Arkiv for kategorien ‘Bloggrelatert’

Helt siden mitt kjære Canon EOS 40D røk i bakken og ble ødelagt for ca. en måned siden, har jeg vært på jakt etter en verdig arvtaker. Det har hatt sine utfordringer, og jeg har måttet veie pris opp mot funksjon opp til flere ganger for å finne ut hva jeg skal velge. Jeg har faktisk måttet gå mange runder med meg selv, i tillegg til et par med Hanne Mari.

De to naturligste etterkommerene til 40D — EOS 50D og 60D — er to gode kameraer, men ingen av dem huser (bokstavelig talt) 40D sine egenskaper når det gjelder byggekvalitet i kamerahuset. 40D er nemlig et solid kamera i magnesium, mens de to nyere variantene er snekret sammen i plastikk. For mitt vedkommende, som er glad i å dra med kameraet på fjellturer — hvor været er røft, men hvor de virkelig gode motivene har en tendens til å dukke opp — har det vært nødvendig å ha et kamera som tåler vær og vind. Det gjør ikke 50D og 60D i samme grad som mitt gode, gamle, FANTASTSKE EOS 40D. Men dets dager er talte.

Neste trinn opp er EOS 7D — et etablert kamera (kom på markedet i 2009) som har samme magnesiumbygning som 40D, pluss en rekke andre funksjoner — men som til gjengjeld koster det samme som 40D og objektivet mitt til sammen, og vel så det. Løsningen ble bruktmarkedet. Og jammen meg utspilte det hele seg på Twitter.

Det hele startet for bare to dager siden, omtrent på denne tiden av døgnet tirsdag kveld. Jeg sendte ut en vilkårlig tweet i håp om at noen av kameraentusiastene på Twitter hadde noe hyllefyll de ville bli kvitt. Jeg hadde minimalt med tro på hele greia, men prøvde.

@nosalthe og @urke tar seg bry med å retweete. En av @urke’s følgere svarer umiddelbart.

Jeg sender vedkommende en mail, og det viser seg at Vidar er en fotoentusiast som har nettopp det jeg søker: et 7D kamerahus som føles overflødig. Herfra går det slag i slag. Jeg sender han en mail, og kl halv to på kvelden tilbyr han meg kameraet og et ganske småheftig objektiv. Et døgn etter første tweet var pengene overført på kontoen hans. Enda et døgn etter det, i dag, hentet bror Trygve kameraet i Oslo. Over helgen regner jeg med å ha det hjemme på vestlandet, hvis alt går etter planen.

Twitter, folkens! Twitter presterer. Om solskinnshistorien faktisk er en solskinnshistorie, gjenstår for øvrig å se, da jeg enda ikke har fått sett kameraet selv. Ryktene fra storebror sier heldigvis at det ser veldig lovende ut.

En stor takk til @urke og @nosalthe. Og selvsagt til selger @vidarnm.

FYI: Utstyret jeg har kjøpt er et Canon EOS 7D og et objektiv av typen Canon EF-S 17-55mm f/2,8  IS USM.

Postet i: Bilder, Bloggrelatert, Hverdagslig

“For meg ble møtet med speilreflekskameraet for sterkt, og lystene og fantasiene tok fullstendig overhånd. Jeg tror jeg snakker for mange når jeg sier at fotobasillen raskt utvikler seg til en fotoforbannelse. Forbannelsen lar seg først merke i lommeboken – de er så usannsynlig enkle å bruke penger på, disse kameraene. Et bedre objektiv er plutselig livsviktig: «det er jo først og fremst mennesker jeg tar bilder av», tenker jeg. «Da må jeg ha den linsa.» Og så kommer den eksterne blitsen – den fantastiske eksterne blitsen – ja, den ER faktisk livsviktig. Det baller fort på seg.

Men – økonomien er ikke fotoforbannelsens hoveddiagnose, ei heller dens mest fatale. Den er heller et varsku om at større og langt mer langvarige komplikasjoner er på vei. Disse komplikasjonene er spesielt skumle fordi man sjeldent legger merke til dem før det er for seint. Alt for seint.”

Les resten av blogginnlegget mitt på Jærbladets nettsider.

Postet i: Aktuelt, Bilder, Bloggrelatert

Jeg har skrevet fredagens blogginnlegg i Jærbladet:

Jeg kan like godt si det som det er med en gang. I dag tar jeg meg en frihet bare bloggere kan ta: jeg starter med å skrive et meningsløst innlegg om absolutt ingenting, og ser hvor jeg ender opp.

I en febrilsk søken etter idéer til tema for dagens blogginnlegg, har jeg søkt gjennom mitt eget og andres bloggarkiver på nett i kveld. Det eneste jeg fant av interesse, var det sjokkerende faktum at jeg har blogget i over sju år, siden februar 2004. Og det var egentlig bare det jeg trengte: hvis jeg har klart å finne noe lurt – eller eventuelt bare «noe» – å skrive om hver eneste uke i syv år, da skal jeg saktens klare det i dag også.

Les hele innlegget i fredagsavisen eller på Jærbladets bloggsider på nett.

Postet i: Bloggrelatert

E-post fra en eller annen “Alina M”. Jeg føler hun bommer lite grann…

Hello,
I have found your website manshow.no when searching the web on the topics related to my website theme.

I must say your site content is very good and I think we would benefit much from possible partnership – for example link exchange. This would bring more targeted traffic to our sites, plus increase our websites’ weight at the search engines, as they give greater value to the links from the topic-related sites rather than irrelevant backlinks.

My website http://www.new-datingclub.eu/ is definitely related to yours.

I would be glad to link to your site in return to you linking back to mine.
Feel free to email me direct to marketing@new-datingclub.eu to discuss the details on the possible partnership.

Hope for the fruitful cooperation,

Best regards,
Alina M. Marketing Manager,

http://www.new-datingclub.eu/

Jeg må ta en VG Nett: “Manshow.no tar ikke ansvar for eksterne linker.”

Postet i: Bloggrelatert

Jeg har skrevet ukens blogginnlegg i Jærbladet, om problematikken rundt øyekontakt med kjente og ukjente mens man er i bevegelse:

“Neste dag bar det ut på gå- og joggetur i Sandtangen. Og det er altså her jeg møter min første store utfordring: øyekontakt med andre turgåere, og håndtering av denne blikkvekslingen. Dette er veldig problematisk – og det står i sterk kontrast til tilstandene jeg er vant med på fjellet, hvor alle hilser og snakker sammen i usannsynlig vennlig ordelag.

Jeg har vært i lignende situasjoner mang en gang, og jeg håper at jeg ikke er alene: jeg går på et fortau eller i Storgata og ser noen der fremme som jeg tror jeg vet hvem er. De har noen fakter og en stil som jeg syns jeg kjenner igjen. Jeg vil ikke bli tatt for å stirre uhøflig på en person jeg ikke kjenner, så med vekslende hell prøver jeg ubemerket å skule bort på vedkommende for å identifisere han eller hun. Identifiseringen bør selvsagt skje i rimelig tid før et eventuelt krysningspunkt, så jeg får tid til å vurdere om jeg skal hilse, nikke, vinke, si hei eller faktisk stoppe opp for å slå av en prat.”

Blogginnlegget kan leses i sin helhet i fredagsutgaven av Jærbladet og på nettet.

Postet i: Bloggrelatert, Tanker

“Den siste uka har vært fylt av kjente og kjære tradisjoner og årlige klisjeer; familiemiddag i Stavanger, juletrefotproblematikk og juletrepynting, diskusjonen om hvorvidt julen blir hvit (slik den alltid var førri’tida), saktegående trafikk rundt kjøpesentrene og arbeidsoppgaver både hjemme og på jobb som bare så vidt blir fullført i tide. Nå er det julaften. De kakene som ikke er i ovnen nå, får komme sterkere tilbake neste år. [...]“

Les resten av julebloggen på jbl.no (blir publisert i løpet av natten) - dette er mitt siste avisblogginnlegg i 2010. Hva som skjer neste år, vites ikke.

Postet i: Aktuelt, Bloggrelatert, Hverdagslig

Jeg sliter med et alvorlig tilfelle av skrivekløe om dagen, men av en eller annen grunn blir den brukt til å trykke på enten mobil eller padde, eller på helt andre ting, som å se fotball eller håndball. Gode prioriteringer og desember måned er en gåte som er vanskelig å løse.

Som nevnt er julegavehysteriet i gang for fullt. Hanne Mari er selvsagt tidlig ute — både med å kjøpe julegaver og å stresse med å kjøpe julegaver. Jeg har en annen tilnærming til oppgaven: jeg har ikke handlet noen gaver enda, og ikke har jeg tenkt noe særlig på det heller. Jeg mener helt ærlig at det er bedre å fikse sånt litt nærmere jul, uten at jeg kan begrunne det på fornuftig vis. Jeg tror dette med å kjøpe julegaver etter 20. desember ligger forankret i Y-kromosomet — noe må det i alle fall være, for det er bare oss gutter som tenker slik.

På bakgrunn av siste måneders aktivitet på bloggen, har Hansi oppfordret meg til å starte en ny spalte på bloggen. Han mener tydeligvis jeg trenger mer kontinuitet i oppdateringene, og jeg sier han ikke i mot. Spalten han har foreslått skal inneholde ærlige anmeldelser av venner og bekjente, og jeg er den første til å innrømme at dette er en glimrende idé. Det er faktisk en av de beste og morsomste idéene Hansi har hatt noen gang. (Det kunne jeg for eksempel skrevet i en eventuell anmeldelse av Hansi.) Men dere har ikke sett spalten enda, og det har sin helt enkle forklaring: jeg sitter som sagt og trykker på alle andre ting. Det er alle disse dingsene som ødelegger… Eller, jeg skylder på de. Carcassonne på iPad er rett og slett for gøy.

For er det en ting iPad skal ha, så er det at den ikke akkurat oppmuntrer til å blogge. Når jeg løfter opp iPaden fra sofaen, velger jeg (ubevisst) bort muligheten for at det blir noe bloggskriving den dagen. Og så sitter jeg der med padda i hånda og tenker på alt jeg burde skrevet om eller linket til, men så må det bli en annen gang, for Macen ligger jo i andre enden av sofaen. Nettbrettene har, hypotetisk sett, potensiale til å drepe hele bloggmiljøet. En helt annen debatt er om det hadde vært til det gode eller vonde.

Dette blir bare tjafs.

Postet i: Bloggrelatert, Hverdagslig

Du har sikkert hørt om RSS eller en RSS-feed. Du kan ha sett det i nettleseren din, på mobiltelefonen din eller i bunnen på nesten alle blogger og nyhetssider. Og du har garantert sett logoen (illustrasjon). Men vet du hva det er godt for?

PS: Dette er ikke akkurat den nye vinen, jeg er klar over det. Men kanskje finnes det folk der ute som er litt like meg, og som fortsatt ikke har tatt i bruk dette enkle verktøyet enda. La oss håpe (?) det.

Jeg har nesten aldri visst hva RSS-greiene var godt for. Jeg har visst hva det gjør, hva poenget er og at det “sikkert er greit å bruke”, men jeg har aldri benyttet meg av dette tilbudet — som finnes på stort sett alle nettsider hvor det dukker opp artikler, poster eller nyheter en gang i blant. Dette til tross for at en “erfaren fjellmann” — en som man skal lytte på — har minnet meg på at “Pål, du må få gang på å bruke en RSS-leser” veldig, veldig mange ganger. Denne erfarne fjellmannen er selvsagt Bjørnar. Jeg beklager for alle årene jeg har ignorert dette tipset, Bøsse. Og takk på etterskudd! For fra og med denne uken, er jeg en aktiv bruker av “Really Simple Syndication” eller “Rich Site Summary” — RSS.

Folkelig forklart, er en RSS-feed en informasjonsstrøm som mater en klient (en RSS-leser) med nye artikler eller innlegg fra de nettsidene du “abonnererer” på. Enda mer folkelig forklart betyr dette at du ikke trenger å sjekke innom bloggene til alle du kjenne for å finne ut om vi har skrevet noe nytt — en RSS-leser gir deg beskjed om oppdateringer på de nettsidene og bloggene du har sagt at du vil følge med på.

Så hvordan skal du få prøvd dette ut? Mest sannsynlig har du allerede en RSS-leser installert på maskinen din uten at du vet det, så du er antageligvis good to go. Selv om det finnes gode RSS-lesere som kan lastes ned (f.eks. programmet “NetNewsWire” for Mac), er det langt i fra nødvendig med et eget program for denne funksjonen. For eksempel har alle de store nettleserne innebygd RSS-leser, og enkle snarveier for å abonnere (følge) nye blogger eller nettsider. Trykk på RSS-logoen og du er i gang med å abonnere på nettstedet. I nettleserne Firefox og Safari, kommer det automatisk opp en snarvei til RSS-feeden (informasjonsstrømmen) hvis nettsiden du besøker har klartgjort for bruk av RSS. Se illustrasjoner nedenfor:

Abonnér på RSS-feed i Firefox:

Abonnér på RSS-feed i Safari:

Tilsvarende løsninger finnes også for f.eks. Opera, Google Chrome og Internet Explorer.

Ved å trykke på “PålBerge // MANSHOW.no // Sommer ’10 RSS Feed”, vil du automatisk få beskjed når jeg har skrevet et nytt innlegg her på bruket. I de fleste RSS-lesere kan du også lese hele innlegget mitt direkte i leseren, helt uten å besøke selve bloggen min. På noen blogger og nettsider, er det også mulig å abonnere på de nyeste kommentarene — på min blogg finner du link for dette nederst på bunnen av forsiden.

Har jeg klart å engasjere deg nok til å ta i bruk en RSS-leser nå? Sikkert ikke. Men det anbefales på det varmeste! Jeg abonnerer på flere blogger og mange mobilnettsteder, og slipper på den måten å klikke meg inn på alle nettsidene flere ganger daglig for å se om det har skjedd noe nytt. En RSS-leser gjør det også enklere for deg å følge med på alt du vil følge med på — du slipper å huske alle nettsidene du liker.

PS: Jeg anbefaler å unngå å abonnere på nyhetssider som VG og Dagbladet, eller andre nettsider som spyr ut vanvittig med informasjon — det blir bare et uoversiktelig kaos og ikke minst et evig mas om nye saker du må lese. Da er det mye bedre å abonnere på enkelte emner som du bryr deg om: på VG Nett kan du velge å abonnere på temaer: f.eks. Premier League, mote, musikk eller film.

Lykke til, og spør hvis det er noe. Jeg er ikke nødvendigvis riktig mann å spør, men du kan jo teste meg.

PS #2: Husk å følg meg i RSS-leseren din, så slipper du å stikke innom for å sjekke hvor mange uker det går før jeg oppdaterer bloggen igjen!

Postet i: Bloggrelatert, PC/Mac, Teknologi

Paa grunn av tekniske problemer med WordPress (bloggsystemet jeg benytter), er det umulig for meg aa logge paa manshow.no og skrive innlegg paa vanlig maate. Jeg er paa saken, men paa grunn av inkompetanse paa omraadet, vil jeg ikke si noe om tidsperspektiv for feilrettingen.

Over og ut fra mobilen.

Postet i: Bloggrelatert

“Når jeg snakker om hvor halvhjertet jeg var som student og hvordan jeg brukte mine dager på å perfeksjonere den edle kunsten å ikke gjøre noe som helst regner de aller fleste med at jeg overdriver for effekt. Jeg gjør meg ofte skyldig i slike overdrivelser, det gjør vi alle, men ikke i dette tilfellet.

Mine tre år ved universitetet i Bergen var preget av en apati og en mangel på initiativ og arbeidsvilje så total at en fremtidig jobb i et kommunalt administrasjonsledd virket uunngåelig.”

Utdrag fra “Flink gutt“, 9. juni 2010 på forvirring.wordpress.com/

Lars Sivertsens oppdateringer fra Tampere, Finland, anbefales på det groveste. Om du ikke kjenner på et brennende behov for å finne ut mer av livet til en brynebu i Finland, så besøk i alle fall bloggen for et raskt stilstudie i herlige formuleringer og artige observasjoner. Dette er en av de få bloggene hvor innlegg med litt lengde på gleder meg, sett bort i fra min egen selvfølgelig. Take me to Lars Sivertsens blogg.

Postet i: Aktuelt, Bloggrelatert, Kommentarer

Etter å ha blogget hver tredje uke for Jærbladet siden februar, er vi (Jærbladet og oss tre bloggere) ferdige med den foreløpige “prøveperioden” for prosjektet. Det vil si at jeg foreløpig ikke har fått flere datoer for når jeg skal blogge, og slik det står nå, er jeg ferdig med avisblogging for denne gang. Jeg regner med at Jærbladet nå skal vurdere om prosjektet var vellykket, om de ønsker å fortsette, og om de eventuelt vil ha inn tre nye bloggere eller supplere oss med flere. Vi får se.

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg ønsker å fortsette hvis jeg får tilbudet. Jeg trives med å blogge, men å blogge for en avis er noe helt annet enn å holde gangen her på mitt eget bruk. Det stilles riktignok få eller ingen krav til hva jeg skal skrive om, så jeg kan i teorien styre på akkurat som jeg gjør her. Men — teori og praksis er to forskjellige ting, og det er ikke en overdrivelse å si at jeg har brukt vesentlig mye mer tid per innlegg som skal til Jærbladet i forhold til det som publiseres on le Manshow. Det irriterer meg litt, for personlig føler jeg ikke at tidsforbruket gir voldsomme utslag når jeg leser mitt eget innlegg på fredagen. Jaja.

Jeg har funnet ut at det for meg er noe som skurrer når jeg har deadline på et blogginnlegg. Det hører ikke sammen. Jeg har også funnet ut at det er noe som skurrer med kombinasjonen deadline og Pål. De to siste blogginnleggene ble levert redaktøren bare noen timer før absolutte deadline for avisen, ett døgn etter den deadlinen jeg har fått for levering. Deadlinen er egentlig den eneste grunnen til at jeg vurderer å ikke fortsette med avisbloggingen, men jeg har nok godt av disiplinen jeg må tvinge meg til på grunn av den.

Uansett hva fortsettelsen bringer, er jeg veldig fornøyd med at jeg sa ja til å bli med da jeg fikk spørsmål en gang i februar. Det har vært spennende å nå et nytt og (overraskende) stort publikum, og jeg har fått mange forskjellige typer tilbakemeldinger, både skriftlig og muntlig. Og så har jeg lært at jeg ikke bestemmer titler og ingresser selv på innleggene mine, selv om jeg kan komme med forslag. Rett og slett vellykket, sett fra mitt ståsted.

Så får vi se da. Dere kan få lov å lufte deres meninger, men jeg regner ikke med at dere engasjerer dere så voldsomt rundt min blogging for JBL. Nedenfor har dere direktelinker til alle mine innlegg, bare sånn i tilfelle.

/slutt

Innlegg 5. februar 2010: iPad
Innlegg 25. februar 2010: Unødvendig multitasking
Innlegg 19. mars 2010: Nettdebatt
Innlegg 16. april 2010: Sykkelentusiast
Innlegg 7. mai 2010: Mai
Innlegg 29. mai 2010: Obligatorisk fjellvandring

Alle blogginnlegg på Jærbladet denne våren kan du lese her (samleside for Magne, Aud Marlen og mine innlegg).

Postet i: Aktuelt, Bloggrelatert

Det er på tide å blåse liv i en gammel flamme. Denne bloggen har de siste ukene (for ikke å telle på måneder) vært like aktiv som de fleste andre norske blogger, og det er strengt tatt ikke positivt i det hele tatt. Jeg tar selvkritikk på det groveste overfor alle trofaste besøkende som annenhver dag sjekker innom for å fylle deres dyrebare minutter med enkel lesning — og takker med en gigantisk ydmykhet for at dere fortsatt henger med. So — lets get on with it!

28. februar skrev jeg om overskuddsprosjektene i hverdagen, og hvordan de må vike når tiden går fort, overskuddet er minimalt og dagene stort sett bare ruller på ferdiglagte skinner. De siste ukene har vært nye beviser på nettopp dette. Men jeg er på mange måter back on track, eller off track, der jeg liker å være. Slik føles det i alle fall akkurat nå, så får vi se hvor lenge det varer.

I helgen besøkte jeg for tredje gang på ett år familien Underhaugs hytte i Sirdal. Turer opp dit pleier å være en sikker vinner — og jammen ble det slik denne gangen også. For tredje gang var det også et nytt reisefølge, denne gangen stort sett bare Hå-buer og en skapning fra Orre — det gikk godt, tross alt. Det var selvsagt trist at vi ikke fikk gått Sesilåmi, som ble avlyst på grunn av vind (les: overvann og lite snø og mange plussgrader og elendighet), men vi klarte å kose oss uansett. Til de av dere som ikke forstår sarkasmen min — noe som er forståelig når jeg ikke har vist meg på skrivefronten i én og én halv evighet — vi reiste ikke opp for Sesilåmi.

(Siden jeg på usedvanlig vis klarte å glemme fotoapparatet hjemme, har jeg brukt en nederlandsk bondegeit som illustrasjonsfoto. Fin den.)

Vi reiste opp for badstu, sosialt samvær og en tur i trekket. Alle disse kriteriene ble oppfylt, og stemningen var upåklagelig fra fredag, gjennom lørdagen og ut søndagen. Ådne avsluttet helgen med det som må være en ny rekord i reisetid fra Sirdal til Bryne på en tett trafikkert søndag. Av hensyn til sjåføren nevner jeg ikke faktisk kjøretid, men bemerker at den var usannsynlig kort.

Vel hjemme igjen har jeg i kveld vært hos mor, far og Eirik for å planlegge en Israelstur en gang i fremtiden. De av dere som har kjent meg en stund vet at vi fire bodde i Jerusalem i ett par måneder på mine yngre dager, og jeg har lengtet tilbake siden den gang. Nå ser det ut til at det kan bli en familietur i 2011 — det ser jeg veeeldig frem til, og jeg håper virkelig vi får det til å klaffe.

Det var det. Stemningsrapporten avsluttes med håp om en eskalerende aktivitet her på bruket de neste ukene. Takk for besøket og velkommen igjen!

Postet i: Bloggrelatert, Hverdagslig, PC/Mac, Tanker

“Hvis en debatt skal være konstruktiv og lærerik – noe som jo er ønskelig for de fleste – er det vesentlig at motparter kan behandle hverandre med respekt og vanlig høflighet. 

Påstander kan med fordel utdypes og forklares, og motargumenter bør besvares uten å bevege seg innom sjikanering av motpartens person. Slik er det i det daglige liv «der ute», så jeg ser få grunner til at det ikke skal fungere på nett. Noen kjenner disse normene som «normal folkeskikk». Andre kjenner det tydeligvis ikke.”

Les hele innlegget mitt på jbl.no.

Postet i: Aktuelt, Bloggrelatert

I det siste har jeg tydelig fått se hvilke av de aktivitetene jeg bedriver som er rene overskuddsprosjekt, og hva som ikke er det. De siste ukene har nettaktiviteter som blogging og drøsing med venner på nett blitt sterkt nedprioritert — først og fremst på grunn av mangel på overskudd. Jeg har hatt nok av tid — jeg har tross alt sett noen timer OL hver dag — men det har vært godt å ligge på sofaen å småsove uten å måtte forholde seg til noen andre enn de som er rundt meg der jeg er — og i Vancouver.

I perioder hvor dagene går fort og tiden “ikke helt strekker til”, er jeg glad for at jeg ikke har for mange forpliktelser, og at jeg liker de jeg har. Jeg husker tilbake til da jeg var en ung dagdrømmer uten jobb og særlig erfaring. Jeg husker at jeg tenkte at jeg kunne jobbe hvor som helst med hva som helst så lenge betalingen var god. Selv om jeg foreløpig ikke har noen utdanning, og sånn sett er “ulært”, har jeg i alle fall karret til meg noe lærdom – jeg er helt nødt til å like arbeidsplassene og arbeidsoppgavene mine. Det er alfa og omega når det, som nå, går slag i slag mellom åtte og fire, fem dager i uken.

Jeg har det helt fint — ganske konge faktisk — men jeg merker at overskuddsprosjektene, de som krever en ekstra frivillig innsats av meg, har ligget ganske døde de siste ukene. Derfor kjennes det herlig å sette seg ned nå å kjenne på lysten til å skrive, uten nødvendigvis å ha noe stort å fortelle. Blogging i dette stadiet er mer terapi enn et behov for å uttrykke noe. Det er ingen overordnet plan med teksten, hver setning blir skrevet av seg selv etter korte tenkepauser.

Jeg har tatt meg fri fra jobb i morgen og reiser til Oslo. Det er riktignok i jobbsammenheng, men det er ikke før på tirsdag, og kun et par timer. Før jeg begynte å skrive dette innlegget visste jeg ikke hvor jeg skulle sove eller hva jeg skulle gjøre. Tilfeldigheter, sporadiske avgjørelser og et avslappet forhold til hva som skal skje, det er en plan etter min smak. Nå vet jeg at jeg har overnattingsplass, men ikke noe mer.

Hvis jeg ikke treffer kjentfolk, blir jeg nok sittende på en kafé å skrive innlegg igjen. Hvem vet.

Postet i: Bloggrelatert, Hverdagslig, Tanker

Slik kan Twitter se ut og brukes. Her representert ved mannen som Bjørnar har quotet meg på.

Den oppmerksomme leser har fått med seg at jeg er å finne på Twitter. Jeg har hatt en relativt rolig markedsføring av mitt engasjement på minibloggtjenesten fordi jeg først og fremst bruker tjenesten (ved hjelp av programmet “Tweetie”) som et publiseringsverktøy. Hver gang jeg kvitrer noe på Twitter, blir dette lagt opp både her på bloggen og min Facebook-profil. Hva er så poenget med tjenesten?

Twitter kan forveksles med en miniversjon av Facebook. Det er å ta voldsomt hardt i — Twitter er en mini (miiiniii) tjeneste som lar deg gjøre én ting på din egen profil: Skrive små beskjeder og “statuser” på maksimalt 140 tegn og dele dem med omverdenen. De som ønsker det kan “følge” deg, og dine beskjeder vil da komme opp på deres Twitter-side (ref: “Newsfeed” på Facebook). Og hva kvitres det om? – Mye svada — det samme som på Facebook — men heldigvis med større mulighet til å kvitre om ting i “kategorier” (gjøres ved hjelp en hashtag – # – før et ord eller tema). I følge en undersøkelse kan kvitringen deles inn i følgende % per tema/kategori:

30% – brukerens nåværende status
27% – private samtaler
10% – linker til blogger og artikler
6% – politikk, sport og aktuelle hendelser
Rest. % – les hele tabellene (i artikkelen “Is Twitter a Mental Vacuum?”) på ReadWriteWeb.com

Det var allmennheten. Personlig bruker jeg Twitter til tre ting:

1) “RSS” for Manshow.no. Hvis jeg skriver innlegg som jeg ønsker å få tilbakemeldinger på eller at folk skal lese, lager jeg gjerne en kort tweet med link til innlegget som publiseres til Facebook og Twitter (og bloggen, men den slettes i disse tilfellene manuelt).
2) En slags “Short Message Service”. Hvis jeg finner artikler, bloggposter, videoer eller annet nettinnhold som jeg ønsker å dele, kan jeg gjøre det i en tweet. I disse tilfellene publiseres beskjeden til Facebook, Twitter og Manshow på en gang. Det siste året har bare to (av mange hundre) statusoppdateringer på Facebook blitt skrevet på nettsamfunnets sider — resten kommer fra Twitter. (Dét er det forøvrig overraskende få som får med seg, uten at det gjør så veldig mye.)
3) Finne interessant innhold på nett. Ca. 10% av alt twitter-snakk består av linker til interessant innhold på nett (eller 10% består av linker, langt i fra alt er interessant). Det er disse 10% jeg benytter meg av — det som ikke består av linker skumleser jeg så vidt gjennom. Det første jeg gjør når jeg setter meg ned foran Macen hver dag er å sjekke siste døgns kvitring. Jeg følger såpass mange freaker at jeg ikke får lest alt, men det er god portal inn til mange finurlige og fine artikler om ting og tang.

Så — bør du komme deg på Twitter? Jeg vet ikke om jeg nødvendigvis anbefaler det. For de som ser for seg å bruke Twitter slik jeg gjør det i punkt én og to, er det en praktisk tjeneste — det er enkelt å poste statuser kjapt fra PC/Mac/mobiltelefon. Dog — jeg har en mistanke om at de fleste som har et brennende behov for å dele sin nåværende status 24/7 allerede lar seg tilfredsstille av Facebook alene.

Summa summarum er Twitter en glimrende inngangsportal til det store internettet, men baksiden av medaljen er MYE søppel, spam og en viss fare for avhengighet. Nei, jeg anbefaler det faktisk ikke. Ikke til den bruken Twitter egentlig er tenkt for i alle fall.

Mer om Twitter:
Bjørnar om å gi opp Twitter (bjornartollaksen.no)
- Twitter (Wikipedia)
- Is Twitter a Mental Vacuum? — med statistikker (ReadWriteWeb.com)
- På Manshow.no, Twitter: TagetKategori

Postet i: Aktuelt, Bloggrelatert, PC/Mac, Tanker, Teknologi

1. Film: Avatar (publisert 28. desember!)
2. Prosjekt kollektiv, aka. Last Effort
3. Utfordringer, prosjekt kollektiv
4. Felles julegave til min bror
5. Karma Police

Fun facts, MANSHOW.no:
- 1/3 av alle besøkende i desember ’09 hadde ikke vært innom her tidligere.
- Over 15% av dere bruker Googles nettleser Chrome — de mest populære er likevel Firefox (36%), Internet Explorer (23%) og Safari (20%).
- Lesere som har internett gjennom Jæren Kabelnett er statistisk sett lengst inne på bloggen min. På den andre siden har lesere på fiberlinje fra Lyse dårligst tid (en paradoksal funfact til ettertanke).

God kveld!

Tidligere “Mest lest”-oversikter:
- September 09
- Oktober 09

Postet i: Bloggrelatert

1. Er det lov å si HOLD KJEFT?
2. Bak manshow
3. Fordypning: Snikekatt(familien)
4. HTC Touch HD2, aka. Leo
5. FIFA 10: En liten revolusjon

MANSHOW.no ble oppdatert med innlegg og twitter-meldinger 38 ganger i oktober. Fordypningsinnlegget om Snikekatten og HOLD KJEFT-kommentaren om smågutter som må stå og tisse var det dere viet mest tid til, gjennomsnittlig litt over 4 og litt over 5 minutter.

Tidligere “Mest lest”-oversikter:
September 09

Postet i: Bloggrelatert

Eirik og Eirik foran PC-skjermen

For en liten time siden klikket jeg meg inn her på MANSHOW for å konstatere at det var som jeg fryktet; at jeg ikke hadde publisert noe av litterær eller kunstnerisk verdi siden søndag i forrige uke. Det er bare å konstatere at jeg lever en travlere hverdag nå enn før, og de timene jeg tidligere har benyttet til å lufte forfatteren i meg, blir nå brukt til å lufte fotballtreneren, sjusoveren og sofaliggeren som også hviler under huden min. Jeg håper og tror at jeg skal få endret på noen av disse prioriteringene, først og fremst ved å fjerne de to siste karakterene til fordel for noen sprekere, morsommere og bedre profiler. Hvilke som klarer å stå frem (og holde seg der) i det lange løp, vil tiden vise.

I løpet av mine fem år som blogger har jeg lært mye som man skulle tro kunne forhindre innlegg som dette, hvor jeg nærmest beklager min sviktende evne til å produsere innhold overfor meg selv og andre. Lærdom nummer én er at det er helt uinteressant for leseren å høre hvorfor bloggeren ikke har oppdatert sidene sine. Nummer to er det faktum at en skribents tid og lyst til å trykke på tastaturet alltid vil ha produktive oppturer og late, kjedelige nedgangstider. Dette er en av mange ting en blogger må lære seg å takle og beherske på best mulig måte.

Problemet i det siste har vært mer irriterende enn det en vanlig skrivesperre vanligvis er — nettopp fordi jeg ikke har skrivesperre i det hele tatt (faktisk opplever jeg en skrivekløe som overgår hudinfeksjonen jeg har pådratt meg på kneet). Mitt innlegg om snikekatten og dens familie kan til en viss grad bekrefte det utsagnet. Når jeg får tid til å sette meg ned for å skrive, har jeg lite å fortelle. Jeg kan selvsagt skrive om laget jeg trener, om jobb, leiligheten eller små observasjoner i de 24 timene jeg tross alt observerer på en eller annen måte hver eneste dag, men jeg får det ikke til.

Jeg klarer ikke å foredle det råmateriale jeg finner.
Jeg kommer snart mye sterkere tilbake.

Postet i: Bloggrelatert, Tanker

Jeg kom over en herlig bloggpost via hypertwittreren Morten Røvik nå nettopp. Sirdølingen Gunnar forteller om hvordan han og en kamerat opptrådde som studenter i Oslo tidlig på 90-tallet — om hvordan de to ikke sprang til bussen, spiste for lenge på samme Burger King eller spurte etter regning på restauranter, alt for å slippe å “skape for mye oppstyr”.

“Å slippe oss to inngrodde sirdøler løs i villeste Oslo, var som å slippe fri mink fra en pelsdyrfarm. [...] Det er nesten rart at det er lov. At det ikke finnes lover mot sånt. At ingen setter ned foten og sier at her må det regulering til. Slike mennesker kan ikke slippes løs i samfunnet blant normale folk. Men slik er det altså ikke. Så der var vi, to rådville gnagere på frifot etter et liv med regelmessig mating i trange bur. Vi ante ikke hvordan vi skulle være mink.

[...] jeg er en person som alltid kommer i siste liten til det meste. Det var derfor ikke få ganger jeg så bussen stå på holdeplassen da jeg kom gående hundre meter oppe i gata. Med en lett joggetur ville jeg har rukket bussen glatt, men neida. Det ville skape alt for mye oppstyr. Og tenk om jeg akkurat ikke rakk bussen? Kan du tenke noe teitere enn å se en fyr komme løpende for akkurat å ikke nå bussen? Ikke jeg heller. Jeg ville ikke være den personen. Så da gikk jeg heller i vanlig tempo som om bussen og jeg på ingen som helst måte hadde noen felles agenda. Hvis bussen kjørte før jeg nådde frem, fikk jeg heller vente femten minutter i femten minusgrader til neste buss kom. Heller det enn å skape oppstyr.

Jeg ler for meg selv. Dette er god min type humor, og jeg anbefaler deg å lese hele det velformulerte innlegget.

Postet i: Bloggrelatert, Hverdagslig

1. Bak manshow
2. Et eksempel til etterfølgelse (Stormberg)
3. Premier League 6. runde
4. Radioresepsjonens valgvake
5. Film: Inglourious Basterds

PS: 25% av dere kommer via Facebook, 37% bruker Firefox som nettleser og 14 stykker av dere bruker modem (!!). Fantastisk.

Postet i: Bloggrelatert

Roadtrip: Stemning i Kristiansand

(Hansi, “Ansvarlig” redaktør, manshow.no/EPIC)

Postet i: Bilder, Bloggrelatert

Den britiske avisen Telegraphs nettutgave presenterer en liste med tittelen “50 things that are being killed by the internet“. Jeg kjenner meg igjen i og lar meg skremme av flere av punktene.

13) Memory
When almost any fact, no matter how obscure, can be dug up within seconds through Google and Wikipedia, there is less value attached to the “mere” storage and retrieval of knowledge. What becomes important is how you use it – the internet age rewards creativity.

14) Dead time
When was the last time you spent an hour mulling the world out a window, or rereading a favourite book? The internet’s draw on our attention is relentless and increasingly difficult to resist.

17) Watching television together
On-demand television, from the iPlayer in Britain to Hulu in the US, allows relatives and colleagues to watch the same programmes at different times, undermining what had been one of the medium’s most attractive cultural appeals – the shared experience. Appointment-to-view television, if it exists at all, seems confined to sport and live reality shows.

(via)

Postet i: Aktuelt, Bloggrelatert, Teknologi

“Den som ikke har lært seg begrensningens kunst, har ikke lært å skrive.”
- Nicolas Boileau, en gammel fransk forfatter

Det er paradoksalt at jeg etter en opplevelsesrik uke i Tunisia sitter foran tastaturet og tenker at jeg har for lite å skrive om. Det forteller meg at mangelen på noe å formidle åpenbart ikke er det faktiske problemet. Det er å finne råstoffet — eller evnen til å hente ut de små poengene — som er problemet mitt. Dette sliter jeg med, og det har jeg gjort en god stund.

bilde-2

Det er ingen hemmelighet at bloggen min, som de fleste andres, er publisert fordi jeg lever i håpet om at andre finner det jeg setter på trykk interessant. Det finnes selvsagt mange andre viktige grunner (for eksempel skriveglede, muligheten for tilbakeblikk og gleden av kreativ utfoldelse), men i bunn ligger responsen fra leseren. Det har i over fem år overrasket meg at noe av det jeg tenker på og publiserer, faktisk engasjerer andre der ute. Det er gøy, og jeg håper jeg kan fortsette med det.

En av utfordringene mine ligger i at jeg ikke finner saker som engasjerer meg selv en gang — da føles det vanskelig å engasjere leseren. Dette til tross for at jeg lar meg engasjere både av leserinnlegg i aviser, debattprogrammer på TV og artikler på internett — men engasjementet er som regel kortvarig og overfladisk, interessen for et dypdykk i diskusjonen eller et studie i problemstillingen er sjelden til stede.

For å finne svaret på disse spørsmålene, prøver jeg å se hva jeg selv ville foretrukket som leser. Det klarer jeg aldri. Jeg har tidligere henvendt meg til deg, leseren, for å spør hva du vil lese, men det viser seg ofte å være like vanskelig. Kanskje er det de plutselige innfallene som resulterer i blogginnlegg som er ønsket? Linkene, bildene og filmrankingene? Ikke vet jeg.

bilde-1

Jeg har mest lyst å si at det jeg ønsker aller mest er “å sette dagsorden”. Da er det synd å ikke vite hva dagsorden faktisk betyr. Tilbakemeldinger, ja takk.

Postet i: Aktuelt, Bloggrelatert, Tanker

Dette er den teksten til “Bak bloggen”-sidene. Les den den som vil.

MANSHOW har eksistert som mitt offentlige fritidsproblem i mange former og fasonger og under mange navn. Likevel kan ingen ta fra meg at jeg har holdt meg aktiv i dette fantastiske mediumet siden februar 2004, og at jeg dermed unektelig er en blogger av rang og med en sterk tradisjon å ta vare på. Hvorfor du vil vite mer om meg når du kunne laget et særemne til terningkast seks på grunnlag av de over tusen innleggene jeg har publisert til deg her på MANSHOW, er for meg uforståelig, men uansett grunn: Den som spør, - Ja han skal pigede få!, som vi ville sagt det her på Jæren.

Til særnavn fikk jeg tildelt det korte og upraktiske navnet “Pål” i 1988. Kort fordi det er satt sammen av kun tre bokstaver, upraktisk fordi det skaper noen logistikkrelaterte problemer i forhold til fronting og markedsføring av meg selv online. For eksempel i e-post-adresser, hvor jeg på jobb har pal.berge, mens jeg privat benytter meg av paalberge. Dette må selvsagt bemerkes hver bidige gang adressene skal distribueres til en tredjepart, men for å ikke ta helt av her, er det egentlig ikke et kjempestort problem. Paal, for eksempel, ville ikke vært særlig mer praktisk.

Jeg har to foreldre, henholdsvis én mor og én far. (Og for å ha det sagt: Jeg respekterer hvis du og din familie har løst kjønnsrollene annerledes, men personlig ville jeg ikke byttet denne smått naturlige løsningen for noe annet). I tillegg til kunstner-mor og teolog-far har jeg en tvillingbror som er sterkere enn meg, en storesøster som er mer kreativ enn meg og en storebror som er mer idealistisk og uforståelig mye klokere anlagt enn meg. Jeg er minstemann med en margin på ca. 15 travle minutter. Jeg er mye mer glad i familien min enn det jeg gir uttrykk for.

Jeg er født, oppvokst og utflyttet på Jæren. Helt siden den bekymringsløse barndommen har jeg brukt mesteparten av tiden min i det flate jordbrukslandskapets hovedstad; den avdøde forfatteren Arne Garborgs mest nærliggende tettsted av betydning og innehaver av norges tredje høyeste bygning: Jeg bor på Bryne. Et raskt søk på Gule Sider ville fortalt deg at jeg bor i nettopp Arne Garborgs vei, og ved å trykke på samme nettsteds kartfunksjon, ville du sett at jeg bor fem til ti steinkast fra den høye bygningen, alt etter hvem du er og hvor god du er til å kaste stein. Hva finurlige sammentreff angår, kan jeg også nevne at min tippoldemor var Arne Garborgs tremenning.

Da kalenderen viste 15. januar 2009 flyttet jeg ut og ned i en kjellerleilighet med min fru, Hanne Mari, som oftest refereres til med tilnavnet “Hannu” i både små og store sammenhenger. Kjælenavnet Hannu er inspirert av den finske fotballspilleren Hannu Tihinen, som kom til hennes favorittklubb Viking FK ved tusenårsskiftet. Dette uten sammenligning for øvrig, selv om hun til jente å være er overraskende god i fotball. Hun er god på veldig mange ting.

Jeg jobber for tiden som bedriftskonsulent på Nordialog Stavanger i Hillevåg, Stavanger, en av skandinavias eldste og mest solide bedrifter innen data og telekommunikasjon. Tidligere har jeg jobbet som avisbud for Stavanger Aftenblad (en jobb jeg hatet), lagergutt på Madla Handelslag (en jobb jeg likte) og butikksjef på Telekiosken Bryne (en jobb jeg elsket og som tok over livet mitt). Telekiosken tilhører Nordialog Stavanger-konsernet, hvor jeg har livnært og kost meg siden 2005. Før dette var jeg en ivrig bruker av hardware-forumets mobilseksjon, og jeg skrev noen artikler for Amobil før det nettstedet ble norges ledende kilde til mobilstoff. Jeg tar selvsagt på meg alt ansvaret for nettopp det, uberettiget.

På fritiden, hva nå enn det skal bety, sysselsetter jeg meg med fotografering og redigering, trening av det eminente Bryne Junior II-laget, selvskading i form av Coca Cola-konsumering, noen timer i gode venners lag, flere timer med Premier League-studering og alt for mange timer foran det store internettet.

Det skal også nevnes at jeg er over middels omgjengelig, godt over medianen “god” i følge det norske skolevesenets karaktersystem og av en eller annen grunn fascinert av personer som Jonas Gahr Støre og Jan Egeland, selv om jeg på ingen måte har satt meg inn i hvilke bragder de har oppnådd.

Det var alt. Og det er helt ærlig ikke så mye mer å hente noe sted heller.

Ikke lei enda? Siste utvei er å sjekke arkivene eller Twitter, men etter det vil jeg anbefale at du lukker din respektive nettleser, går ut i det litt for kalde været og tenker over hvorfor du ikke har et liv fylt av viktigere ting enn det du åpenbart har.

Takk for at du leser MANSHOW. Jeg elsker deg ikke, men det er bare fordi jeg ikke vet hvem du er enda. Legg igjen en kommentar, så kan vi bli kjent på den upersonlige og trygge måten.

Postet i: Bloggrelatert

Happy to announce that BuddyPress is now available to the worldBuddyPress is a package built on top of WordPress which transforms WP into a social network complete with profiles, friends, messaging, groups, and even activity streams. Of course it’s 100% GPL and Open Source.”

Blog gone Facebook — snart en realitet? Hmm… Jeg smaker på det, og det smaker eksotisk.

(via)

Postet i: Bloggrelatert, Teknologi

Gravatar: Globally Recognized Avatars
Mannen bak hele WordPress-systemet, verdens desidert beste (freeware) bloggetjeneste, står også bak mange andre gode idéer og nettsteder. En av disse gode idéene er en gratistjeneste som gir deg en “Globally Recognized Avatar”, eller med andre ord et lite bilde av deg som dukker opp når du legger igjen din e-post-adresse på nettsteder som støtter gravatar (dvs. fleste bloggsystemer og flere andre nettsteder). Enda enklere forklart: Ved å registrere deg på gravatar.com og laste opp et bilde av deg selv der, vil det komme opp et lite bilde av deg når du kommenterer blogger eller innlegg på alle nettsteder som støtter gravatar (f.eks. MANSHOW). Vil du ha et eksempel på hvordan dette kan se ut, kan du trykke på den siste kommentaren jeg har lagt igjen. Der ligger det et lite bilde av meg. Sign up!

Spotify: Gratis og lovlig tilgang til mange millioner sanger, albummer og artister
Spotify gir deg gratis tilgang på ufattelig store mengder musikk — helt gratis — via sitt peer-to-peer streaming-system. (Jeg setter kort ord på hva dette betyr: streaming = all musikk spilles over internett uten at noe er lagret på din maskin, peer-to-peer = når du hører på musikk, deler du noe av internettlinjen din med andre Spotify-brukere. På denne måten sikrer Spotify rask respons fra du velger en låt du vil spille, til du faktisk får høre den.) Per i dag er muligheten for gratiskonto sperret for å 1) stoppe den gigantiske veksten av brukere og 2) hindre for store tap for selskapet bak Spotify, som per i dag taper penger på gratiskontoene (som skal finansieres av reklame). Du kan likevel kjøpe en konto for 99 kroner per måned, noe som gir deg uavbrutt tilgang til “all verdens musikk”. Det er det faktisk verdt.

Spotify anbefales! Skriv deg opp for å beskjed når nye gratiskontoer er tilgjengelige, eller kjøp en konto nå! Jeg kan si allerede nå at denne løsningen, one way or the other, er fremtiden.

Postet i: Bloggrelatert, Teknologi

Jeg hadde satt umåtelig stor pris på om du hadde orket å lese gjennom dette innlegget. Jeg vet at en nettside som i noen tilfeller krever arbeid fra leseren i utgangspunktet er en “rævva” nettside, men sexy is back, og da vil jeg gjerne at du skal få det med deg!

Skrifttype
Noen ganger må det estetiske kommer før det praktiske. Det er som oftest ikke en god ting, men når vekta blir for tung på den ene siden, må man av og til la det stå til. Slik er det på nye MANSHOW. På grunn av at jeg bruker en sexy og noe uortodoks skifttype, Myriad Pro, er det godt mulig at din PC eller Mac ikke viser denne nettsiden helt slik den er tenkt.

Det vil jeg, for din og min egen del, svært gjerne at den skal — det ser så upåklagelig mye bedre ut enn med “reserveløsningen”.

Ta det helt med ro, det fikser vi på et øyeblikk. Faktisk er alt du trenger å gjøre å laste ned den nyeste Adobe Reader-oppdateringen, så er det hele i orden. Med veldig stor sannsynlighet bruker du allerede Adobe Reader (det er det programmet du bruker for å åpne PDF-dokumenter o.l.), og du har ikke vondt av å oppdatere det (hvis du ikke gjør det vil det mase om at du bør gjøre det hver gang du bruker du uansett).

Last ned Adobe Reader for Mac
Last ned Adobe Reader for PC

OBS: Hvis du allerede har installert Adobe Reader 7 eller nyere, Adobe CS3-pakken eller Internet Explorer 7 skal du slik jeg har forstått det allerede se bloggen med riktig skrifttype. I tvil? Sammenlign gjerne skrifttypen på MANSHOW med bilde til høyre på denne wiki-siden.

Noen spesielle designløsninger
Nye MANSHOW har flere nye funksjoner. Mine oppdateringer fra Twitter kommer automatisk inn på bloggen som små notiser. Disse kan kommenteres ved å trykke på den lille “snakkeboblen” rett til venstre for notisen. Tallet i snakkeboblen viser hvor mange som har kommentert før deg — i de aller fleste tilfeller “0″, med andre ord (sarkasme på egen bekostning, det skal være bra).

Denne snakkeboblen finnes også på vanlige blogginnlegg, og også her trykker man på boblen for å legge igjen eller lese kommentarer. Og her slipper jeg kanskje en bombe: Tallet inne i snakkeboblen indikerer også her hvor mange som har kommentert før deg! Jeg vet det, det er litt sykt og fascinerende på en gang.

Til venstre i “tittellinjen” for hvert innlegg vises datoen for når innlegget ble publisert. Hvis du ønsker innleggets permalink, trykker du bare på datoen. (Permalinken trenger du f.eks. når du skal linke til ett innlegg på MANSHOW — noe du for all del må gjøre.) En “permalink” er forresten det enkelte innleggets unike adresse.

Og bare så det er sagt: Du kan som normalt trykke på en hvilken som helst kategori eller “tag” for å finne flere innlegg om samme tema.

Har du spørsmål om det nye designet, eller bare digger det, er du som alltid velkommen til å legge igjen en kommentar!

Postet i: Bloggrelatert, PC/Mac

Velkommen til det splitter nye MANSHOW. Jeg tror dette kan være begynnelsen (eller fortsettelsen, alt etter som) på noe stort.

The Making of "Nye MANSHOW"

Jeg liker å beskrive det nye designet som perfeksjonisme satt i system. MANSHOW skal nå være optimalisert for en god og ryddig brukeropplevelse, i tillegg til at jeg personlig mener det ser helt umåtelig fantastisk ut. Jeg håper at du som leser har noenlunde samme opplevelse  – jeg tar veldig gjerne i mot kommentarer på om du er enig med meg eller ikke.

Nye MANSHOW, slik du ser det nå, er utviklet av Bjørnar Tollaksen, designet av Bjørnar (med undertegnede ved sin side), og det hele er lettere eller tyngre inspirert av Bjørnars blogg med en liten “dæsj” av www.ma.tt. Ja, jeg sa liten. Jeg er ikke SÅ god i Photoshop.

Om det ikke skulle skinne godt nok gjennom i min “perfeksjonisme satt i system”-frase: Jeg er veldig, veldig fornøyd med ansiktsløftet MANSHOW har fått med det nye designet. Bjørnar har gjort en insane innsats i de 15-20 timene vi har brukt på dette, og med tanke på hvor mange detaljer som virkerlig er tidkrevende å få som vi vil (vi er litt “nøye på det”, begge to), er det fascinerende å se hvor “glatt” hele prosessen faktisk har gått.

Ett eksempel på en tidkrevende prosess som kom overraskende på meg er den enkelte bloggposts tittellinje (det er den som er inspirert av “Matt”), med datovisning, tittel, tagger, kommentarer og det hele. Den er et resultat av mange timers koding og redigering i Photoshop. Sjelden har viktigheten av pikselflytting gjort seg mer synlig for undertegnede enn akkurat her. Arbeidet med tittellinjen er forresten det kjekkeste jeg har gjort på lenge. Timene fløy.

Dette er forresten det første bloggdesignet i min historie som er bygd helt fra bånn. Jeg har tidligere drevet litt enkel redigering av ferdiglagede temaer, men den tiden er altså forbi. I mitt femte år som blogger, har jeg endelig fått en egen blogg. Det er ganske fantastisk. Jeg hadde en drøm om at dette skulle gjennomføres da jeg gikk over til WordPress (les: verdens beste bloggplattform) for noen måneder siden, men at resultatet skulle bli som det ble, hadde jeg ikke i mine villeste fantasier våget å tenke på en gang.

Igjen vil jeg rette en stor takk til Bjørnar: Han vet at dette ikke hadde gått uten han, og det bør dere også få vite. Unge, fremadstormende Tollaksen er en av de aller beste mennene jeg kjenner.

Takk for meg, enn så lenge.

Postet i: Bloggrelatert, Teknologi