Kort tid før jul preseterte VG det som skulle bli en av de store snakkisene i julehandelen, nemlig avsløringene om at de to store elektronikkjedene Elkjøp og Lefdal (og til dels Expert) justerer opp prisene sine de siste ukene før jul. Dette fordi vi handler varer som galne i denne perioden, og fordi de aller fleste av oss ikke tar seg tid til å sammenligne priser mellom kjedene. Snarere tvert i mot; vi går til nettopp disse butikkene fordi de markedsfører seg med prisgarantier og billige tilbudsvarer, noe som gjør at vi danner oss et bilde av at de alltid er billige på alle varer.
Jeg har flere ganger blitt overrasket over folks voldsomme reaksjoner i denne saken. Det er selvsagt ikke overraskende at Forbrukerrådet hopper på bølgen og fordømmer den taktiske prisjusteringen — det er jo en av deres hovedoppgaver å være litt i overkant “på ballen”. Men, langt flere enn Forbrukerrådet har reagert — det ryktes at hele 8 av 10 ville prøve å holde seg borte fra de store el-husene på grunn av VGs avsløringer, selv om jeg tviler på at disse 80 prosentene klarte å unngå å handle det siste strykejernet hos en av dem. Det jeg skjønner aller minst av i denne mølja, er likevel at ingen reagerer når det nå i romjulen er halv pris på alle varer hos Cubus og Lampehuset — og kjempesalg i samtlige butikker på kjøpesentrene våre. Er ikke dette akkurat det samme som Elkjøp og Lefdal gjorde før jul, om ikke verre? Etter at julegavehysteriet er over, kutter altså flere butikker alle varene sine med 50 prosent! Er vi så enkle at det holder å kalle det et “tilbud”? Hvorfor gjorde ikke butikkene dette før jul?
Når det er sagt — jeg er enig i utsagnene om at Elkjøp og Lefdals prisspekulering er noe umoralsk og skitten. De spiller på vår overdrevne (og i mange tilfeller ikke reelle) handlekraft i desember, og vet at vi kommer til å handle mye småelektrisk i ukene før jul. Panikkhandling. Men, vi må ikke glemme at disse kjedene drives for å tjene penger, ikke for veldedighet. Det er ikke slik at de alltid ønsker det beste og billigste for kundene sine, selv om de naturligvis prøver å fremstå slik i media. De vil tjene mest mulig penger, og det er (faktisk) en helt ærlig sak. Liker vi det ikke — og har vi god nok tid til å vente på postgang — er det ikke verre enn å bestille på internett eller gå til andre kjeder (som også, overraskende nok, drives for å tjene penger).
Til tross for at jeg er uenig med mye av kritikken som har haglet mot Elkjøp og Lefdal, er det flere ting som er kritikkverdige fra deres side også. Det første er at Lefdal og Elkjøp, som er verstingene i VGs avsløringer, har samme eiere og nesten kunne blitt sett på som én gigantisk kjede. Det er ingen tvil om at dette er konkurransevridene — spesielt i situasjoner som den vi var vitne til før jul, men også ellers. Det gjør hele situasjonen litt verre enn om det var to frittstående, uavhengige bedrifter som stod for duopolet i det norske markedet.
Den andre som er under en hver kritikk, er Elkjøps svar på tiltale i media. Noen av utsagnene holder ikke mål, som feks. “Vi har dobbelt så mange folk på jobb” og “Nei, vi spekulerer ikke i høyere priser i desember. Vi skal gi de beste tilbudene året rundt”. Den første påstanden høres greit ut, men med omsetningen Elkjøp kan skryte på seg i desember, har ikke prisjusteringene noen ting med lønnskostnader å gjøre. Det andre utsagnet, som kommer fra selveste administrerende direktør i Elkjøp, er rett og slett ikke riktig. Selvsagt spekulerer de i markedet, og som nevnt tidligere er det kanskje umoralsk, men like fullt en ærlig sak.
Jeg er litt usikker på om det bare er jeg som tenker slik. Er det ikke like umoralsk å rulle ut halv pris på alle varene i romjulen, de samme varene som vi betalte dobbel pris for på lille julaften? Er det greit så lenge det kalles et tilbud, og at det altså ikke fremstår som “ordinærpris”?
(Det skal i rettferdighetens navn nevnes at ingen av de to elektrokjedene jeg har jobbet/jobber i har drevet med taktisk prisjustering rundt julesalget. Dere kan selvsagt tro hva dere vil, men det er fakta.)
Siste kommentarer