Jeg har dratt med meg en flat, blå eske hjem fra jobb i helgen. Inne i denne esken ligger Nokia N8, telefonen som skal gjenerobre de gamle Nokia-fanatikerne, og kanskje til og med dra med seg noen nye kunder på veien. N8 er Nokias nyeste stjerneskudd, og den kan skilte med unike funksjoner som USB-on-the-go, HDMI-utgang og et heftig kamera med gigantisk bildebrikke og hele 12 megapikslers oppløsning. På papiret er dette det nærmeste du kommer en vinner fra Nokia på veldig, veldig lang tid. Dessverre er det ikke alltid slik at det som er skriftlig, nødvendigvis er gjeldende. For Nokias del, kan vi bare håpe at N8-skrivet er signert på riktig måte.

For: N8 er mer enn bare en heftig spesifikasjonsliste. Dette er telefonen som mange mener skal avgjøre Nokias muligheter (i all overskuelig fremtid) i markedet som de tapte for lenge siden, det gjeveste av det gjeve: high-end-segmentet. High-end-segmentet, som enkelt forklart betyr de råeste og dyreste telefonene på markedet, består per dags dato nesten bare av telefoner fra Apple, Blackberry og HTC. Med Nokia N8 skal det altså bære eller briste for den tidligere verdenséneren på avanserte mobiltelefoner.

Shit-break: Her anbefaler jeg alle som ikke er interessert i faget å avslutte lesningen. Den resterende teksten er ikke spesielt mye mer interessant enn de to første avsnittene. Les mer nedenfor hvis du tilhører nisjen som på en eller annen måte bryr seg om dette, eller hvis du har lyst å se hva Nokia har å by på. Obs: dette blir langt, rotete og er først og fremst et resultat av at jeg trenger å få alt dette ut. Helt seriøst: dette blir ikke pent, sett fra et norskspråklig ståsted.

Jeg skal ikke teste mobilen slik horene på amobil.no og mobilen.no gjør det (og med horer mener jeg at de selger seg billig og stort sett tester på feil premisser, så var det sagt). Jeg vurderer Nokia der Nokia må vurderes, på deres tidligere (?) akilleshæl, som i de siste årene utelukket har dreiet seg om den utdaterte brukeropplevelsen man har fått av det avsides og lite berøringsvennlige operativsystemet deres, Symbian. Hardware vet vi at de kan.

Første dårlige nyhet er: Nokia N8 kjører også Symbian. Symbian, som har vært på Nokias telefoner helt siden den gang jeg lærte at “Å” skal skrives med runding og “I” skal skrives med prikk. Det er lenge siden, både i min levetid — og definitivt i mobiltelefoners levetid. Nokia og Microsoft ligger altså i samme båt: begge bruker operativsystem som er eldgamle, og begge prøver nå å gjøre noe med det. Tiden vil vise hvem som lykkes best — nye Windows Phone kommer ikke før om enda en måned.

Det som ikke betyr noe (i akkurat dette tilfellet; Hardware)
Det første som møter deg når du åpner salgspakken til Nokia N8, er Nokia N8. Den er svær, med stor skjerm, og har en glimrende kvalitetsfølelse over seg. Her er det aluminium, “dyr plastikk” og skikkelig glass så langt øye rekker — det er rett og slett godt å ta i N8 og kjenne at den veier litt. Jeg liker store, tunge telefoner. Men vi vet at Nokia kan lage fine telefoner, det er ikke det som har gjort dem til underdogs i bransjen. Moving on.

Utstyret som følger N8, ligger i underetasjen i esken. Her er det mye å ta i og mye å være glad i: overgang til USB-enhet, overgang til vanlig HDMI-kontakt (telefonen har en mini-HDMI-kontakt på toppen), ladere, kabler og hodesett. Alt som trengs og vel så det.

Det er faktisk dritkult å kunne koble til TVen i stua og se at mobilskjermen flyttes over dit umiddelbart, og det er dritkult å spille av en HD-film fra telefonen med Dolby Digital 5.1-lyd — direkte fra telefonen uten “lagg” eller ventetid eller noen problemer what so ever. En annen ting som er kult er å koble til den samme eksterne harddisken som du bruker til PCen, browse gjennom alle filene dine på mobilskjermen, og spille av filmer og vise bilder direkte fra den andre enheten. Unikt og heftig, og i det hele tatt ganske kreativt og godt utført arbeid fra Nokia.

Men: HDMI-utgang og USB-on-the-go er ikke kjøpsargument for mer enn en promille av markedet, ikke per i dag i alle fall. Next.

Det som betyr noe (i akkurat dette tilfellet; Software og berøringsskjerm)
Nokia har endelig klart å putte inn en skikkelig berøringsskjerm i N8, og det var jammen på tide. Her er det bra oppløsning (360 x 640 fordelt på 3,5″), glimrende kapasitiv berøringsskjerm, outstanding taktil tilbakemelding når du trykker på skjermen — og til slutt god teknologi i bakhånd (AMOLED med 16 millioner farger). Hvis jeg skulle få ønske meg én forbedring, ville det vært å øke skjermstørrelsen fra 3,5 til 3,8 tommer. Når det er sagt, føler jeg ikke at skjermen er for liten når jeg bruker telefonen, så det blir flisespikkeri. Fasit er at Nokia N8 har en fantastisk skjerm som er ekstremt god å bruke, spesielt til teksting i bredskjermformat med QWERTY-tastatur. Meget godt bestått, rett og slett.

Kameraet går jeg ikke veldig innpå, for det er så enkelt som dette: skal du ha den beste kameratelefonen på markedet, skal du ha Nokia N8. De har økt megapikslene fra deres tidligere høyeste notering på 8 megapiksler, til hele 12 megapiksler på N8. Men enda viktigere: bildebrikken har blitt større, noe som gjør at telefonen gjør det godt på flere områder, spesielt innendørs og i skumring. I disse miljøene hjelper det selvfølgelig også at N8 har skikkelig blits, som eneste telefon på det norske markedet per dags dato. Kamera på N8 er rått, og det er bare å løpe og kjøpe hvis alt som betyr noe for deg er å kunne ta gode bilder og video — her er det ingen over og ingen ved siden.

Men herfra og videre stopper det for Nokia. De har gjort N8 unik med flere spenstige funksjoner og muligheter, og de har gitt den en fantastisk skjerm og et top-of-the-league kamera. Hvis dette ikke er kjernefunksjoner for deg, finnes det ingen grunn i verden for å velge N8. For Nokia feiler der de alltid feiler: på software og brukervennlighet. Symbian tilhører fortiden, KAN DERE FORSTÅ DETTE SNART!?

…jeg blir lei meg av Nokia. Når skal de forstå at god software faktisk betyr ganske mye?!

Nokia sier at de har gjort flere hundre oppdateringer i Symbian^3 (OS på N8) i forhold til Symbian v.5 (OS på alle Nokia-telefoner med touch frem til N8), og det tviler jeg ikke på. Noe har blitt gjort riktig, og under har jeg listet opp de viktigste forbedringen i operativsystemet, som jeg har lagt merke til, i mitt døgn med N8.

Det som er bra:

1. Ett trykk er nok i hele menyen (tidligere måtte man først trykke for å markere et listevalg, og så trykke igjen for å velge).
2. Siden det nå ikke er mulig å markere uten å velge, har Nokia implementert input for et “langt trykk” på et element for  å få opp flere valg (igjen, som i Android). Bra!
3. Valg som bare har to valg, f.eks. “Ja/Nei” eller “På/Av”, veksler nå uten at du må inn i et eget vindu for å velge én av de to alternativene.
4. Nettleseren er kraftig forbedret i forhold til tidligere, og er nå fullt brukbare.
5. Informasjon som man ikke MÅ forholde seg til, er flyttet opp i hjørnet i stedet for mitt på skjermen — f.eks. kan man fortsette arbeidet selv om meldingen “Kobler til WLAN” eller “Nettverk utilgjengelig” dukker opp i hjørnet.
6. Oppgavebehandleren, som viser aktive programer som kjører i bakgrunnen, er gjort mer forståelig og oversiktelig, med små skjermbilder av alle ting som kjører. På den måten er det mye enklere å faktisk forstå hva som kjører, i stedet for å bare se ikonene til det som kjører. Ingen dum idé!
7. Innboks er byttet ut med “samtaler”, som vi kjenner det fra Android og iOS, for mer oversiktelighet.
8. Ovi Store (Nokia app-butikk) er KRAFTIG forbedret, og er nå faktisk brukbar. Utvalget er også helt greit til nylansering å være.

Disse endringene er kanskje viktigere enn man skulle tro, i alle fall de fem første. Man spares for mange unødvendig trykk i Symbian^3 i forhold til på eldre telefoner fra Nokia, men det er fortsatt mye som gjenstår. Man kan ikke kalle det barnesykdommer heller: det virker som om Nokia og Symbian Foundation ikke makter å gjøre Symbian til et fullverdig operativsystem for touchtelefoner. Og det forstår jeg — det er en grunn til at Android og iOS gjør det godt, dette er nemlig operativsystem som ene og alene er laget for fingerbruk. Det bør dere gjøre også, Nokia — kast Symbian en gang for alle, og benytt dere heller utelukkende av det kommende operativsystemet deres; Meego.

Jeg fortsetter listen med det som ikke holder mål i det hele tatt (ikke i kronologisk rekkefølge):

1. Det er ingen animering eller “smoothe” overganger, noen steder. Startskjermene skifter statisk etter at man har dratt fingeren over skjermen, og bytte mellom horisontalt og vertikalt grep skjer lenge etter at man snur telefonen, uten grafikk. Dette ser stygt og gammeldags ut, og for oss som har brukt iOS og Android, er det vanskelig å vite om telefonen har oppfattet det man ville den skulle gjøre.
2. Telefonen “blinker og styrer” for mye i overganger mellom forskjellige vinduer. Trykker man på Internett-ikonet, går det noen sekunder med hvit skjerm avbrutt av svart skjerm avbrutt av hvit skjerm igjen før man får opp startsiden. Veldig usexy.
3. Hver gang man skal skrive inn noe, det være seg internettadresse, passord i nettleser, SMS eller mail, fylles hele skjermen med tastatur og skriveboks (se skjermbildet under listen). Dette dekker for alt annet — det er som et eget program som åpner seg for textinput. ELENDIG å bruke. Eksempel: Jeg blir bedt om å skrive en kryptisk kode når jeg skal få tilbake passordet mitt for programbutikken til Nokia, Ovi Store. Når jeg trykker i skriveruta for å taste inn den lange, kryptiske kombinasjonen av store og små bokstaver og tall, åpnes textinput-vinduet. Da må jeg altså skrive de bokstavene jeg husker, lukke vinduet for å se videre, åpne textinput igjen og skrive videre, lukke igjen og memorisere og så videre og så videre. Ubrukelig.
4. Ironisk nok er kameravinduet også utdatert, selv om hardwaren holder mål så det holder. Det trenger ikke nødvendigvis se dødslekkert ut, men det går an å pynte på den beste funksjonen på telefonen. At bilder man tar ikke forsvinner fra søkeren etter at de er tatt, er også irriterende — det holder med en preview på 2-3 sekunder, før vi får ta et nytt bilde uten å lukke preview manuelt.
5. Innstillingmenyen trenger en seriøs overhaling, her er alt nøyaktig som før. Noen ting har selvfølgelig endret litt plass, og det til det verre: hvis noen finner ut hvor man endrer PIN-kode, så gi beskjed.
6. Når tastelåsen aktiveres, dukker en stor klokke og en litt mindre dato opp på skjermen. Og hold dere fast — som standard går dette aldri av: det lyser dag og natt, i lommen eller på bordet. Hva er vitsen med det? (Det blir ikke bedre av at den digitale klokka er skikkelig stygg.) 1999 all over again.
7. Det er tungvint å måtte installere Ovi Store før man kan bruke det — hvorfor er det ikke forhåndsinstallert og klart til bruk? Ovi Store er i tillegg litt rotete og stygt i forhold til konkurrentenes tilbud.
8. Startskjermene er rotete, lite brukervennlige og gammeldagse. Android ligger milevis foran.
9. Statuslinjen viser fortsatt bittesmå ikoner for ny SMS, tapte anrop eller tilkobling til WLAN — her er massevis av ledig plass som kunne vært benyttet.

Alt som ikke er nevnt til nå, er dårligere enn på iOS og Android. Det kan du sitere meg på.

Hvem er så kundene?
Så hvem er Nokia N8 egentlig for? Jeg tror N8 kan fungere for kamerafrelste og Nokia-fantatikere. I tillegg kan det være en grei overgang for kunder som har Nokia fra før og som ikke har lyst på noe helt nytt, men som har lyst på en god telefon til surfing og fotografering. Men dette er et lite marked: skal Nokia klare seg i high-end-segmentet, MÅ de kapre brukere fra Apple og HTC. Og det klarer de definitivt ikke med N8 — dette er for gammelt og for elendig og for stygt og for lite sexy for brukere som er vant med Google og Apples intuitive systemer.

Jeg er skuffet over Nokia, på grensen til irritert. Nå har de kun et kort igjen på hånd: samarbeidet med Intel med det linuxbaserte operativsystemet Meego. Det er bare så vidt jeg gir finnene en siste sjanse, men de skal få det siden de med Meego velger bort Symbian, FOR EN GANGS SKYLD.

Jeg LOL’er over Nokia.

(Denne “testen” er også publisert på mobilbloggen.no)