I sterk kontrast til det forrige innlegget mitt: hvis alle folk hadde vært som trommisen i dette dansebandet, hadde verden antageligvis vært et helt absurd og konge sted å være. Og alle folk hadde vært på helt feil plass i helt feil setting, menmen, det kan vi leve med. Dette er en hverdagshelt i uttrykkets opprinnelige forstand:
(via Torjus Skaaland)
Postet i: Musikk, Underholdning&Youtube
Låta ble lansert 17. mai, musikkvideoen kom i dag. Det er bare å komme seg på Jærnåttå!
(via Twitter: @skambankt_kj)
Postet i: Aktuelt, Musikk, Underholdning&Youtube
Hvis du ikke drar på smilebåndet under denne videoen,
har du et seriøst problem med å glede deg over ting i livet.
(via Henrik og Ingar fra Telekiosken)
(selvfølgelig)
Postet i: Musikk, Underholdning&Youtube
Det er mye nytt i den nyeste versjonen av musikkstreamingtjenesten Spotifys programvare, og de fleste nyhetene er rett og slett geniale funksjoner som er implementert til meget godt bestått. Spotifys kraftigste oppdateringen siden oppstarten heter versjon 0.4.3, og er tilgjengelig for nedlasting til PC og Mac. Applikasjonen for iPhone er også oppdatert, mens Android-appen foreløpig er den samme(?).
Du kan se de viktigste oppdateringene i videoen over, men jeg er såpass engasjert for øyeblikket at jeg like greit skriver litt om det som er nytt.
Facebook Connect
Implementeringen av Facebook i Spotify er den desidert største nyheten, og den drar masse nytteverdi med seg i bagasjen. Facebook Connect er — kjemperaskt forklart — et sett av APIer (say what?) som gjør det mulig for Facebook-medlemmer å logge inn ved hjelp av Facebook-kontoen på tredjeparts nettsider eller i tredjeparts programvare, for så å dele relevant informasjon på denne nettsiden/programvaren med venner man har på Facebook. Jeg har prøvd Facebook Connect ved noen anledninger tidligere, men først i Spotify kommer det virkelig til sin rett. Her er det lett å se hvilket enormt potensiale det ligger i denne måten å åpne og kombinere tjenester med hverandre på.
Når man har koblet Spotify-kontoen med Facebook (gjøres ved å skrive inn brukernavn og passord til Facebook i Spotify-programvaren), fylles en kolonne til høyre i Spotify med bilder og navn på vennene dine som bruker Spotify. Disse må i sin tur allerede ha aktivert Facebook i Spotify og godkjent at andre kan se deres Spotify-profil.
Og dette med Spotify-profil er også nytt. Som standard viser profilen din bilde av deg (hentet fra Facebook), alle dine spillelister og dine mest spilte artister og sanger. Hvem som helst av dine Facebook-venner kan besøke, spille av og abonnere på dine spillelister. Når man abonnerer på en venns spilleliste, betyr det enkelt og greit at den legges til i din spilleliste-oversikt og at nye sanger som legges til av spillelistens “eier” automatisk blir lagt til hos deg. Hvilke spillelister og mest avspilt-lister som skal vise for dine venner kan du redigere på Spotify-profilen din (trykk på tannhjulet i høyre hjørnet for å få tilgang til den).
Denne implementeringen gjør det mye enklere å finne frem til god musikk via venners anbefalinger, spesielt for idioter som undertegnede, som stort sett finner en noen artister og låser seg på disse i all overskuelig fremtid. I tillegg vil nok ropene fra dem som mente at Spotify presenterte for lite “redaksjonelt stoff” i deres musikktjeneste, som f.eks. anbefalinger og forslag til nye artister, roe seg betraktelig. Det redaksjonelle stoffet har vært et av de sterkeste argumentene for å abonnere på den norske musikkstreamingtjenesten Wimp til fordel for Spotify — men sistnevnte has just upped the ante.
En fullblods musikkavspiller
Den største nyheten etter Facebook Connect, er muligheten til å legge til sitt eget musikkbibliotek til Spotifys skyhigh library. Nå kan du altså bruke Spotify til å spille av all den lokale musikken du har på datamaskinen, og kombinere disse i spillelister med Spotify-bibloteket.
Først og fremst gjør denne muligheten savnet etter manglende store artister på Spotify, som f.eks. Metallica og AC/DC, mye mindre. Og kanskje like viktig for Spotify-teamet: det eliminerer behovet for å bruke to eller flere musikkavspillere på datamaskinen. De lokale filene legger seg i “Library” i venstre kolonne, og Spotify legger til eksisterende spillelister i Windows Media Player eller iTunes som spillelister også i Spotify-programmet — imponerende!
Men det er ikke dét som fascinerer mest med denne funksjonen, faktisk. Det heftigste av alt er at dine lokale filer kan overføres til mobile enheter som iPod Touch, iPhone, Android-modeller og Nokia med Symbian 60 OS, og det gjøres attpåtil trådløst via trådløst nett! (Jeg regner med at telefonen/iPoden må støtte DLNA, men jeg har ikke sett at dette er noe krav noe sted.) Det betyr at Spotify har tatt innersvingen på Apple og iTunes mot deres enheter som støtter Spotify — rett og slett veldig godt spilt av svenskene.
Facebook Connect og muligheten for å legge til lokale sanger i Spotify er de største nyhetene, og de er som dere ser både forseggjorte og veldig nyttige. De øvrige nyhetene er langt mindre, og inneholder blant annet muligheten for å merke sanger med stjerner, sende musikkforslag til venners Spotify-innboks og en live nyhetsfeed om hvilke venner som abonnerer på andre venners spillelister (også en del av Facebook Connect).
Er det noe jeg savner i Spotify, er det muligheten for et slags hierarki med undermapper og mapper av spillelister — og generelt muligheter til å sortere all musikken bedre.
Så, hva tror dere? Fornøyd med nye Spotify 0.4.3?
(Du får ikke automatisk den nye programvaren. Klikk her for å laste ned den nyeste versjonen: Mac / PC.)
Dette overgår alt. Superawesome!
Hvis videoen henger eller laster treigt,
hold over der det står “1080p” og velg en lavere kvalitet (helst 720p).
(via Bjøssleik)
Postet i: Musikk, Underholdning&Youtube
At “Melodi Grand Prix” ikke er synonymt med “det beste de forskjellige land har å tilby av musikalske kvaliteter”, er en mening som ligger forankret dypt inne i meg. Jeg våger å påstå at det er pga. en god og solid oppdragelse kombinert med et snev av generell musikkforståelse. En av personene jeg følger på Twitter, CiViX, twitret følgende når det var klart at en eller annen Didrik vant den norske finalen: “Jeg tok feil i alle antagelser om MGP i år også. Min musikalitet er fortsatt på topp med andre ord.” CiViX og jeg tenkte ganske det samme da vinneren ble kåret.
Av flere middelmådige låter og artister i finalen i kveld (jeg tror jeg har fått med meg alle etter en runde på NRK Nett-TV), var Didrik langt i fra å være min personlige favoritt. Han prøver akkurat litt for hardt å være svigermors drøm, i alle fall etter min smak (men jeg er heller ingen svigermor). Den gjennomgående stemningen på nettet ser ut til å være noen lunde lik min — det hadde være mer spennende om Keep of Kalessin vant. I tillegg var det bred oppslutning om Idol-gutten. MGP-showet har adoptert Se og Hør-syndromet: ingen leser norges mest leste ukeblad.
Klisjelåten “My heart is yours” ble stemt frem av den delen av befolkningen som følger MGP. Med andre ord har demokratiet talt. (Om seerne til NRK mellom 20 og 22 i kveld var et representativt tverrsnitt av norges befolkning kan jo diskuteres, men det er et helt annet innlegg, og strengt tatt ikke veldig relevant.) Problemet mitt med låten er at jeg ikke syns den er god i det hele tatt. Og dette kommer ikke fra en bedrevitende hvem-som-helst: Jeg liker faktisk kleine balader og suppete, treige popsanger. Dere behøver ikke å ta mitt ord for det — både Ådne og Hansi er helt sikkert veldig klar for å bekrefte det (og utdype hvor tragisk det er).
Hvorfor jeg bryr meg? Jeg gjør ikke det, ikke så voldsomt i alle fall. Med tanke på hvilket oppstyr det lager, hvor mye det koster å arrangere og hvor mye annet som må vike fra statskanalen pga. det, er det egentlig utelukkende positivt at årets låt ikke er like “sterk” som Rybaks hit fra i fjor.
Så altså: Didrik <3
(Til de som eventuelt føler seg støtt av at dette innlegget ble sortert under musikk-kategorien: jeg er den første til å beklage det på det groveste.)
Postet i: Aktuelt, Hverdagslig, Musikk
Uncle Deadly – Monkey Do, Electronic Press Kit. Platen kommer mandag 1. februar.
Den skal faktisk kjøpes.
Postet i: Aktuelt, Musikk, Underholdning&Youtube
I kveld har jeg hatt mitt første møte med to store norske artister, den eminente duoen Jorunn Undheim og Bjørn Eidsvåg. Førstnevnte har jeg riktignok hørt noen ganger tidligere i mindre sosiale sammenhenger og på diverse råneturer i Volvo 240′en hennes, men kveldens opptreden ble den første i et skikkelig, større arrangement. Hun bestod prøven med glans (og vel så det) i likhet med hennes “kompanjong” Bjørn Eidsvåg.
Jeg har lenge likt typen Bjørn Eidsvåg (en mening som begynner å bli ganske mainstream) og hørt på musikken hans, men sjansen for å høre han live har aldri slått meg så direkte som før kveldens opptreden. Min gode venninde Jorunn har vært med Bjørn Eidsvåg på fire forestillinger denne uken med et innhopp som Lisa Nilssons stedfortreder i duetten”Mysteriet Deg” (som til og med er satt opp som et ekstranummer!). Jeg forstår hvorfor Eidsvåg har valgt å ta med seg Jorunn på denne sangen — hun synger så rent og så enestående at hun langt på vei overgår originalen — det til tross for at hun vanligvis snakker jærsk, mens Nilsson tross alt har fordelen av å synge på sitt eget morsmål. Jorunn: WAY to go, du er ikke annet en fabelaktig!
“WTF? Note”: Jorunn Undheim vant en konkurranse på NRK P3 tidligere i år hvor premien var en opptreden sammen med Eidsvåg på “Blå” i Oslo. Det var den folkekjære teologen og artisten selv som valgte henne ut blant mange andre på grunnlag av hva hun hadde sunget inn på P3′s “telefonsvarer”, et valg han i kveld forklarte som veeldig enkelt. For kort tiden siden tok han igjen kontakt med Jorunn for å høre om hun ville være med på noen konserter i Stavanger-området, noe hun selvsagt sa ja til. Så sånn er det med den saken.
Jeg ankom konserten en halvtime etter at dørene hadde lukket seg og presset meg klamt innover til midten av rad nummer 10. (Det er bare å beklage til alle dere som bokstavelig talt ble tråkket på tærne, men Chelsea – Manchester United kom seirende ut av min prioritering av dagens program.) Jeg kom umiddelbart i den gode Eidsvåg-stemningen med en overdådig musikalsk fremførelse av “Verden Er Vakker”. I løpet av den neste timen kom hittene som perler på en snor — jeg tok meg i å trampe med rockefoten og nynne akkurat litt for høyt mer enn én gang.
Eidsvåg overrasket meg med hans humoristiske og svært selvironiske småprat mellom sangene, dansetrinnene og dirigeringen underveis og det lune gliset når han forteller noe morsomt eller synger noe pinlig (det var hans egne ord) — han klarer å være ærlig og humoristisk angående sin tro og tvil og utvikling oppover årene, noe som flere ganger fikk salen til å bruse og le av begeistring. For å ta et eksempel: Under “Mysteriet Deg” snudde han seg bort fra Jorunn med hånden over ansiktet, som i selvironisk flauhet, mens han sang “men eg tenke på dei nydelige formene dine, på brystene som duve når du e engasjert, på dei vakre hendene som søke mine, kor tent eg blir når du e deilig alterert“. Glimrende!
Det fascinerer meg hvordan Eidsvåg samler et enormt bredt publikum med hans undrende og rolige tekster og melodier. Til tross for at han lenge har hatt et kristent budskap (eller i alle fall en kristen undertone) i sangene sine, virker publikumet hans nesten representativt for en gjennomsnittlig presentasjon av norges befolkning: her sitter ungdommer i gotherklær, funksjonshemmede, pensjonister, middelaldrende og unge voksne. Noen har kledd seg i finstasen og kommer i store lag, andre kommer i par som nyforelskede fjortisser. Rett bak meg sitter en herlig kar som stinker Ringnes og som ser ut som en gammel, fast Ruten-gjenger. Alle er her, alle smiler og alle synger med på “na-na-na-na”-trallene.
Turneén “De beste” ruller for tiden ut over hele det ganske land. Befinner du deg i nærheten av et av Bjørn Eidsvågs utvalgte konsertsteder de neste ukene, anbefaler jeg deg en hyggelig kveld på byen og en avslappende (men engasjerende) konsertopplevelse med en av norges mest folkekjære artister. Jeg quoter den tidligere nevnte mannen som satt bak meg, rett etter at siste ekstranummer, “Eg Ser”, var ferdigspillt: “Ja de der va faen meg verdt de!”
Konge! Jorunn vant en sangkonkurranse på NRK P3 og fikk synge sammen med Bjørn Eidsvåg på onsdag. Dette skriver Pia (programleder på P3) om Jorunn:
JORUNN DREPTE DET PÅ BLÅ I GÅR!
Etter å ha vunnet vår Bjørn Eidsvåg konkurranse her på p3, var Jorun klart til dyst i går, og til å synge kvinnestemmen i nydelige, nydelige “Mysteriet Deg”. For å si det sånn. I natt fikk jeg en sms av Bjørn Eidsvåg. Den var entusiastisk. VI var entusiastiske. Jorun var AMAZING. Hvis denne dama ikke setter medisinstudiene på hylla (iallefall bare for et år) og prøver seg i musikkbransjen, så kommer hjerte mitt til å blø. BLØ! Hun var helt fantastisk, så trygg, så god – og med publikum i sin hule hånd. GRATTIS!
Jeg publiserer link til podcast så fort jeg finner den. I mellomtiden: GRATTIS fra meg også Jorunn. Vi vet du kan synge, men dette overgår det meste!
Klikke deg videre til:
- Jorunns MySpace-side
- Hele innlegget med bilder og kommentarer på P3-Pias blogg
Det er bare å glede seg: Flere tusen bilder skal bli til ett magisk bildesett av ypperste kvalitet! I mellomtiden kan dere beundre Marit Larsen — norges største sjarmør og en av våre absolutt beste kvinnelige artister. Det er en jente det er vanskelig å mislike etter å ha mødt henne og sett hvor uhøytidelig, høflig og vennlig hun er med alle rundt seg.
Jeg er sjarmert i senk, og er ikke redd for å innrømme det.
Edendale anbefales på det sterkeste, selv om den er ganske rar til BigBang å være. Eller: Ikke så mye rar som annerledes, kanskje. Her er det veldig mye nytt, men likevel mye av den gode gamle BigBang-beaten, de frie og nesten ”jammete” gitarsoloene og som seg hør og bør Grenis skrikende og råe vokal.
Anbefalte kjøp til glede for nye, gamle og alle andre lyttere: “Play Louder”, “Swedish Televison”, “Freeway Flowers”, “To the Max” og til slutt en rocka og herlig “Jumpsuit”. Forresten — kjøp heller hele plata. Det er så mye forskjellig at du kommer til å like noe uansett, like sikkert som at du kommer til å ha mindre sans for noen av låtene.
Postet i: Musikk
Bjørnar spør: Life in Technology II, tidenes musikkvideo?
Pål svarer: Nei, Bjørnar. Tidenes musikkvideo er Her Morning Elegance.
Postet i: Musikk, Underholdning&Youtube
Jeg er i musikkhjørnet. Velkommen inn.
Konsert: Bjørn Berge live at Tribute, Sandnes
I går kveld var jeg invitert til Bjørn Berge-konsert sammen med et knippe kollegaer fra Nordialog. Jeg ankom det lille lokalet uten knagger til å henge artisten på, i hvert fall ikke hvis vi ser bort i fra det enkle faktum at han har et smigrende etternavn og at han dermed også til en viss grad burde være lokal. Jeg ble som vanlig positivt overrasket, slik man fort kan bli når man ikke har noen forventninger over hodet.
Jeg vil karakterisere Bjørn Berge som norges noe sene svar på Johnny Cash. Stemmen og kraften er slående lik den man kan høre på innspillinger fra Folsom Prison på det sene 60-tall. Selv om sceneshowet er mer anonymt og rolig, fungerer musikken veldig godt enda, noe vi alle ble klar over da suksessfilmen Walk the Line kom for to-tre år siden. Bjørn Berge har visst det lenger enn som så.
Berge ankom scenen uten at jeg la merke til det og satte i gang med noen fingerbevegelser av en verden som en forrykende start på en kveld som stort sett gikk unna i samme tempo fra ende til annen. Musikken ble kun avbrutt av et hurtigkurs i gitarspilling, hvor vi ble fortalt at man trenger tre hjerner for å beherske instrumentet slik han gjør det. Jeg tror på Bjørn Berge. Flere ganger under showet måtte jeg strekke meg på tå for å bekrefte at Berge var alene på scenen, for det var lett å bli lurt til å tro at det var en kvartett og ikke en solo som stod i lyset der oppe. Det var massiv, rocka blues fra en massiv, rocka mann.
Hvis noen skulle være i tvil: Jeg er frelst og definitivt en ny fan. Albumene "Stringmachine" og "Live in Europe" er søkt opp og lastet ned i iTunes. Jeg anbefaler deg et kjapt søk på Youtube hvis du ikke tar mitt ord for denne mannens ferdigheter.
Album: "Mål & Mening" av Peter Nordberg og Vidar Johnsen
Her var planen at jeg skulle linke til blogginnlegg mitt om platen "Ord og Ögonblick", som var den første platen fra Nordberg og Johnsen. Etter et kjapt søk viste det seg at jeg aldri skrev et innlegg om det albummet, noe jeg nesten ikke kan tro, da det var den platen jeg hørte mest på i hele fjor. Jeg skal søke litt til før jeg gir opp, men det ser altså ut til at dette ikke fikk sin fortjente oppmerksomhet. Slik skal det ikke gå denne gangen.
Som dere altså har forstått, ble jeg bitt av basillen i fjor og kunne samtlige sanger på Peter Nordberg og Vidar Johnsens første plate utenat. Nå er "oppfølgeren" av suksessen sluppet, navngitt "Mål & Mening". Jeg er bitt igjen.
Jeg vil ikke skrive så mye mer enn at Nordberg og Johnsen åpenbart er en god duo, og kombinasjonen av svensk og norsk sang nok en gang er glimrende løst. Det andre albummet er på de fleste områder veldig likt det første, noe jeg personlig er veldig godt fornøyd med. Hvis du liker Vamp og hvis du likte hitten "Den Morgenen" som terroristerte radionorge i fjor sommer, kommer du til å elske "Mål & Mening". Det er enkle, fengende melodier med middels dype tekster som klinger godt, selv når de blir sunget av deg selv i dusjen.
"Mål & Mening" anbefales. Spesielt anbefalte spor: "Hu Male Meg", "På Vift", "Sommar" og "Brødre".
Postet i: Musikk
Svetten damper, ørene suser, stemmebåndet verker og ryggraden er utslitt. Jeg har akkurat overvært tidenes beste konsert med Kaizers Orchestra. Jeg har ikke ord for slike opplevelser.
… legg…meg…iiiiiiinn…
Postet i: Musikk
I morgen, torsdag, skal jeg på konsert med Kaizers Orchestra på Folken. Jeg har sett Janove og gjengen et tosifret antall ganger, men bare én gang tidligere på Folken. Jeg liker konserter i det lune lokalet i Stavanger, det er intimt, intenst og energisk. Det blir konge!
Postet i: Musikk
* Jeg kom til å tenke på beatboxeren Jesse (aka. Faith SFX) da Bjørnar linket til en beatbox-video i går. Jeg ble sittende lenge å snakke med Jesse på russens landstreff i fjor, da jeg var backstage som fotograf. Han var en morsom kar å holde en lang samtale med, mest fordi han svarte med forskjellige stemmer hver gang han skulle si noe, men også fordi han var en særdeles hyggelig og jordnær person. Han hadde en helt sinnsyk forestilling i amfiet, hvor han blant annet sang "Ain’t no sunshine" samtidig som han utførte fantastisk beatboxing. Etter noe søk på massive Youtube, fant jeg et klipp av nettopp det — dog med veldig dårlig lydkvalitet. Likevel: Dette er beatboxing på høyt nivå.
Jeg kan forresten anbefale Faith SFXs myspace-side på det sterkeste når jeg først er i gang.
Postet i: Musikk
Foto: Arild Nybø
Du har hørt om mannen, og du har sannsynligvis også hørt hans store allmennhit "Heim Te Mor" fra plata med samme navn. Nå er nynorskmannen fra den lille kommunen Vinje i Telemark tilbake med sitt nyeste arbeid, "Pilegrim".
Odd Nordstoga har skaffet seg noen store og kjente venner siden forrige gang vi hørte ham. Ståle Storløkken spiller synth og Arve Henriksen (mer kjent for meg) spiller trompet. I det hele tatt er dette en veldig annerledes plate, annerledes både i musikkform og i budskap.
Denne annerledes telemarkingen får meg til å innse at jeg liker svært mange vidt forskjellige musikkformer og -sjangrer. Big Bang, Kaizers Orchestra og Band of Horses. Og Vidar Johnsen og Peter Nordberg. Og nå Odd Nordstoga.
Pilegrim er en slags urnorsk samling av gammeldags høyfjellsmusikk. Nei, det er det ikke. Men for uvitne meg, kan det høres slik ut. Det er jazz og pop, men kanskje ikke. Det er foreldet eller veldig moderne. Det er in eller kanskje ut. Uansett hva og hvordan det er, er det vakkert, fengende, beroligende og befriende. Perfekt bakgrunnsmusikk i bilen er det også.
Jeg vet ikke hva det er med Odds vesen. Men jeg liker han.
Kanskje er det nynorsken som gjør det?
(Illustrasjonsbilde: Some rights reserved, arnybo @ flickr)
Postet i: Musikk
De jærske keiserene Janove og Geir har sammen med sine bandkollegaer sluppet sitt femte (sjette hvis man regner med "Maestro Limited Edition") album nå nylig. "Maskineri" er det første albummet siden Kaizers Orchestra pratet om en pause, som forøvrig ikke ble så lang som først ventet (og fryktet).
Nytt denne gangen er at Mark Howard er produsenten bak platen. Ryktene skal ha det til at det var Mark selv som kontaktet Kaizers og ønsket og være produsent for dem, noe som antagelig gjorde det hele økonomisk gjennomførbart. Mark Howard har vært produsent for blant andre Bob Dylan, U2 og REM. Han er med andre ord ikke billig.
"Maskineri" inneholder noen rolige og noen mindre rolige sanger. Den harde omparocken, med denging på tønner og tråkking på salmesykkelen, er (dessverre) ikke like tilstedeværende nå som tidligere. Likevel er det ikke vanskelig å kjenne igjen Kaizer-gjengen, og ikke bare på grunn av at sangen fortsatt fremføres på jærsk. Ompatakten er nemlig beholdt, selv om det ikke går så hardt utover lytterens trommehinner som før.
Mine egne favorittlåter er allerede valgt ut; rolige "Den andre er meg", albumlåta "Maskineri" og triste og taktfaste "Kaizers 115. drøm".
Personlig mener jeg Kaizers maskineri går som det suser. Og selv om jeg kan være enig i noen kritikeres utsagn om at Kaizers er blitt kommersialisert, har du min anbefaling her — svart på grått. Kaizers Orchestra er fortsatt Kaizers Orchestra, jærens musikalske stolthet.
(Ragnhild Thu har også skrevet om Kaizers nye plate.)
Postet i: Musikk
Fantastisk jazz-opptreden. Anbefales om ikke annet til bakgrunnsmusikk 
Postet i: Musikk
"…oh lord, have mercy on me, oh lord have me-ercy…"
Den kritikerroste solodebut-plata til Kristin Asbjørnsen var en av mange gaver som var merket mitt navn på dette årets julaften. Etter et par gjennomhøringer av plata kan jeg med dette anbefale den på det varmeste. Jeg har alltid hatt sansen for musikk med negro spritual-preg, men dette er noe av det kuleste og vakreste jeg har hørt på en stund.
Absolutt money well spent, om så skulle være tilfelle..!
Postet i: Musikk
Postet i: Musikk
Silje Frøystad akaSomeones Daughter spiller sammen med Dalla and The Magic Llamas på Kaffebaren, torsdag klokka 20.00. Cc: 30 schpenn.
Skal du på én eneste konsert i år, gå på denne. Hvis du ikke liker det du hører den kvelden, så skal jeg personlig betale tilbake inngangspengene dine! Så sikker er jeg på at det blir kvalitetsmusikk av beste sorten!
Silje har tidligere spilt på kaffebaren to ganger, og begge gangene har det vært langt over den lovlige mengden mennesker i lokalet. Begge gangene har også folk vært i ekstase av musikken — så kom, og kom tidlig!
Finere sangstemme eller bedre musikk fra et tenåringsband skal du lete leeenge etter! Vel mødt!
Postet i: Musikk
Nå på torsdag, den 18.,k er det onsert på Kaffibaren på Bryne igjen.
Det er duoen Silje Frøystad og Eirik Eik som tar opp storsuksessen
fra forrige gang (se Jarles bilder her)
med en ny konsert med nytt innhold og arrangement. Jeg anbefaler på
sterkeste at du er til stede og får med deg denne begivenheten, fordi jeg faktisk
er hundre prosent sikker på at det blir minst like bra som sist!
Konserten er altså torsdag 18. august klokka 20:00 på Kaffibaren. Selvfølgelig er det også denne gangen fri entré.
Velkommen til konsert på Kaffibaren!
Postet i: Musikk
Glemte å nevne det etter at jeg var på konsert torsdag kveld. Så nå var det sagt.
Postet i: Musikk
…med Dalla and the Magic Llamas! Band-medlemmene er Eirik Eik, Torjus Skaaland, Erik Mauland og Andre B. Dale ("Dalla"), sammen med Olav Øgård på saksofon, som er "innleid" for anledningen. Jeg kan låve dere kvalitetsmusikk som rocker — alle disse fire musikerene er hellt vannvittig gode! Igjen, jeg låver!
Konserten begynner klokka 19.00 på Møllå på Bryne (rett med M44). Det er flere band med på konserten, blant annet det etterhvert svært så lokalkjente bandet Three Star Hotel.
Jaerdagen.no om bandet:
" …Dalla and the Magic Llamas er et
nyoppstartet band med fire medlemmer: Torjus Skaaland (trommer, André
Dale (bass), Erik Mauland (gitar og fiolin) og Eirik Eik (gitar).
Stilen er instrumental prog-rock/funk, men der ser ut som det blir litt
synging også… "
(via)
Signert (eller, ja, kall det hva du vil) av Röyksopp-Torbjørn. Bittert nok var ikke tusjen (tusj? tysj? tøsh?) så vilt permanent. Men jeg fikk bilde!
Postet i: Musikk
Siste kommentarer