
For første gang på mange måneder har jeg jogget i flere timer i strekk. Jeg jogget på en snedig og krokete sti som hele veien skiftet retning og endret stil — kanskje var det nettopp derfor jeg holdt ut så lenge som jeg gjorde. Ruten jeg valgte vil jeg aldri klare å finne igjen eller kopiere, men det betyr ikke noe: Jeg fikk tenkt en del og fant til slutt frem til mål. Etter å ha besøkt en hel haug med nettsteder og etter å ha fulgt enda flere linker, havnet jeg til slutt på en blogg om en annen persons trivialiteter i denne personens hverdag. Sliten og andpusten hvilte jeg meg på denne bloggen, og den ga meg nye impulser som igjen ble til blogginspirasjon.
Jeg har, som tidligere annonsert, planer om å gjøre en del forandringer på denne bloggen. Før jeg fortsetter, vil jeg få sitere meg selv i april 2008:
“Om kort tid vil hele bloggaktivteten forflyttes til WordPress [...] En ny og forbedret utgave av bloggen kommer som sagt om kort tid.”
Jeg fascinerer meg selv av og til. Jeg vil faktisk gå så langt som å applaudere meg selv — selvsagt på den ironiske og selvnedverdigende måten. Som en siste kommentar til dette utsagnet fra april i fjor, vil jeg naturlig nok være den første til å ta selvkritikk for å ikke holde det jeg lover. Og en ting til: Jeg har tenkt å gjøre noe med det.
Etter en liten time med kvalitetsbrainstorming for meg selv, tror jeg nemlig jeg har funnet ut hva jeg vil forandre. Jeg tror jeg kom frem til det etter å ha lest Sissels allerede nevnte blogg, men jeg vet ikke om det var hun eller meg eller det hun skrev eller det jeg tenkte som gjorde at jeg kom frem til konklusjon som jeg er fornøyd med.
Jeg trenger en blogg som inspirerer meg selv til å skrive. De siste månedene har jeg funnet ut at jeg er langt mer glad i å skrive enn jeg selv har vært klar over. Lenge har jeg trodd at jeg blogget på grunn av et slags skjult ego som jeg ikke torte å innrømme, men nå er jeg ganske sikker på at det ikke har så mye med det å gjøre. Ikke er det for å underholde dere lesere heller, selv om det naturligvis er en bonus hvis noe jeg skriver kan gjøre din munn til et vakkert smil. Jeg skriver rett og slett fordi jeg liker det veldig godt, og fordi det er når jeg skriver at jeg tenker best. Når jeg ikke blogger er jeg travel, og da tenker jeg for lite.
Dessverre er det slik at jeg av en stakkarslig grunn er jeg såpass estetisk anlagt (jeg ler jeg også) at jeg trenger en fin ramme før jeg i det hele tatt gidder å gjøre maleriet dypere, vakrere, morsommere eller viktigere. Og misforstå meg rett: Jeg vil det — at innleggene skal være mer gjennomtenkte enn tidligere, at selve språket skal være så godt som feilfritt og at jeg skal lære (både språklig og faglig) når jeg først setter meg ned med et større innlegg.
Som nevnt (for snart ett år siden) skal Manshow “snart” over til WordPress, slik Mobilbloggen, far og Bjørnar (for å ta noen eksempler) har gjort. Da vil jeg (blant mye annet) realisere en plan jeg har laget for alle disse irriterende filmanmeldelsene som har rotet på bloggen min nå nylig.
La meg avslutte som en realist, selv om jeg strengt tatt ikke kan kalles noe annet enn en håpløs drømmer: Akkurat nå står flytting i fokus. Så skal jeg kjøpe Mac (estimert til medio mars måned). Så skal jeg gjøre det jeg har lyst til på dette domenet.
God natt gutten min. Ja du ja.
Postet i: Bloggrelatert
Siste kommentarer