Wordfeud (som enkelt forklart er brettspillet “Scrabble” i mobilformat) begynner å bli gammelt nytt, men det krever like fullt oppmerksomhet. Wordfeud er et av de beste tidsfordrivene som er tilgjengelig der ute. I motsetning til svært mange andre spill for mobiltelefoner, tåler det også tidens tann så det holder. Wordfeud er dypt verdsatt og stor underholdning.

Last ned fra Android Market eller Apple App Store. Spillet er utviklet av Bertheussen IT.

Foto: Bjørnar Tollaksen
Men er det virkelig mandariner? Disse er sannsynligvis det. Men hvem vet?

Mandariner varierer for mye kvalitetsmessig. Det holder rett og slett ikke mål at man, selv etter en omfattende utvelgelse i butikken — basert på det estetiske, må be til høyere makter om at mandarinen man sliter med å skrelle, faktisk er saftig og god i munnen. Det hadde vært akseptabelt om forskjellene var ubetydelig små, men det er de ikke. Så langt der i fra. De strekker seg fra det smått fantastiske til et helt ufattelig lavmål i motsatt ende. Du kan ikke stole på en mandarin. Hadde jeg vært en mandarin, hadde jeg ikke hatt noen venner.

Det er også svært kritikkverdig at de mandarinene som er vanskeligst å skrelle, som oftest er de beste. Selvfølgelig ikke alltid, det ville vært for stabilt og enkelt, neida, bare som oftest. Toppen av elendighet er å bite og rive og slite på en mandarin i flere minutter, bare for å finne ut at den aktiverer helt feil smaksløker når du legger den første totalskadde mandarinbåten på tungen.

Den siste, og kanskje aller mest irriterende tingen med mandariner, er at de er klementiner. Mandariner er noe helt annet, i følge Wikipedia. “Ikke vært solgt i Norge siden 90-tallet”, sies det. Det er klementiner vi sitter å klager vår nød over, ikke mandariner. Og det er alt det står om det; “Stort sett all småsitrus som spises i Norge er klementiner. Det er fortsatt noen som feilaktig bruker betegnelsen mandarin.” Ja men i alle dager?! Hvorfor?! Hvorfor sluttet man med mandariner? De kan jo ikke under noen omstendigheter være like ustabile som arvtageren, klementinen.

Jeg anerkjenner ikke klementiner som sitrusfrukt. Jeg vokste opp med mandariner, og det er mandariner jeg spiser. Jeg hater de elendige mandarinene.

Jeg får gode Lonely Island- og Flight of the Conchords-wibes av dette…

“[...] Jeg har et avslappet forhold til møbler. Så lenge en stol kan sittes på og et bord kan benyttes i forbindelse med mat, er jeg i utgangspunktet fornøyd. Det samme gjelder for sengen. Dét er grunnen til at jeg sjelden står i bresjen for møbelkjøp – dét, sammen med det faktum at jeg er ukomfortabel med shopping som krever for mye innsats fra undertegnede før endelig avgjørelse.

Da vi kjøpte sofa for en god stund siden, var det etter enorme mengder av prøving og testing. Problemet med å velge sofa på et stort varehus, er at det finnes alt for mange alternativer og alt for få forskjeller. Disse minimale nyansene av variasjon på produktene gjør det umulig å finne ut om det var sofa nummer èn eller 34 som var best å sitte i. Etter det som føltes som en kvart evighet med sitting og ligging i et utall av sofaer, endte vi opp med en mørk hjørnesofa med sjeselong. En veldig god en, faktisk.

Så var det denne sengen. Jeg hadde forskjøvet turen til Håland i det uendelige. Ingen unnskyldning for utsettelse skulle være uprøvd. Men nå var altså tiden inne, vi hadde visst drøyd dette alt for lenge. Å handle seng var noe helt annet enn å handle sofa. Fordelen med senger er at du kan avgrense mengden av alternativer ved å bestemme deg for prisnivået på forhånd.

Hvis man setter en øvre grense på litt over ti sedler med Edvard Munch-motiv, har man fort kvittet seg med hele den innerste sengeavdelingen…”

Les hele innlegget her.

“We’re left extremely impressed with what Nokia and Intel have done with MeeGo. Snappy and smooth, the Nokia N9 is also really intuitive and original. It’s rare for a new platform to get so many things right from the first go, but MeeGo does really well.

[...]

Beautiful. Simple. Brilliant. Out of place and hardly on time. Timeless. The Nokia N9 is a story with no happy ending but you want to enjoy every word. Sad story. Post-coital kind of sad.

And that’s not because the Nokia N9 let us down. On the contrary, we found it to be a revelation: gorgeous design and the divine simplicity of the all-screen experience.

If anyone is let down, it’s the Nokia N9 itself. The platform is as good as doomed. Forsaken by its own creator. With Nokia giving up on MeeGo and a price tag that confines the N9 to a premium niche, it will be next to impossible for the OS to grow a substantial user base. Without users, developers won’t be too interested in MeeGo either. And the limited number of apps is the platform’s biggest weakness.

[...]

The moral of the story is that Nokia N9 is a great phone that simply arrived at the wrong place in the wrong time. If you’re looking at a lasting relationship, it needs to be based on unconditional love. OK, good, it’s an easy phone to fall in love with. But you’d better be the monogamous type too.”

Enig. Historien om N9 er bittersøt hele veien til Finland.

Noen av mine favoritter:

Joshua: “Who’s your daddy?”
Siri: “You are. Can we get back to work now?”

Joshua: “Knock knock”
Siri: “Knock knock. Who’s there? Joshua. Joshua who? Joshua, I don’t do knock-knock jokes.”

Og sist, men ikke minst, et av svarene som kan dukke opp når Joshua spør “Siri” et litt mer avansert spørsmål:

Joshua: “What’s the meaning of life?”
Siri: “Try and be nice to people, avoid eating fat, read a good bock every now and then, get some walking in, and try to live together in peace and harmony with people of all creeds and nations.”

Stor underholdning.

Forsiden på telenormobil.no akkurat nå: