Arkiv for januar, 2011

27

jan

4

Tagger: , , , , , , , , , , , ,

Musikal: Game On

Akkurat som i fjor på denne tiden, har jeg tenkt å anbefale deg underholdning av sjeldent god, ung jærsk kaliber. Den frivillige organisasjonen Unge SPOR viser denne helgen frem sin nye, storslåtte musikal “Game On”. Jeg var overbegeistret over fjorårets show “Groovy”, men ble likevel positivt overrasket over årets forestilling. Unge SPOR har tydeligvis vokst seg større og sterkere — Game On er litt over halvannen time med glimrende underholdning.

Musical: Game On

(Se flere bilder av Unge SPOR i lysbildeserie på Flickr. Oppdateres de neste dagene med flere bilder.)

Game On forteller historien om Kevin, en helt vanlig gutt som må flytte til Aksted sammen med moren. Han finner seg ikke til rette på det nye stedet, og sitter mye foran PC-skjermen for å gjemme seg fra verdenen rundt han. Her finner han et internettspill — kanskje ikke så langt i fra World of Warcraft (?) — som han lever seg fullstendig inn i. Inne i eventyrverdenen i dataspillet er han plutselig midtpunktet; han er personen som kan redde hele verden (Lumulia) fra den onde herskeren Kong Kaos. Det er i Lumulia mesteparten av Game On utspiller seg, kun avbrudt av Kevins moralske avveininger (ved hjelp av en liten djevel og en engel som lurer inne i hodet hans).

Musical: Game On

Musikalen Game On har flere likheter med fjorårets revy/forestilling Groovy; glimrende vokal, et band som har blitt enda bedre enn i fjor og svært god regi som igjen mestrer å flette inn sang og dans uten at det virker påtatt eller tar publikum ut av historien. Heller tvert i mot: jeg syns det er imponerende hvor godt dans blir brukt som formidlingsmetode. Det siste minnes jeg at jeg ble imponert over i fjor også, så creds til Iren (manus & regi) og Frode Førland (prosjektleder), Linn Skretting (koreografi) og Johanne Steinsland (regiassistent). Og sist men ikke minst: hovedpersonene er noen særdeles velspilte, tidvis svært morsomme karakterer.

Musical: Game On

At det hele braker løs med en helt vanvittig rå versjon av Paramores Twilight-soundtrack “Decode” med Iren på vokal, var nok til å fange meg. Den fremførelsen i kombinasjon med skuespillerne, mye dans, massiv scene og kostymer og mange andre gode soloprestasjoner (med f.eks. godsanger som Jace Everetts “Bad Things”), gjør Game On til en mye større fest enn Groovy.

Jeg blir pent nødt til å anbefale årets musikal av Unge SPOR. Jeg anbefaler alle som har mulighet i kveld torsdag, fredag, søndag eller mandag til å bestille billetter med en gang og komme seg på fest. For dette er faktisk førsteklasses bruk av din verdifulle tid!

Seriøst.

(Les om Game On på ungespor.no)

Postet i: Aktuelt, Bilder, Tanker

24

jan

4

Tagger: , ,

Selvpåført normal døgnrytme

Treningsregimet som er innført i kjølvannet av konkurransen “Most Sexy 2011″, bærer med seg flere direkte og indirekte endringer i hverdagen min. Fra å være en sofakjær colagutt hver ettermiddag hver uke, prøver jeg nå å gjøre et eller annet fysisk i løpet av døgnets siste halvdel. Det betyr store forandringer.

Først og fremst til det positive, selvfølgelig. Det å spise mindre og sunnere kombinert med langt mer fysisk aktivitet enn tidligere, gjør i utgangspunktet at jeg har mer energi enn før konkurransen spontant ble satt i gang. Men denne ekstra energien brukes opp på trening som jeg ellers ikke hadde orket, og da ender jeg totalt sett opp i minus i forhold til tidligere. Resultat: normal døgnrytme. En radikal og problematisk endring.

Mine tidligere “beste timer”, de mellom normal leggetid og kl 02:00-02:30, har svunnet hen i søvn. Det betyr først og fremst en dramatisk endring i tidsbruk på internett — og dermed mindre tid på sosiale medier, uviktige nyheter og sist men ikke minst blogging og blogglesing. Også dette er nok en forandring til det bedre; jeg savner ikke den timen på Facebook og VG nevneverdig, men det “mangler”, none-the-less. Mer problematisk er det at det som vanligvis kom etter Facebook og tabloidene — den endeløse nettsurfingen — har forsvunnet totalt. I den kategorien falt som regel også bloggingen. Det er sikkert sunt, men det føles ikke slik.

Jeg håper og tror at dette kommer til å normalisere seg over tid. Beina mine har allerede satt en effektiv stopper for at jeg kan jogge flere ganger i uken, ved å gi meg tilbake beinhinnebetennelse som jeg har fått kjenne i leggene med jevne mellomrom i fem år. I tillegg til at denne fysiske begrensningen forhåpentligvis vil gi seg med tiden, vil jeg nok på sikt slippe å ta ut så mye energi på treningsøktene som jeg gjør i dag. Den dagen — altså den dagen jeg kommer i merkbart bedre form enn i dag — håper jeg at noen seine kvelder i uka blir gjennomførbart igjen.

Frem til da legger jeg meg ved normale tider. Det er veldig spesielt.

Postet i: Hverdagslig, Tanker

14

jan

0

Tagger: , , , , , ,

JBL: Øyekontakt i bevegelse

Jeg har skrevet ukens blogginnlegg i Jærbladet, om problematikken rundt øyekontakt med kjente og ukjente mens man er i bevegelse:

“Neste dag bar det ut på gå- og joggetur i Sandtangen. Og det er altså her jeg møter min første store utfordring: øyekontakt med andre turgåere, og håndtering av denne blikkvekslingen. Dette er veldig problematisk – og det står i sterk kontrast til tilstandene jeg er vant med på fjellet, hvor alle hilser og snakker sammen i usannsynlig vennlig ordelag.

Jeg har vært i lignende situasjoner mang en gang, og jeg håper at jeg ikke er alene: jeg går på et fortau eller i Storgata og ser noen der fremme som jeg tror jeg vet hvem er. De har noen fakter og en stil som jeg syns jeg kjenner igjen. Jeg vil ikke bli tatt for å stirre uhøflig på en person jeg ikke kjenner, så med vekslende hell prøver jeg ubemerket å skule bort på vedkommende for å identifisere han eller hun. Identifiseringen bør selvsagt skje i rimelig tid før et eventuelt krysningspunkt, så jeg får tid til å vurdere om jeg skal hilse, nikke, vinke, si hei eller faktisk stoppe opp for å slå av en prat.”

Blogginnlegget kan leses i sin helhet i fredagsutgaven av Jærbladet og på nettet.

Postet i: Bloggrelatert, Tanker

13

jan

19

Tagger: , ,

Hvorfor skal Maria Amelie bli?

Arrestasjonen av Maria Amelie får stor mediedekning i dag. Historien om 25-åringen, som har vært i Norge uten lovlig oppholdstillatelse sammen med sin familie siden 2002, er både fascinerende, engasjerende og problematisk.

Det er fascinerende at det går an å ta både bachelor- og mastergrad i Norge uten å ha lov til å være her eller ha norsk personnummer. Det er engasjerende at en så veltalende og sjarmerende integrert ung kvinne, som har rukket å bli forfatter og “årets nordmann” på sine år i Norge, brutalt blir arrestert av en gjeng politimenn for så å bli kastet inn i vår siste institusjon før utsendelse fra riket. Men mest av alt er det problematisk: hvorfor skal egentlig Maria Amelie få bli i Norge?

Kanskje burde hun få bli i Norge fordi hun tilsynelatende er en mønsterimmigrant. Hun snakker flytende norsk, er høyt utdannet, jobber og skriver bok, oppfører seg og gjør ikke noe ulovlig. Vel, det stemmer ikke helt. Sett bort i fra at hun har vært her siden avslaget om oppholdstillatelse i 2004, gjør hun ikke noe ulovlig. Ramaskrikene og demonstrasjonene i dag er litt absurde: vi nordmenn er ganske glad i å fordømme nye landsmenn som holder seg i landet etter at de har fått avslag på sin søknad om å få bli norsk. Det lukter dobbeltmoral lang vei — og misforstå meg riktig: det forstår jeg veldig godt.

Maria Amelie er enkel å like. Historien hennes er enda bedre. Hun er enkelt og greit den rake motsetningen til de “ulovlige nordmennene” vi vanligvis hører snakk om, de som opptar norske fengsler og knuser glass på institusjoner når de ikke engang har lov til å oppholde seg i landet. Dette er problematisk. Det syns jeg, det syns mange andre, og det syns tydeligvis politikerne våre.

Toppene i landet står foran et vanskelig og upopulært valg: gi henne oppholdstillatelse eller sende henne ut av landet. Begge deler vil garantert vekke store reaksjoner. Og selv om ingen av alternativene er enkle å rettferdiggjøre 100%, virker det klart tyngst på den ene siden; den sistnevnte. Jeg kan rett og slett ikke se hvordan politikerne ikke kan sende Maria Amelie ut av landet.

Så får de heller tåle at VG og demonstrantene bryr seg om det i et par uker.

Postet i: Aktuelt, Tanker

9

jan

0

Tagger: , , , , ,

Someones Daughter

Someones Daughter #1

Someones Daughter #5

Read the rest of this entry »

Postet i: Bilder, Musikk

9

jan

0

Tagger: , , , ,

Alias

Alias
Alias

Postet i: Aktuelt, Bilder

4

jan

0

Tagger: , , , , , , ,

Josh Groban Sings Kanye West Tweets

Haha, jeg sier som min kollega Bjarte: Dette er stor humor!

(via Bjarte aka. @elbjabbo)

Postet i: Musikk, Underholdning&Youtube

3

jan

9

Tagger: , , , , ,

Konkurransen “Most Sexy 2011″

Martin og meg inngår veddemål

I kveld har jeg gått med på noe som i beste fall er idioti, men som like gjerne er kollektiv utdritning på eget initiativ. Min gode barndomskamerat Martin og jeg har inngått et veddemål — eller heller en konkurranse — om å komme i god form, eller, la meg være så forfengelig som jeg faktisk er; se “dead sexy” ut, i løpet av et halvt år. Både den gode formen og sexinessen er nok “langt der ute” for begge av oss, men det er like fullt verdt forsøket.

På barneskolen hang jeg ofte med Martin like etter skoletid. På fritiden drev vi med mange forskjellige ting, men noe av det kjekkeste vi gjorde var å lage potetgull fra bunnen av: med poteter, en ostehøvel og mora til Martins frityrkoker. Vennskapet vårt går med andre ord veldig langt tilbake, men dessverre i gal retning. Dette skal vi altså prøve å gjøre noe med nå.

Dessverre kom jeg til skade for å bringe opp denne konkurranseidéen med alt for mange tilskuere tilstede. Dermed ble det Facebook-event av det hele, døpt “Most Sexy 2011″, av vår ironiske barndomsvenn Johan. Du trenger ikke skifte nettleservindu med en gang; eventen er av hensyn til allmennheten og deltakerne laget som et “lukket arrangement” — med andre ord ikke søk- eller lesbart for den gemene hop.

Jeg vet ikke helt om jeg vil kalle dette prosjektet for et nyttårsforsett. Eller; jeg vil selvfølgelig ikke kalle dette prosjektet for et nyttårsforsett. Nyttårsforsetter er en klisje, som alltid ender i at forsettene brytes og at man vender tilbake til gamle synder. I tillegg er det littegranne patetisk. Når det er sagt: denne konkurransen kan fort få samme utfall — at jeg/vi mister gnisten og går tilbake til gamle colaslukende tilstander som tidligere. Og om opplegget er patetisk? Det får være opp til dere å bedømme…

Vi har uansett tatt våre forhåndsregler. For å unngå at konkurransen bare blir nok et nyttårsforsett som brytes, har vi passet på at det svir sånn passe på pungen å være den tapende part i konkurransen. Vi skal testes i fem “grener” lørdag 18. juni, og den som taper flest grener må overrekke 2000 kroner til den vinnende part, kontant i hundrelapper. I tillegg kommer selvfølgelig den nevnte kollektive utdritningen av å være “the biggest loser”, som naturlig nok svir minst like mye. Grenene det skal konkurreres i er som følger:

1. Løping: 3000 meter (beste tid)
2. Svømming: 400 meter (beste tid)
3. Pushups (høyest antall)
4. Hangups (høyest antall)
5. Vektreduksjon (mest i antall kilo)

Det kan nevnes at Martin og jeg er ca. like tunge, og at vi sånn sett har noen lunde samme utgangspunkt. Jeg må nok dessverre se meg slått på de fleste andre punktene — og i alle fall på styrke — men så får vi se da, når konkurransedagen kommer i midten av juni. Uansett blir det en stor dag for resten av gjengen vår, som får se oss slite oss til døde på dagen, og som i tillegg får ta del i diverse uspesifiserte festligheter etter at “lekene” er avholdt.

Ønsk meg lykke til. Og denne gangen mener jeg det: Jeg trenger det!

Postet i: Hverdagslig, Underholdning&Youtube