Et gjesteinnlegg av Lars Sivertsen

VM er over, og i en verden der selv TV2 har lagt seg til å greie ut om taktikk og tallkombinasjoner er noen nødt til å slå et slag for det banale. Jeg tar opp hansken, plasserer den mellom tennene, og rister. Lenge. Til den er død.

For dette mesterskapet ble ikke avgjort på taktikktavla, ei heller på banen eller i tanken til blekkspruten Paul – overraskende nok ble VM avgjort i klesskapet. Aldri undervurder motefaktoren.

Taper #3: Fabio Capello – England
Verdens best betalte fotballtrener (med en årslønn på rundt 57 millioner kroner) har råd til det aller meste, og han så også etter de fleste solemerker upåklagelig ut der han stod og prøvde å forstå hvorfor Steven Gerard sparket ballen ut av banen hver gang han fikk den. Problemet satt like til venstre for han, ikledd skjorte, vest og slips som matchet sjefen: David Beckham. Capellos viktigste egenskap som trener er hans keiserlige autoritet, en autoritet som kommer dels av medfødte lederegenskaper og dels av vissheten om at han har vunnet ligaen med alle klubber han noen sinne har trent. Men selv denne autoriteten blir aldeles undergravd dersom fotballverdens mest metroseksuelle mann sitter ved siden av deg, i matchende klær. Dere ser ut som et far og sønn-boyband, alvorlig talt. Det måtte bli tap.

Taper #2: Dunga – Brasil
Ekspertene hyler og John Michlet jobber hardt for å forkle en dyp eksistensiell krise: Brasil er defensive og negative. Dette har selvsagt Brasil vært ganske lenge (1994 og 2002 ble i stor grad vunnet slik), men fotballeksperter er tregere enn andre eksperter. Likevel var det ingenting som skjedde på banen i Brasils kamper som var i nærheten av å være like katastrofalt som trener Dungas utvalgte habitt for kampen mot Nord-Korea. Det sies at hans datter hadde designet utyske, men når din 7 år gamle datter har produsert et ”askebeger” på skolen som mer ligner noe hunden din produserer når dere går tur setter du den da heller ikke midt på bordet når du har gjester. Uakseptabelt, og selvsagt røk Brasil ut før de hadde planlagt.

Taper #1: Macello Lippi – Italia
Hvordan er det mulig å falle så langt? Nå snakker vi ikke om Italia, som gikk fra å vinne VM i 2006 til å havne under New Zealand i sin gruppe, men om Lippi, som har gått fra Armani-basert stil-ikon til en litt forvirret gammel mann i treningsdress. Og ikke en kul treningsdress en gang. Jeg er helt sikker på at jeg på et tidspunkt så Lippi med FIFA-akreditasjonen hengende rundt halsen, og dette er en mann som i sin tid kunne finne på å røyke sigarillo på sidelinjen. Lippi tilbringer stort sett all sin tid på en seilbåt, men det ryktes nå fra Italia at han nektes å legge til kai alle steder han kommer. Faren for torpedering virker overhengende.

Vinner #3: Joachim ”Yogi” Löw – Tyskland
Det er ingen tvil om hvilken look som har vunnet frem under årets VM: ”Onkelen”. Og Tysklands onkel er kul, veldig kul. Han er onkelen som eksperimenterte med lette narkotiske stoffer i ungdommen, men sluttet før han ble hjerneskadet. GQ ligger på nattbordet, yogamatten under sengen. Selv om assistentene på trenerbenken matcher går han ikke i Capello-fellen, takket være glimt i øye – ”Yogi” kan elegant skli over i en parodi av seg selv uten å lide nevneverdig. Det bare måtte gå bra, og i 2014 går det enda bedre.

Vinner #2: Lambertus ”Bert” van Marvijk – Holland
Navnet Lambertus er med klar margin VMs kuleste, og van Marvijk fremsto hele veien som den strenge men rettferdige onkelen. Den skreddersydde dressen danner fin kontrast mot det manglende slipset. Observante men slitne øyner vitner om at mannen har vært i en slags krig, men sluppet unna med vett og vurderingsevne i behold. Ledet Holland med fast men skånsom hånd, som seg hør og bør for svigerfaren til det elskelige villdyret Mark van Bommel.

Vinner #1: Vicente Del Bosque – Spania
Onkelen over alle onkler. Ligner på Rene fra ’allo ’allo, men ellers er det lite å si på Del Bosque. Får lite oppmerksomhet og tilegnes lite av æren for Spanias triumf, men virker heller som typen som er mest komfortabel med å traske rundt på sidelinjen for seg selv. Klærne er stilfulle, men anonyme. Symbolikken er til å ta å føle på. Del Bosque var din favoritt-onkel når du var liten, fordi dype frakkelommer inneholder alltid godteri. Slik holder man kortvokste fotballspillere i alle aldre i godt humør.

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Gjesteinnlegg, Kommentarer