Bjørnar har lagt ut en fin liten video fra et av helgens store høydepunkter:
Rett over kan du se Eirik tape poking og bli skutt med luftgevær (!) av meg hos Bjørnar, lørdag ettermiddag. Fantastisk!
(via)
Postet i: Underholdning&Youtube
Bjørnar har lagt ut en fin liten video fra et av helgens store høydepunkter:
Rett over kan du se Eirik tape poking og bli skutt med luftgevær (!) av meg hos Bjørnar, lørdag ettermiddag. Fantastisk!
(via)
Postet i: Underholdning&Youtube
For en liten time siden klikket jeg meg inn her på MANSHOW for å konstatere at det var som jeg fryktet; at jeg ikke hadde publisert noe av litterær eller kunstnerisk verdi siden søndag i forrige uke. Det er bare å konstatere at jeg lever en travlere hverdag nå enn før, og de timene jeg tidligere har benyttet til å lufte forfatteren i meg, blir nå brukt til å lufte fotballtreneren, sjusoveren og sofaliggeren som også hviler under huden min. Jeg håper og tror at jeg skal få endret på noen av disse prioriteringene, først og fremst ved å fjerne de to siste karakterene til fordel for noen sprekere, morsommere og bedre profiler. Hvilke som klarer å stå frem (og holde seg der) i det lange løp, vil tiden vise.
I løpet av mine fem år som blogger har jeg lært mye som man skulle tro kunne forhindre innlegg som dette, hvor jeg nærmest beklager min sviktende evne til å produsere innhold overfor meg selv og andre. Lærdom nummer én er at det er helt uinteressant for leseren å høre hvorfor bloggeren ikke har oppdatert sidene sine. Nummer to er det faktum at en skribents tid og lyst til å trykke på tastaturet alltid vil ha produktive oppturer og late, kjedelige nedgangstider. Dette er en av mange ting en blogger må lære seg å takle og beherske på best mulig måte.
Problemet i det siste har vært mer irriterende enn det en vanlig skrivesperre vanligvis er — nettopp fordi jeg ikke har skrivesperre i det hele tatt (faktisk opplever jeg en skrivekløe som overgår hudinfeksjonen jeg har pådratt meg på kneet). Mitt innlegg om snikekatten og dens familie kan til en viss grad bekrefte det utsagnet. Når jeg får tid til å sette meg ned for å skrive, har jeg lite å fortelle. Jeg kan selvsagt skrive om laget jeg trener, om jobb, leiligheten eller små observasjoner i de 24 timene jeg tross alt observerer på en eller annen måte hver eneste dag, men jeg får det ikke til.
Jeg klarer ikke å foredle det råmateriale jeg finner.
Jeg kommer snart mye sterkere tilbake.
Postet i: Bloggrelatert, Tanker
I mangel av noe bedre å skrive om, vies igjen søndagsinnlegg mitt til den suverene eneren av ballsporter, fotball. (Og da har jeg ikke glemt en koselig kveld i godt lag hos Trude i går lørdag, men det får bli med denne parantesen.) Til alle dere som “gir balla” i Premier League får jeg bare beklage på alle fire — dere er velkomne til å utfordre meg på andre temaer hvis det skulle være ønskelig!
Le Britania
Det har vært en spesiell helg i den delen av fotballens verden som jeg følger. Manchester City, mitt Chelsea og Liverpool tapte poeng og tereng i det som etter bare ni runder ser ut til å bli en eksepsjonelt jevn og spennende årgang av Premier League. Arsenal har plutselig begynt å imponere, selv om min kupong med en hundrelapp på at det ble minimum syv mål mot Birmingham i helgen ikke på noen måte gikk inn.
Helgens største opptur ble naturligvis Sunderlands merkverdig scoring mot Liverpool, hvor en badeball som ble kastet ut på banen av et lite rødhåret supporterbarn fikk ballen til å endre retning forbi Reina i de rødes mål. Diverse nettforumer (pluss Twitter, tabloidpresse og egentlig alle som holder med andre lag enn L’pool) har blomstret etter denne spesielle hendelsen, og utsagnet “Manchester City har nå lagt inn et bud på 7,4 millioner pund for Sunderlands målscorer, den røde badeballen!” kunne leses på forsiden av engelske aviser søndag morgen. Til tross for denne fantastiske scoringen var det en dårlig helg i England for alle som ikke holder med Manchester United og Arsenal.
Das Vikings
Også i Norge skuffet lagene som jeg valgte å gi min tid til i helgen. Tidligere i kveld reiste undertegnede sammen med Hansi til Jåttåvågen og Viking Stadion (takk til Telenor for billettene, og ver så god for gratis reklame i dette innleggets 2. parantes), hvor siddisene hadde besøk av serievinner Rosenborg til en batalje av de sjeldne. Sjeldent kjedelig, dessverre. Kampen ble blåst av på 0-0 i en kamp hvor ingen av lagene kan klage på resultatet — det betyr begredelig fotball fra ende til annen, dårlig stemning på tribunen og enda en kanne bensin på Owe Rösler-bålet.
The Farmers
Bryne derimot, som jeg ikke engang gadd å tenke på før jeg hørte Steinar Lyse opplyse om en Marius Helle-scoring på anlegget i Jåttåvågen, vant 2-4 borte mot HamKam i en svært avgjørende 90-minutter i kampen om tilværelsen i 1. divisjon. Var dette det slaget i trynet jeg trengte for å følge med på A-laget til klubben jeg allerede er frivillig engasjert i?
- Nei, det var det ikke. Tippeligaen og Premier League er fortsatt mine definitive interesseområder i fotballverdenen, med spesielt trykk på sistnevnte, selv om begge ligaene per dags dato er like svingende og uforutsigbare som ei tuberkuløs møkkakjerring norsk fotballs nest beste divisjon.
(Takk til Harald Eias Oslolos for gode ord og uttrykk.)
Postet i: Fotball&Sport
En gjeng norske helter er antageligvis med i en av Norges beste reklamefilmproduksjoner uten at de er klar over det selv!Å se disse gale menneskene fly ned fantastiske norske daler gir meg gåsehud fra hodebunnen til lilletåa. See for yourself:
(via @nesbuvatne)
Postet i: Fotball&Sport, TV & Film
Jeg kom over en herlig bloggpost via hypertwittreren Morten Røvik nå nettopp. Sirdølingen Gunnar forteller om hvordan han og en kamerat opptrådde som studenter i Oslo tidlig på 90-tallet — om hvordan de to ikke sprang til bussen, spiste for lenge på samme Burger King eller spurte etter regning på restauranter, alt for å slippe å “skape for mye oppstyr”.
“Å slippe oss to inngrodde sirdøler løs i villeste Oslo, var som å slippe fri mink fra en pelsdyrfarm. [...] Det er nesten rart at det er lov. At det ikke finnes lover mot sånt. At ingen setter ned foten og sier at her må det regulering til. Slike mennesker kan ikke slippes løs i samfunnet blant normale folk. Men slik er det altså ikke. Så der var vi, to rådville gnagere på frifot etter et liv med regelmessig mating i trange bur. Vi ante ikke hvordan vi skulle være mink.
[...] jeg er en person som alltid kommer i siste liten til det meste. Det var derfor ikke få ganger jeg så bussen stå på holdeplassen da jeg kom gående hundre meter oppe i gata. Med en lett joggetur ville jeg har rukket bussen glatt, men neida. Det ville skape alt for mye oppstyr. Og tenk om jeg akkurat ikke rakk bussen? Kan du tenke noe teitere enn å se en fyr komme løpende for akkurat å ikke nå bussen? Ikke jeg heller. Jeg ville ikke være den personen. Så da gikk jeg heller i vanlig tempo som om bussen og jeg på ingen som helst måte hadde noen felles agenda. Hvis bussen kjørte før jeg nådde frem, fikk jeg heller vente femten minutter i femten minusgrader til neste buss kom. Heller det enn å skape oppstyr.
Jeg ler for meg selv. Dette er god min type humor, og jeg anbefaler deg å lese hele det velformulerte innlegget.
Postet i: Bloggrelatert, Hverdagslig
Det er på tide at verdens raskest selgende sportsspill får sin fortjente oppmerksomhet her på bruket. FIFA 10 er den 17. utgivelsen i EA Sports fantastiske fotballspillserie, og i år kan jeg endelig si at forbedringen fra forgjengeren er større og viktigere enn på flere år.
Hvis du ikke har gjort annet enn å se andre spille f.eks. FIFA 09, ville du neppe klart å skille de to spillene fra hverandre — både menyene og spillgrafikken i FIFA 10 fremstår som nesten identiske med det som ble presentert i fjor. Selv om heftige grafikkdetaljer aldri er å forakte — og selv om grafikken strengt tatt ikke er ekstremt overbevisende heller — er jeg den første til å klappe EA på ryggen og si at de har gjort sine prioriteringer riktig i forkant av FIFA 10-lanseringen. Det som (eventuelt) mangler av visuelle oppdateringer tas nemlig igjen i gameplay-opplevelsen, som er så kraftig forbedret fra 09 at den kan kalles en liten revolusjon.
Se alle forbedringene i praksis på under to minutter (EA Sports-video):
Endringene fra FIFA 09 er mange (og kan virke små), blant annet har managermode blitt større og tyngre, Be a Pro er videreutviklet, forsvarsspillerne er blitt dyktigere på å lese og blokkere skudd, “kamp om ballen”-situasjoner har blitt mye mer realistiske, keeperene har bedre intelligens og spillforståelse (og opptrer generelt mindre idiotisk i pressede situasjoner enn tidligere) og sist men ikke minst: hele spillet styres i 360 grader.
Sistnevnte forbedring krever litt ekstra forklaring: I tidligere FIFA-spill har man vært låst til å springe, skyte og drible i åtte forskjellige retninger. Nå har EA åpnet for 360 graders håndtering av alle spillets funksjoner, noe som alene gir en gigantisk forbedring i spillopplevelsen i FIFA 10. I praksis gjør denne forbedringen spillet mye mer smooth og realistisk, og man slipper at spillere stopper å springe fordi de skal endre løperetning, gjør en finte eller legge an til skudd. FIFA 09 hadde en håndfull irritasjonsmomenter som gikk på nettopp manglende “smoothness” — dét alene er verdt en investering i FIFA 10.
Av diverse andre forbedringer kan det nevnes at spillere som man ikke styrer selv har blitt fått mye bedre AI (artificial intelligence — den intelligensen utviklerne gir maskinstyrte karakterer), noe som igjen resulterer i langt færre offsider, mindre idiotisk spurting etter en ball som uansett går ut av spill og bedre bevegelse i forhold til mot- og medspillere. Og så gir dommeren færre gule og røde kort (endelig, EA). Som et resultat av 360 graders-oppdateringen går frispark lettere i mål (sier “folk”, jeg får det ikke til) og pasninger og avslutninger kan lettere styres dit man selv vil.
Fotballspill er for meg noe av det mest engasjerende det går an å ha på TV-skjermen. Jeg spiller det sjeldent alene, men sammen med én annen (eller aller helst tre andre, slik at man kan spille to mot to) er FIFA noe av det kjekkeste man kan bedrive tiden sin med. FIFA 10 ser så mye mer realistisk ut og er så mye mindre irriterende enn forgjengeren enn at jeg ikke kan annet enn å anbefale det på det sterkeste.
FIFA 10 er det beste fotballspillet noensinne!
PS: EA Sports har én stor utfordrer på fotballspill: Konami med spillserien Pro Evoultion Soccer. Pro Evo 10 blir lansert 23. oktober, og selv om demoen ikke virket overbevisende, sier ryktene at også dette er langt bedre enn forgjengeren. (MEN — det er strengt tatt veldig nødvendig, da Pro Evo 09 var så underlegent FIFA 09 at hele mitt spillmiljø [og mange andre] forlot Konami-skapet til fordel for EA-komoden.) Vi får se!
Postet i: Fotball&Sport, Underholdning&Youtube
“Berlusconi er en vandrende solariumbrun ereksjon med omtrent like mye sosial intelligens som et gjennomsnittlig eregert mannslem. Det er et under at ikke landet Italia allerede har sunket ut i Middelhavet under vekten av sin egen skam.”
Knut Nærum i Nytt på nytt, fredag 02.10.2009
Postet i: Aktuelt, Kommentarer, TV & Film

HTC har akkurat lansert et monster av en mobiltelefon, HTC Touch HD2, med kallenavn “Leo”. For oss som har hatt PC i mer enn ett par år, er spesifikasjonslisten ikke annet enn imponerende — for å nevne noe har Leo en prosessor på 1GHz, hurtigminne er på hele 320 MB og den innehar en kapasitiv skjerm (varmesensitiv trykkskjerm á la iPhone og Hero) på vanvittig 4,3 tommer (til sammenligning er iPhones skjerm på 3,5 tommer).
Telefonen kommer denne måneden, og den kommer til å ha Windows Mobile 6.5 med HTCs eget brukergrensesnitt TouchFLO 3D (med innebygde Twitter-, Facebook- og Marketplace-klienter).
Woot!
Postet i: Teknologi
BAKGRUNN. Etter at jeg for en stund siden annonserte at jeg ønsket et tema å fordype meg nøye i, er det nå klart for det endelige sluttproduktet. Av alle de utallige forslagene som kom inn både skriftlig og muntlig, havnet jeg på det spennende og ukjente dyret “snikekatten” som mitt “særemne-tema”. Snikekatten ble forøvrig foreslått av Cristy, bedre kjent som Liverpools kvinnelige ansikt utad i kommentarfeltet her på bloggen.
Det er ikke overraskende at det var nettopp Cristy som foreslo snikekatten. Hun er, som undertegnede, en stor fan av Radioresepsjonen på NRKP3, som med sitt evinnelige engasjement for alt mulig rart også har tatt tak i snikekatten. (Det hører med til historien at det var Cristy var den som presenterte meg for Radioresepsjonen, så er det også nevnt. Takk!) Uansett: Jeg håper å kunne belyse snikekattens eksistens og undervise ytterligere om dens hverdag ved å gå i dybden, ja — under pelsen, på dette sjeldne vesenet, i tillegg til at jeg legger opp til en åpen spørsmålsrunde i kommentarfeltet etterpå.
INNLEDNING. Hvis du ikke tidligere har hørt om snikekatten, er du ikke alene. Selv Wikipedia konstaterer at “Selv om dette er en stor og spennende rovdyrfamilie, er kunnskapen om disse dyra forbausende lite kjent.” Snikekattfamilien, med det vitenskapelige navnet Viverridae, består av hele 20 slekter og 34 raser. Hvis du vil kjenne igjen en snikekatt når du ser den, bør du se etter en litt lang katt med lang snute som oppfører seg som en apekatt med innslag av kattedyrets smidighet og balanse. Hvis du vil ha gode odds for å se en viverrider — eller rettere sagt bedre odds, snikekatten er nemlig sky og slu som en rev — bør du befinne deg i nærheten av rettsaken i Kongo eller i Eurasia, ofte omtalt som Europa og Asia.

LEVEKÅR. En vanlig dag for en snikekatt er på mange måter slående lik en hvilken som helst katts dag. Det handler om grunnleggende behov, styrt av villdyrets instinkter, gitt av moder jord ved tidenes morgen: Sniking og jakting etter mat. Etter at snikekatten har sneket seg etter byttedyr på nattestid er det tid for å hvile, så går det slag i slag med ny sniking, ny jakting (på både fortæring- og formeringsobjekt) før det hele gjentas på ny og på ny og på ny. En stille høstnatt dør snikekatten, og den blir til mat for mange andre skapninger og insekter i jungelen (eller i ørkenen, alt etter hvor den dør). Dette er det vi på fagspråket kaller “livets sirkel”, vitenskapelig presentert i diverse tyngre dokumentarer (f.eks. “Løvenes Konge” av Professor Walt Disney).
AVSLUTNING. Nå sitter dere sikkert stumme av forundring i deres egen stue. Hvem er denne skapningen? Hva kan snikekatten bety for meg i mitt liv? Bør vi frykte snikekatten, eller må vi trykke den tettere til våre bryst?
Snikekattfamilieprofessor Pål Berge svarer dere Tett på Nett fra og med nå. Ingen spørsmål for dumme, ingen for dype og ingen for omfattende. Snik inn din kommentar før andre gjør det!
Kilder: Snikekattfamilien (Wikipedia.org), Radioresepsjonen (nrkp3.no), fri fantasi (Pål Berge) og universell biologisk forståelse (Pål Berge). Bilde: Hentet fra NRKP3.no.
Postet i: Aktuelt
Siste kommentarer