Etter mye om og men, har Facebook nå sluppet en egen applikasjon for iPad. Og, enda bedre: de har tatt høyde for at det ofte er flere personer som bruker én iPad — lekker innloggingsside:
Tilgjengelig på Apple App Store nå.
Lørdag tok Stein Tore, Torjus og jeg ut på en tur fra Lauvvik og innover Lysefjorden. Målet var opprinnelig Flørli-trappene, men på grunn av dyriske problemer før avreise, ble det vanskelig. Evt. var det nögle lengre enn vi trodde, og været var mange hakk røffere enn forventet. (Været var for øvrig ganske bra både før turen og da vi hadde pause. Mao.: Bildene gjenspeiler ikke hele turen, værmessig.) Uansett — her er Torjus, kajakkene og noen hester:
Og her har vi Torjus i portrett sammen med to av dem.
Vel fremme, 600 meter nedenfor og noen hundre meter til sides for Preikestolen, slo vi leir. Torjus lagde mat.
Og Stein Tore fisket. En god stund. Ingen fisk.
Undertegnede: Ett kast, én fisk. Og jeg er ikke kjent for å la en gyllen sjanse til å vise barnlig glede gå fra meg…
Takk for turen!
Postet i: Bilder
Helt siden mitt kjære Canon EOS 40D røk i bakken og ble ødelagt for ca. en måned siden, har jeg vært på jakt etter en verdig arvtaker. Det har hatt sine utfordringer, og jeg har måttet veie pris opp mot funksjon opp til flere ganger for å finne ut hva jeg skal velge. Jeg har faktisk måttet gå mange runder med meg selv, i tillegg til et par med Hanne Mari.
De to naturligste etterkommerene til 40D — EOS 50D og 60D — er to gode kameraer, men ingen av dem huser (bokstavelig talt) 40D sine egenskaper når det gjelder byggekvalitet i kamerahuset. 40D er nemlig et solid kamera i magnesium, mens de to nyere variantene er snekret sammen i plastikk. For mitt vedkommende, som er glad i å dra med kameraet på fjellturer — hvor været er røft, men hvor de virkelig gode motivene har en tendens til å dukke opp — har det vært nødvendig å ha et kamera som tåler vær og vind. Det gjør ikke 50D og 60D i samme grad som mitt gode, gamle, FANTASTSKE EOS 40D. Men dets dager er talte.
Neste trinn opp er EOS 7D — et etablert kamera (kom på markedet i 2009) som har samme magnesiumbygning som 40D, pluss en rekke andre funksjoner — men som til gjengjeld koster det samme som 40D og objektivet mitt til sammen, og vel så det. Løsningen ble bruktmarkedet. Og jammen meg utspilte det hele seg på Twitter.
Det hele startet for bare to dager siden, omtrent på denne tiden av døgnet tirsdag kveld. Jeg sendte ut en vilkårlig tweet i håp om at noen av kameraentusiastene på Twitter hadde noe hyllefyll de ville bli kvitt. Jeg hadde minimalt med tro på hele greia, men prøvde.
@nosalthe og @urke tar seg bry med å retweete. En av @urke’s følgere svarer umiddelbart.
Jeg sender vedkommende en mail, og det viser seg at Vidar er en fotoentusiast som har nettopp det jeg søker: et 7D kamerahus som føles overflødig. Herfra går det slag i slag. Jeg sender han en mail, og kl halv to på kvelden tilbyr han meg kameraet og et ganske småheftig objektiv. Et døgn etter første tweet var pengene overført på kontoen hans. Enda et døgn etter det, i dag, hentet bror Trygve kameraet i Oslo. Over helgen regner jeg med å ha det hjemme på vestlandet, hvis alt går etter planen.
Twitter, folkens! Twitter presterer. Om solskinnshistorien faktisk er en solskinnshistorie, gjenstår for øvrig å se, da jeg enda ikke har fått sett kameraet selv. Ryktene fra storebror sier heldigvis at det ser veldig lovende ut.
En stor takk til @urke og @nosalthe. Og selvsagt til selger @vidarnm.
FYI: Utstyret jeg har kjøpt er et Canon EOS 7D og et objektiv av typen Canon EF-S 17-55mm f/2,8 IS USM.
Postet i: Bilder, Bloggrelatert, Hverdagslig
“For meg ble møtet med speilreflekskameraet for sterkt, og lystene og fantasiene tok fullstendig overhånd. Jeg tror jeg snakker for mange når jeg sier at fotobasillen raskt utvikler seg til en fotoforbannelse. Forbannelsen lar seg først merke i lommeboken – de er så usannsynlig enkle å bruke penger på, disse kameraene. Et bedre objektiv er plutselig livsviktig: «det er jo først og fremst mennesker jeg tar bilder av», tenker jeg. «Da må jeg ha den linsa.» Og så kommer den eksterne blitsen – den fantastiske eksterne blitsen – ja, den ER faktisk livsviktig. Det baller fort på seg.
Men – økonomien er ikke fotoforbannelsens hoveddiagnose, ei heller dens mest fatale. Den er heller et varsku om at større og langt mer langvarige komplikasjoner er på vei. Disse komplikasjonene er spesielt skumle fordi man sjeldent legger merke til dem før det er for seint. Alt for seint.”
Les resten av blogginnlegget mitt på Jærbladets nettsider.
Postet i: Aktuelt, Bilder, Bloggrelatert
Postet i: Bilder
La meg få anbefale den veldig uoffisielle Big Ben-kontoen på Twitter. Instant follow!
Hahaha!
(via @nosalthe)
- 0
Norges “verste og mest krevende publikum” har fått blod på tann. Jeg sier ikke at det er umulig å slå RBK om dagen, men jeg registrerer samtidig at den dype depresjonen i Stavanger tydeligvis er forbi. For en kort periode.
(Kilde: Aftenbladet)
Alt jeg ville, var å foreta et helt normalt Google-søk for å se om det finnes en god statistikkside for Tippeligaen. Israel er spesielt på veldig mange plan og i stort sett alle deler av samfunnet.
Og, vær så snill, ikke kom med en slibrig kommentar om at jeg burde avgrense søket. Det var ikke poenget mitt denne gangen.
Se bildene som slideshow (fullskjerm anbefales):
…eller se dem på Facebook — der får du også en liten tekst til hvert av bildene.
Albumet er offentlig og krever ikke innlogging på Facebook.
Postet i: Bilder
Chelseas autoritære og naturlige leder på gressmatta, John Terry, spilte sin 500. kamp for Chelsea denne helgen. Chelseas offisielle hjemmeside har i den anledning laget en liten bildeserie av hans karriere i blått:
Captain Fantastic. En blå helt.
Postet i: Bilder, Fotball&Sport
Etter en herlig påskeuke med strålende vær og til og med et par økter i solstolen i Sirdal, er det enkelt og naturlig å glede seg til sommeren. Og for en sommer det skal bli i år, med to klare høydepunkter for undertegnede:
Høydepunkt 1: Familietur til Israel
Det har lenge vært snakk om, og nå blir det altså realisert: familien Berge reiser til Israel på en to uker lang ferie og historie- og religionsundervisning. Historie- og religionsundervisning blir det fordi mor og far, som har vært reiseledere på flere turer til landet, har lovet å ta oss med på alt som er verdt å oppleve — og da kjenner jeg far godt nok til at jeg vet at det kommer mye informasjon og historie rundt stedene vi besøker. For meg blir det ekstra spennende å komme tilbake til de stedene jeg husker fra da jeg “bodde” der i to måneder for ca. ti år siden — jeg håper og tror at jeg “kan” gamlebyen i Jerusalem like godt nå som jeg kunne da. Jeg gleder meg som et lite barn! Faktisk.
Opprinnelig skulle hele storfamilien vært med på turen, men på grunn av forskjellige omstendigheter har både Eirik og Trygve (med frue) måttet takke nei til tilbudet denne gang. Et skår i gleden, selvsagt, men vi skal nok kose oss vi som reiser: mor med sin bedre halvdel (?), min kjære søster Sissel med sin bedre halvdel (?) og Hanne Mari med sin bedre halvdel (that would be me). Jerusalem, Betlehem og Dødehavet venter, pluss mye, mye mer. Det blir noe helt utenom det vanlige.
Høydepunkt 2: Utvidet familiefjelltur til Taumevatn, Storevatn og Grautheller
Nå kan det endelig kalles en tradisjon: tur med søsken og søskenbarn til de herlige Ryfylkeheiene. Tidligere år var vi en beskjeden gruppe, i fjor var vi ni mann — og i år kan det se ut til at vi fort blir 13-15 ungdommer fra “hele landet”. Hvis denne økningen fortsetter, blir vi nesten for mange allerede neste år — den tid, den sorg. En ting er sikkert: det er stor fare for nok en magisk tur opp i høyden, og også i år er det flere som får sin jomfrutur på utflukten vår. Det blir så gøy det!
Hva skal du gjøre i sommer?
Neida. Glem spørsmålet, det var bare en på-bekostning-spøk!
Etter ønske fra lesere(n), har jeg her lagt ved et bilde av vandrestaven min (ref: tidligere tweet om staken, sta-aget, vandrestaven). Riktignok har den blitt kraftig endret og forbedret siden dette bildet ble tatt, men det gir publikum et innblikk i hva slags vandrestav dette er. Mulig den er litt tynn. Vi får se om den tåler tidens tann.
Foto: Hanne Mari, med et usedvanlig dårlig 8 mpx mobilkamera.
Varmebehandlet i Lightroom og nedskallert i Photoshop.
Postet i: Bilder
Vær hilset, kulturmennesker!
Min kjære søster, Sissel Ruud Berge, fosser videre i kunstverdenen og åpner i morgen sin 3. utstilling på under ett år. Denne gangen viser hun frem sine malerier, collager og grafikker i Annes Galleri i Luramyrveien 11 på Sandnes. Åpningen er lørdag 26. mars klokken 12:00 – og utstillingen varer helt frem til 20. april. Sissel vil være til stede i lokalet alle lørdager mellom 12-15:00, men det er også muligheter for å kikke innom i ukedagene. Se åpningstider og mer informasjon på hennes virtuelle atelier: sisselruud.no.
For de av dere som interesserer dere for kunst, eller bare er nysgjerrige på hva Sissel får til, vil jeg anbefale hjemmesiden og påmelding på maillisten hennes.
Sandnesposten hadde for øvrig en sak om Sissel nå på torsdag. Les artikkelen her.
Vel møtt!
Jeg har vunnet noe jeg faktisk trenger, for første gang i hele mitt liv. I Jærbladets “Del og vinn”-konkurranse har jeg blitt premiert med to dagspass til Jærnåttå 2011 for dette bildet:
Du har fortsatt mulighet til å kapre noen dagspass til en av de beste helgene på Jæren, ved å sende inn dine minner, videoer eller bilder her. Lykke til!
Her kommer enda et knippe bilder fra musikalen “Game On” av Unge SPOR.
Se alle mine bilder av Unge SPOR i slideshow akkurat her!
Postet i: Bilder
Akkurat som i fjor på denne tiden, har jeg tenkt å anbefale deg underholdning av sjeldent god, ung jærsk kaliber. Den frivillige organisasjonen Unge SPOR viser denne helgen frem sin nye, storslåtte musikal “Game On”. Jeg var overbegeistret over fjorårets show “Groovy”, men ble likevel positivt overrasket over årets forestilling. Unge SPOR har tydeligvis vokst seg større og sterkere — Game On er litt over halvannen time med glimrende underholdning.
(Se flere bilder av Unge SPOR i lysbildeserie på Flickr. Oppdateres de neste dagene med flere bilder.)
Game On forteller historien om Kevin, en helt vanlig gutt som må flytte til Aksted sammen med moren. Han finner seg ikke til rette på det nye stedet, og sitter mye foran PC-skjermen for å gjemme seg fra verdenen rundt han. Her finner han et internettspill — kanskje ikke så langt i fra World of Warcraft (?) — som han lever seg fullstendig inn i. Inne i eventyrverdenen i dataspillet er han plutselig midtpunktet; han er personen som kan redde hele verden (Lumulia) fra den onde herskeren Kong Kaos. Det er i Lumulia mesteparten av Game On utspiller seg, kun avbrudt av Kevins moralske avveininger (ved hjelp av en liten djevel og en engel som lurer inne i hodet hans).
Musikalen Game On har flere likheter med fjorårets revy/forestilling Groovy; glimrende vokal, et band som har blitt enda bedre enn i fjor og svært god regi som igjen mestrer å flette inn sang og dans uten at det virker påtatt eller tar publikum ut av historien. Heller tvert i mot: jeg syns det er imponerende hvor godt dans blir brukt som formidlingsmetode. Det siste minnes jeg at jeg ble imponert over i fjor også, så creds til Iren (manus & regi) og Frode Førland (prosjektleder), Linn Skretting (koreografi) og Johanne Steinsland (regiassistent). Og sist men ikke minst: hovedpersonene er noen særdeles velspilte, tidvis svært morsomme karakterer.
At det hele braker løs med en helt vanvittig rå versjon av Paramores Twilight-soundtrack “Decode” med Iren på vokal, var nok til å fange meg. Den fremførelsen i kombinasjon med skuespillerne, mye dans, massiv scene og kostymer og mange andre gode soloprestasjoner (med f.eks. godsanger som Jace Everetts “Bad Things”), gjør Game On til en mye større fest enn Groovy.
Jeg blir pent nødt til å anbefale årets musikal av Unge SPOR. Jeg anbefaler alle som har mulighet i kveld torsdag, fredag, søndag eller mandag til å bestille billetter med en gang og komme seg på fest. For dette er faktisk førsteklasses bruk av din verdifulle tid!
Seriøst.
FOR TI DAGER SIDEN var jeg en kort tur i Italia sammen med partysvensker og mobilselgere fra hele norden, arrangert av superheltene fra Sony Ericsson (det må være lov å være påtatt vennlig når de sponser turen?). Etter en salgskonkurranse i oktober var det plukket ut tjue nordmenn og dansker og ca. hundre svensker som skulle få bli med til Milano. Eller, det var først og fremst storkampen mellom AC Milan og Inter Milan — og de to lagenes felles hjemmebane og fantastiske stadion, San Siro, vi skulle til. Det ble, ikke overraskende, en heftig opplevelse. Så heftig, at det vanskelig kan gjenfortelles eller forklares i tekstformat — men, jeg prøver.
FOR Å SETTE DET HELE I RIKTIG PERSPEKTIV: fra før inneholdt mine største opplevelser fra tribunesetet blant annet en batalje mellom Bryne og Molde i cupen for ni år siden og en uavgjortkamp mellom Norge og Hellas på Ullevaal Stadion i 2007. Jeg var på ingen måte forberedt på hva som skulle skje når 80 000 tilskuere samlet seg til lokalderby i et land hvor fotball er religion.
VI GALOPPERTE UT AV BUSSENE noen hundre meter fra Stadio Giuseppe Meazza, eller San Siro, som stadionbygget vanligvis omtales som. Vi skimtet den snart nitti år gamle arenaen som et gigantisk lys i en mørk og tåkebelagt del av Milano. Allerede fra denne avstanden kunne vi høre det buldre og koke fra tribunene — over én time før avspark var nesten alle de 80 000 setene okkupert av italienere med enten rødt eller blått hjerte. Slikt blir det liv av. Men det vi hørte av sang og skrik fra utsiden var ingenting mot det som møtte oss en stund etterpå.
I gatene og i de åpne kvartalene rundt stadion svermer det av oppglødde mørkhårete menn. Det synges og hoies og viftes med flagg. Politiet har møtt opp til haraballet med drøssevis av tjenestemenn og pansrede biler, gjennomsiktige skjold, lange batonger og pistoler. Jeg prøver å knipse et bilde av en gjeng barske politimenn, men blir møtt med strenge blikk som klart sier i fra om at det ikke er akseptert. Jeg tar en lynrask vurdering og konkluderer med at det er en potensiell slosskamp jeg ville tapt så det sang, så jeg legger kameraet fint og rolig ned igjen. Når jeg snur meg og går videre, er det for å registrere at San Siro vokser seg større og mektigere for hvert steg vi tar. Idet vi når frem til “Ingressi 6″, vår inngangsportal til fotballhimmelen, er stadionbygget rett og slett for massivt til å beskrives rettferdig med ord.
SIKKERHETSNIVÅET på arenaen er enormt — på billetten står mitt fulle navn, og for å komme inn må jeg ha gyldig legitimasjon (med andre ord: pass) som stemmer overens med det som står på papirlappen. Vi blir kroppsvisitert og får en runde med metalldetektor før vi går inn i en sluse som sikrer at bare én og én person kommer gjennom portene samtidig. Når denne prosessen er over står neste utfordring parat: å finne riktig inngang eller oppgang eller port for våre seter; “felt 221, fila 9, posto 13″.
Etter å ha spurt om riktig vei et titalls ganger, finner vi til slutt en smal gang som ser ut til å lede oss til riktig sted. Vi beveger oss oppover betongbygget i noen endeløse, kvadratiske trapper til vi til slutt ender opp på et lite platå med kiosk, toalett og en ubetalelig utsikt over byen. Vi følger etter strømmen av mennesker og lyden av gale italienere, og finner til slutt en liten åpning til et gigantisk, åpent og blendende lyst rom. Vi er på innsiden. Vi er på praktfulle San Siro.
Etter at jeg får summet meg og tørket slim fra munnviken, river en liten og “tett” italiener billetten ut av hendene mine. Han ser på den og peker nedover en bratt trapp, før han gir meg en liten dytt slik at jeg blir nødt til å flytte på meg. Jeg tar hintet og beveger meg nedover trappen, som er mindre enn halvparten av bredden til de vi har på Bryne stadion. I frykt for å dø av et makabert fall ned stupet foran meg — midt i selveste himmelriket — holder jeg meg så fast jeg kan til glassvinduet til høyre. Jeg vil nødig glede 50 000 Inter-fans ved å la dem se en småfeit karakter i Milan-drakt svalestupe ut på den grønne matta en kilometer under oss.
SAN SIRO er virkelig “noe annet” (something else fungerer bedre). AC Milan-supporterne sitter rett til høyre for oss, på andre siden av den nevnte glassveggen. Og de lar seg høre. Det brøles fra ti tusen blodfans i svingen: Ibra – Ibra – IBRAHIMOVIC! I én hel time sloss Inter- og Milan-fansen om oppmerksomheten, der de sitter i hver sin kortende. Fra vår sitteplass er det ingen tvil om at sistnevnte vinner den matchen, som de gjorde det på banen. Men, det er ikke bare med massive kamprop det kjempes — her er det grafiske effekter, plakater, bannere, fyrverkeri, brennende lys og flere tusen tilskuere som skifter t-skjorter på samme tid, slik at det dannes setninger og ord på tribunene. Det tar rett og slett flatt av.
Jeg blir sittende på plassen min og glise. Jeg ser på banen, på tribunene, storskjermene og på stadionbygget. Det er like massivt fra innsiden som det var fra utsiden. Jeg prøver å sluke atmosfæren, men den er altoppslukende i seg selv — jeg får ikke med meg alle inntrykk som er tilgjengelige. Jeg ser på spillerne som varmer opp: Materazzi, Zanetti, Sneijder, Milito og Eto’o for Inter Milan — Zambrotta, Gattuso, Ambrosini, Robinho og Ibrahimovic for AC Milan. Navnene ropes opp i kor fra titusener av feststemte galninger. Der ute er flere av verdens beste spillere: Kontrastene til Bryne og Viking stadion er for store for samtlige måleenheter jeg er bekjent med.
SÅ, PLUTSELIG, BLÅSER DOMMEREN I FLØYTA. Alle setter seg. Spillet er i gang. San Siro overrasker med øredøvende stillhet.
Helt til Zlatan får idømt straffespark etter fire minutter…
Postet i: Bilder, Fotball&Sport
Haha, fantastisk. Stor nedtelling og promotering i iTunes Store i over et døgn, med teksten “Tomorrow is just another day. That you’ll never forget.” — og nyheten er at The Beatles endelig er tilgjengelig i Apples musikkbutikk. Ingen tvil om at dette har vært en av Steve Jobs hjertesaker i mange år.
Apple.com ser for øyeblikket slik ut:
Apple glimter til, dette er morsomt.
Innsjekkskranken i Arlanda, Sverige.
“Pynt” i hotellresepsjonen på Hotel Grand Rosa, Milano.
Nattklubb Gattoparde Café, Milano. Her fra pre-match arrangement, søndag.
Fullsatt San Siro før storkampen Inter Milan – AC Milan.
AC Milans supportere byr opp til dans.
San Siro by night. Nydelig.
Postet i: Bilder, Fotball&Sport
Hanne Mari og undertegnede prøver kontinuerlig å utvikle og fornye floraen i Arne Garborgsvei-området, og det nyeste tilskuddet til plantelivet er to planter i neslefamilien, nærmere bestemt den kjente og kjære stueplanten Soleirolia soleirolii. Planten kan du se på illustrasjonen under — det er disse grønne tingene på hver sin side av den hvite engelen. Den hvite engelen er ikke en del av planten.
Allmennheten har døpt Soleirolia soleirolii for Husfred, uvisst av hvilken grunn. For enkelhetsskyld, vil Soleirolia soleirolii videre bli omtalt som Husfred i dette innlegget.
Så hvorfor skriver jeg om Husfreden? Man skulle kanskje tro at jeg ønsker å spinne videre på det smått feminine innlegget om shopping, som ble publisert her på bruket forleden, men så er ikke tilfellet. Jeg henvender meg nå til leseren av årsaker som er svært tydelige på illustrasjonsbildet over. Som dere ser, har husfreden til venstre en hard hverdag. Hvis ikke underverker skjer innen få dager (det er her engelen kommer inn), frykter vi en snarlig bortgang for den tidligere så livsglade og spreke venstreflanken. En gledesspreder kan gå fra oss.
Det hører med til historien at planten til venstre tidligere har stått til høyre, men i et siste desperat forsøk på å redde det som er igjen av husfreden, er den i dag flyttet til venstre for å se om lysforholdene kan være bedre tretti centimeter lenger vest.
Det hører også med til historien at planten som nå står til høyre, har fått langt bedre belysning på illustrasjonsbildet — man kan si at dette er urettferdig overfor planten som nå står til venstre, men dette er et helt normalt virkemiddel for å fremheve et poeng. Det blir for eksempel flittig brukt i før/etter-bilder i reklamer for slankeprodukter, og jeg gjør altså dette for å skape ekstra engasjement og medfølelse for planten til venstre. I tillegg gjør jeg det for å provosere leserne som ikke liker det som ikke blir fremstilt helt som det er.
Men altså: jeg henvender meg altså til deg, leseren. Er det noen der ute som vet hva grunnen til denne ulykken kan være? Wikipedia forteller meg at planten er “nøysom, men krever konstant fuktighet”. Men så enkelt er det ikke — i min oppvekst ble jeg ved gjentatte anledninger minnet på at husfreden ikke skal ha for mye vann. Jeg må innrømme at begge disse plantene har fått alt for mye vann, men i dag er dette rettet på. Og, uansett: plantene har blitt behandlet helt likt og har fått like mye for mye vann. Hvorfor er husfreden til venstre da så fra seg av livsglede?
Hjelp, kjære leser. Hjelp, før det går riktig galt.
Postet i: Bilder, Hverdagslig, Tanker
Jeg har dratt med meg en flat, blå eske hjem fra jobb i helgen. Inne i denne esken ligger Nokia N8, telefonen som skal gjenerobre de gamle Nokia-fanatikerne, og kanskje til og med dra med seg noen nye kunder på veien. N8 er Nokias nyeste stjerneskudd, og den kan skilte med unike funksjoner som USB-on-the-go, HDMI-utgang og et heftig kamera med gigantisk bildebrikke og hele 12 megapikslers oppløsning. På papiret er dette det nærmeste du kommer en vinner fra Nokia på veldig, veldig lang tid. Dessverre er det ikke alltid slik at det som er skriftlig, nødvendigvis er gjeldende. For Nokias del, kan vi bare håpe at N8-skrivet er signert på riktig måte.
For: N8 er mer enn bare en heftig spesifikasjonsliste. Dette er telefonen som mange mener skal avgjøre Nokias muligheter (i all overskuelig fremtid) i markedet som de tapte for lenge siden, det gjeveste av det gjeve: high-end-segmentet. High-end-segmentet, som enkelt forklart betyr de råeste og dyreste telefonene på markedet, består per dags dato nesten bare av telefoner fra Apple, Blackberry og HTC. Med Nokia N8 skal det altså bære eller briste for den tidligere verdenséneren på avanserte mobiltelefoner.
Shit-break: Her anbefaler jeg alle som ikke er interessert i faget å avslutte lesningen. Den resterende teksten er ikke spesielt mye mer interessant enn de to første avsnittene. Les mer nedenfor hvis du tilhører nisjen som på en eller annen måte bryr seg om dette, eller hvis du har lyst å se hva Nokia har å by på. Obs: dette blir langt, rotete og er først og fremst et resultat av at jeg trenger å få alt dette ut. Helt seriøst: dette blir ikke pent, sett fra et norskspråklig ståsted.
Trykk på bildet for å komme til bildesiden på Flickr (der får du sett en større versjon).
Postet i: Bilder
Twitter-melding: Stifter nye bekjentskap mens jeg spiller Carcassonne mot fremmede på iPhone. Fotball på TV og kaffekoppen på bordet. Livet smiler.
Illustrasjon #1: pre-game chat med Trygve
Illustrasjon #2: in-game med sebsol
Illustrasjon #3: sluttresultat etter spill med sebsol.
(Det er ikke normalt at jeg vinner så overlegent. Det er egentlig ikke normalt at jeg vinner.)
Slå opp på “overkill” i en hvilken som helst engelsk ordbok, og du finner et bilde av de nye flomlysene på Bryne stadion. Her illustrert ved en av de massive stolpene, under testing for NFF i kveld:
Men som alltid når jeg disser noe litt for hardt, så har jeg en annen mening. Og den er selvfølgelig at dette var, wait for it, awesome!
Postet i: Aktuelt, Bilder, Fotball&Sport
Etter å ha brukt Apples nye iPhone 4 en dag, har jeg fått lastet opp noen bilder tatt med telefonen på Flickr. Der kan de også ses i litt større format.
Siste kommentarer