Postet i: Bilder
Det første håndfaste beviset på at Eirik og jeg faktisk er tvillinger, kom etter nesten 22 år med uvisshet. Da vi ankom familieselskapet på julaften i fjor, så vi på hverandre i vanntro — var det virkelig sant? Var det i dag bekreftelsen skulle komme? Situasjonen kunne ikke tolkes annerledes: Vi er tvillingbrødre av blod og ætt!
Postet i: Bilder
Jeg har ikke peiling på verken kunst, dans, drama eller sang. Jeg er ingen kulturpersonlighet og har få tidligere referanser. MEN — jeg kan uttale meg om når jeg blir underholdt og når jeg sitter igjen med noe etter å ha hatt en opplevelse innenfor disse kategoriene. “Groovy” er et glimrende show, spillt av en herlig gjeng med engasjert ungdom med mange ekstremt gode kvaliteter og egenskaper på scenen.
Forestillingen begynner med at fire ungdommer klager sin nød over å være de eneste som ikke har noe å gjøre etter skolen på en fredag. De sitter og spiller på iPhonen når de plutselig blir sendt tilbake i tid til hippienes verden, hvor ungdommene lever sitt glade, opprørske liv for å endre fremtidens samfunns verdier og rettigheter. Et flott manus og god regi forteller historien gjennom mye dans og sang, gode skuespillere og fargerike kulisser.
Det er flere moralske poeng i fortellingen — med referanser tilbake til 70- og 80-tallet, men også fra nåtiden, for eksempel ved et effektivt lite spark i baken til “Midtpunktet” og det generelle tilbudet for ungdommen i jærkommunene. Likevel er det gleden av å skape og fremføre noe eget jeg sitter igjen med når scenen fylles med alle de involverte ungdommene på slutten av forestillingen. Gleden, entusiasmen og kvaliteten.
Jeg ble kraftig imponert av skuespillerferdighetene, fortellerevnen, koreografien i de mange dansene og sangen som ble presentert. De to sistnevnte er det mye av — passelig mye, godt fordelt gjennom hele forestillingen som naturlige elementer i historien som formidles. Det er noen stjerner av noen solister og musikere i dette stykket, som etter min mening fortjener turen til Storstova alene — men de havner (bokstavelig talt) i bakgrunnen av et gjennomført bra opplegg foran dem på scenen. Jeg tror det er slik det skal være, selv om jeg ikke har peiling.
Det kommer nok ikke som en overraskelse på dere at jeg anbefaler “Groovy” på det varmeste — mange av dere vil nok til og med se mange kjente fjes på scenen! Showet går hver kveld i Storstova førstkommende helg, og billetter kan bestilles via link fra Unge SPORs hjemmesider.
I tillegg til et fantastisk show, er du med ditt besøk med på å støtte en frivillig organisasjon som har lagt ned enormt mye arbeid i flere måneder. Unge SPOR har blitt lagt merke til i de fire jærkommunene, selv om de såvidt er ute av “oppstartsfasen” — det står det stor respekt av! Jeg anbefaler for øvrig en tur inn på hjemmesiden deres for å lese mer om hva de driver med og hvem de er!
Bildealbum fra forestillingen: Flickr // Facebook
Kom dere på fest!
Så, hva er “Groovy”?
Groovy er en musikal/revy i regi av ungeSPOR som blander “masse sjefs musikk, herlig dans, og selvfølgelig en viktig, sjarmerende og morsom histore!” (Les mer). Jeg anbefaler deg og dine å gå direkte til billettbestilling (forestillinger fredag, lørdag og søndag førstkommende helg).
Innen et par dager kommer det en litt lenger artikkel om musikalen/revyen. I mellomtiden kan dere kose dere med noen utvalgte bilder!
Postet i: Bilder, Hverdagslig
Det er en rar følelse å ha fått omgangssyke og oppleve at alle de som står meg nær ler av meg. Det kan ha noe med mine enorme forventninger til mitt eget immunforsvar å gjøre, som naturlig nok gjør fallhøyden min ganske høy når sykdommen en gang i skuddåret tar over styringen av kroppen min.
Under kan dere se Hansi sin kommentar på Skype når jeg forteller han at jeg er litt slakk i fisken.
(Forklaring: “Myrenga?” er egentlig et spørsmål om jeg vil være med å spille fotball med noen gutter/menn fra nabolaget hans, Myrenga.)
That’s what friends are for. Jeg la vel opp til det selv.
Postet i: Bilder, Hverdagslig, Tanker
Dette bildet (i dets to versjoner, #1 og #2) har blitt sett over 30,000 ganger, og over 500 har flagget det som favorittbilde på nettstedet flickr.com. Dessverre har ikke Eirik eget kamera lenger, og Flickr-kontoen hans er helt død.
Derfor prøver vi noen nytt her — de som ønsker å gi et bidrag til en julegavepott øremerket “Eiriks nye kamera” kan melde sin interesse på mail paalberge [at] gmail [dot] com. Alle økonomiske bidrag mottas med takk, små som store! La det skje! Skriv en kjapp e-post NÅ! 
Postet i: Bilder, Hverdagslig
Helt siden jeg fikk E71 i hånden for første gang i fjor sommer, har jeg ventet på en etterkommer. Forventningene var skyhøye og engasjementet nådde et foreløpig toppnivå da jeg i går fikk hendene på en E72, arvtageren til Nokias kanskje aller beste allroundtelefon gjennom tidene. Gliset ser du under.
Dette skrev jeg forøvrig om Nokia E71 i fjor:
Nokia E71 har tatt meg med storm. Den er så bunnsolid bra på alle punkt at jeg ikke aner hvor jeg skal begynne. Dette er altså en av verdens minste fulltastaturtelefoner, men det til tross har den en fantastisk skjerm og et gigantisk batteri (BP-4L med 1000mAh for de av dere som er spesielt interesserte), i tillegg til at den er en drøm å skrive på. Og så koster den i underkant av fire lapper. La meg begynne med utseende, det faller meg mest naturlig. (Les resten på mobilbloggen.no)
Bare synd at E72 er bittelitt styggere enn lillebroren, og at Nokia har klart å senke den totale kvalitetsfølelsen på produktet. Men det gjør ikke all verden, forgjengeren var så til de grader suveren at til og med E72 føles som en suksess. Score, Nokia. Jeg slenger jammen på et hjerte igjen, jeg <3
So I said to the old man:
“Go far, far north,
and carry on forth.
At the end you will find
your faith’s worth.”
The old man gave me a puzzled look,
he kinda resembled Captain Hook.
Although I believe he was a cook,
he ran away and hid in a nook.
I said to the little child:
“Go far, far south,
and cover your mouth.
or you will see me
do the greatest shout.”
The child gave me a tearful glare,
he kinda resembled a scared hare.
Although he wasn’t trapped in a snare,
He passed out and made me pay the fare.
Then I said to the cop:
“Don’t arrest me!
Can you not see?
If you let me go,
I will be free!”
So that WAS a bad argument,
and I was locked in a great fundament.
Shame and pity on me,
who cannot allow there to be,
any Unspoken Words.
Jan Arve Malmin
1988-2004
(dikt: via)
I kveld har jeg hatt mitt første møte med to store norske artister, den eminente duoen Jorunn Undheim og Bjørn Eidsvåg. Førstnevnte har jeg riktignok hørt noen ganger tidligere i mindre sosiale sammenhenger og på diverse råneturer i Volvo 240′en hennes, men kveldens opptreden ble den første i et skikkelig, større arrangement. Hun bestod prøven med glans (og vel så det) i likhet med hennes “kompanjong” Bjørn Eidsvåg.
Jeg har lenge likt typen Bjørn Eidsvåg (en mening som begynner å bli ganske mainstream) og hørt på musikken hans, men sjansen for å høre han live har aldri slått meg så direkte som før kveldens opptreden. Min gode venninde Jorunn har vært med Bjørn Eidsvåg på fire forestillinger denne uken med et innhopp som Lisa Nilssons stedfortreder i duetten”Mysteriet Deg” (som til og med er satt opp som et ekstranummer!). Jeg forstår hvorfor Eidsvåg har valgt å ta med seg Jorunn på denne sangen — hun synger så rent og så enestående at hun langt på vei overgår originalen — det til tross for at hun vanligvis snakker jærsk, mens Nilsson tross alt har fordelen av å synge på sitt eget morsmål. Jorunn: WAY to go, du er ikke annet en fabelaktig!
“WTF? Note”: Jorunn Undheim vant en konkurranse på NRK P3 tidligere i år hvor premien var en opptreden sammen med Eidsvåg på “Blå” i Oslo. Det var den folkekjære teologen og artisten selv som valgte henne ut blant mange andre på grunnlag av hva hun hadde sunget inn på P3’s “telefonsvarer”, et valg han i kveld forklarte som veeldig enkelt. For kort tiden siden tok han igjen kontakt med Jorunn for å høre om hun ville være med på noen konserter i Stavanger-området, noe hun selvsagt sa ja til. Så sånn er det med den saken.
Jeg ankom konserten en halvtime etter at dørene hadde lukket seg og presset meg klamt innover til midten av rad nummer 10. (Det er bare å beklage til alle dere som bokstavelig talt ble tråkket på tærne, men Chelsea – Manchester United kom seirende ut av min prioritering av dagens program.) Jeg kom umiddelbart i den gode Eidsvåg-stemningen med en overdådig musikalsk fremførelse av “Verden Er Vakker”. I løpet av den neste timen kom hittene som perler på en snor — jeg tok meg i å trampe med rockefoten og nynne akkurat litt for høyt mer enn én gang.
Eidsvåg overrasket meg med hans humoristiske og svært selvironiske småprat mellom sangene, dansetrinnene og dirigeringen underveis og det lune gliset når han forteller noe morsomt eller synger noe pinlig (det var hans egne ord) — han klarer å være ærlig og humoristisk angående sin tro og tvil og utvikling oppover årene, noe som flere ganger fikk salen til å bruse og le av begeistring. For å ta et eksempel: Under “Mysteriet Deg” snudde han seg bort fra Jorunn med hånden over ansiktet, som i selvironisk flauhet, mens han sang “men eg tenke på dei nydelige formene dine, på brystene som duve når du e engasjert, på dei vakre hendene som søke mine, kor tent eg blir når du e deilig alterert“. Glimrende!
Det fascinerer meg hvordan Eidsvåg samler et enormt bredt publikum med hans undrende og rolige tekster og melodier. Til tross for at han lenge har hatt et kristent budskap (eller i alle fall en kristen undertone) i sangene sine, virker publikumet hans nesten representativt for en gjennomsnittlig presentasjon av norges befolkning: her sitter ungdommer i gotherklær, funksjonshemmede, pensjonister, middelaldrende og unge voksne. Noen har kledd seg i finstasen og kommer i store lag, andre kommer i par som nyforelskede fjortisser. Rett bak meg sitter en herlig kar som stinker Ringnes og som ser ut som en gammel, fast Ruten-gjenger. Alle er her, alle smiler og alle synger med på “na-na-na-na”-trallene.
Turneén “De beste” ruller for tiden ut over hele det ganske land. Befinner du deg i nærheten av et av Bjørn Eidsvågs utvalgte konsertsteder de neste ukene, anbefaler jeg deg en hyggelig kveld på byen og en avslappende (men engasjerende) konsertopplevelse med en av norges mest folkekjære artister. Jeg quoter den tidligere nevnte mannen som satt bak meg, rett etter at siste ekstranummer, “Eg Ser”, var ferdigspillt: “Ja de der va faen meg verdt de!”
Et utdrag fra en lang fotoshoot en sen fredagskveld hvor målet var å skaffe nye profilbilder til Hansi og Martin. Mulig det er trist, men det var ganske festlig. (Vi samlet oss ikke en hel kveld for å ta nye profilbilder, hvis noen skulle tro det. Vi underholdt oss som seg hør og bør med PS3-spillet FIFA stort sett hele kvelden.)
Postet i: Bilder
Litt over ett år etter at Nokias lanserte en av sine beste telefoner noensinne, businesstelefonen E71, er etterkommeren nå på vei. E72 ligger an til å bli tilnærmet en perfekt telefon, blant annet med forbedret prosessor og kamera i forhold til forgjengeren i tillegg til utgang for 3,5mm jackplugg.
Dette bildet av Nokia E71 er forøvrig det mest populære objektet på mine Flickr-sider med 7200 visninger siden juli i fjor. Det forteller meg to ting:
1) Jeg bør kanskje begynne å ta litt flere og interessante bilder.
2) Det er stor interesse for nye telefoner på nett.
E72 skal komme i butikken i midten av oktober. Jeg gleder meg som et lite barn foran smågodthylla.
Se bilder merket med “Roadtrip Kristiansand Sept09” eller gå til min Flickr-fremside.
Postet i: Bilder, Hverdagslig
Første bud før man skal teipe en svak ankel er, tydeligvis, å være nøye med forarbeidet. Det gjør ekstra vondt å lære på den harde måten når det er Hansi som sitter og river og ler i ren og skjær skadefryd.
PAIN — og FAIL!
Postet i: Bilder, Fotball&Sport
Postet i: Bilder
(Åtte måneder har gått siden jeg flyttet inn i kjellerleiligheten langs hovedveien gjennom Bryne by, men likevel dukker det stadig opp nye “jomfruturer” her på de 58 kvadratmetrene. I dag, for eksempel, kan jeg røpe at det er første gang jeg sitter ved bordet når jeg skal besøke verdensveven. Vanligvis foregår nørdingen min fra sofakroken, hvor jeg ligger henslengt i en ukorrekt sittestilling mens Mac’en hviler på armlendet, men i dag sitter jeg altså mer eller mindre som en faglært: Rett i ryggen, føttene på gulvet og armene i 90 graders vinkel ned på bordet og opp på tastaturet. Veldig spesielt.)
På mandag skal jeg tilbake på jobb igjen, etter tre uker med sammenhengende ferie. Da er det på sin plass med en oppsummering av feriens festligheter, og de kommer her, i en slags stikkordsform. Som en generell advarsel, dette er av størst interesse for meg selv (og kanskje mine aller nærmeste). Anyways.
- Alcudia, Mallorca, én uke. En slags hopp-på-tur med Ingelin, Stein Tore, Aleksander og Ruben, hvor dagene gikk med til barnepass, lett hudblotting, kortspill og bordtennis. En ferie jeg har gitt klart uttrykk for at jeg gjerne blir med på igjen — det var en tur helt etter Pål Berges smak. Forhåpentligvis smakte det godt for reisefølget også.
- Ims, Norge. Jeg tror nesten jeg har vært innom Ims flere ganger denne sommeren enn totalt tidligere. Min kjære tante Kirsten med familie holder til der ute, og når både østlendingen Vegard (søskenbarn) og Kirstens tre søte små (tre søskenbarn, alle eldre enn meg) kom innom noen dager var vi ikke vanskelige å be. Filmkvelden og grillmiddagen vil bli spesielt savnet.
- Hammamet, Tunisia, én uke. Dette var i utgangspunktet den eneste planlagte ferien vi skulle ha i sommer. Det ble en rolig og avslappet tur til verdens beste sandstrender sammen med Trude, Yves, Vegard, Iselin, Hansi, Elise og Hanne Mari. Amerikaneren, den flytende restauranten og, ja, stranden, vil bli husket best.
- Sandvatn, Turistforeningshytte (STF), en overnatting. Far inviterte meg på tur, og jeg sa ja. Det ble på mange måter en tur som fikk meg til å minnes alle de fantastiske fjellturene vi har hatt med familien opp gjennom årene. Vi koste oss med pannekaker, kaffe med grut, kortspill og sjokolade. Fjellfolk viste seg fra sin beste side da vi totalt var 34 mann fordelt på tolv senger, uten at det noen gang ble drøftet som et problem.
- Skåpet, Utleiehytte (STF), to overnattinger. Her var det min kjære søster Sissel med samboer som inviterte Hanne Mari og meg. (Jeg ser i ettertid at min nærmeste familie virkelig har stått på for å få meg i bevegelse denne sommeren. Jeg noterer meg det og tar det selvsagt til etterretning.) Vi koste oss noe helt ustyrtelig, gitt vilkårene (en stue og ett kombinert kjøkken og soverom, en gassvarmer hvor slangen var hullete og relativt vått vær til tider). Sissel og Rune disket opp med, blant annet, biff med fløtegratinerte poteter, en kyllingrett med creme bruleé til dessert, pannekaker og nyplukkede blåbær med vaniljesaus. Også her ble det spilling til den store gullmedaljen, nærmere bestemt The Settlers og Amerikaneren. Glimrende tur.
- Hytta til Ådne, Sirdal, to overnattinger. Jeg ble oppringt klokka halv elleve på kvelden av en gjeng i Sirdal som lurte på om jeg ville slå meg sammen med dem i ett par dager. Klokka tolv var jeg på plass i Underhaugs nydelige hytte i Sirdal, og vi hadde to magiske døgn sammen der oppe. Mye (MYE) intern humor, badstue, sene kvelder og taco. Takk til Astrid, Heidi, Martin og Ådne (og Ragnhild og “Kjakan”) for en perfekt avsluttning på sommerferien og en grei måte å feire (?) at samtlige (sett bort i fra undertegnede) reiser ut i vårt langstragte land for å studere i morgen.
I tillegg til alt dette har jeg fått tid til å være mye med min utkårede, spille volleyball, gå på dagstur til Preikestolen med familien, besøke Atle på Narvesen, konkurrert i LetraMix, nyte kai- og konsertliv i Stavanger, spille bingefotball og jeg har vært i festlig lag både her og der (og her må jeg få lov til å trekke frem Hansi, Victoria og Trude, Jan Martin og til slutt Ådne som gode arrangører).
Takk for en herlig sommer, alle sammen! Måtte den tangeres til gangs neste år, og måtte alt og alle som jeg har glemt i min sporadiske oppsummering tilgi meg min hukommelse.
Postet i: Aktuelt, Bilder, Hverdagslig
Da er Hansi i god form…
(Chelsea og Drogba vant forøvrig på overtid mot Hull.)
Postet i: Aktuelt, Bilder, Fotball&Sport
Jeg reiser til fjells enda en gang — denne gangen er det Sissel (min søster) og hennes samboer som har kommet med et alt for fristende tilbud. Hanne Mari jobber heldigvis ikke, så hun blir også med. Etter turen til Sandvatn med far i forrige uke er jeg ikke vanskelig å be.
Det er herlig å komme seg opp og bort fra alt annet, ikke fordi jeg ikke føler at jeg har ferie her hjemme, men fordi naturen og fjellheimen kan tilby noe helt unikt som ikke kan forklares. På fjellet innrettes ikke dagsplanen etter klokkesletter, oppgaver eller avtaler. Det er ingenting som må gjøres, men ting som kan gjøres dukker opp fortløpende, og vår eventuelle agenda styres kun av oss selv.
Turen i morgen går til Stavanger Turistforenings (STF) “Skåpet”, en hytte med to liggeplasser + to køysenger i stuen. Jeg har aldri besøkt Skåpet før, så det skal bli spennende. Hytta er en del av STFs utleiehytter, ironisk nok beskrivet som “store hytter som egner seg for skoleklasser, organisasjoner og lag.” Jeg skal sende en mail og be dem endre den beskrivelsen, ref: dette bildet av hytten. Oi — ser i ettertid at Skåpet strengt tatt står oppført i en underkategori som heter “Små hytter helt for deg selv”. Beklager.
Værmeldingen er ikke alt for lovende, men det er ikke veldig viktig. (Ikke er den nøyaktig heller, vi ble lovet opphold og litt sol på vår tur til Sandvatn, men fikk ikke annet en regn. Hvis vi nå satser på motsatt psykologi denne uken også, så skal du se at solen titter frem hele turen.) Uansett vær har jeg tro på at det blir mye kort- og brettspill, litt bærplukking og generell avslappning i og rundt hytta. Turistforeningen kan fortelle at det er “gode bærforhold i sesongen og mulighet for fjellklatring” i nærheten av Skåpet, så får vi se da. Noe sier meg at fjellklatring utgår hvis vi ikke har utstyret til det. Så vidt meg bekjent, har vi ikke utstyret til det.
Blir borte til torsdag. Til neste år har jeg forresten avtalt fjelltur med Ingelin (så har vi det skriftlig, det var ikke dumt?), i tillegg til at det sikkert blir en tur i Ryfylke med våre fjellgeiter fra Hønefoss. Uansett, so long!
(Klikk her for mer informasjon om Stavanger Turistforenings utleiehytter.)
Postet i: Bilder, Hverdagslig
Jeg ser allerede nå at det passer dårlig å publisere et sydenbilde av Stein Tore, Aleksander og meg når det jeg faktisk skal annonsere er at jeg reiser til Hunnedalen i morgen for å ta fatt på en liten tur opp til Sandvatn-hytta sammen med far. Men — nå fikk jeg slått to fluer i en smekk, så jeg lar dette innlegget smyge gjennom det bittelille nåløye for hva som blir publisert her på gutterombloggen min.
Fakta er altså at jeg reiser til fjells med far. Far har et mål om å reise til Sandvatn-hytta en gang i året — det er hans favoritthytte, akkurat som mor liker Eidavatn og jeg liker Viglesdalen og Heibergtunet Storevatn. Siden det ikke ble noen stor familietur i år (som det ble i fjor), ser jeg dette som min siste mulighet for å komme meg opp noen høydegrader i år.
For de som ikke kjenner meg så godt: En fjelltur i norges fantastiske og spektakulære fjellheim er det beste du kan gi meg om sommeren. Det slår Tyrkia, Spania og Tunisia til sammen. Det er synd at ikke flere har oppdaget vårt nærliggende paradis, men til gjengjeld er alle turgåere langt over gjennomsnittet hyggelige folk. Kanskje er det bare kremen av den norske befolkningen som beveger seg på tursko? I så fall, er det kanskje slik det må være.
Postet i: Bilder, Hverdagslig
Reiseguiden vtravelled.com (aldri hørt om den før, menmen) ga i dag beskjed om at de har brukt et utsnitt av et av mine bilder fra saronsturen til Hemsedal i 2005 som banner på deres sider om Hemsedal. Det originale bildet kan dere se her, og vtravelled.coms Hemsedal-side kan besøkes her.
Postet i: Bilder
“40″ av Sissel Ruud, juli 2009.
Tekst i malleri: “Beauty is not something you can turn on and off” og
“There’s no second chance to make a good first impression”.
Min kjære søster har akkurat bestemt seg for å vie sin tid til å være kreativ, og min kjære utkårede og jeg rundet akkurat førti måneder sammen. Det var en gyllen mulighet til å slå to fluer i en smekk, så jeg bestilte et maleri fra Sissel med kun to forbehold: 1) Det skulle en eller annen plass på en eller annen måte inneholde tallet “40″, og 2) hun skulle gjøre akkurat som hun selv ville. Her er resultatet — og for en gangs skyld: Jeg kunne ikke gjort det bedre selv.
Hvis du vil bestille Sissel Ruuds kunst (eller hvis du vil høre mer om det og se flere eksempler) er det bare å sende meg en e-post (paalberge [at] gmail [dot] com). Dette er en nødløsning frem til nettsidene hennes er up-and-running. For de som vil se et litt annet bilde av samme eminente kunstner, følg denne linken.
NB: Bedre bilder kommer når jeg får tilbake EOS-kameraet mitt. Og forresten — hvor blir det av, “Serviceproffen AS”?!
Postet i: Bilder
For mindre enn én time siden solgte jeg min til nå desidert beste bil, en lett senket Peugeot 406 ‘96-modell. Rent estetisk er det en av verdens vakreste biler, og kjørecomforten er magisk — spesielt tatt i betraktning at dette er en 13 år gammel bil. Nå er den altså i nye eieres hender, og jeg skal prøve ut hvordan det blir å leve uten eget kjøretøy en stund.
Jeg merker at dette er spennende, men også veldig vemodig.
You’re a good one, 406. Drive safely!
Postet i: Aktuelt, Bilder, Hverdagslig
Sony Ericsson Satio (tidligere Idou, men så kom de på at “I Do U” fort kunne bli en yndling på all verdens forumer) er telefonen som kan redde Sony Ericsson opp fra sumpa de er nede i. 12 megapikslers kamera, en stor touchskjerm og ikke minst overgangen til Symbian S60 (operativsystemet man kjenner fra high-end Nokia-telefoner) kan være nøklene som sammen åpner dørene til suksess — atter en gang. Til lykke!
Postet i: Bilder, Hverdagslig, Teknologi
Siste kommentarer