Arkiv for oktober, 2010

28

okt

8

Tagger: , , , , , , , ,

RR (…pause) PÅ TV!

I dag debuterte Steinar, Tore og Bjarte. Hvis det er lov å si.

Historie og forventninger
Basse, Töre og Bjartolini har raljert, tørrsnakket, kranglet og underholdt på radio siden begynnelsen av 2006 og frem til 17. mai i år. Etter en rørende “siste sending” på NRK P3 på nasjonaldagen, har de forberedt sin debut på TV, som hadde premiere i kveld i form av “Radioresepsjonen på TV”. “Siste sending” i hermetegn fordi det finnes veldig mange håpefulle lyttere, meg inkludert, som forventer at resepsjonistene en gang skal returnere til FM-nettet — men, nok om det. Jeg sitter igjen med veldig blandede følelser etter TV-programmet, akkurat som forventet.

Jeg hadde på forhånd skrudd forventningene kraftig ned — jeg ser på det som komplett umulig for det geniale trekløveret å kopiere den gigantiske suksessen de har hatt på radio. Vi snakker tross alt om NRK P3s kanskje mest vellykkede program noensinne, rekordholderne av både flest abonnenter og flest nedlastninger av podcaster i Norge i iTunes og den mest besøkte nettsiden til et radioprogram. Og så videre og så videre.

Radioresepsjonen har med andre ord hatt suksess på veldig mange plan — aller mest fordi de har klart å bygge og dyrke en “intern humor” som 100.000 lyttere har adobtert som sin egen, noe som igjen har gitt dem svært dedikerte og fanatiske lyttere. De har rett og slett en gigantisk menighet bak seg, som backer dem i nesten alt de gjør. Likevel: Resepsjonistene vet det og vi vet det — TV-programmet kan ikke bli like populært som det opprinnelige Radioresepsjonen, det går bare ikke. Likevel gir alle parter prosjektet en sjanse, mest fordi resepsjonistene selv har lyst å prøve noe nytt — forståelig nok.

Radioresepsjonen på TV
Når det gjelder selve TV-programmet, er det ikke tvil om at det finnes potensiale, basert på første sending. Jeg syns spesielt Tore gjør seg veldig godt på TV — han er hysterisk morsom når han raljerer med hvordan den typiske talkshow-programlederen oppfører seg, og han har generelt en morsom utstråling (rett og slett fordi han er ganske spesiell). Bjarte og Steinar fungerer også bra, men jeg syns sistnevnte faller litt i TV-fellen som han så mange ganger har mobbet og raljert med selv: han har det litt kommersielle, påtatte smilet med tilhørende latter med seg foran kameraet. Dette kunne fungert, hadde det vært enda mer påtatt, ref. Tore.

De tingene som jeg har nevnt til nå, vil nok bli bedre med tiden, og til å være første sending er det godkjent for min del. Men to viktige ting trekker kraftig ned: sendingen er ALT for kort, og det er ALT for lite ikke-manusbasert, lettbeint pjatting “i gode venners lag”.

Steinar sa følgende i en promotering av programmet på NRK1 i forrige uke (fritt gjenfortalt etter hukommelsen): “Til alle seere som er skeptiske til at vi nå går på TV, spør jeg: Hvor annerledes kan det bli? Det er fortsatt oss tre som sitter i studio og prater — den eneste forskjellen er at lytterne nå er seere.”

Svaret er tydeligvis at det kan bli veldig annerledes. Riktignok begynte sendingen veldig bra, med noen få, hysterisk morsomme øyeblikk. Men: RR på TV har alt for lite sendetid til at de tre resepsjonistene kan gjøre det de er aller mest kjent for: det å gjøre sidespor etter sidespor etter sidespor fra en opprinnelig diskusjon eller dialog. På TV har de fått tildelt 27 minutter i uka, og her skal alt klemmes inn: intro, sketsjer, gjest i studio (!?), sketsjer, bittelitt snakking og så rulletekst. Til sammenligning, hadde de (de siste årene) hele to timer på FM-nettet, hvorav den ene var til musikk, mens den andre var oppdelt i ca. 10 minutter med sketsjer og 50 minutter med studiosnakk. Hver eneste dag, mandag til torsdag.

Som fan av radioprogrammet, skulle jeg ønske at sendingen ble mer interaktiv og impulsiv — Postkasse (postkasse, postkasse) kunne vært løst med spørsmål fra publikum i studio i stedet for e-poster som de har forberedt seg på før sending. Det ville gjort det hele langt mer lettbeint, og Steinar og gjengen kunne svart på spørsmålene uten manus “som vanlig”. I tillegg håper jeg at resepsjonistene blir litt mer avslappet i studio, slik at de kan ta spalten om “hva som har skjedd den siste tiden” opp til det nivået som den hadde på radio. Slipper de ned skuldrene, kan det bli et ganske OK program. Eller: hvis de gjør de riktige justeringene, kan det bli dritbra, for all del. Dere vet, “sky” og “limit” og sånt? Ja, kanskje…

Jeg er ikke objektiv i min vurdering: jeg vil ha alt slik det var, på gode gamle radio’n, selv om jeg har blitt fortalt at det som fungerer på radio ikke nødvendigvis fungerer på TV. Men — manus må bort, og med mindre publikumet skal brukes aktivt i sendingen, kan de fjernes de også.

Uansett hva jeg mener og hva som kommer til å gjøres av justeringer i programmet, kommer jeg til å følge dem på TV også. Forhåpentligvis vil jeg måtte le litt også. Men aller mest kommer jeg til å be til høyere makter om å få dem tilbake på radio — det være seg enten på FM- eller AM-båndet.

Relaterte linker:
 – Tidligere blogginnlegg om Radioresepsjonen
- Dagens episode av Radioresepsjonen på TV (NRK Nett-TV)
- Radioresepsjonens internettside

Postet i: TV & Film, Tanker, Underholdning&Youtube

26

okt

1

Tagger: , , , , ,

En av de bedre reklamene der ute

Jeg er ikke en innbitt fan av Tele2, men deres tjeneste Bipper ser ganske grei ut. Og enda viktigere: reklamefilmen de har laget er rett og slett glimrende. SE DEN!

Postet i: Teknologi, Underholdning&Youtube

25

okt

3

Tagger: , , , , , ,

Husfred

Hanne Mari og undertegnede prøver kontinuerlig å utvikle og fornye floraen i Arne Garborgsvei-området, og det nyeste tilskuddet til plantelivet er to planter i neslefamilien, nærmere bestemt den kjente og kjære stueplanten Soleirolia soleirolii. Planten kan du se på illustrasjonen under — det er disse grønne tingene på hver sin side av den hvite engelen. Den hvite engelen er ikke en del av planten.

Allmennheten har døpt Soleirolia soleirolii for Husfred, uvisst av hvilken grunn. For enkelhetsskyld, vil Soleirolia soleirolii videre bli omtalt som Husfred i dette innlegget.

Husfred

Så hvorfor skriver jeg om Husfreden? Man skulle kanskje tro at jeg ønsker å spinne videre på det smått feminine innlegget om shopping, som ble publisert her på bruket forleden, men så er ikke tilfellet. Jeg henvender meg nå til leseren av årsaker som er svært tydelige på illustrasjonsbildet over. Som dere ser, har husfreden til venstre en hard hverdag. Hvis ikke underverker skjer innen få dager (det er her engelen kommer inn), frykter vi en snarlig bortgang for den tidligere så livsglade og spreke venstreflanken. En gledesspreder kan gå fra oss.

Det hører med til historien at planten til venstre tidligere har stått til høyre, men i et siste desperat forsøk på å redde det som er igjen av husfreden, er den i dag flyttet til venstre for å se om lysforholdene kan være bedre tretti centimeter lenger vest.

Det hører også med til historien at planten som nå står til høyre, har fått langt bedre belysning på illustrasjonsbildet — man kan si at dette er urettferdig overfor planten som nå står til venstre, men dette er et helt normalt virkemiddel for å fremheve et poeng. Det blir for eksempel flittig brukt i før/etter-bilder i reklamer for slankeprodukter, og jeg gjør altså dette for å skape ekstra engasjement og medfølelse for planten til venstre. I tillegg gjør jeg det for å provosere leserne som ikke liker det som ikke blir fremstilt helt som det er.

Men altså: jeg henvender meg altså til deg, leseren. Er det noen der ute som vet hva grunnen til denne ulykken kan være? Wikipedia forteller meg at planten er “nøysom, men krever konstant fuktighet”. Men så enkelt er det ikke — i min oppvekst ble jeg ved gjentatte anledninger minnet på at husfreden ikke skal ha for mye vann. Jeg må innrømme at begge disse plantene har fått alt for mye vann, men i dag er dette rettet på. Og, uansett: plantene har blitt behandlet helt likt og har fått like mye for mye vann. Hvorfor er husfreden til venstre da så fra seg av livsglede?

Hjelp, kjære leser. Hjelp, før det går riktig galt.

Postet i: Bilder, Hverdagslig, Tanker

23

okt

0

Tagger: , , , , , , , , ,

JBL-blogg: Vi driter i personvern

Litt på etterskudd kommer her et utdrag fra blogginnlegget mitt i gårdagens Jærbladet:

“[...] Til tross for enorm kritikk fra media over lang tid, har Facebook fortsatt å vokse fra dag én – og Mark Zuckerberg har rukket å bli verdenshistoriens yngste milliardær. Grunnen til at det har gått så godt for selskapet, er enkel: vi Facebook-brukere driter i det mediene forteller oss om dårlig sikkerhet og elendig personvern.

Kanskje bryr vi oss littegrann – selv synes jeg det er rart at noen tjener penger på å selge informasjon om hvem jeg er og hva jeg interesserer meg for, til tredjeparts reklamebyråer og «internet tracking companies». Men vi bryr oss (tydeligvis) ikke nok til at vi vil ofre den nyeste og enkleste måten å holde kontakt med «vennene» våre på. Facebook har et så godt produkt at vi går med på å være prinsipielt i mot det de gjør med personvernet vårt. Det er fascinerende i disse «datalagringsdirektiv-tider».”

Les resten av blogginnlegget her, på jbl.no. Hvis du har kommentarer, er du hjertelig velkommen til å legge igjen disse under blogginnlegget på Jærbladets egne nettsider.

Postet i: Aktuelt, Teknologi

17

okt

19

Tagger: , , , , , , , , ,

Test, eller noe: Nokia N8

Jeg har dratt med meg en flat, blå eske hjem fra jobb i helgen. Inne i denne esken ligger Nokia N8, telefonen som skal gjenerobre de gamle Nokia-fanatikerne, og kanskje til og med dra med seg noen nye kunder på veien. N8 er Nokias nyeste stjerneskudd, og den kan skilte med unike funksjoner som USB-on-the-go, HDMI-utgang og et heftig kamera med gigantisk bildebrikke og hele 12 megapikslers oppløsning. På papiret er dette det nærmeste du kommer en vinner fra Nokia på veldig, veldig lang tid. Dessverre er det ikke alltid slik at det som er skriftlig, nødvendigvis er gjeldende. For Nokias del, kan vi bare håpe at N8-skrivet er signert på riktig måte.

For: N8 er mer enn bare en heftig spesifikasjonsliste. Dette er telefonen som mange mener skal avgjøre Nokias muligheter (i all overskuelig fremtid) i markedet som de tapte for lenge siden, det gjeveste av det gjeve: high-end-segmentet. High-end-segmentet, som enkelt forklart betyr de råeste og dyreste telefonene på markedet, består per dags dato nesten bare av telefoner fra Apple, Blackberry og HTC. Med Nokia N8 skal det altså bære eller briste for den tidligere verdenséneren på avanserte mobiltelefoner.

Shit-break: Her anbefaler jeg alle som ikke er interessert i faget å avslutte lesningen. Den resterende teksten er ikke spesielt mye mer interessant enn de to første avsnittene. Les mer nedenfor hvis du tilhører nisjen som på en eller annen måte bryr seg om dette, eller hvis du har lyst å se hva Nokia har å by på. Obs: dette blir langt, rotete og er først og fremst et resultat av at jeg trenger å få alt dette ut. Helt seriøst: dette blir ikke pent, sett fra et norskspråklig ståsted.

Read the rest of this entry »

Postet i: Aktuelt, Bilder, Teknologi

6

okt

4

Tagger: , , , ,

Salg av klær og salg av service

Så du tittelen og håpte på en rosablogg? Beklager, ingen “dagens outfit” eller bilder av meg i stramme topper i dag heller. Prøv igjen neste uke. Eller en annen gang.

—–

Jeg kjøper ganske sjeldent nye klær — det er det flere som med spydig undertone kan bekrefte (jeg tenker i første rekke på Ådne og Hanne Mari). De gangene jeg mot normalen er ute for å fornye garderoben, handler jeg som oftest på impuls eller på grunn av akutte behov. For ca. en måned siden hadde jeg et slikt akutt behov: skjorta jeg hadde kastet på meg rett før jeg kastet meg i bilen på vei til jobb, luktet av stram, våt vask. Det var uholdbart, helt krise. Så jeg gikk til kjøpesenteret Kilden, rett ved siden av arbeidsplassen min for å enkelt løse mine problemer.

Jeg er en enkel sjel på et kjøpesenter — jeg går til det første og beste jeg finner. Finner jeg ikke noe interessant på første stoppested, går jeg til neste butikk like ved, og så videre bortover gangen til jeg må opp eller ned en etasje. Det går sjeldent lang tid før jeg finner noe som er godt nok, så jeg skifter med andre ord sjeldent etasje. Denne formiddagen parkerte jeg i øverste etasje i parkeringshuset, og kom inn inngangen ved postkontoret. Rett foran meg lå en lys butikk med kule utstillingsdokker — det holdt lenge for meg. Solgt!

Inne på “Capone” ble jeg møtt av en hyggelig og søt dame som gikk rundt og pyntet i butikken til en ny salgsdag. Hun hilste på meg med en gang jeg tråkket inn i lokalet, men lot meg kikke litt før hun spurte om jeg trengte hjelp. Bare det er en stor pluss i margen for min del. Jeg er en amøbe i klesbutikker, og må behandles som en. Jeg trenger tid til oppfatte, analysere, bearbeide inntrykk og sjekke om prisene er alt for høye for min kaste i samfunnet FØR jeg trenger hjelp. Den hyggelige og søte damen oppfattet meg tydeligvis som en amøbe, og ga meg godt med tid. Når hun endelig kom til unnsetning, var det med full styrke. Hun var rett og slett en glimrende selger.

Jeg prøvde sko, belte, bukse og skjorte — alt på rekordtid, og hun traff med alle størrelsene på første forsøk. Akkurat det syns jeg er fascinerende, i alle fall på bukser, men det er en helt egen bloggartikkel. (En bloggartikkel jeg aldri kommer til å skrive.) Da jeg noen minutter senere gikk ut fra butikken, hadde jeg kjøpt en t-skjorte og en skjorte, førstnevnte i Moods of Norway, og skjorta i det danske merket “Humör” (eller noe). Dritkule klær til flere penger enn planlagt. Jeg var strålende fornøyd.

Historien slutter ikke helt enda. For i forrige uke var det duket for “Gamblers night” med alle kundene våre på Nordialog, og jeg var igjen i en relativt akutt situasjon hvor jeg trengte noen klær, type casual, ganske kjapt. Jeg har nevnt at jeg er en enkel sjel når jeg handler klær, men jeg kan gjerne nevne det igjen: Jeg er en enkel sjel når jeg handler klær. Derfor gikk jeg selvfølgelig tilbake til Capone, og håpte på å treffe denne hyggelige, søte damen som hjalp meg så godt for tre uker siden. Og heldigvis, den hyggelige, søte damen var der.

Jeg kom inn i en sliten, ensfarget t-skjort og en billig dressbukse fra Dressmann. Likevel åpnet den hyggelige, søte damen med å spør meg om jeg var fornøyd med skjorta jeg kjøpte noen uker i forvegen. Solgt! Igjen! Jeg var selvfølgelig fornøyd, og ga uttrykk for det, så hun fortsatte like gjerne med å foreslå at jeg burde prøve den samme buksa som jeg likte så godt forrige gang. Slike ting fascinerer meg — jeg vet ikke om jeg er den eneste kunden på Capone, men noe innbiller meg at jeg ikke er det. Og hvis det stemmer — hvis det er mange andre som handler der — så er det utrolig gjort å huske på alle disse detaljene. Jeg husket ikke hvilken bukse det var selv en gang, før jeg så den.

Så da kjøpte jeg den. Og enda en skjorte, denne gangen av et annet merke. Og så var jeg strålende fornøyd igjen.

Salg er på mange måter såre enkelt, samtidig som det er et utfordrende og krevende fag. Det handler mye om å gjøre folk husvarme og komme med gode og seriøse anbefalinger som gagner kunden (og selgeren også, selvfølgelig, men ikke bare selgeren). Det handler om gjenkjennelse, fortløpende vurderinger og justeringer i forhold til informasjon man får i dialogen med kunden, løsningorientering, vurdering av prisklasse, snevre ned alternativer og til slutt selve salgsavslutningen. Salg er et herlig fag.

Og dama på Capone på Kilden kan alt dette. Bedre enn de aller fleste andre.

Creds!

Postet i: Hverdagslig, Tanker

3

okt

2

Tagger: , , , , , , ,

Collage: Strandtur

Trykk på bildet for å komme til bildesiden på Flickr (der får du sett en større versjon).

Postet i: Bilder

3

okt

0

Tagger: , , , , , ,

Jærbladblogg: Rushtrafikk

“Jeg bor på Bryne og jobber i Stavanger, så ca. fem prosent av døgnet mitt går med til å kjøre til og fra jobb. Og siden jeg har en ganske normal åtte-til-fire-jobb, er det veldig mange andre som, med varierende grad av tilfredshet, er nødt til å dele veien med meg. Det er «alle mot alle» i rushtrafikken.

Det skjer noe med mange av oss når vi setter oss bak rattet om morgenen og etter endt arbeidsdag. Det gjelder selvsagt ikke alle, men det er som i de fleste andre situasjoner: vi legger først og fremst merke til de som gjør mye ut av seg.”

Les resten av blogginnlegget mitt på jbl.no.

Postet i: Aktuelt