Media har kost seg med Bjørn Einar Romøren de siste døgnene, i anledning hans statskupp tjuvhopp i Kollen tidligere i uken. Igjen sitter en gråkvalt hopputøver og tror han er hatet av alle, mens sannheten er at flertallet antagelig “gir balla”. Faktum er heldigvis at det er media som later som at alle bryr seg om testhoppet, og at ale derfor hater han. “Kuppet i Kollen” har blitt dratt så til de grader ut av proporsjoner at jeg ikke har noe annet valg enn å tro at det er FRP som står bak hele mediestormen.
Det er mange ting som skuffer meg med denne saken. Espen Bredesen som uttalte at man bare kunne “drite i hopprennet” etter at “kuppet til Romøren” ble kjent. Marit Bjørgen og en rekke andre kvinnelige sportsikoner støttet Anette Sagen og insinuerte ett eller annet relatert til kjønnsdiskriminering. Faren til Sagen måtte si noe (om “drittsekker” og sånt). Fabian Stang og Oslo kommune var skuffet over Bjørn Einar. I kveld ble det holdt en pressekonferanse der det ble klart at han nå blir utestengt fra de to neste rennene i Lahti. Hva er alt dette for noe dritt?
Etter å ha lest ti-femten artikler på VG.no og scrollet helt ned til bunn i alle disse, kan du finne ut at Romøren var én av 12 testhoppere dagen før den offisielle åpningsdagen. Forståelig nok har denne detaljen blitt skånet fra de fleste artiklene og overskriftene som er skrevet om denne ikke-saken, da det ikke passer så godt med resten av historien VG prøver å formidle.
Den eneste som har stått med begge beina plantet på bakken og tenkt logisk mens han har uttalt seg i denne saken, er Ingebrigt Steen Jensen. Han tørr å snakke om “medieskapt galskap” — i tillegg til at han så vakkert uttaler: “Jeg reagerer på at hele idrettsnorge tar avstand fra både Kollenhopp og Romøren, og jeg opplever at man går til et enormt angrep på noe som ikke er veldig kritikkverdig.”
Jeg har alltid likt Steen Jensen. Og jeg har ingenting i mot Bjørn Einar Romøren. Now STFU.

6. mars 2010 sa erik linderoth:
helt enig i innlegget,blåst opp til fantastiske proposisjoner,hvis det er begått en “forbrytelse” bør selvfølgelig alle prøvehopperne straffes.
Det var altså ikke fysisk mulig å la Anette Sagen hoppe først da hun ikke var tilgjengelig.Prøvehoppingen var kjent av “alle”,da måtte jo dette være stoppet hvis det var så viktig at Sagen skulle kunne bli den person som kunne bli først utfor .
Hvordan vil det være å samle sammen skiene og hoppdressene til alle som prøvehoppet og brenne dette på et bål.hvilken straff det vil bli.
Erik Linderoth
7. mars 2010 sa Silje - nei til massesuggesjon. TENK litt selv, folkens!:
Ja! Bååål! Det er MYE gøyere å se på et bål brenne enn skihopp. Spør du meg.
Igjen et klassisk eksempel på medienes patetiske trang til å skape nyheter av noe som ikke er der. Kjære alle sammen, slå meg hardt i huet hvis jeg blir en av dem. VÆR SÅ SNILL. En ørliten detalj (med tanke på de elleve andre, men siden Romøren sannsynligvis var den mest profilerte av dem, tar vi jo selvsagt ham, må vite) å droppe for å få best (evt verst) mulig vinkling. I think I’m gonna puke.
Jeg er til og med skapfeminist. Eller semi-feminist (uten å brenne bh-en min av den grunn, altså), og jeg sier som Drillo under Sør-Afrikas VM-stadionåpning (uten den kulturerrelativistiske uvitenheten, vel å merke):
“Detter er ingen sak.”
ROMØREN: HEIA DEG.
MEDIENORGE: SCREW YOU.
Hengiven hilsen Silje Frøystad, journalistikk-student
7. mars 2010 sa Pål:
Takk for kommentarer, Erik og Silje!
Godt å høre at mine tanker ikke viker så mye fra normalen i folket som det kan virke som hvis man observerer en av tabloidenes forsider. Slik håper og tror jeg det er ofte, forresten
9. mars 2010 sa Silje:
Oh yes. Men man må for all del ikke si det høyt, for da kan man risikere å bli kalt diskrimerende el.l. Vi vil jo alle bli likt. Og slikt.
Men jeg trekker litt tilbake den siste der “screw medienorge”, for de gjør JAMMEN mye bra også. Hvem ER medienorge, forresten? Medienorge består av flere enkeltpersoner, som deg og meg, som setter dagsorden, ikke den skakkjørte dagsordenen, men den andre, den fine, den viktige, vet du. Den som fortalte om Jan Erik Fosshaug. Leste det nå nettopp.
Så. Til Bernt Jakob Osknes og Lars Myhren Holand i Dagbladet:
Tusen takk.
Om jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med slike skjebner, er det i det minste en påminnelse om hvordan vi kan forholde oss til de menneskene vi møter hver eneste dag.