BAKGRUNN. Etter at jeg for en stund siden annonserte at jeg ønsket et tema å fordype meg nøye i, er det nå klart for det endelige sluttproduktet. Av alle de utallige forslagene som kom inn både skriftlig og muntlig, havnet jeg på det spennende og ukjente dyret “snikekatten” som mitt “særemne-tema”. Snikekatten ble forøvrig foreslått av Cristy, bedre kjent som Liverpools kvinnelige ansikt utad i kommentarfeltet her på bloggen.
Det er ikke overraskende at det var nettopp Cristy som foreslo snikekatten. Hun er, som undertegnede, en stor fan av Radioresepsjonen på NRKP3, som med sitt evinnelige engasjement for alt mulig rart også har tatt tak i snikekatten. (Det hører med til historien at det var Cristy var den som presenterte meg for Radioresepsjonen, så er det også nevnt. Takk!) Uansett: Jeg håper å kunne belyse snikekattens eksistens og undervise ytterligere om dens hverdag ved å gå i dybden, ja — under pelsen, på dette sjeldne vesenet, i tillegg til at jeg legger opp til en åpen spørsmålsrunde i kommentarfeltet etterpå.
INNLEDNING. Hvis du ikke tidligere har hørt om snikekatten, er du ikke alene. Selv Wikipedia konstaterer at “Selv om dette er en stor og spennende rovdyrfamilie, er kunnskapen om disse dyra forbausende lite kjent.” Snikekattfamilien, med det vitenskapelige navnet Viverridae, består av hele 20 slekter og 34 raser. Hvis du vil kjenne igjen en snikekatt når du ser den, bør du se etter en litt lang katt med lang snute som oppfører seg som en apekatt med innslag av kattedyrets smidighet og balanse. Hvis du vil ha gode odds for å se en viverrider — eller rettere sagt bedre odds, snikekatten er nemlig sky og slu som en rev — bør du befinne deg i nærheten av rettsaken i Kongo eller i Eurasia, ofte omtalt som Europa og Asia.
LEVEKÅR. En vanlig dag for en snikekatt er på mange måter slående lik en hvilken som helst katts dag. Det handler om grunnleggende behov, styrt av villdyrets instinkter, gitt av moder jord ved tidenes morgen: Sniking og jakting etter mat. Etter at snikekatten har sneket seg etter byttedyr på nattestid er det tid for å hvile, så går det slag i slag med ny sniking, ny jakting (på både fortæring- og formeringsobjekt) før det hele gjentas på ny og på ny og på ny. En stille høstnatt dør snikekatten, og den blir til mat for mange andre skapninger og insekter i jungelen (eller i ørkenen, alt etter hvor den dør). Dette er det vi på fagspråket kaller “livets sirkel”, vitenskapelig presentert i diverse tyngre dokumentarer (f.eks. “Løvenes Konge” av Professor Walt Disney).
AVSLUTNING. Nå sitter dere sikkert stumme av forundring i deres egen stue. Hvem er denne skapningen? Hva kan snikekatten bety for meg i mitt liv? Bør vi frykte snikekatten, eller må vi trykke den tettere til våre bryst?
Snikekattfamilieprofessor Pål Berge svarer dere Tett på Nett fra og med nå. Ingen spørsmål for dumme, ingen for dype og ingen for omfattende. Snik inn din kommentar før andre gjør det!
Kilder: Snikekattfamilien (Wikipedia.org), Radioresepsjonen (nrkp3.no), fri fantasi (Pål Berge) og universell biologisk forståelse (Pål Berge). Bilde: Hentet fra NRKP3.no.
5. oktober 2009 sa Cristy:
Heilt fantastisk! Veldig stolt av deg! En soleklar 6`er fra meg!
5. oktober 2009 sa PålB:
Selv om vi, akademikerne that is, aldri etterlyser (eller er tilhengere av) terningkast, vil jeg benytte min mulighet til å si: TUSEN TAKK!!
6. oktober 2009 sa Hansi:
Har Snikekatten alltid lang pels? Røyter den om vintern? hvor stor er den? hvor mye veier den? Hvorfor gjemmer den seg alltid og sniker seg rundt? Er Snikekatten til og stole på? Hadde den vert eit bra husdyr?
Mvh Snikekatt entusiast
6. oktober 2009 sa Ådne:
Eg og lure på om an hadde klart seg som husdyr i Norge?
“universell biologisk forståelse” <— genialt
6. oktober 2009 sa PålB:
Her kommer svar på dine spørsmål Hansi:
1) Har snikekatten alltid lang pels?
Nei, langt i fra alle medlemmene av snikekattfamilien har lang pels. Ta for eksempel sibetkatten, en familiegren av snikekatten. Både den asiatiske og den afrikanske sibetkatten har relativt kort pels — se denne linken for bilder.
2) Røyter den om vinteren?
Her er det store skiller mellom de forskjellige slektene og rasene. Den tibetanske fjellsnikekatten, for eksempel, røyter hver eneste natt. Håret den mister benytter den til å trø inn i makens snuteparti for å forhindre snerk og snorkelyder mens den sover. På den andre siden har vi den allerede nevnte sibetkatten, som aldri røyter gjennom hele livet. Pelsen den har ved fødselen er altså den samme mange år etterpå. Så vidt meg bekjent, er dette det eneste dyret vi kjenner til som ikke har hårkjertler som har mulighet til å produsere nye snikekatthår.
3) Hvor stor er den/hvor mye veier den?
En snikekatt, alt etter familiegren, kan veie fra 1-14 kg. En fullvoksen stor snikekatt kan bli opp til én meter lang fra snutespiss til haletupp.
4) Hvorfor gjemmer den seg alltid og sniker seg rundt?
Mange har spurt seg dette spørsmålet, men ingen har det endelige svaret. Sokrates mente i sin tid at snikekattens evige gjemme- og snikebehov kunne forklares med at den konstant trengte mat som kunne gli nedover halsen og stoppe den ustoppelige kløen de fleste snikekatter opplever i overgangsalderen, men dette har senere blitt tilbakevist av diverse forskere. Man tror i dag at snikekatten styres av naturens instinkter, som på en eller annen måte får den til å snike rundt i naturens villeste villmarker på jakt etter spenning, seksualpartnere og mat.
5) Er snikekatten til å stole på?
Nei. Snikekatten er overhodet ikke til å stole på, og det frarådes på det sterkeste å fortelle ting eller gjøre ting med en snikekatt som du ikke ønsker at den skal fortelle videre.
6) Hadde den vært et bra husdyr?
Mye mulig, men huset må i så tilfelle modifiseres kraftig. Hvis du ikke bor på bakkenivå, må du plante et stort tre gjennom alle etasjene snikekatten skal ferdes i, da den verken kjenner til eller trives med våre trappeløsninger. I tillegg trenger den egen utgangsdør nattestid, mye mat (først og fremst virvelløse dyr) og én liter afrikansk pungrottemelk i døgnet. Men som en skadedyrsutrydder og “vakthund” burde den fungerer glimrende, gitt at alle nevnte krav tilfredsstilles.
Takk for din henvendelse,
mvh Professor Pål Berge
7. oktober 2009 sa Cristy:
Utrolig bra pål! Du he jammen meg sett deg inn i snikekatten og dens eksistens! *knips knips*
8. oktober 2009 sa PålB:
Takk for det, takk for det
Jeg føler at vi (menneskeheten) skylder snikekatten denne oppmerksomheten, tatt i betraktning alt den har gjort for oss opp gjennom tidene.
Mvh Professor Pål Berge