tallet og frem til i dag.
Jeg gir meg ende over. Hva nå enn det betyr.
Postet i: Aktuelt, Hverdagslig, Tanker
Charlie Brooker har skrevet en fantastisk kommentar/artikkel i The Guardian om hvorfor han ikke vil ha Apple-produkter. Den er på kornet på argumenter for både Windows-fanatikere og Apple-evangelister (ja, jeg tenker for eksempel på deg, Anders). Min type humor. Anbefales!
“Seriously, stop it. I don’t care if Mac stuff is better. I don’t care if Mac stuff is cool. I don’t care if every Mac product comes equipped a magic button on the side that causes it to piddle gold coins and resurrect the dead and make holographic unicorns dance inside your head. I’m not buying one, so shut up and go home. Go back to your house. I know, you’ve got an iHouse. The walls are brushed aluminum. There’s a glowing Apple logo on the roof. And you love it there. You absolute MONSTER.”
(via @sir0)
Postet i: Teknologi
I går kveld fikk jeg endelig sett Quentin Tarantinos siste mesterverk, den storslåtte krigsfilmen “Inglourious Basterds” (nei, det er ikke riktig stavet, men når Quentin gjør det, gjør jeg det også). Filmen er inndelt i fem kapitler, det ene like historisk tvilsomt som det andre, og beskriver en gruppe amerikanske geriljasoldater, “the basterds”, som er sendt til Frankrike for å drepe nazister og spre frykt blant de tyske troppene. Inglourious Basterds er voldelig, brutal, usann og til tider ustyrtelig morsom film. Sistnevnte egenskap har filmen som et direkte resultat av Tarantinos glimrende skuespillervalg til alle karakterene.
“Inglourious Basterds” utspiller seg i tyskokkuperte Frankrike i 1941, og filmen følger to separate fortellinger som ender opp på samme sted med samme mål: å fjerne lederne av det tredje riket i en stor og farlig operasjon i Paris. Den ene historien forteller om en jødisk kinoeier og nazihater (Mélanie Laurent) som er eneste overlevende etter at oberst Hans Landa (Christoph Waltz) har vært på ferde i familiens hjem. Den andre historien omhandler “the basterds” med løytnant Aldo Raine (Brad Pitt) i spissen på jakt etter naziskalper og underholdning på tyske soldaters bekostning.
Selv om Brad Pitt fungerer ypperlig som leder for bastardene, med brei dialekt og nesten overspillte grimaser (jeg tar for gitt at det er meningen), er det en annen skuespiller som stjeler det meste av showet gjennom 2,5 time med innslag av splatteraktig galgenhumor og herlige dialogscener i kjent Tarantino-stil. Denne mannen heter Christoph Waltz. Waltz spiller rollen som oberst Hans Landa, kjent som “jødejegeren”, en karakter som rykker rett opp som en av mine favoritter gjennom tidene. Første kapittel, som stort sett omhandler oberstens besøk på et lite gardsbruk på landet i Frankrike, setter til de grader standarden for resten av filmen. Herlig, langtrukket og intens men rolig dialog.
Gjennom hele filmen fremstår Hans Landa som en entusiastisk, ufordragelig og vemmelig skikkelse som likevel er høflig og dannet og dessuten svært kunnskapsrik. Karakteren er som nevnt en av de desidert beste jeg har sett — faktisk er han i seg selv verdig et kinobesøk!
Legg eventuelle historiske sannheter igjen på skohylla og besøk nærmeste kino så fort som mulig. “Inglourious Basterds” anbefales på det varmeste.
- “Grazi!”
Postet i: TV & Film
Gule sider har kombinert sine egne tjenester med iPhone 3GS sitt innebygde kamera, GPS og kompass — sluttproduktet er en helt rå applikasjon for hvermannsen – og den er til og med gratis! Se filmen. Hele filmen. Du har to minutter og ni sekunder til rådighet for å se enda en god grunn til å eie en iPhone.
“Augmented reality” — ME LIKY!
(via @kjellfjell)
Postet i: Aktuelt, Teknologi, Underholdning&Youtube
Siden mitt forrige Premier League-innlegg engasjerte folket der ute, og siden Vegard, som var en av få skeptiske ansikter i forhold til for mye fotballdominans her på MANSHOW, nå har begynt å ta initiativ til fotballkvelder, er det på tide med et oppfølgende avsnitt. I England er den sjette serierunden nesten unnagjort, og vi ser tydelig at tabellen begynner å ta form – så la oss åpne for debatt enda en gang!
Uansett utfall i de siste kampene i inneværende runde, står Chelsea som eneste lag med full pott etter seks spillte kamper. For å gni det inn til alle der ute: 6 kamper, 18 poeng og pluss 12 mål i målforskjell. Jeg sier ikke at det er fantastisk og utrolig — vi har tross alt ikke hatt de virkelig store oppgjørene enda — men det er om ikke annet enestående, ingen andre lag er ubeseiret så langt. Jeg skal være ærlig å si at jeg føler meg ganske skråsikker på at Chelsea står øverst på tabellen ut sesongen i år. Den eneste reelle utfordreren er Manchester United uten Ronaldo, noe som er til å leve med.
I forrige innlegg tippet jeg Chelsea på første, Manchester United på andre og Arsenal på tredje når sesongen er over. La meg være den første til å trekke tilbake — og le av — min evne til å se inn i fremtiden. Arsenal ser ut til å være noen nummer for små til å kjempe om edelt metall, selv om de nok kommer til å være med å kjempe “der oppe”. My guess er at de, sammen med Liverpool og Manchester City kommer til å knive om de fire øverste plassene (som gir mulighet for UEFA Champions League, aka. pengemaskin, aka. eksponeringsmulighet i Europa) helt til vi er langt ute i 2010.
Når jeg først babler om Premier League og god fotball, må jeg trekke frem noen av helgens kamper. De (gamle) “fire store” har virket solide både i går og i dag, kanskje med unntak av Manchester United som tre ganger lot byrival City kommer tilbake etter ledelse i det som var en kamp som nesten automatisk skriver seg inn i historiebøkene. Chelsea, Liverpool og Arsenal gjorde også jobben, dog noe mindre spennende enn i Manchester-derbyet.
Jeg ser at jeg ikke byr opp til dans her, men kanskje er det noen der ute som mener noe annet enn meg? Andre som synes Manchester United får lovlig mange minutt å score mål på?
(Funfact: I dag var jeg for første gang City-fan. Sjeldent har jeg brølt så høyt og lenge for noe en villmann som Bellamy har utredet på en gressmatte — og enda sjeldnere har jeg vært så fysisk utladet etter at Given måtte gi et baklengsmål helt på tampen.)
Les alle mine innlegg om Premier League her.
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport
Se bilder merket med “Roadtrip Kristiansand Sept09” eller gå til min Flickr-fremside.
Postet i: Bilder, Hverdagslig
I uke inn og uke ut har førstegangsvelgeren Pål blitt overrumplet av politiske løfter og sannheter både i stua og på gata — ja til og med på nettsamftunn som Twitter og på partilederes egne politiske blogger har jeg blitt bombadert; på min egen hjemmebane! Jeg har latt meg skremme og imponere av medias makt i valgkampen, av hvor mye de store mediehusene er med på å sette dagsorden, for hva som skal bety noe for velgerne og dermed også hva partiene skal fronte i valgkampen. Gerhard Helskog fnyser av Karl I. Hagen i en av sine Twitter-meldinger: “det er mediene som styrer norsk valgkamp… please”, håner han. Helskog, av alle TV-personligheter, burde se at han snakker mot hele sin tidligere karriere med et utsagn som dette.
På flatskjermen kjemper de to store gigantene om å ha de råeste grafene og de lekreste valgstudioene gjennom hele valgkampen og spesielt på den avsluttende valgdagen. De gjør en god match begge to, selv om TV2 med sine millionprosjekter rent visuelt sett er overlegne Geir Helljesen og NRK. Sistnevnte har likevel sin helt spesielle sjarm, spesielt siden det er Helljesen siste år i rollen som presentør på valgnatten.
Jeg registerer at det er noen utfordringer med konkurransen i dekningen av valgkampen: Ingen av kanalene ønsker å pushe politikere på temaer som miljøutfordringer og u-hjelp — det er skremmende! NRK har riktignok et større ansvar for den brede allmenndebatten som ikke alltid trenger å være kommersielt forsvarlig, men denne samfunnsoppgaven har de etter min mening bare delvis fulgt opp de siste ukene. Det er problematisk og faktisk ganske dramatisk — dette er svært viktige saker som burde vært diskutert med samme engasjement som det Siv Jensen viser oss når hun diskuterer f.eks. asyl- og bompengepolitikk. Dramatikk er det forøvrig mye av: Ble Venstre-sjefen Lars Sponheim indirekte oppsagt av NRK og TV2s politiske vurderinger i TV-debattene?
Jeg har latt meg engasjere av politikken i år — slik mange andre også gjør. Det er rart at norges største spill, som jo valgkampen er, har så mange hengivne spillere — jeg liker å spille når det er mange som er med. Men i bunn og grunn syns jeg det er vanskelig å vite om jeg valgte riktig, og det vanskelig å se de store forskjellene på mange av partiene.
Jeg avslutter med å siterer Hansi:
“I could’nt care less about the election, the only thing I know is that I won…”
(via)
Postet i: Aktuelt, Underholdning&Youtube
Siste kommentarer