Hverdagslig « MANSHOW

Tagger: forum, husholdning, leiligheten, økonomi

Forum: Økonomisk hjelp

Jeg streber med å finne en god løsning på fakturamottaket i hjemmet. Jeg har siden jeg begynte å motta fakturaer aldri rukket å bli komfortabel med det, men frem til jeg flyttet ut var volumet og beløpene såpass moderate at jeg klarte å leve meg gjennom hver måned med halvhjertede og tilfeldige rutiner.

Dessverre har tidene forandret seg. Og slik jeg har forstått det, vil fakturamengden og behovet for strukturerte rammer bare gå én vei til jeg går av med pensjon en gang rundt år 2050. Jeg er med andre ord nødt til å få gode rutiner på akkurat dette.

Derfor henvender jeg meg til deg, kjære leser, som jeg alltid gjør når jeg ikke føler at jeg strekker til. Jeg vil gjerne høre dine gode rutiner på fakturaens gang fra du løfter bunken opp av postkassen, til den er betalt og arkivert (?). Skal fakturaen åpnes og arkiveres med en gang, skal den betales med en gang, skal jeg ha en perm med skilleark, skal ubetalte fakturaer aldri arkiveres før de er håndtert på en bestemt måte? Jeg trenger dine gode løsninger på HELE SULAMITTEN, som du kanskje forstår.

Jeg åpner herved for kommentering i form av gode, seriøse forslag og løsninger. Jeg vet dere er der ute, dyktige økonomiske sjeler!

Postet i: Aktuelt, Hverdagslig

Tagger: avstå, frabe, liste, Tanker

Dette vil jeg ha meg frabedt #1

Listet i tilfeldig rekkefølge, kronologisk etter hjernens prosess med å finne uønskede momenter i en hverdag full av dem:

Sjåfører som gir full gass når man prøver å ta en fornuftig forbikjøring, bare for å gjøre hele situasjonen patetisk fordi grunnen for forbikjøringen i utgangspunktet var deres tidligere lave hastighet over lengre tid.

Pærer som ser ut som om de er harde, men som ikke gjør annet enn å bøye seg og bli bløt og ekkel når du kommer hjem og skal konsumere herligheten. (Er det ikke på tide å sløyfe pærenes nasjonalitet på prislappen i butikken til fordel for to ord om dens konsistens?)

Det tradisjonelle bankkortet med hele dets stipe og all sin glans. Jeg klarer ikke, selv om jeg for tradisjonens skyld har lyst, å finne én god grunn for at chip’en ikke skal få ta fullstendig over for den urgamle magnetstripen. Stripen er nåtidens kassett, og bensinstasjonene er kassettspillerene.

Bloggejenter som konsekvent avslutter innleggene sine med spørsmål om politiske eller samfunnskritiske saker som på ingen måte kan assosieres med resten av innleggets innhold. Dette er ikke et forsøk på å samle alle “motebloggere” i en bås for så å spytte på dem: Nei, bare de det gjelder. Jeg anslår det til å omfatte ca. 85%.

Bedrevitere. Det er mulig jeg fremstår som en selv fra tid til annen, men da vet jeg som regel bedre.

Dette var kjempegøy og herlig forfriskende. Jeg kommer til å gjøre det igjen.

Postet i: Hverdagslig

Tagger: Berner Sennen, Heidi Sæland, Sirdal, utflukt

Sirdal-besøk

(Heidi med et prakteksemplar av en tre uker gammel Berner Sennen-valp, “Hera”.)

Heidi har, uten at hun vet det helt selv, undervist meg gjennom hele det siste døgnet. Jeg har lært om Norges Kennel Klub (NKK), fått forklart regler for kjøp og salg av rasehunder, detaljstudert oppdragelse av hunder og endelig forstått at Sirdalen egentlig heter Sirdal. I tillegg har jeg testet de nye dekkene mine i høye hastigheter og krappe svinger gjennom den eventyrlige Hundedalen. Og så har jeg kost meg masse!

Det siste døgnet har vært mer innholdsrikt enn en normal helg, toppet med en tur til Jåttåvågen og Viking-kamp i kveld (med Hannu, Annis, Raggis og Magnis).

Det er nesten utrolig at det er helg igjen i morgen — have a good one!

Postet i: Bilder, Hverdagslig

Tagger: aktiviteter, brettspill, Hanne Mari, leiligheten, spill, venner

Brettspill (feat. Scrabble)

Vi, Hanne Mari og jeg, har utviklet oss til å bli over gjennomsnittet glad i brettspill. Vanligvis blir en spillkveld avviklet cirka én gang i uken, som regel i godt selskap med andre spillegale, som oftest bestående av enten Karoline og Jani eller Tom og Anne. På de aller beste spillkveldene er vi alle sammen samlet. På disse “aller beste spillkveldene”, er det som regel enten LetraMix, Alias eller Settlers (med utbyggelse) vi samles rundt bordet for. Snart handler vi også Monopol — oldschool klassikeren som igjen får viet vår oppmerksomhet.

Av alle undervurderte aktiviteter er brettspill en av de absolutte kandidater for en gjev pallplass. Husk: Dette kommer fra en svoren tilhenger av newage-gaming, altså den typen som foregår på konsoll eller PC. Med andre ord: Enten du er av den gamle eller nye sorten, bør du kunne assosiere deg med meg og ta mitt ord for det: Brettspill er undervurdert.

I går kveld spilte Hanne Mari og jeg Scrabble hos svoger Steini og svigerinne Ingelin på Vigrestad. (Og mens vi er inne på oldschool: Scrabble-brettet vi brukte, som originalt hører hjemme hos svigerfar, stammet fra lenge før krigen en gang.) Faktisk var det nesten første gang jeg spilte Scrabble, og diskusjonene lot ikke vente på seg — det ante meg fra begynnelsen av, så likt som det er LetraMix. Vi fant fort ut at den norske ordboken like godt kunne stå fremme på PC-skjermen konstant. Det er når ord blir satt opp mot spilleren som legger det frem, og motspillere krever forklaring og definisjon av ord for å få det godkjent, at spill som LetraMix og Scrabble virkelig er ustyrtelig morsomt.

Eksempel: Særnavn er ikke godkjent, så ord som “herregud” ble diskutert og konkludert med at det var godkjent å bruke hvis du mente det som et banneord. Jeg lo så jeg grein.

Jeg vil anbefale på det varmeste å ta en spillekveld i gode venners lag. Hvis du ikke har noen gode venner, kan du invitere deg til spillekveld med oss, så blir du tatt med ved neste anledning. Det er forresten en fordel om du ikke er usedvanlig dyktig i Settlers, for der er det Jani eller undertegnede som har enerett på å vinne (i alle fall skjer det nesten utelukkende hver gang). Jepp, der fikk dere en liten internett-burn, jenter.

Og til alle erfarne gamere (jeg vet dere er der et sted): Kom gjerne med spillerfaringer og -tips. Vi er ikke veldig åpne for nye ting, men en gang må vi ta steget ut av det sikre spillskrinet vårt og slå til med noe nytt, og da er det greit å ha noen å skylle på hvis vi ikke liker det!

Postet i: Hverdagslig

Tagger: bensin, bil

Gammeldagse bensinstasjoner

For 2. gang på noen få måneder har magnetstripa på bankkortet mitt tatt kvelden. (Jeg tar selvsagt selvkritikk, men det er ikke dette innleggets intensjon.) For 2. gang tok det noen dager fra jeg først la merke til disfunksjonen, til den ble et problem. Grunnen er enkel: Chipen fungerer fortsatt glimrende. Og på alle steder hvor man kan betale med kort, er det i dag mulighet for å bruke kortets chip til fordel for magnetstripa, sett bort fra hos en spesiell næringskjede. Jeg snakker selvsagt om hele landets nødvendige og smått gammeldagse bensinstasjoner.

Det virker som som alle bensinstasjonene konsekvent har latt være å gå for denne “nye” teknologien, som om de ikke har tro på at det kommer til å “bli noe stort”. De er prikk like de stakkarene som for ti år siden mente at internett aldri kom til å bli en allmenn suksess. Og se på dem nå.

Dette kunne vært løst på minst to gode måter: 1) Alle daglige ledere på de forskjellige bensinstasjonene går til innkjøp av nye bankterminaler som støtter lesing av chipbrikken — dette er ikke en spesielt dyr investering: noen tusen for å kjøpe eller noen hundre for å leie. 2) Man åpner for manuell registrering av vanlige bankkort. Mitt Time Sparebank-kort kan ikke registreres manuelt hos noen bensinstasjoner (jeg har prøvd på Statoil Bryne, Shell Bryne og Esso Hillevåg). Hadde dette vært mulig, skulle jeg vurdert å være fornøyd.

Har noen et godt svar på hvorfor det er slik? Jeg undrer i stillhet mens jeg sender enda en bestilling på et nytt kort fra Time Sparebank.

Postet i: Hverdagslig, Tanker

Tagger: Hanne Mari, internett, knekkebrød, leiligheten

SøndagsMix

I en mørklagt kjellerleilighet langs Arne Garborgsvei sitter jeg i sofaen og knasker meg gjennom et knekkebrød med ferdigskåret norvegiaost på toppen. Jeg føler meg nesten ferdigutdannet i kunsten å spise Wasa-produkter uten å smule. Jeg bruker tygg, sug og slipp-metoden, og den fungerer ypperlig. Det eneste jeg mangler er det siste kurset hvor man lærer hvordan dette gjøres uten å måtte gå i en slags sinnsforlatt stemning fylt av konsentrasjon for å unngå nybegynnerfeil. En nybegynnerfeil i knekkebrødspising er all form for smuling.

Hanne Mari har kjøpt en ny bordklokke i helgen, type gammel som må trekkes opp, med to svarte bjeller på toppen. Etter to minutter i det jeg trodde var total stillhet, er den nå viet hele min oppmerksomhet. Den tikker mye og høyt, antageligvis både oftere og kraftigere enn de gode gamle klokkene gjorde i sin tid. Jeg ser at konseptet “gammel klokke” har sin sjarm (nostalgi har jeg reservert i minst ett dedikert DNA fra både mor- og farsiden), men sjarmen forsvinner fort når kvitteringen er fra IKEA. Jeg tror ikke den står lenge, i alle fall ikke i stuen eller på soverommet. Enn så lenge står den her ene og alene fordi Hanne Mari har for mye stolthet til å innrømme bomkjøpet, og fordi “den er søt”.

Internett er blitt for stort. Det er prikk likt verdensrommet, som også er så stort at det irriterer meg å tenke på det. Jeg skulle ønske at internett kunne gjort som verdensrommet på noen punkt, for eksempel kunne de laget noen solsystemer, noen soner. “Her: Dette er interessant for deg. Alt det der borte kommer du verken til å forstå eller få tak i, det er et annet solsystem, ikke noe å bry seg om. Ikke tenk på det.” I min tid som internettsurfer har jeg ikke vært på en promille av all verdens nettsteder. Det er enormt frustrerende.

Postet i: Hverdagslig, Tanker

Tagger: bonde, champions league, chelsea, film, fotball, Fotball&Sport, høne, høneplukking, kino, liverpool, natur, preikestolen, skjult

Høydepunkter pr. påsken 09

Påskehøytiden er en fantastisk høytid. Det er ofte godvær, de fleste kommer hjem fra studiebyene og livet er kort fortalt herlig. Jeg oppsummerer med glede litt av det som skjedde, til glede for hvem som helst. Vi begynner med friluftsliv, det sømmer seg best:

Preikestolen
En tur til Rogalands største turistattraksjon og også vår største stolthet, Preikestolen, er alltid en hyggelig opplevelse. På torsdag inneholdt den også gode faktorer som familie og fint vær — sånt blir det suksess av! Til de av dere som ikke har vært der enda: Gi meg et pling, Hanne Mari og meg skal opp der i løpet av kort tid, og vi tar gjerne folk med oss. Se forøvrig bildesettet hvis du trenger overtalelse.

Film: Skjult
Lørdag kveld så jeg den nye norske grøsseren av Pål Øie med Kristoffer Joner i hovedrollen som en vettskremt, forvirret og psykisk ustabil mann. La det være sagt med en gang: Joner gjør en glimrende og troverdig jobb (det har han for vane å gjøre, spesielt når han får spille denne typen karakterer). OG: Skjult er bedre enn Villmark, som også er et verk av regissør Pål Øie og som for øvrig startet en god epoke i norsk filmindustri.

Se også: MANSHOW.no/film

Skjult kombinerer skummel urnorsk natur med en dyster og sinnsforvirret historie — på dette punktet skiller den seg fra Fritt Vilt-duoen og allerede nevnte Villmark. Skjult er krydret med merkelig karakterer med rare innspill og en hovedkarakter som ofte bare observerer uten å reagere eller svare på informasjonen han får. Det er mystisk, og fungerer veldig bra.

Om jeg skal trekke frem noe som trekker denne filmen litt ned i den kjente sumpa, er det første jeg tenker på noen få men überlette løsninger (les: glemt lommelykt i mørkt hus) som ødelegger dramaturgien i noen små minutter. I tillegg får vi nå og da slengt ut et par løse tråder som det aldri gis en fasit på. (Sistnevnte kan fungere med både positivt og negativt fortegn — jeg har ikke helt bestemt meg i dette tilfellet.)

MEN: Skjult får deg ved mange anledninger til å sitte klistret til kinosetet — spesielt den første halvtimen er intens, selv om det egentlig ikke skjer så veldig mye. Den gir deg et par gode støkk, og den har en langt over gjennomsnittet god slutt. Kort fortalt: Anbefales, med 5 av 6 Manshow-stjerner.

En høne å plukke
På mandag var det klart for høneplukking. Uten tvil et stort høydepunkt for undertegnede.

Flere av dere husker kanskje å ha lest noe om dette tidligere. En kjapp repetisjon: Høneplukking går ut på å fange og gasse (i dette tilfellet) 7500 høner før sending til kyllingfilet-produsentene. Denne gangen var det frittgående høner, og det ga en (for meg) uventet utfordring (i tillegg til at det i utgangspunktet er megatungt arbeid): Fanging av frittgående høner fungerer best i stummende mørke. Stummende mørke, for de av dere som ikke er klar over det, betyr bekmørkt — kullsvart — “det som absorberer alle synlige bølgelengder av lys og som ikke reflekterer noenting”.

Her er et utdrag fra blogginnlegget jeg skrev etter forrige høneplukk. (Funfact: Svein, som inviterte meg til aktiviteten både denne gangen og forrige, har skrevet ut dette og gitt det til bonden.)

“Svein begynner med en gang. Han har bondeånden i seg etter mange år som avløyser. Han river opp det første buret han ser, og river ut en høne etter foten. Jeg tror han gjør det brutalt for å vise at han er mann (noe vi alle vet), men jeg ser fort nødvendigheten i de kjappe, bestemte bevegelsene. Det første buret står tomt på et øyeblikk, og Svein overleverer tre høns til meg, hengende etter føttene. Jeg grapper tak og kjenner at leddene knaser som en pose chips i det jeg strammer musklene. Hønene hyler kakler om mulig enda høyere enn før. De flakser og river i hendene, og det slår meg for første gang at dette blir mer fysisk arbeid enn forventet. Jeg får en høne til i den hånden jeg selv anså som full, og jeg får fire i den andre. Jeg snur meg og går til gasskontaineren, hiver hønene inn i hullet på toppen, og går inn igjen. Jeg får servert åtte nye, og denne gangen får jeg lettere tak enn den første. Rutinen sitter etter fire-fem turer. Det er blytungt. Vi går ned til tre høns per hånd relativt fort, ettersom veien til kontaineren blir lengre for hvert bur som tømmes.

Kontaineren er full når seks hundre høner er kastet til døden.”

Les hele innlegget her.

Chelsea-Liverpool 4-4
Tirsdag var det klart for returoppgjør mellom mitt Chelsea og halve norges befolknings Liverpool. Første møte endte 1-3 til Chelsea, som altså hadde et kjempe utgangspunkt på grunn av bortemålsreglementet. Liverpool måtte score tre mål på Stamford Bridge og ikke slippe inn mål for å gå videre direkte uten ekstraomganger og eventuelt straffesparkkonkurranse.

Det ble et fyrverkeri av en fotballkamp — blant de aller beste jeg har sett på veldig lang tid. Liverpool scorte først to kjappe mål, og ledet 0-2 til pause. På dette tidspunktet ville ett mål til hvert av lagene bety sikret avansement, dog for Chelsea holdt det å holde tett bakover i de siste 45. Etter pause hevet Chelsea seg flere hakk, samtidig som min gode venn Johan sank lengre og lengre ned i sofaen. Plutselig stod det 3-2 til Chelsea, og mobilen pep i et bankende kjør med gratulasjonsmeldinger fra både Liverpool-supportere og andre artsfrender. Seieren skulle være vår.

På dette tidspunktet ga Liverpools manager delvis opp håpet om avansement, og tok ut toppspissen Torres. Så, ut av ingenting, scorte Liverpool to kjappe til, og stillingen stod plutselig 3-4. Igjen var det Chelsea som hadde kniven på strupen. På dette tidspunktet var stålnerver og normal tankegang byttet ut med skjelving og perverse grublinger om hvor syk verden egentlig har blitt. Så kom Lampard, Captain Fantastic (hehe), og satt inn “vinner-målet”. Det ble 4-4. Et fantastisk resultat og en helt sinnsyk fotballkamp.

Jeg trekker tilbake “blant de beste kampene jeg har sett”. Tatt nerven kampen inneholdt i betraktning, var dette den beste og mest underholdende fotballkampen jeg noen gang har sett. Faktisk godt over finalekampen med Junior-laget jeg trener, hva kvalitet og spenningsnivå angår.

Punktum
Det var det. Og så fikk jeg komlemiddag av min kjære i går — jeg legger til et fjortisshjerte “<3″ for forholdets skyld.

Sjobing!

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Hverdagslig, Tanker

Tagger: Bilder, natur, preikestolen, tur

Bildesett: Preikestolen

Postet i: Bilder, Hverdagslig

Tagger: forum, Hanne Mari, Hverdagslig, leiligheten, renhold, støvsuge, vaske

Forum: Hvor ofte bør leiligheten vaskes?

Vi strides i hjemmet, Hanne Mari og jeg. I kapittelet “Renhold” har vi to forskjellige oppfattninger av fasiten, og jeg mistenker at våre respektive syn er dypere forankret i vår naturlige kjønnsfordeling enn vi kanskje er klar over. Derfor stiller jeg dere, kjære lesere og hjelpere, to spørsmål i dag.

(Og ja, forresten: Vær snill å ikke forveksle dette med moteblogg-syndromet, hvor bloggjenta avslutter alle innlegg med spørsmål for å skape debatt i kommentarfeltet om uinteressante temaer. Dette ER viktig for meg.)

Spørsmål #1: Hvor ofte mener du at leiligheten/huset bør vaskes? Med vaske mener jeg vaske, ikke støvsuge. Skill gjerne mellom stue/bad/gang/soverom osv. hvis du mener det bør være forskjellige rutiner for hvert rom.

Spørsmål #2: Hvor ofte vasker du rommet ditt/leiligheten din/huset ditt? Altså et helt ærlig svar, kan gjerne avvike fra spørsmål #1. Om ønskelig, er det selvsagt mulig å kommentere anonymt.

På forhånd takk!

Postet i: Hverdagslig

Read the rest of this entry »

Tagger: Bryne, fotball, Fotball&Sport, Haugesund, junior 2, trening, turnering

Preseason-turnering med Junior II, dag 2

Hvis spillerne overpresterte på lørdag, er det vanskelig å sette ord på det som skjedde på plastikkgresset på søndag. For dramaturgiens skyld, tror jeg like gjerne jeg begynner å fortelle fra begynnelsen, så får adjektiver og ordforråd forhåpentligvis dukke opp på veien.

Postet i: Fotball&Sport, Hverdagslig

Tagger: fotball, Fotball&Sport, Hans Erik Heskje, Haugesund, junior 2, Ole Martin Tunheim, Pål Berge, trening, turnering

Preseason-turnering med Junior II, dag 1

Sola har akkurat skjult seg bak skyene etter å ha gjort en fantastisk innsats i hele dag, og trenere og spillere har gått på sine respektive rom for klesskift og hvile før kvelden virkelig melder sin ankomst. På rom 312 danser Hans Erik til BigBang-musikken min (som han til stadighet kritiserer), Ole Martin pynter seg på håret og tenker ut nye “gjøner” som skal utføres utover kvelden og Pål blogger. Alt som normalt, altså.

Vi har hatt optimale forhold på den første dagen i Haugesund Kraft-turneringen her i norges jazzhovedstad, og spillerne har (over?)prestert i begge sine to første kamper. Første kamp mot Bremnes II ble en maktdemonstrasjon uten sidestykke — eller som det skrives på resultattavla: 13-0 i favør Bryne. Hvis vi ser bort fra keeper “MK”, var alle brukbart fornøyde med egen innsats. MK på sin side bommet på straffe da vi ledet tosifret, og var tydelig misfornøyd. Halvannen time etter straffemissen ventet et nytt lag på kunstgresset, og etter mye om og men ble også tidligere gruppeleder Skudenes beseiret, dog etter en noe jevnere batalje: 4-1. I denne kampen reddet MK et straffespark vi berettiget fikk mot oss, så nå smiler livet til samtlige i leiren igjen.

Sportslig sett er vi (“vi” = trenerteamet, selvfølgelig) godt fornøyde. Sosialt sett ser ting nesten enda bedre ut — personlig ser jeg at barnet i meg våkner til live på et blunk når jeg får springe rundt i hotellgangene og stjele dyner, undertøy og andre rekvisitaer til den store gullmedaljen. Jeg ser tilbake til sommerturneringene i Danmark som fjortiss med et smil om munnen — for et bekymringsløst, sosial liv det var.

Nå skal undertegnede ut å sjekke forholdene på byens spisesteder: Først for å finne de stedene som holder vår ønskede standard, så for å finne ut hvem som i det hele tatt vil ta i mot tjue ungkalver fra Jæren. Det kan fort bli den vanskeligste trenerjobben jeg har i dag.

I morgen er det A-sluttspill med full spenning, full tenning og hårete mål. Ting ligger godt an i Haugeby.

(Til spillere og andre spesielt interesserte: Bilder kommer med tiden.)

Postet i: Fotball&Sport, Hverdagslig

Tagger: apple, iphone, Macbook, Teknologi

Apple Macbook + iPhone 3G

They make me complete. Og forresten, Telenor + iPhone = sant. Hvis du vil ha, ta kontakt!

Postet i: Hverdagslig, Teknologi

Tagger: eirik berge, humor, ski, Trygve Berge, vinter, vintersport

Eirik Berge: Tar pauser i stolheisen

Håper forresten Sirdalen var bra, det er fremdeles snowboard som gjelder for deg? (Ja, det er det, red.anm.) Jeg og Eirik var i Tryvann vinterpark her i Oslo lørdag og stod telemark på carvingski. Morsomt, har bare gjort det eit par gonger før, veldig kjekt. Og bra framgang iløpet av ein dag. Eirik var forresten så trøtt at han sovna i stolheisen.

Hentet uten godkjennelse fra en e-post jeg fikk i dag fra storebror Trygve.

Postet i: Hverdagslig, Kommentarer

Tagger: natur, sirdalen, ski, snowboard, snø, vinter

Fraværsassistent

Jeg er bortreist fra fredag 13. til søndag 15. mars. I denne perioden vil jeg være med Hannis, Annis, Tommis, Karris og Jannis til Sirdalen for å nyte solens glans over fjellet mens vi danser oss nedover fjellsidene på snøbrett og ski.

I will have a good one. Håper du får det samme!

Postet i: Hverdagslig

Tagger: Hanne Mari, pål

Hanne Mari <3 Pål = 3 år

Postet i: Bilder, Hverdagslig

Tagger: handle, Hanne Mari, Hverdagslig, leiligheten

Om å handle etter handlehannuliste

Etter en overtidstrening i går (vi hadde det gøy og hallen var ledig) peip det inn to meldinger på mobilen i treningsbagen. Begge var fra Hanne Mari. Melding nummer én inneholdt en handliste:

Lettmelk
Flytende Melange
Maarud Popcorn ferdig poppa (tidligere på kvelden beskrevet av Hannu som “diabetikernes sukkertøy” – nesten litt søtt)
Firstprice pølsebrød
Firstprice vann med kullsyre
Lettrømme
Frukt

Melding nummer to inneholdt bare en kort beskjed: “De e Spar du ska på”. Hun hadde selvfølgelig sjekket ukens tilbud, og halvparten av produktene på handlelisten hadde stått i “bladet”.

Turen bar til Spar (ufrivillig rim, takk for det), som er “min” nye dagligvarebutikk siden den ligger like ved den nye leiligheten. Klam og (usannsynlig) svett ruslet jeg inn på senteret, gjennom portene på Spar, kavet meg tilbake forbi disse elendige enveishengslene for å ta med en handlekurv, så inn igjen.

Det var da jeg forstod det: Jeg er ikke en gutt mann som handler veldig mye etter handleliste.

Det å ha listet opp de tingene man skal ha er vel og bra. Veldig økonomisk er det også, har jeg hørt. Men å virre rundt i en butikk du tidligere bare tilfeldig har spasert innom — og da utelukkende for å skaffe de aller viktigste konsumvarene (that would be Cola og snus) — er et håpløst prosjekt. Jeg begynner ferden med å gå rett forbi frukten. Det gjør jeg bevisst fordi jeg må tenke over hvilke frukter jeg skal handle, siden denne posten var uspesifisert fra Hanne Maris side (heads up Hannu: når jeg først får en liste, MÅ den være spesifisert ned til minste detalj).

Videre tassler jeg gjennom samtlige reoler som inneholder posemat for å finne ferdigpoppa popcorn, før det slår meg som lyn fra klar himmel at denne varen alltid står ved siden av chipsen. Jeg har sett den i øyekroken når jeg kjøper Sørlandschips. Så jeg utsetter denne og tripper mot neste mål, som også er det sikreste: Kjølehyllene. Der finner jeg uten problemer både melk, Flytende Melange og rømme. Størrelsen på rømmen er uspesifisert, så jeg tar den mellomste.

Så kommer det verste: Tilbudsvarene. Jeg kan ikke fordra det. Heldigvis viste det seg at det var tomt for både Firstprice pølsebrød og vann med kullsyre. “Heldigvis” var det forresten ikke, for jeg måtte selvsagt ringe og dobbelsjekke med Hanne Mari at dette ikke var hastevarer. Det var det ikke, så da gikk turen tilbake til frukten. Den hadde jeg ikke tenkt på et sekund, så jeg tok med meg to bananer og så det hele som unnagjort.

Etter ett kvarter er jeg ute av butikken — det hadde tatt en rutinert listehandler (les: Hannu) maks fem minutter, men det bryr jeg meg ikke om. I stedet handler jeg en tilfeldig is til meg selv som belønning for strevet, og går ut av butikken som en fornøyd mann. “Jeg har lært min lokale dagligvarebutikk å kjenne litt bedre — det er da noe” tenker jeg. Frykten og forrakten for listehandling kan med trygghet trappes ned et par hakk — frem til Spar ommøblerer hyllene. Det gjør de visst en gang i året fordi forandring fryder.

Kyss meg.

Postet i: Hverdagslig, Tanker

Tagger: samfunn, Underholdning&Youtube

Video: Free Hugs Campaign

Jeg blir fristet til å være fjortiss og si “nååh” til denne kampanjen. Videoen er passende nok lagt ut av brukeren “PeaceOnEarth123“, og det tror jeg faktisk han kan få til med idéen sin. Bli i godt humør av en fantastisk film og fin musikk. Og du? Gi en klem til sidemannen!

Postet i: Aktuelt, Hverdagslig, Underholdning&Youtube

Tagger: februar, folk, Hverdagslig, månedsoppgjør, venner

Månedsoppgjør: Februar

Jeg har nå oppdatert flickr-sidene med noen bilder fra måneden som akkurat er omme.

Februar inneholdt forøvrig følgende hendelser, i tilfeldig rekkefølge etter hukommelsen:

Kombinert innflyttningsfest og 21-års dager for Hanne Mari og meg (to kvelder)
Gamingkveld på Oma
Dåp for Ruben, som Hanne Mari og jeg er faddere for
Tur til Sirdalen i Campingvogna til Hanne Maris foreldre
Overraskelsesbesøk på bursdagen min

Februar var en god måned. Jeg applauderer det som har vært, og ønsker mars måned hjertelig velkommen. Måtte det bli en god en.

Postet i: Bilder, Hverdagslig

Tagger: Bryne, bryne fk, fotball, Fotball&Sport, Hverdagslig, junior 2, trening

Den hjemvendte sønn

Følgende fortelling er basert på den fascinerende og sanne historien om en ung, eventyrlysten og fremadstormende brynegutt og hans opplevelser fra returreisen på vei mot den en gang så grønne gressmatta på Bryne Stadion.

ETTER MANGE ÅRS TOTALFRAVÆR fra Bryne fotballklubb, sport og mosjon (les: egentlig generelt alt som kan assosieres med bevegelse), har jeg atter en gang engasjert meg i Brynes stolthet: Den skakkjørte og kriserammede fotballklubben Bryne FK. Noen kaller meg den hjemvendte sønn — noen er i dette tilfelle undertegnede.

JEG vet ikke om det var et friskt pust av god gammeldags amerikansk holdning som slo meg for to måneder siden (du vet, denne litt oppbrukte holdningen som brukes i alle sammenhenger så lenge du løfter en finger for andre i statene, aka. “we need to give something back to the community”). Uansett grunn — jeg har vervet meg i trenerteamet til Bryne Junior II.

DET VAR EN SEN KVELD i desember at jeg fikk spørsmålet fra Tor Kåre, en levende ildsjel som har stått til tjeneste for fotballklubben i en årrekke. I utgangspunktet var jeg tenkt som hovedtrener, men etter litt frem og tilbake (eller rettere sagt presisering av min usannsynlig lave kompetanse på området), ble det til at vi sammen skulle trene de over tretti guttene som stod oppført på laget. Siden den gang har også Hans Erik blitt med, og laget har skrumpet ned til en mer eller mindre fast gjeng på 20 spreke ungfoler på engen. Vi tre, i tillegg til de viktige frivillige foreldrene som alle organisasjoner er så avhengige av, utgjør det jeg vil definere som et særs godt treningsteam. Og jeg vil våge å påstå at alle mann storkoser seg, trenere som utøvere.

BAKSIDEN av medaljen er at overgangen fra null til tre treninger i uken ikke har gått så smertefritt som jeg naivt drømte om på forhånd. En intens benhinnebetennelse, en ankel som er knukket innover ett par ganger og to plattføter gjør sitt for at hver trening skal bli en kamp mot brennende sener i alle nedre ledd av den ellers så forfalne, dog tapre, kroppen min. Misforstå meg rett, jeg gjør jo dette frivillig, og jeg er heller ikke i en posisjon hvor kondisjonen min tillater så voldsomt mye mer enn det jeg klarer på treningsfeltet, men likevel syns jeg det er interessant å se hva ett par liter cola, dårlig kosthold og lite trening gjør med en ung kropp på få år. Dette til råd og ettertanke.

JEG ØNSKER IKKE å fremstå som negativt eller sentimental i dette innlegget — dette er en gla’sak, og jeg er svært glad for at jeg sa ja til oppgaven. Guttene er en fantastisk sammensveiset gjeng, delvis fordi de har blitt forsømt av Bryne FK de siste årene — de har trent seg selv uten noe særlig støtteapparat, og delvis fordi de rett og slett er en god gjeng med gode folk. Junior II har grunntanker om at man skal ha det gøy med fotballen, at treningene skal være sosiale og at alle skal få vise seg frem — både de mest driblesterke og de som deltar i første rekken for hygge og trening. Dét er fotball slik jeg liker den.

ÅRETS FØRSTE HJEMMEKAMP ble forresten avviklet på fredag mot Sandve — ett lag som slo bryneguttene i begge sine kamper i fjor. På fredag vant vi 13-1. Uten å ta noe av æren, er jeg ikke redd for å innrømme at jeg er stolt av gjengen (ja du må gjerne gratulere meg).

Det er mye mulig det kommer mer om Bryne Junior II her på Manshow utover året. Sånn umiddelbart ser jeg at Danmarks-turneringen i sommer blir et selvskrevent bloggemne.

Mvh Pål Berge
Hjemvendt Sønn, Bryne FK

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Hverdagslig

Tagger: Hverdagslig, jobb, Legg til nytt stikkord, Norge, service, skatt, Skatt Vest, Stavanger

Skatt man betale skal. Betalt skal skatten bli.

En årlig utfordring for undertegnede er levering av skattekort i tide. Siden arbeidsgiver er regulert av lovens lange arm tykke bok i forhold til rutiner på dette området — og siden det dermed er umulig “å gjøre noen småtriks” og fortsatt holde seg på riktig side av regelverket, ble stemningen litt trykket i morgentimene på jobb i dag. Tidligere år har jeg opplevd å bli trukket 50% i skatt på februarlønningen, men i år ville jeg det annerledes. Heldigvis ligger Skatt Vests enorme lokaler like ved der hvor jeg jobber. Turen bar altså til Lagårdsveien, forlengelsen av Hillevågsveien hvor Nordialog holder til.

Det første som slo meg da jeg møtte opp uten for Skatt Vests nesten skremmende bygg var at jeg tydeligvis betaler for lite skatt — akkurat som jeg sikkert ikke betaler nok renter heller. Skatt Vest, i likhet med flere andre offentlige institusjoner og de fleste banker, åpner ikke dørene før klokken 09:00. Det andre som slo meg er at Skatt Vests ansatte må ha en tøff start på dagen. I tillegg bør de være over gjennomsnittlig glade i å prate med folk som har dumme spørsmål, ikke kan norsk eller ønsker å endre ting som i det store og hele krever mye papirarbeid i forhold til rett kopi av legitimasjon, fullmakter og andre bunkeskapende rutiner.

(Rett skal være rett, jeg må legge til en liten digresjon til uttalelsen “Skatt Vests nesten skremmende bygg”: Det er mulig det er navnet “Skatt” som skremmer meg mest, på samme måte som “Politi” gjør det — den konstante og overhengende frykten for å ha gjort noe galt uten å være klar over det er definitivt tilstede. Bygget i seg selv er ikke så aller verst.)

Anyway, da flere av resepsjonistene hadde småsprunget forbi den allerede lange køen av skattebetalere som ventet utenfor skattehuset, og klokka endelig sneglet seg over nitallet på uret, fikk jeg og de rundt regnet tjue andre fremmøtte komme inn i varmen. Ikke overraskende var det kølappsystem, og ikke overraskende tok det litt tid før det ble min tur. Det var egentlig like greit, for jeg trasket litt rastløst i det store lokalet og stjal med meg det jeg fant av informasjonsbrosjyrer som omhandlet personlig næringsdrivende.

Da jeg endelig stod foran en konsulent (beklager at jeg kalte dere “resepsjonister” tidligere i innlegget), hadde jeg mistet alt håp om å få ut skattekortet mitt over disk. Det eneste som fylte veggene i det ellers tomme lokalet var nemlig lapper hvor det stod at “Skattekort sendes i posten, og leveres ikke ut på dagen. Besøk altinn.no for mer informasjon“. Det hele føltes med andre ord som en lost cause, men jeg hadde allerede trukket kølapp da jeg fant det ut, så jeg lot det hele stå til.

- “Hei, hva kan jeg hjelpe deg med?”

Der satt hun altså, min skatt i personskikkelse, verdt hver eneste krone jeg har betalt til AS Norge. Antageligvis var hun en helt normal 40-åring, men for en service hun ytte! Skattekort fikk jeg, informasjon om forskuddsskatt forklart på en forståelig måte fikk jeg, flyttemelding fikk jeg. Rett og slett god informasjon, forklart med en rolig og avslappet stemme som ikke prøvde å stresse meg med å påpeke at jeg ikke hadde gjort alt som jeg skulle.

Jeg fikk mer enn jeg hadde forventet, og det av “Skatt Vest”. Jeg syns det er fantastisk.

I dag er jeg fornøyd med å være nordmann. Skatt er et gla’ord.

Postet i: Aktuelt, Hverdagslig, Tanker

Tagger: flytting, Hanne Mari, hjemme, humor, Hverdagslig, leilighet, Tanker

Myter og støvsugere

Etter snart tre uker som herre over eget hus, føler jeg nå at jeg er nærmere enn noen gang med å treffe fokuspunktet på bildet over hvordan det er å bo for seg selv. Det er et spennende fotografi som i begynnelsen synes vakrere slik man trodde det var — vagt og uskarpt — men som, når fokuspunktet endres og detaljer man ikke visste om kommer frem i lyset, blir vakrere og mer altomfattende desto mer det studeres.

Store hemmeligheter har allerede latt seg avsløre: Skitne klær henslengt på gulvet får ikke bein å gå på om natten, langt mindre har de tilgang til rep og tau så de kan klatre opp i skittentøyskurven. Mat og daglivarer er det eneste jeg kjenner til som ikke har kastet seg på internettbølgen: du kan ikke taste “www.kjøp-melk.no/få_i_kjøleskapet_nå” og så står det der. Myten om at skjorter og bukser tørker av seg selv i vaskemaskinen er bare til en viss grad sann — dette er langt mer tidkrevende enn hva man skulle tro, og vonde lukter og rare farger følger med på kjøpet.

Myter og skjulte sannheter til tross: Jeg nyter som dere kanskje forstår tilværelsen. Det gjør Hanne Mari også tror jeg — vi er stort sett ganske like på det helt grunnleggende: Begge er elendige på å legge seg til anstendige tider, begge er usannsynlig glad i søvn, vi er en duo som ser helt forferdelige trøtte ut de første to timene om morgenen — og begge hater å måtte stå opp først. Vi liker Coca Cola, sjokolade, taco og generelt alt som skal ned spisehullet. Ingen av delene kommer som et sjokk på noen av oss.

Det som er overraskende — både for meg selv og for min fru — er undertegnedes forhold til støvsugeren, som bare på disse få ukene har utviklet seg til en levende og hengiven vinterforelskelse. Støvsugeren i seg selv er en helt alminnelig støvsuger, kanskje sett bort i fra at den er vunnet i diabeteslotteriet som arrangeres av Diabetesforbundet — forbundet som gjennom dets lotteri også har gitt meg to dyner og to puter — men som Hanne Mari likevel ikke vil være medlem i lenger fordi vi kutter kostnader som nyetablerte. Og ja, hun har diabetes. Uansett: Det var en uviktig digresjon — støvsugeren er hovedemne og skal ikke svertes av Hanne Maris utakknemlighet overfor sin egen interesseorganisasjon.

Støvsuging er og blir et genialt konsept: En ting som tar en annen ting som ikke skal være et sted, og som automatisk legger sistnevnte ting inne i seg selv og gir deg mulighet til å samle alle disse tingene som ikke skal være steder, i en pose, er helt innlysende applaudérbart. Likevel blir støvsuging som konsept enda bedre når området som skal rengjøres er på 60 kvadratmeter fordelt på fire rom som alle har flisebelagte gulv. Det er da støvsugeren er i sitt ess. Støvsuging er på “no-time” blitt favorittaktiviteten min for kjapp samvittighet hvis jeg vil sitte å se Premier League på TV resten av kvelden — nesten som trening før en feit, herlig kebab fra shappa ved riksveien.

Fotografiet blir klarere nå. Detaljer fra det mørke, diffuse området vokser frem.

Støvsugeren danser over stuegulvet.

Samvittighet,
cola
og Premier League på fjernsynet.

Postet i: Aktuelt, Hverdagslig, Tanker