HVORFOR IKKE?
Etter mye ventetid, litt nøling og en god del vurdering, har jeg endelig gått til anskaffelse av en nettfjøl. Eller et nettbrett, en nettplanke, en tablet, en internetttablet — kjært barn har mange… blabla. Produktet jeg har valgt, er kanskje ikke så overraskende for de fleste av dere: det ble en nettfjøl type iPad. Det måtte riktignok litt sponsing fra arbeidsgiver til for at jeg skulle vippes over pinnen — men når tilbudet kom, kunne jeg ikke la være lenger. Det fantes ikke mange nok grunner til hvorfor jeg ikke skulle få gang på det. Etter å ha brukt den stort sett hele helgen, er jeg veldig, veldig godt fornøyd.

Sony Ericsson X10 Mini og Apple iPad 16GB.

Vi har, som nevnt (til “stor” debatt på Facebook), begynt å selge iPad fra forhandleren jeg jobber i. De spørsmålene jeg får oftest fra kundene våre når jeg foreslår en iPad, er relatert til hva man skal med den. Og det er som regel betimelige spørsmål, siden de aller fleste av oss går rundt med både bærbare PC’er og mobiltelefoner som fungerer bra til nettsurfing. Det er liten tvil om at en nettfjøl i utgangspunktet havner mitt i mellom disse to godt integrerte dingsene.

“HVORFOR IKKE?” ER ET DÅRLIG SPØRSMÅL. SÅ, HVORFOR?
Analytikere spår en enorm vekst i nettbrettmarkedet — innen få år mener noen at så mange som én million nordmenn kan eie en nettfjøl. Det er veldig mange. Men det er godt mulig at anslaget stemmer.

Etter bare noen skarve timers bruk ser jeg fort at iPad, for meg, er et suplement til datamaskinen. iPad er glimrende når “på farten” og til nettsurfing, altså til å konsumere alt innholdet som finnes der ute. Til “produsering”, det være seg til å skrive blogginnlegg, lengre eposter eller redigering av tyngre dokumenter, er den nesten uaktuell. Det blir som å skrive en 500-tegns SMS på en Nokia 7280 — de to eller tre som kjøpte den i Norge, vet hva jeg snakker om.

Men, det at den ikke er laget for produsering er ikke et drawback i seg selv. Nettbrettene er spesiallaget for det du og jeg gjør på datamaskinen i 95% av tiden: vi sjekker nyheter, snoker på venners bilder på Facebook og leser e-post. Dette gjør den så godt og elegant at jeg mye heller velger iPaden enn Macbooken. Det er, som en kjent mann i dongeribukse og joggesko en gang pratet om, “noe magisk med å ha internett i fingertuppene”. Det er helt sant.

iPad handler mye om å bruke den fordi man kan. I skrivende øyeblikk sitter jeg på Macbooken og blogger mens iPaden spiller av musikk trådløst på anlegget mitt. Siden jeg har en Apple router, har jeg muligheten til å spille av all lyd på iPad via denne — som i sin ende er koblet til forsterkeren. Nøyaktig det samme kan jeg gjøre fra Macen også, men det gidder jeg altså ikke — det er mye mer sexy at det spilles fra padda som ligger og slenger i sofaen.

iPad gjør det i tillegg enda et hakk gøyere å handle musikk (to Metallica-album i dag), enda kjekkere å spille spill (Jan Martin og Karoline kan skrive under på det etter halvannen time med Angry Birds i går kved) og enda kjekkere å bruke forskjellige “Apps” enn tidligere (på iPhone). Det er “mye skjerm å ta av” på iPad, noe som gir utviklere enorme muligheter. Twitter, Instapaper og iTunes er eksempler på programmer som er usannsynlig mye bedre på iPad enn på iPhone. Jeg venter allerede spent på at Spotify + iPad skal bli sant.

En siste finesse er bilderammefunksjonen som ligger tilgjengelig med ett enkelt trykk når iPaden står i hvilemodus. Når jeg får den lille dockin-stasjonen i hus, vil iPaden fungere som bilderamme hver gang den ikke er i bruk eller når den står til lading (ikke at det trengs så ofte) på hylla. Igjen, småsexy. Det er et paradoks at dingsen som er genial å ta med seg rundt omkring, faktisk fungerer aller, aller best i sofaen — men det forteller veldig mye om hvor kjekk den er i stua.

Enkelt forklart er iPad en dings som er ekstremt driftsikker og veldig enkel i bruk. Den er ikke fyllt opp med innhold man ikke trenger — dette kan legges til av brukeren selv, om han ønsker det. Dette gjør den til den beste og enkleste inngangsportalen til internett for uerfarne brukere — et must for folk på 50+ som ikke har fått taket på innholdet som er tilgjengelige rett foran dem. Bjørnar Tollaksen spurte en gang: “Hvem i all verden trenger en iPad?”, og svarte selv: “Mora di. Eller bestemora. Dette sier jeg i aller beste mening.” Jeg anbefaler hele innlegget til Bjørnar, som du finner her.

LEVERING, LANSERING OG PRIS
En offisiell norsk iPad-lansering er etter alt å dømme rett rundt hjørnet, og de største spenningsmomentene handler om pris og tilgang. Den siste månedene har det vært elendig tilgang på iPhone til norske forhandlere (og da regner jeg ikke apple.no som en norsk forhandler, vær du trygg), til stor frustrasjon for både oss, operatørene og ikke minst kundene. I kontrast til iPhone-situasjonen, ryktes det å bli god tilgang på iPad når den først kommer til vårt lille, ubetydelige land. Det blir spennende å se, kanskje allerede i kommende uke…? Hvem vet? (Bare Apple, that’s who.)

Så hvorfor nevner jeg ikke Galaxy Tab i denne sammenhengen? Det er rett og slett fordi Samsung selger en brøkdel av hva Apple gjør med iPad, til tross for toppkarakterer og mange god oppslag i norske medier. Det er synd, men slik er det.

Til slutt: Anbefaler jeg iPad? Jeg kan ikke si annet enn at jeg gjør det. I alle fall hvis du kan leve med dens største påståtte akillesheler: manglende java- og flashstøtte. Og hvis du er som de fleste av oss, som stort sett bruker internettet som informasjonskilde, underholdningsverktøy og tidsfordriv, ja da er det like før du kan bytte den ut med den gamle datamaskinen for godt. Mest fordi iPad er underholdende, portabel og fordi den utstråler brukerglede. Og så kan man jo lese bøker på den, for de som bryr seg om slikt.

Apple-hatere: Come and get me.