Aktuelt « PålBerge // MANSHOW.no // Sommer '10

Tagger: Apple iPhone, Bilder, iphone, iPhone 4, mobiltelefoner

Bilder tatt med iPhone 4

Etter å ha brukt Apples nye iPhone 4 en dag, har jeg fått lastet opp noen bilder tatt med telefonen på Flickr. Der kan de også ses i litt større format.

Postet i: Aktuelt, Bilder, Teknologi

Tagger: apple, iphone, iPhone 4, lansering, mobiltelefoner, Teknologi, test, video, Vimeo

iPhone 1 vs. 2 vs. 3 vs. 4

En video viser hurtigheten på start av programmer på de forskjellige iPhone-modellene fra Apple, oppstart av telefonene og lasting av nettsider osv. Stilig vist — anbefaler forøvrig å se forskjellen på kontrastene og fargedybden @ 03:45 i videoen.

Four Generations of the iPhone from Chris Pinnock on Vimeo.

Postet i: Aktuelt

Mer om “Exxon Valdez oil spill” (Wikipedia, engelsk).

Tagger: Coldova, dokumentar, exxon, exxon valdez, exxonmobil, miljø, naturkatastrofe, næringslivet, oljeindustrien, oljeutslipp, politikk, samfunn, Tanker, USA

Latterlig samfunn, inkl. mva. & meg

Jeg er i en dokumentar-transe for tida. Det er en sjelstilstand jeg besøker med ganske jevne mellomrom, men sjelden så intensivt som nå. Grunnen til at jeg ser flere dokumentarer om dagen, er at jeg har kommet inn på et området som tydeligvis interesserer meg. Dokumentarene jeg ser nå er utelukkende relatert til politikk, samfunn og miljø. Dette er viktige tema, og de er ofte bedre gjengitt enn de typiske “TV2- og TV Norge-dokumentarene”. Det er ingen filmtrailer-stemmer som kommenterer historiene, ingen grining fra opprørte mennesker i håpløse situasjoner. Men det er likevel noen sinnsykt engasjerende historier.

Den siste dokumentaren jeg så i kveld heter “Arven etter Exxon Valdez” (NRK Nett-TV). Det er en historie om arven og konsekvensene etter at Exxons supertanker, “Exxon Valdez”, grunnstøtte utenfor kysten av Alaska i 1989. Mellom 40 og 130 millioner liter olje lakk ut, noe som gjorde denne ulykken til den største i amerikansk farvann (inntil i år, vel å merke).

Selv om utslippet er “lite” på verdensbasis — rundt omkring det 50. største i historien (skremmende!) — gjorde det enorme skader på miljøet rundt, og ikke minst på kystbyer som Cordova. Selv om ExxonMobil (eller Exxon, som det het da dette skjedde) mente de var ferdige med oppryddningsarbeidet allerede etter noen år, er det fortsatt enorme spor etter ulykken, både i miljøet og i kystsamfunnet. Nesten ingen av fiskerne overlevde krisen økonomisk, mange tok selvmord, og selv nå — 21 år etter grunnstøttingen, finnes det ikke sild i området, og langt i fra like mye laks som det var før ulykken. Dette var de to største (og praktisk talt eneste) næringene som sysselsatte mennesker i byen Cordova.

Det er mange skandaler i denne sagaen, men ingen er så ille som rettsprosessen og erstatningsbeløpet Exxon ble pålagt å betale. Saken ble anket og startet på ny helt til det hadde gått 19 år etter ulykken. Det opprinnelige erstatningsbeløpet fra tidlig på 90-tallet var på 5 milliarder dollar. For hvert år Exxon klarte å utsette betalingen av disse pengene, tjente de 296 millioner dollar i renteinntekter. Og ikke nok med det: i 2008 kom den endelige, latterlige erstatningssummen som Exxon måtte ut med, bestemt av Høyesterett. 507 millioner dollar, 1/10 av det opprinnelige kravet. Dette tilsvarte fire dager av Exxons nettofortjeneste i 2008.

Man kan bli depressiv av mindre.

- – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – -

Likevel må jeg trå varsomt når jeg prøver å hoppe høyt.

For det som kanskje skremmer meg aller mest med å se dokumentarer, er ikke alle de syke sidene av verden jeg får innsyn i. Det er den midlertidige, impulsive og plutselige reaksjonen jeg svarer med som er faretruende og skummel. Jeg blir opprørt, forbannet, irritert, sint, forbauset og drit sur — i akkurat én dag, kanskje to. Og så gir det seg.

Jeg sitter igjen med litt kunnskap på smale felt, men det er også det eneste. Engasjementet, sinnet og lysten til å gjøre noe med all elendigheten er forsvunnet som silden i Cordova, bare på noen få dager. Silden brukte forresten 10-12 år på å glemme det samme oljeutslippet — og de glemte den fordi de døde hen på grunn av den.

Man kan bli depressiv av mindre.

Postet i: Aktuelt, Tanker

Tagger: FIFA World Cup 2010, fotball, fotball VM, gjesteinnlegg, Lars Sivertsen, Tamperebloggen, trenere, VM 2010

Hva som egentlig avgjorde VM

Et gjesteinnlegg av Lars Sivertsen

VM er over, og i en verden der selv TV2 har lagt seg til å greie ut om taktikk og tallkombinasjoner er noen nødt til å slå et slag for det banale. Jeg tar opp hansken, plasserer den mellom tennene, og rister. Lenge. Til den er død.

For dette mesterskapet ble ikke avgjort på taktikktavla, ei heller på banen eller i tanken til blekkspruten Paul – overraskende nok ble VM avgjort i klesskapet. Aldri undervurder motefaktoren.

Taper #3: Fabio Capello – England
Verdens best betalte fotballtrener (med en årslønn på rundt 57 millioner kroner) har råd til det aller meste, og han så også etter de fleste solemerker upåklagelig ut der han stod og prøvde å forstå hvorfor Steven Gerard sparket ballen ut av banen hver gang han fikk den. Problemet satt like til venstre for han, ikledd skjorte, vest og slips som matchet sjefen: David Beckham. Capellos viktigste egenskap som trener er hans keiserlige autoritet, en autoritet som kommer dels av medfødte lederegenskaper og dels av vissheten om at han har vunnet ligaen med alle klubber han noen sinne har trent. Men selv denne autoriteten blir aldeles undergravd dersom fotballverdens mest metroseksuelle mann sitter ved siden av deg, i matchende klær. Dere ser ut som et far og sønn-boyband, alvorlig talt. Det måtte bli tap.

Taper #2: Dunga – Brasil
Ekspertene hyler og John Michlet jobber hardt for å forkle en dyp eksistensiell krise: Brasil er defensive og negative. Dette har selvsagt Brasil vært ganske lenge (1994 og 2002 ble i stor grad vunnet slik), men fotballeksperter er tregere enn andre eksperter. Likevel var det ingenting som skjedde på banen i Brasils kamper som var i nærheten av å være like katastrofalt som trener Dungas utvalgte habitt for kampen mot Nord-Korea. Det sies at hans datter hadde designet utyske, men når din 7 år gamle datter har produsert et ”askebeger” på skolen som mer ligner noe hunden din produserer når dere går tur setter du den da heller ikke midt på bordet når du har gjester. Uakseptabelt, og selvsagt røk Brasil ut før de hadde planlagt.

Taper #1: Macello Lippi – Italia
Hvordan er det mulig å falle så langt? Nå snakker vi ikke om Italia, som gikk fra å vinne VM i 2006 til å havne under New Zealand i sin gruppe, men om Lippi, som har gått fra Armani-basert stil-ikon til en litt forvirret gammel mann i treningsdress. Og ikke en kul treningsdress en gang. Jeg er helt sikker på at jeg på et tidspunkt så Lippi med FIFA-akreditasjonen hengende rundt halsen, og dette er en mann som i sin tid kunne finne på å røyke sigarillo på sidelinjen. Lippi tilbringer stort sett all sin tid på en seilbåt, men det ryktes nå fra Italia at han nektes å legge til kai alle steder han kommer. Faren for torpedering virker overhengende.

Vinner #3: Joachim ”Yogi” Löw – Tyskland
Det er ingen tvil om hvilken look som har vunnet frem under årets VM: ”Onkelen”. Og Tysklands onkel er kul, veldig kul. Han er onkelen som eksperimenterte med lette narkotiske stoffer i ungdommen, men sluttet før han ble hjerneskadet. GQ ligger på nattbordet, yogamatten under sengen. Selv om assistentene på trenerbenken matcher går han ikke i Capello-fellen, takket være glimt i øye – ”Yogi” kan elegant skli over i en parodi av seg selv uten å lide nevneverdig. Det bare måtte gå bra, og i 2014 går det enda bedre.

Vinner #2: Lambertus ”Bert” van Marvijk – Holland
Navnet Lambertus er med klar margin VMs kuleste, og van Marvijk fremsto hele veien som den strenge men rettferdige onkelen. Den skreddersydde dressen danner fin kontrast mot det manglende slipset. Observante men slitne øyner vitner om at mannen har vært i en slags krig, men sluppet unna med vett og vurderingsevne i behold. Ledet Holland med fast men skånsom hånd, som seg hør og bør for svigerfaren til det elskelige villdyret Mark van Bommel.

Vinner #1: Vicente Del Bosque – Spania
Onkelen over alle onkler. Ligner på Rene fra ’allo ’allo, men ellers er det lite å si på Del Bosque. Får lite oppmerksomhet og tilegnes lite av æren for Spanias triumf, men virker heller som typen som er mest komfortabel med å traske rundt på sidelinjen for seg selv. Klærne er stilfulle, men anonyme. Symbolikken er til å ta å føle på. Del Bosque var din favoritt-onkel når du var liten, fordi dype frakkelommer inneholder alltid godteri. Slik holder man kortvokste fotballspillere i alle aldre i godt humør.

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Gjesteinnlegg, Kommentarer

Les resten av bloggen min her (jbl.no)

Tagger: Hove, Hovefestivalen, jbl, jærbladet, Musikk, musikkfestival, Tromøy

På jomfrutur til Hove

Sist helg kom jeg hjem etter min jomfrutur som festivaldeltaker, og det ga ikke uventet mersmak i massevis. Hovefestivalen fikk besøk av perfekt vær, solid musikalsk line-up og ni turkompanjonger som hadde lyst å gjøre så lite som mulig utenom å kose seg i solen, lytte til god musikk og ta inn over seg stemningen på campingområdet. Alt innfridde på Hove 2010.

Hovefestivalen begynner på en tirsdag og avslutter natt til lørdag, men det har gått sport i å være på plass på campområdet så tidlig som mulig — gjerne noen dager før det hele starter — for å sikre seg god beliggenhet og forhåpentligvis litt plass rundt teltene til bord og stoler og generell utekos.

Det er ingen hemmelighet at mange festivaldeltakere setter minst like stor pris på campinglivet som på konsertene som arrangeres, inkludert reisefølget som jeg var en del av. For sånne som oss er en taktisk god plassering av telt og utstyr livsviktig for en god uke på Sørlandet.

Postet i: Aktuelt

Tagger: apple, iPhone 4, mobiltelefoni, Steve Jobs, Teknologi, Underholdning&Youtube, Walt Mossberg

Steve Jobs om hva som betyr noe

iPhone 4 ankom utvalgte markeder med et smell i dag. Jeg snakker om det en annen gang.

For noen uker siden så jeg et lengre intervju av Apple-sjef Steve Jobs med den episke Walt Mossberg. Steve Jobs svarte som vanlig klokt, utsøkt og elegant på alle spørsmål — jeg beundrer Jobs kanskje aller mest nettopp for hans taler- og overbevisningsevne. Han fremstår oppriktig, morsom og bestemt i alle sammenhenger.

Ett av mange høydepunkter i det halvannen time lange intervjuet, er når Jobs forklarer hvorfor han elsker privatmarkedet (consumer), og hvorfor han lenge hatet bedriftsmarkedet (enterprice). Han treffer spikeren midt på hodet med formuleringen, samtidig som han gir beslutningstakere i bedrifter et lite spark på leggen. Og ikke minst — han viser hva som virkelig betyr noe for Steve Jobs og Apple — brukerne skal like produktene. Alt annet er irrelevant: “That’s what we’re about. We’re about making better products.”

Hei, forresten. Ikke bruk mye frustrasjon på å skrive enn kommentar med innhold om at “Apples hovedmål er å tjene alt for mye penger på vanlige folk.” – No shit, captain obvious!

…tilbake til det nevnte høydepunktet:

Til Anders Serigstad (hehe, no offense) — og alle andre: Jeg er ingen fullverdig Apple-fanboy (og bestreber heller ikke å bli det, tatt i betraktning at dette uttrykket i de fleste sammenhenger er negativt ladet), men jeg er uten tvil en Jobs-fanboy. Jeg kan krangle med han når han kaller hardwaren sin “raskest i klassen” eller lignende – men Jobs selv er fortsatt den ubestridte éneren av CEO’s, markedsførere og talere verden over. Jeg sier det igjen og igjen og igjen: FOR en mann han er!

PS: Jeg anbefaler igjen hele intevjuet, selv om jeg vil anslå at maksimalt én prosent av leserne har interesse og glede av hele sulamitten. Du kjenner deg selv best.

Postet i: Aktuelt, Teknologi, Underholdning&Youtube

Tagger: Jens Andersen, jobb, kollegaer, screenshot, skjermbilde, Sør-Afrika, VM, VM 2010

Lucky bastard

Noe er riv ruskende galt når du kommer på jobb og vet du har en lang og hard dag foran deg, og grunnen til alt dette er at din nærmeste kollega har vunnet tur til Sør-Afrika for å se storkampen Brasil-Portugal. Og det blir ikke bedre med det som møter meg når jeg skal låne PC’en hans:

Men altså, jeg gleder meg på Jens sine vegne! Noe annet ville vært forkastelig. FML.

(På skjermbildet: Bakgrunn – værvarsel for Hluhluwe, Sør-Afrika. I front: Påminnelse for forfalt avtale: “Sør Afrika”)

Postet i: Aktuelt, Bilder

Tagger: blogg, bloggrelatert, Finland, humor, Lars Sivertsen, ny blogger, sitat, Tampere, Tamperebloggen, utdrag

Tamperebloggen: Flink gutt

“Når jeg snakker om hvor halvhjertet jeg var som student og hvordan jeg brukte mine dager på å perfeksjonere den edle kunsten å ikke gjøre noe som helst regner de aller fleste med at jeg overdriver for effekt. Jeg gjør meg ofte skyldig i slike overdrivelser, det gjør vi alle, men ikke i dette tilfellet.

Mine tre år ved universitetet i Bergen var preget av en apati og en mangel på initiativ og arbeidsvilje så total at en fremtidig jobb i et kommunalt administrasjonsledd virket uunngåelig.”

Utdrag fra “Flink gutt“, 9. juni 2010 på forvirring.wordpress.com/

Lars Sivertsens oppdateringer fra Tampere, Finland, anbefales på det groveste. Om du ikke kjenner på et brennende behov for å finne ut mer av livet til en brynebu i Finland, så besøk i alle fall bloggen for et raskt stilstudie i herlige formuleringer og artige observasjoner. Dette er en av de få bloggene hvor innlegg med litt lengde på gleder meg, sett bort i fra min egen selvfølgelig. Take me to Lars Sivertsens blogg.

Postet i: Aktuelt, Bloggrelatert, Kommentarer

The Times Online, 10. mai 2010.

Tagger: avisblogg, bloggrelatert, deadline, jærbladet

(Foreløpig) fullført: Blogging i JBL

Etter å ha blogget hver tredje uke for Jærbladet siden februar, er vi (Jærbladet og oss tre bloggere) ferdige med den foreløpige “prøveperioden” for prosjektet. Det vil si at jeg foreløpig ikke har fått flere datoer for når jeg skal blogge, og slik det står nå, er jeg ferdig med avisblogging for denne gang. Jeg regner med at Jærbladet nå skal vurdere om prosjektet var vellykket, om de ønsker å fortsette, og om de eventuelt vil ha inn tre nye bloggere eller supplere oss med flere. Vi får se.

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg ønsker å fortsette hvis jeg får tilbudet. Jeg trives med å blogge, men å blogge for en avis er noe helt annet enn å holde gangen her på mitt eget bruk. Det stilles riktignok få eller ingen krav til hva jeg skal skrive om, så jeg kan i teorien styre på akkurat som jeg gjør her. Men — teori og praksis er to forskjellige ting, og det er ikke en overdrivelse å si at jeg har brukt vesentlig mye mer tid per innlegg som skal til Jærbladet i forhold til det som publiseres on le Manshow. Det irriterer meg litt, for personlig føler jeg ikke at tidsforbruket gir voldsomme utslag når jeg leser mitt eget innlegg på fredagen. Jaja.

Jeg har funnet ut at det for meg er noe som skurrer når jeg har deadline på et blogginnlegg. Det hører ikke sammen. Jeg har også funnet ut at det er noe som skurrer med kombinasjonen deadline og Pål. De to siste blogginnleggene ble levert redaktøren bare noen timer før absolutte deadline for avisen, ett døgn etter den deadlinen jeg har fått for levering. Deadlinen er egentlig den eneste grunnen til at jeg vurderer å ikke fortsette med avisbloggingen, men jeg har nok godt av disiplinen jeg må tvinge meg til på grunn av den.

Uansett hva fortsettelsen bringer, er jeg veldig fornøyd med at jeg sa ja til å bli med da jeg fikk spørsmål en gang i februar. Det har vært spennende å nå et nytt og (overraskende) stort publikum, og jeg har fått mange forskjellige typer tilbakemeldinger, både skriftlig og muntlig. Og så har jeg lært at jeg ikke bestemmer titler og ingresser selv på innleggene mine, selv om jeg kan komme med forslag. Rett og slett vellykket, sett fra mitt ståsted.

Så får vi se da. Dere kan få lov å lufte deres meninger, men jeg regner ikke med at dere engasjerer dere så voldsomt rundt min blogging for JBL. Nedenfor har dere direktelinker til alle mine innlegg, bare sånn i tilfelle.

/slutt

Innlegg 5. februar 2010: iPad
Innlegg 25. februar 2010: Unødvendig multitasking
Innlegg 19. mars 2010: Nettdebatt
Innlegg 16. april 2010: Sykkelentusiast
Innlegg 7. mai 2010: Mai
Innlegg 29. mai 2010: Obligatorisk fjellvandring

Alle blogginnlegg på Jærbladet denne våren kan du lese her (samleside for Magne, Aud Marlen og mine innlegg).

Postet i: Aktuelt, Bloggrelatert

mai

Tagger: Bryne, festival, Jærdagen, Jærnåttå, Musikk, musikkvideo, Skambankt, Terje Winterstø Røthing

Musikkvideo: Skambankt – Mantra

Låta ble lansert 17. mai, musikkvideoen kom i dag. Det er bare å komme seg på Jærnåttå!

(via Twitter: @skambankt_kj)

Postet i: Aktuelt, Musikk, Underholdning&Youtube

mai

Tagger: chelsea, John Terry, premier league, VG Nett

Dagen derpå

——————————————————————————————-

“Det ekte ligatrofeet ventet i gangene på Stamford Bridge mens en kopi var sendt til Old Trafford – det sier litt om hvor stor troen var på at Chelsea skulle klare å ta de tre poengene som ville sikre ligagullet i ettermiddag.
Og londonerne markerte seieren med en skikkelig festforestilling mot slaktoffer Wigan.
Chelsea ga seg ikke før de hadde scoret åtte ganger, knust Manchester Uniteds målrekord i Premier League (nå 103), og sørget for at Didier Drogba ble årets toppscorer med et hattrick.
Sånn feirer man et mesterskap.“

Dagbladet, 9. mai 2010.

——————————————————————————————-

VG Nett har ikke tatt høyde for Chelseas suverenitet når de skrev kodene for kolonnene i PL-tabellen. (Screenshot rett etter Drogbas første mål for kvelden. Vi endte på 103 mål totalt etter festforestillingen.)

Postet i: Aktuelt, Bilder, Fotball&Sport

apr

Tagger: apple, iPad, kommentar, surfebrett

Meningsytring: Apple iPad

For ganske nøyaktig én uke siden publiserte jeg to setninger som har fått mange til å kreve en eller annen form for oppfølging. Meldingen min lød som følger:

Nå kommer jeg med etterfølgeren. Basert på lite erfaring og lite privat bruk: her følger min offisielle meningsytring om Apples surfebrett, iPad. Jeg daterer disse meningene til dagens dato, 26. april 2010, slik at jeg kan ombestemme meg på et senere tidspunkt og fortsatt komme ut av det hele med hodet hevet høyt.

Kształt i projekt (polsk for “Utforming og design”)
Det første som slo meg da jeg så iPad for første gang i virkeligheten, var nøyaktig det samme som slo meg da jeg første gang så den på promobildene fra Apple. Det er en svart kant rundt skjermen som ikke skulle vært der, designmessig. Jeg ser at det er praktisk med en viss margin i alle kanter slik at jeg ikke trykker hemningsløst på tastaturet når jeg egentlig leser en e-post, men likevel. Den er kjip, stygg og overdimensjonert — jeg føler meg veldig trygg på at Apple halverer denne i neste utgave. Og — historisk sett trenger det ikke gjøres så mye annet i en eventuelt oppgradert versjon. Apple er tross alt godt kjent med å selge utedoer som kongelige palasser.

Og mens vi er inne på det: du DRITER i den breie kanten når du får iPad i hånden. Det føles bare riktig. Dette er slik internett skal være — innrammet i en svart ramme, støpt i aluminium, flommende mot deg fra tusenvis av LED-lamper bak en solid glassplate. Den føles mer solid enn en Macbook, og den er tung, massiv og iskald etter en lang tur med posten. Perfeksjonisme satt i system har jeg sagt tidligere. Det sier jeg ikke om iPad, fordi:

Programari i la interfície d’usuari (katalansk for “Programvare og brukergrensesnitt”)
Én ting er at Flash gjerne er roten til mye ondt, og at det krever mye ressurser, og at det kommer til å bli erstattet med HTML5, og at Steve Jobs i Apple og Shantanu Narayen i Adobe er bitre fiender, MEN: flash er en gigantisk del av internett og kan ikke utelukkes fra et produkt som i følge Apple er “the best way to surf the web”.

Når java-støtte også glimrer med sitt fravær, og summen dermed blir at både nettbank og porno ikke kan benyttes/nytes, da har man utelukket iPad som et produkt for en stor del av en potensielt gigantisk målgruppe. Mange argumenterer med at sistnevntes fravær ikke nødvendigvis er negativt — jeg kan strekke meg til å være enig i at jeg godt kan slippe å se businessmannen dra ned dressbuksene på toget — men jeg mener fortsatt ikke det er Steve Jobs jobb å fjerne muligheten. Flash er stort, også utenfor de forlengst oppkjøpte xxx-domenene.

Nå skal jeg glemme disse manglende. Brukergrensesnittet er fantastisk — prikk likt som på iPhone, bare doblet et par ganger i størrelse og oppløsning, og optimalisert for den store boltreplassen. Tunge nettsider glir glatt opp og ned, selv om man av og til må vente litt for at alt skal lastes inn om man ruller seg kjapt nedover. Tastaturet dukker opp når du trenger det, og det fungerer helt OK til å skrive kalendernotater, webadresser og å redigere små dokumenter. Likevel er det litt for lite til at man kan adoptere allerede innlært skrivemønster fra PCen over til touchskjermen, og iPaden er i tillegg litt vanskelig å plassere i fanget når du skal skrive lenge. For min del velger jeg Macbooken for blogging — det tror jeg de fleste kommer til å gjøre. I alle fall per 26. april 2010.

Jag förstår inte skit! (Svensk for: “Er den virkelig verdt alle pengene?”)
Det kommer veldig an på hvor mye penger den kommer til å koste. Den er ikke verdt 9000, og uten 3G er den nesten ikke verdt halvparten heller. For de som farter mye kollektivt, tror jeg den kan være en glimrende reisevenn hvis du kjøper den med SIM-kort en gang på sensommeren. Hvis du i tillegg ordner deg en amerikansk iTunes-konto, slik at du får tilgang til bøker og tusenvis av serier, dokumentarer og filmer, er den et glimrende mediasenter.

Etter å ha prøvd den daglig i en uke sitter jeg likevel i sofaen like dum som da Steve Jobs presenterte den første gang:
- Trenger jeg dette? Eller er det bare en sinnsykt kul dings som faller mellom minst to stoler?

(Jeg anbefaler igjen Bjørnars innlegg om iPad. iPad er i realiteten et langt bedre produkt for de som nok ikke kommer til å kjøpe den — generasjonen som trenger en dings som fungerer når du trykker ned på-knappen, som er tilkoblet internett uten krøll, som ikke henger seg og som ikke krever aktive kamper med kontrollpanelets ikoner for å fungere.)

Postet i: Aktuelt, PC/Mac, Teknologi

apr

Tagger: bil, Bryne, Hverdagslig, idioter, Jærbu, jæren, Meierigata, trafikk

Hverdagshistorie: “To jævla meter!”

Krysset ved Posten/Torgsenteret, Meierigata, Bryne sentrum.
16. april 2010 ca. klokka 17:00

Hanne Mari og venninnen Anne (se: illustrasjonsfoto) var fredag ettermiddag ute på en liten handletur, da høyre bakhjul på det sølvgrå lynet vårt plutselig låste seg (ref: illustrasjonsfoto) og satt en brå stopper for shoppingturen. Etter å ha produsert noen meter med bremsespor og “lakkert” et av de hvite fotgjengerfeltene (jf. illustrasjonsfoto), stoppet ferden halvveis ut i krysset mellom Posten og handlesenteret. Jeg kom til stedet noen minutter etter skaden var skjedd, og har i den anledning noe frustrasjon å dele med omverdenen.

Da jeg ankom ulykkesstedet, tok jeg raskt rollen som logistikkhjelp for trafikanter som ikke forstod at en bil med påslåtte nødblinklys mitt i et kryss, antageligvis ikke bare står parkert der for en kort periode. Spesielt ikke når varseltrekant er satt ut noen meter i forkant. Bilen stoppte selvsagt i den travleste rushtiden, og selv om begrepet “rush” på Bryne ikke akkurat er synonymt med tilstandene i Stavanger eller Sandnes, var det et betydelig antall jærbuer i motorvogn som skulle gjennom Meierigata akkurat denne fredagen.

Og jærbuene var i et skikkelig dårlig humør i dag. Det begynte med hyppig bruk av bærte og utviklet seg til at annenhver mann som kjørte forbi skulle riste oppgitt på hodet. Etter hvert var det noen som tok seg til å rulle ned vinduet å gi meg gode tips og triks, som f.eks. “KOR VANSKELIGT KAN DÆ VÆR Å SKUTTA DEN JÆVLA BILEN NER BAKKEN?!” eller “KAN DU KJE BARE SVINGAN INN TE SIÅ!?”. Takk for tipsene gutter. Geniuses at work i Meierigata.

Det falt spesielt godt i smak når voksne mannfolk tok seg tid til å “slå av en prat”. Jeg traff noen glimrende eksempler på gode familiefedre — i sin beste alder, med barna i baksete. Noen tutet så det sang mens andre tok seg tid til å rulle ned vinduet for å føre en ryddig dialog, hvorpå samtalen gjerne startet med å fortelle meg hvor ubrukelig jeg var som ikke kunne dytte bilen “to jævla meter til høyre”, og som reagerte med et lite “Herregud!” mens de rister på hodet når jeg forklarte at var lite å gjøre for meg når bakhjulet stod bom fast.

Et forgjeves forsøk på å ta det hele med et smil og fortelle den ene at “du godt kan være med å løfte hvis du vil…” slo heller ikke an. Flere av medtrafikantene hadde ventet i femten-tjue sekunder med å få muligheten til å kjøre forbi, så jeg forstår jo at de var forbannet pga. de store forsinkelsene, men likevel. Det har ikke drept noen å stramme musklene i kinnet og formet et lite smil, har det vel? – Ikke meg bekjent i alle fall. Og så er det vel fortsatt normalt å starte samtaler med ukjente mennesker med et “Hei!”, og å holde seg for god til å bruke banneord med krasse tonefall til en person du aldri har truffet før? Jeg vet vi har kommet til 2010, men det var i alle fall slik siste jeg sjekkte, en gang utpå høsten i fjor…

Så til alle dere i Meierigata som tok dere tid til å fortelle meg hvor ubrukelig jeg er, enten ved å klemme ned bærta eller ved hjelp av noen utvalgte orale kunststykker av noen setninger: Takk i lige måde.

(Og til de som faktisk svarte med et smil når jeg vinket dere rundt Peugeoten: God helg!)

Postet i: Aktuelt, Bilder, Hverdagslig, Tanker

apr

Tagger: blogg, entusiast, jbl, jærbladet, jæren, sykkel, sykling, trening

Sniktitt: JBL-innlegg fredag 16/4

“Som så mange andre som sykler her mellom havet og heia, har jeg en særdeles god og lett racingsykkel som gjør jobben med å holde stor fart over de langstrakte jærveiene mer enn overkommelig. Så langt – alt vel og bra.

Mitt personlige problem, er at ridderen på ingen måte står i stil med hesten – verken fysisk, mentalt eller med tanke på utstyrspark utover selve sykkelen. Hvert år melder den første melkesyra seg allerede over brua på Hognestad, psyken gir slipp rett ved Nærbøsenteret og langs riksveien på vei tilbake til Bryne finner jeg ut at jeg har glemt drikkeflaska.”

Kjøp Jærbladet på fredag eller sjekk inn på JBL.no samme dag for å tilegne deg enda mer kunnskap om sykling på et usannsynlig høyt nivå.

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Hverdagslig

mar

Tagger: bøter, fartsbot, forenklet forelegg, Helleland, humor, lovens lange arm, politi, politiet, UP, utflukt, utrykningspoliti

Forenklet forelegg

Helt siden jeg fikk lappen for ganske nøyaktig fire år siden, har jeg hevdet til politistudent og bror Eirik — og alle andre for den saks skyld — at jeg ikke tenker så mye på om politiet står langs veiene, fordi, quote: “jeg ser politiet før politiet ser meg”. Og selvsagt fordi jeg stort sett forholder meg til gjeldende fartsgrenser. Etter en litt uoppmerksom hendelse rett etter Helleland og Ben’s Café i går, må jeg innrømme at jeg har tatt meg litt vann over hodet. Likevel: Jeg står fortsatt på at jeg ser politiet med falkeblikket mitt hvis jeg vil det, og at gårdagens hendelse bare skylles et utilregnelig gjerningsøyeblikk, for å bøye en litt oppbrukt klisjé.

Først og fremst — jeg skryter ikke over å ha kjørt for fort, og jeg kjører generelt relativt forsvarlig i trafikken. Tro meg den som vil, nå er det i alle fall nevnt.

Møtet med utrykningspolitiet skjedde på vei hjem fra en herlig hyttetur på Tonstad. Jeg hadde akkurat handlet meg en 160 grams hamburger og en cola på Shell 7-Eleven, og makker Martin i passasjersetet gomlet på en rykende fersk Calzone.

Etter å ha gasset opp for å komme i “marsjfart” ut fra Shellen, med et godt tak rundt hamburgeren med venstrehånda, viste det seg at min oppfatning av lovlig marsjfart på strekningen nok lå et godt stykke over det myndighetene og Onkel Politi var blitt enige om i forkant. Som kjent er det sistnevnte instanser som har fasiten i slike situasjoner, og jeg ble vinket inn til siden av en mann med en Star Wars-lignende lightsaber, cirka ett hamburgerbit etter svingene nord for Helleland. Jeg manglet et nærlys og kjente hjertet banke litt smånervøst for det.

Mannen som kom bort til meg brydde seg minimalt om oppbrukte lyspærer.

“- God ettermiddag.”
“- Heihei!” sa jeg, mens blikket mitt gikk opp og ned, fra politimannens øyne (det er høflighet å se på myndige personer når de snakker til deg) og skjemaet han holdt i hånden, med tittelen “Forenklet forelegg”.
“- Det viser seg at det har gått litt fort, og du skal få en liten bot av meg.”
Litt fort betyr aldri litt fort, og liten bot betyr aldri liten bot, tenkte jeg. Jeg spant videre på det i hodet og fortsatte dialogen:
“- Da kan jeg ikke annet enn å beklage. Kan jeg spørre hva fartsgrensen er på denne strekningen?”
“- 60. Og du har kjørt forbi to 60-skilt.” svarte den uniformerte mannen momentant, dog med en overraskende høflig og vennlig tone. “- Men jeg har ikke fått den nøyaktige målingen enda, så du må bare spise hamburgeren din.”
Når en politimann sier at du skal spise hamburger, så spiser du hamburger.

Politimannen stilte seg bak bilen og noterte flittig på skjemaet. I mellomtiden innrømte jeg både for meg selv og for Martin at jeg ikke hadde en fjerneste anelse om hvor fort det hadde gått, men at det fort kunne ha gått godt over 80 km/t, tatt i betraktning at jeg må ha regnet med at dét var fartsgrensen. Vi ble enige om at det ikke kunne ha gått ekstremt fort, selv om jeg satt med følelsen av at strekningen Tonstad – Helleland kunne ha gjort meg litt fartsblind. Herligere veier for en kjøreglad ungkalv skal du tross alt lete en god stund etter.

Politimannen kom tilbake til vinduet samtidig som mobilen min ringte. Jeg skrudde den på lydløs, trodde jeg, men jeg må ha bommet, for Hanne Mari fikk med seg hele den følgende dialogen.

Mens representanten fra UP forklarte meg rolig og kontrollert hvordan prikker fungerer, hva et forenklet forelegg er, hvilke rettigheter jeg hadde og hvilken fart jeg ble målt i, flakket fortsatt blikket mitt mellom mann og skjema. Forgjeves så jeg etter beløpet på den klissvåte papirlappen, men det trengtes ikke, for politimannen var endelig ferdig med prosedyrene og kunne røpe hva utskeielsen hadde kostet meg. Jeg signerte, beklaget meg igjen, smilte og svingte ut med en følelse av at hele situasjonen var ganske ryddig og ordentlig, alt tatt i betraktning.

Så løftet jeg opp bluetooth-handsfree’en til øret, som jeg pleier når jeg kjører, og i andre enden får jeg servert:

“KÆ FILLEN!?! He du fått SEKS TUSEN FEM HUNDRE i bot?!”

Postet i: Aktuelt, Hverdagslig, Tanker

mar

Tagger: blogg, diskusjon, jbl, jærbladet, Kommentarer, kommentering, nettdebatt, Tanker

JBL-blogg: Nettdebatt

“Hvis en debatt skal være konstruktiv og lærerik – noe som jo er ønskelig for de fleste – er det vesentlig at motparter kan behandle hverandre med respekt og vanlig høflighet.

Påstander kan med fordel utdypes og forklares, og motargumenter bør besvares uten å bevege seg innom sjikanering av motpartens person. Slik er det i det daglige liv «der ute», så jeg ser få grunner til at det ikke skal fungere på nett. Noen kjenner disse normene som «normal folkeskikk». Andre kjenner det tydeligvis ikke.”

Les hele innlegget mitt på jbl.no.

Postet i: Aktuelt, Bloggrelatert

mar

Tagger: Bjørn Einar Romøren, Holmenkollen, hopp, Ingebrigt Steen Jensen, Kollen, kupp, media, mediaoppstyr, tjuvhopp, VG

Mediaskapt galskap, type Kollen

Media har kost seg med Bjørn Einar Romøren de siste døgnene, i anledning hans statskupp tjuvhopp i Kollen tidligere i uken. Igjen sitter en gråkvalt hopputøver og tror han er hatet av alle, mens sannheten er at flertallet antagelig “gir balla”. Faktum er heldigvis at det er media som later som at alle bryr seg om testhoppet, og at ale derfor hater han. “Kuppet i Kollen” har blitt dratt så til de grader ut av proporsjoner at jeg ikke har noe annet valg enn å tro at det er FRP som står bak hele mediestormen.

Det er mange ting som skuffer meg med denne saken. Espen Bredesen som uttalte at man bare kunne “drite i hopprennet” etter at “kuppet til Romøren” ble kjent. Marit Bjørgen og en rekke andre kvinnelige sportsikoner støttet Anette Sagen og insinuerte ett eller annet relatert til kjønnsdiskriminering. Faren til Sagen måtte si noe (om “drittsekker” og sånt). Fabian Stang og Oslo kommune var skuffet over Bjørn Einar. I kveld ble det holdt en pressekonferanse der det ble klart at han nå blir utestengt fra de to neste rennene i Lahti. Hva er alt dette for noe dritt?

Etter å ha lest ti-femten artikler på VG.no og scrollet helt ned til bunn i alle disse, kan du finne ut at Romøren var én av 12 testhoppere dagen før den offisielle åpningsdagen. Forståelig nok har denne detaljen blitt skånet fra de fleste artiklene og overskriftene som er skrevet om denne ikke-saken, da det ikke passer så godt med resten av historien VG prøver å formidle.

Den eneste som har stått med begge beina plantet på bakken og tenkt logisk mens han har uttalt seg i denne saken, er Ingebrigt Steen Jensen. Han tørr å snakke om “medieskapt galskap” — i tillegg til at han så vakkert uttaler: “Jeg reagerer på at hele idrettsnorge tar avstand fra både Kollenhopp og Romøren, og jeg opplever at man går til et enormt angrep på noe som ikke er veldig kritikkverdig.”

Jeg har alltid likt Steen Jensen. Og jeg har ingenting i mot Bjørn Einar Romøren. Now STFU.

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Kommentarer, Tanker

Tagger: humor, Norge, Odd-Bjørn Hjelmeset, OL, pressekonferanse, stafett, Underholdning&Youtube, Vancouver, video

Stafett er stafett

Jeg heier på Norge og Hjelmeset i kveldens stafett med et klipp fra da Odd-Bjørn prøvde seg på japansk på en pressekonferanse. Magisk øyeblikk!

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Underholdning&Youtube

Tagger: Barcelona, Bergans, Hverdagslig, mobil, Mobile World Congress, svada, Vancouver 2010, vinter, vintersport, windows mobile

Bloggfyll

Det er mye spennende som skjer for en stakkars sjel om dagen: Mobile World Congress i Barcelona, Vinter-OL i Vancouver og — på hjemmefronten — innkjøp av ny Bergans-jakke. Sistnevnte har den lengste syklusen — det skjer bare hvert sjette år, og er naturligvis en stor begivenhet for de det berører (strengt tatt bare undertegnede).

Siden messen i Barcelona er for spesielt (mobil)interesserte, skal jeg nesten la hele arrangementet passere i stillhet. Kort fortalt handler det om nye operativsystem fra Nokia/Intel og Microsoft, en haug med nye telefoner med heftige skjermer og mye applikasjon- og softwaresnakk. (For den smale målgruppen som lar seg engasjere av det nevnte: se GSMArena.)

Vinter-OL tar såpass mye plass i media at de fleste får med seg hovedtrekkene enten de vil det eller ikke, men det er liten tvil om at det til nå har vært litt lengre mellom høydepunktene enn det pleier. Vi er mestvinnende nasjon (by far) i vinterlekene gjennom tidene, og det har gjort mye med mentaliteten vår. Jeg minner i stillhet om at vi har tatt tre medaljer på tre dager, kreditert Emil Hegle Svendsen, Marit Bjørgen og Aksel Lund Svindal.

(Dette innleggets troverdighet synker betraktelig når jeg skriver som jeg gjør i avsnittet over. Derfor, i nyansens navn: Jeg er veldig skuffet og litt skremt over dagens innsats i skisporet, må innrømme det.)

Bergans-jakken, ja. Den er rosa og lilla mørk rød og heter Sirdal:

Så motebloggaktig av meg. Jeg må nesten avslutte med “hvordan ser din vinterjakke ut?”, så blir dette komplett. Ha en god kveld, tross alt.

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Hverdagslig

Tagger: Fotball&Sport, Mikki, MSN, Norge, nrk, OL, skiskyting, skisport, Vancouver 2010

OL er ekstremsport

Denne samtalen utspilte seg da det var klart at Bjørndalen “dreit på draget” i første rennet for skiskytergutta (10km). Mikki er vanligvis en fin gutt som er glad i livet. Not today.

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport

Tagger: konkurranse, Melodi Grand Prix, MGP, Musikk, Norge, Oslo

Melodi Grand Mix

At “Melodi Grand Prix” ikke er synonymt med “det beste de forskjellige land har å tilby av musikalske kvaliteter”, er en mening som ligger forankret dypt inne i meg. Jeg våger å påstå at det er pga. en god og solid oppdragelse kombinert med et snev av generell musikkforståelse. En av personene jeg følger på Twitter, CiViX, twitret følgende når det var klart at en eller annen Didrik vant den norske finalen: “Jeg tok feil i alle antagelser om MGP i år også. Min musikalitet er fortsatt på topp med andre ord.” CiViX og jeg tenkte ganske det samme da vinneren ble kåret.

Av flere middelmådige låter og artister i finalen i kveld (jeg tror jeg har fått med meg alle etter en runde på NRK Nett-TV), var Didrik langt i fra å være min personlige favoritt. Han prøver akkurat litt for hardt å være svigermors drøm, i alle fall etter min smak (men jeg er heller ingen svigermor). Den gjennomgående stemningen på nettet ser ut til å være noen lunde lik min — det hadde være mer spennende om Keep of Kalessin vant. I tillegg var det bred oppslutning om Idol-gutten. MGP-showet har adoptert Se og Hør-syndromet: ingen leser norges mest leste ukeblad.

Klisjelåten “My heart is yours” ble stemt frem av den delen av befolkningen som følger MGP. Med andre ord har demokratiet talt. (Om seerne til NRK mellom 20 og 22 i kveld var et representativt tverrsnitt av norges befolkning kan jo diskuteres, men det er et helt annet innlegg, og strengt tatt ikke veldig relevant.) Problemet mitt med låten er at jeg ikke syns den er god i det hele tatt. Og dette kommer ikke fra en bedrevitende hvem-som-helst: Jeg liker faktisk kleine balader og suppete, treige popsanger. Dere behøver ikke å ta mitt ord for det — både Ådne og Hansi er helt sikkert veldig klar for å bekrefte det (og utdype hvor tragisk det er).

Hvorfor jeg bryr meg? Jeg gjør ikke det, ikke så voldsomt i alle fall. Med tanke på hvilket oppstyr det lager, hvor mye det koster å arrangere og hvor mye annet som må vike fra statskanalen pga. det, er det egentlig utelukkende positivt at årets låt ikke er like “sterk” som Rybaks hit fra i fjor.

Så altså: Didrik <3

(Til de som eventuelt føler seg støtt av at dette innlegget ble sortert under musikk-kategorien: jeg er den første til å beklage det på det groveste.)

Postet i: Aktuelt, Hverdagslig, Musikk

Tagger: breddeidrett, Bryne, bryne fk, fotball, junior 2, junior II, jæren

Jubileum: Ett år i Bryne FK

I skrivende stund har jeg vært assistenttrener og trener for Bryne FKs Junior2-lag i ganske nøyaktig ett år. Jeg feirer med et sjeldent innlegg om det som opptar meg noen timer to-tre kvelder i uken!

I kveld var det informasjonsmøte for alle trenere og lagledere for de over 800 unge fotballspillerene i klubben. Det er både kjekt og spennende å se hvor mange som på frivillig basis bruker flere timer hver eneste uke, året rundt, på å holde breddeidretten i gang. Mange dedikerte mennesker samlet på ett sted i kveld, med andre ord.

Møtet ble ledet av Even Sel, 89-modellen som har fått et ganske heftig ansvarsområdet i Bryne FKs barn- og ungdomsavdeling det siste året. (Det hjelper ikke at Bryne ikke makter/har mulighet til å holde på folk for tiden.) Sel imponerte meg i kveld — jeg tror han skal ha sin del av æren for at ting går såpass godt som det gjør nede på bruket i Trallfavegen 1. Æren må han naturligvis dele med Undheim og veldig, veldig mange andre, men siden jeg ikke på noen som helst måte kan navnet på noen av de øvrige, får det bli han som får ros i dag. Vær så god, Even.

Jeg tror jeg med ganske stor sikkerhet kan si at stemningen er langt bedre i breddeavdelingen enn i ledelsen og A-lagsstallen om dagen. Generelt var det lite fokus på ressurser på dagens informasjonsmøte — og når det først ble nevnt, var det som oftest med en ironisk og humoristisk undertone fra en og annen i salen. Enkel underholdning.

Mitt første år i klubben har vært en positiv opplevelse fra ende til annen. Akkurat dét er for øvrig ikke Brynes fortjeneste. En kongegjeng på ca. 15 mann — og hovedtrener og oppmann Tor Kåre skal ha all æren for det. Vi har strengt tatt fått ganske lite hjelp fra klubben for å drive laget, men vi har ikke hatt et skrikende behov for det heller (sett bort fra en litt vanskelig keepersituasjon, men jeg vet at det er vanskelig å trylle). Juniorgjengen har uansett blitt vant til å klare seg selv gjennom en årrekke (mange av spillerne har spillt sammen i over 10 år — og Tor Kåre har vært med like lenge).

I tillegg til at det er kjekt, er det både tidkrevende, utfordrende og lærerikt å være med å “lede” et fotballag. Selv om jeg slipper det administrative arbeidet i Junior2, har jeg fått et helt annet syn på hva som ligger bak vanlige kampavviklinger, treninger, turneringer og avslutningsfester. Jeg tror det er vanskelig å se alt dette uten å ha vært med på det selv i en eller annen form.

Nok om det. Mine personlige mål for den kommende sesongen er å kose meg ca. like mye, kanskje komme i bedre form, søke om å få være målmann på laget (og få avslag — igjen) og holde det sosiale nivået der det er i dag. Sistnevnte oppgave krever forresten minimal innsats, det klarer gjengen ganske godt selv.

Og ja, forresten: Jeg skal komme meg på flere hjemmekamper i år enn i fjor. I 09-sesongen presterte jeg å holde meg borte fra samtlige hendelser på Bryne stadion. Ja, jeg gremmes.

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport

Tagger: album, Geir Zahl, Monkey Do, Musikk, nyheter, Uncle Deadly

Geir Zahl Uncle Deadly – EPK

Uncle Deadly – Monkey Do, Electronic Press Kit. Platen kommer mandag 1. februar.
Den skal faktisk kjøpes.

Postet i: Aktuelt, Musikk, Underholdning&Youtube

Tagger: Bryne, dans, drama, forestilling, Groovy, jæren, Musikk, revy, sang, Storstova, ungdom, ungeSPOR

Revy/forestilling: Groovy

Jeg har ikke peiling på verken kunst, dans, drama eller sang. Jeg er ingen kulturpersonlighet og har få tidligere referanser. MEN — jeg kan uttale meg om når jeg blir underholdt og når jeg sitter igjen med noe etter å ha hatt en opplevelse innenfor disse kategoriene. “Groovy” er et glimrende show, spillt av en herlig gjeng med engasjert ungdom med mange ekstremt gode kvaliteter og egenskaper på scenen.

Forestillingen begynner med at fire ungdommer klager sin nød over å være de eneste som ikke har noe å gjøre etter skolen på en fredag. De sitter og spiller på iPhonen når de plutselig blir sendt tilbake i tid til hippienes verden, hvor ungdommene lever sitt glade, opprørske liv for å endre fremtidens samfunns verdier og rettigheter. Et flott manus og god regi forteller historien gjennom mye dans og sang, gode skuespillere og fargerike kulisser.

Det er flere moralske poeng i fortellingen — med referanser tilbake til 70- og 80-tallet, men også fra nåtiden, for eksempel ved et effektivt lite spark i baken til “Midtpunktet” og det generelle tilbudet for ungdommen i jærkommunene. Likevel er det gleden av å skape og fremføre noe eget jeg sitter igjen med når scenen fylles med alle de involverte ungdommene på slutten av forestillingen. Gleden, entusiasmen og kvaliteten.

Jeg ble kraftig imponert av skuespillerferdighetene, fortellerevnen, koreografien i de mange dansene og sangen som ble presentert. De to sistnevnte er det mye av — passelig mye, godt fordelt gjennom hele forestillingen som naturlige elementer i historien som formidles. Det er noen stjerner av noen solister og musikere i dette stykket, som etter min mening fortjener turen til Storstova alene — men de havner (bokstavelig talt) i bakgrunnen av et gjennomført bra opplegg foran dem på scenen. Jeg tror det er slik det skal være, selv om jeg ikke har peiling.

Det kommer nok ikke som en overraskelse på dere at jeg anbefaler “Groovy” på det varmeste — mange av dere vil nok til og med se mange kjente fjes på scenen! Showet går hver kveld i Storstova førstkommende helg, og billetter kan bestilles via link fra Unge SPORs hjemmesider.

I tillegg til et fantastisk show, er du med ditt besøk med på å støtte en frivillig organisasjon som har lagt ned enormt mye arbeid i flere måneder. Unge SPOR har blitt lagt merke til i de fire jærkommunene, selv om de såvidt er ute av “oppstartsfasen” — det står det stor respekt av! Jeg anbefaler for øvrig en tur inn på hjemmesiden deres for å lese mer om hva de driver med og hvem de er!

Bildealbum fra forestillingen: Flickr // Facebook

Kom dere på fest!

Postet i: Aktuelt, Bilder, Tanker

Tagger: Bilder, dans, drama, Groovy, lokalt, musikal, Musikk, revy, Storstova, ungeSPOR

Bildesett: Groovy

Så, hva er “Groovy”?
Groovy er en musikal/revy i regi av ungeSPOR som blander “masse sjefs musikk, herlig dans, og selvfølgelig en viktig, sjarmerende og morsom histore!” (Les mer). Jeg anbefaler deg og dine å gå direkte til billettbestilling (forestillinger fredag, lørdag og søndag førstkommende helg).

Innen et par dager kommer det en litt lenger artikkel om musikalen/revyen. I mellomtiden kan dere kose dere med noen utvalgte bilder!

Postet i: Aktuelt, Bilder