Slå opp på “overkill” i en hvilken som helst engelsk ordbok, og du finner et bilde av de nye flomlysene på Bryne stadion. Her illustrert ved en av de massive stolpene, under testing for NFF i kveld:
Men som alltid når jeg disser noe litt for hardt, så har jeg en annen mening. Og den er selvfølgelig at dette var, wait for it, awesome!
Postet i: Aktuelt, Bilder, Fotball&Sport
Jeg vet det er en brannfakkel, men det er fakta.
Mobilsnakk igjen. Sorry folkens, men over halvparten av dagen min går med til dingsene, så minst halvparten av alt jeg kan er relatert til mobiltelefoni. Det må farge bloggen, enten dere liker det eller ikke.
Jeg er drittlei HTC med både Android og Windows, Sony med eget operativsystem eller Android, iPhone med det dønn kjedelige iOS. Nokia har vært like nyskapende de siste to årene som Windows Mobile har vært de siste 10 år (det tilsvarer null i begge tilfeller). Samsung og LG lider av samme sykdommer som alltid: råe mobiltelefoner med små irriterende og dårlige løsninger som ødelegger basic funksjoner som ringing og SMS.
Like sant som at iPhone har revolusjonert mobilbransjen for både forbrukere, businesbrukere og oss forhandlere, har det gjort hele bransjen énsporet og fargeløs. Det har vært noen kjedelige år siden sommeren 2007, da Steve Jobs første gang dro opp en sexy, tykk iPhone “1G” fra dongerybuksene. Alle — ALLE — har prøvd å kopiere produktet deres og komme opp på samme nivå, med varierende grad av suksess. Jobs hadde nesten rett da han sa at iPhone var en telefon som lå fem år foran konkurrentene. Nå, tre år senere, begynner det å ligne noe fra de andre. Resultatet er at vi har femten telefoner som prøver å være iPhone, men som ikke klarer det — på godt og vondt. Møkk kjedelig er det.
Den største forskjellen fra da jeg startet i mobilbransjen for 5-6 år siden, er at vi selger operativsystemer — menysystemer, om du vil — ikke telefonmerker. Vi selger ikke Sony Ericsson, vi selger en telefon med Googles operativsystem. Jeg er lei Android og jeg er lei iOS (operativsystemet på iPhone). Begge er fantastiske operativsystemer, ubestridt de beste på markedet. Men de gjør alle telefoner helt like. Det er verken en jobb eller respektert å kunne telefoner ut og inn lenger — mannen i gata kan det nå.
En iPhone fra 2007 er prikk lik
iPhone 3G fra 2008 som er den eldre tvillingbroren til
iPhone 3GS fra 2009 som har født den prikk like sønnen
iPhone 4 i 2010.
Om du velger Sony Ericsson X10 eller
HTC Desire eller
Samsung Galaxy S eller
Google Nexus One eller
Motorola Droid har ingenting å si lenger. Det er samme telefonen med minimale forskjeller i hardware og software.
De som kjenner meg vet at jeg bytter telefoner ofte, gjerne en gang i måneden. Jeg liker å teste alt som kommer, og jeg elsker å “kunne” dem i etterkant. Det er på mange måter mobilnyhetene som driver meg i arbeidet, vel så mye som det å selge telefoner til kunder. Jeg liker å kunne telefoner og på den måten kunne gi support til alle som henvender seg. Av den enkle grunnen liker jeg ikke Blackberry: jeg har ikke hatt muligheten til å lære meg hvordan den fungerer, og derfor skyr jeg den som pesten. Jeg liker å lære, kunne og så løse problemene som kommer. DET er dritgøy.
Men hva nå? Jeg trenger ikke å “lære” de nye telefonene. Jeg kan forklare hvor på din HTC-telefon du kan justere tiden det tar før mobilen din slår over på mobilsvar ved å se hvor jeg gjør det på Sony Ericsson-telefonen min. Det er jo de samme menyene. Det er ekstremt frustrerende når alt blir brukervennlig og likt og strømlinjeformet.
Apple: slutt å ødelegge morroa. Og gi oss for guds skyld ut telefoner slik at de som faktisk er villige til å BETALE for produktet deres, får den før vi synger om låven og nissen og julegrøt.
(PS: Det er noen lysglimt. Microsoft kommer med et ekstremt spennende operativsystem i løpet av året, Nokia har tenkt å grave seg opp fra det gigantiske hullet de har havnet i med nye, spennende modeller og et nyoppusset menysystem — og Motorola har gått fra å være kopimaskin til nyskapende trendfabrikk på mobilfronten. Men alt dette er ikke annet enn nødvendig fra de tre produsentene som har gått på “hue og rævva” ut av mobilbransjen fordi de ikke fulgte med i timen. Dog — VELDIG spennende.)
BACK TO SCHOOL
Om kun kort tid er sommeren over for min del. Sommerferien i alle fall. Mandag morgen bærer det tilbake til Hillevåg og jobb, og jeg gleder meg som vanlig som et lite barn med å komme i gang igjen. Tradisjonen tro regner jeg med at det er mye å ta tak i og rydde opp i, som det vel er for de fleste etter å ha vært borte fra arbeidsplassen en stund. Det gjør ingenting for meg, det skal bli herlig.
For første gang på et par år, har jeg ikke vært utenfor Kongeriket Norges grenser denne sommeren. Hvis jeg ser bort i fra en (unormalt) lite farget hud, har det vært helt etter min smak.
UTFLUKTER
Jeg liker meg som kjent i Norge og i de norske heiene, og også i år har vi kommet oss opp på fjellet ved flere anledninger. Det har blitt dagstur til Månafossen med den “gamle brynegjengen” (bildealbum med “fortellende bildetekst” på Facebook* / blogg), en hytte-til-hytte-tur forrige helg med ni familiemedlemmer (that would be: søster med samboer, bror, kjæreste og søskenbarn med kjærester), og i dag på Preikestolen med gasellen Jani, fjellgeita Torjus, Hannu, Karoline, Marthe og undertegnede, musa. I tillegg til å nyte naturen har jeg for første gang vært på festival, noe som ga mersmak så det holder. Turen gikk til Hove (bildealbum på Facebook*) med store deler av brynegjengen — til og med Torjus tok turen for en kveld, hvor han ikke gjorde stort annet enn å forstue et håndledd og brekke det andre. Suksess, alt sammen!
På Preikestolen er du forresten sjeldent alene:
…noe som selvsagt er veldig irriterende for oss fjellfolk som bare vil nyte naturen, være oss selv og ikke gjøre for mye ut av oss:
HJEMVENDTE STUDENTER
Sommeren 2010 ble sommeren hvor mange av mine skoleflinke venner har kommet hjem til Bryne i flere uker fra deres studiesteder i inn- og utland. Mye av sommeren har derfor gått med til aktiveteter og festligheter med bla.a Torjus, Martin, Yves, Heidi, Vegard og Olav — i tillegg til en hel gjeng med godtfolk på den årlige festen (som er et av årets høydepunkter) hos Victoria (bildealbum på Facebook*). Det har vært helt konge å ha nesten hele gjengen hjemme på Bryne, i tillegg til de faste “sliterne” Ådne, Jani og Hansi (sistnevnte forlater oss nå til fordel for det glade sørland. So long sucker!)
Deler av Brynegjengen foran Månafossen, tidligere i sommer:
JAJA
Men nå er det hele altså over for denne gang. Hverdagen venter, og det er som vanlig både vemodig og godt på samme tid. Jeg gjør obs på at jeg fortsatt er klar for sommerlige aktiviteter som volleyball på ungdomsskolen, fotball i bingen og film til langt på natt — og jeg benytter samtidig muligheten til å takke alle som har bidratt til at sommeren min ble en for de gode historiebøkene.
La høsten komme!
* Alle mine bildealbum på Facebook er tilgjengelige uten innlogging.
Postet i: Hverdagslig, Tanker
Jeg har akkurat kommet hjem fra et besøk hos morfar, som for en stund siden ble innkvartert på et bo- og rehabiliteringssenter på Ålgård — for en stund, i alle fall. Det er rart å gå opp og inn i en steril bygning og se morfar i dagligstuen, der han rolig sover sittende med hodet på skakke i en av mange grønne stoler med eldre mennesker i. I mitt hode hører han ikke hjemme blant alle de eldre som trenger pleie og hjelp til det meste.
I mitt hode er morfar morsom, han er interessert i bøker og samleobjekter, han forteller om gamledager og viser frem gamle radioer og forklarer hvordan de fungerer med gnist og stort engasjement over at noen vil høre på. Han behersker datamaskiner og sender e-post til sine venner i Afrika. Han løser påskenøtter sammen med mormor — eller ikke sammen med henne: de deler stuen i to med hver sine leksikon, og bytter på å få bruke Google. De snakker ikke sammen og løser ikke hverandres nøtter. Mormor og morfar er på sitt beste når Aftenbladet kommer med disse quiz-lignende oppgavene, og de sitter i hver sin godstol så langt fra hverandre i stuen som mulig. Det er et av de beste minnene jeg har.
Morfar snakker ikke så mye lenger, og det er veldig tydelig at det frustrerer han. Det er selvsagt frustrerende for mormor, barn og barnebarn også, men ingen lider mer på grunn av det enn han selv. Han gir av og til korte svar på konkrete, tydelig spørsmål, men det er langt i fra alltid. Dialoger blir monologer hvor morfar sitter som om han leter etter ord, men ikke finner dem eller evner å uttale dem. Det er trist og rart og spennende — for fire år siden feiret vi 80-årsdagen hans på Mån over Månafossen, og han gikk fra parkeringsplassen og hele veien opp for egen maskin. Mye har skjedd siden den gang.
Heldigvis har morfar fått beholde det lunet smilet sitt. Det lune smilet som kom frem da vi laget en provisorisk dusj i hagen deres på Austrått for ti år siden, slik han smiler når mormor holder rundt han, og det han glimtet til med da to av de flotte jentene han er morfar til ville bli tatt bilde av på hver sin side av han en julaften for et par år siden. Det smilet er der enda — f.eks. når jeg har gitt han en klem for å si hade, og han holder meg igjen med hånda som bare har tre hele fingre og beveger de to stubbfingrene i håndflaten min, slik han alltid gjorde når vi var små. Det lune smilet er der enda. Sjeldnere enn før kanskje, men i dag kom det mer enn ofte nok.
Alderdommen er rar. Morfar er fortsatt morfar.
Postet i: Hverdagslig, Tanker
Du har sikkert hørt om RSS eller en RSS-feed. Du kan ha sett det i nettleseren din, på mobiltelefonen din eller i bunnen på nesten alle blogger og nyhetssider. Og du har garantert sett logoen (illustrasjon). Men vet du hva det er godt for?
PS: Dette er ikke akkurat den nye vinen, jeg er klar over det. Men kanskje finnes det folk der ute som er litt like meg, og som fortsatt ikke har tatt i bruk dette enkle verktøyet enda. La oss håpe (?) det.
Jeg har nesten aldri visst hva RSS-greiene var godt for. Jeg har visst hva det gjør, hva poenget er og at det “sikkert er greit å bruke”, men jeg har aldri benyttet meg av dette tilbudet — som finnes på stort sett alle nettsider hvor det dukker opp artikler, poster eller nyheter en gang i blant. Dette til tross for at en “erfaren fjellmann” — en som man skal lytte på — har minnet meg på at “Pål, du må få gang på å bruke en RSS-leser” veldig, veldig mange ganger. Denne erfarne fjellmannen er selvsagt Bjørnar. Jeg beklager for alle årene jeg har ignorert dette tipset, Bøsse. Og takk på etterskudd! For fra og med denne uken, er jeg en aktiv bruker av “Really Simple Syndication” eller “Rich Site Summary” — RSS.
Folkelig forklart, er en RSS-feed en informasjonsstrøm som mater en klient (en RSS-leser) med nye artikler eller innlegg fra de nettsidene du “abonnererer” på. Enda mer folkelig forklart betyr dette at du ikke trenger å sjekke innom bloggene til alle du kjenne for å finne ut om vi har skrevet noe nytt — en RSS-leser gir deg beskjed om oppdateringer på de nettsidene og bloggene du har sagt at du vil følge med på.
Så hvordan skal du få prøvd dette ut? Mest sannsynlig har du allerede en RSS-leser installert på maskinen din uten at du vet det, så du er antageligvis good to go. Selv om det finnes gode RSS-lesere som kan lastes ned (f.eks. programmet “NetNewsWire” for Mac), er det langt i fra nødvendig med et eget program for denne funksjonen. For eksempel har alle de store nettleserne innebygd RSS-leser, og enkle snarveier for å abonnere (følge) nye blogger eller nettsider. Trykk på RSS-logoen og du er i gang med å abonnere på nettstedet. I nettleserne Firefox og Safari, kommer det automatisk opp en snarvei til RSS-feeden (informasjonsstrømmen) hvis nettsiden du besøker har klartgjort for bruk av RSS. Se illustrasjoner nedenfor:
Abonnér på RSS-feed i Firefox:
Abonnér på RSS-feed i Safari:
Tilsvarende løsninger finnes også for f.eks. Opera, Google Chrome og Internet Explorer.
Ved å trykke på “PålBerge // MANSHOW.no // Sommer ’10 RSS Feed”, vil du automatisk få beskjed når jeg har skrevet et nytt innlegg her på bruket. I de fleste RSS-lesere kan du også lese hele innlegget mitt direkte i leseren, helt uten å besøke selve bloggen min. På noen blogger og nettsider, er det også mulig å abonnere på de nyeste kommentarene — på min blogg finner du link for dette nederst på bunnen av forsiden.
Har jeg klart å engasjere deg nok til å ta i bruk en RSS-leser nå? Sikkert ikke. Men det anbefales på det varmeste! Jeg abonnerer på flere blogger og mange mobilnettsteder, og slipper på den måten å klikke meg inn på alle nettsidene flere ganger daglig for å se om det har skjedd noe nytt. En RSS-leser gjør det også enklere for deg å følge med på alt du vil følge med på — du slipper å huske alle nettsidene du liker.
PS: Jeg anbefaler å unngå å abonnere på nyhetssider som VG og Dagbladet, eller andre nettsider som spyr ut vanvittig med informasjon — det blir bare et uoversiktelig kaos og ikke minst et evig mas om nye saker du må lese. Da er det mye bedre å abonnere på enkelte emner som du bryr deg om: på VG Nett kan du velge å abonnere på temaer: f.eks. Premier League, mote, musikk eller film.
Lykke til, og spør hvis det er noe. Jeg er ikke nødvendigvis riktig mann å spør, men du kan jo teste meg.
PS #2: Husk å følg meg i RSS-leseren din, så slipper du å stikke innom for å sjekke hvor mange uker det går før jeg oppdaterer bloggen igjen!
Postet i: Bloggrelatert, PC/Mac, Teknologi
I en heftig debatt under en artikkel om et par dansker som fanget en rekordhai i Boknafjorden, slenges argumenter frem og tilbake mellom hissige nettdebattanter som mener det ene og det andre om fisking for moro’skyld. Som alltid i slike diskusjoner, kommer det noen herlige utsagn som bidrar lite til konstruktiv debatt, men som likevel er av en viss underholdnigsverdi.
Innlegget til “stian” er av en slik karakter. “stian” er, hvis det skulle være noen tvil, positiv til fisking for the fun of it. Han velger å argumentere på denne måten mot horden av mennesker som tydeligvis er uenige med han:
“[...] nå har det seg sån at fisker ikke har psykiske følelser sån som noen sinsforvirrede mennesker liker og tro. eller for og snakke på et språk som som dere forstår.det finnes ingen fiskemamma og fiskepappa som vil savne fisken. Det er ingen familiemiddager eller andre avtaler denne fisken vil gå glipp av.. Denne fisken levde et ensomt liv på dypet å hadde den hatt følslser ville den nok tatt livet av seg for lenge siden uansett..”
Nettdebatter er kommet for å bli, ingen tvil om det — dette er gratis underholdning på et relativt høyt nivå!
Link: Artikkel med tilhørende debatt, nrk.no.
Postet i: Aktuelt
Siste kommentarer