The Next Web: “Thomas Suarez is in the 6th grade at a middle school in the South Bay. And while most of his peers are probably fussing over new soccer kleets or watching the Disney channel, he’s creating iOS apps and giving TED Talks.”
Sjetteklassinger lager altså apper. Og denne rakkeren er i tillegg en glimrende foredragsholder! For en mann(?)!
GREIT selvsikker kar. Det er på tide å føle seg gammel.
Postet i: PC/Mac, Teknologi, Underholdning&Youtube
Jeg må få drive litt egenreklame for min arbeidsgiver, og her kommer den:
Få med deg Gladmat-applikasjonen utviklet av Nordialog Stavanger AS i samarbeid med Melvær&Lien Idé-entreprenør. Applikasjonen er tilgjengelig for iPhone og Android-telefoner, og den er selvsagt helt gratis. Last ned på direktelinkene under:
Android: https://market.android.com/details?id=com.mymixmaster.gladmat
iPhone: http://itunes.apple.com/no/app/gladmat-2011/id441196092?mt=8&ls=1
Torsdag ettermiddag fikk jeg, etter en lang uke med venting, min splitter nye Macbook Pro i hus. Det var ikke en dag for seint — bare noen få døgn tidligere røk Hanne Maris HP-maskin, som etter planen uansett skulle byttes ut med min gamle Macbook 13″. Jeg liker derfor å tro at vi begge er ca. like fornøyde med at jeg har fått meg ny maskin, selv om undertegnede nok vinner på engasjementet rundt dette nye møbelet.
Når jeg snakker om maskinen som “en splitter ny Macbook”, er det en sannhet med modifikasjoner. Det er nemlig en tre måneder gammel Macbook Pro, ikke av den nyeste versjonen som ble lansert for noen uker siden. Jeg angrer ikke ett sekund. Til tross for gode råd fra noen av dere og kollegaer på jobb, hvor de aller fleste anbefalte meg å gå for en ny quad core-maskin, er det bare en ting å si: dette er raskt nok for meg en god stund fremover. Og planen min er som følger: når jeg føler at jeg trenger mer kraft, bytter jeg ut HDD med SSD. Så er jeg forhåpentligvis fornøyd en stund til.
For de som måtte lure, her er glisets spesifikasjonsliste:
Prosessor: Intel Core i7 2.8 GHz med to kjerner (640M), 4 MB on-chip L3 cache
Minne: 8GB 1066 MHz PC3-8500 DDR3 SDRAM
Harddisk: 500GB 7200rpm
Grafikk: Intel HD Graphics + Nvidia GeForce GT 330M med 512 MB GDDR3 SDRAM
Skjerm: Matt 15″ LCD med LED-bakbelysning, 1,680 × 1050 piksler
Bytte fra Mac til Mac ga meg endelig muligheten til å teste ut Apples backupløsning i praksis, Time Machine. Time Machine er en backupløsning som på en enkel og fancy måte lar deg gå tilbake timer, dager eller måneder for å finne igjen slettede filer på maskinen din. I tillegg er det en funksjon for å føre over informasjon til en ny datamaskin, hvis den forrige har gått i stykker eller man har kjøpt seg ny. Første gang man starter en ny Macbook, får man et spørsmål om det skal hentes informasjon trådløst fra en annen Mac, eller om du vil hente informasjon fra en Time Machine-harddisk. Etter halvannen time med overføring fra denne harddisken, starter den nye Macbooken med samme programmer installert, alle filer overført, samme bakgrunnsbilde, samme favoritter i nettleserne og samme lysstyrke på skjermen. Det er herlig fantastisk — jeg merker ikke at jeg har skiftet datamaskin, jeg bare noterer meg at innholdet mitt nå kan nytes på en langt større skjerm med en mye høyere oppløsning. For disse løsningene, som er så enkle at de fleste forstår dem uten en omfattende forklaring, kan man elske Apple.
Ny maskin gir ny giv. Jeg har lyst til å sitte å skrive, chatte og surfe på internett igjen. Hjelpes for en herlig maskin dette er.
Postet i: Hverdagslig, PC/Mac, Teknologi
HVORFOR IKKE?
Etter mye ventetid, litt nøling og en god del vurdering, har jeg endelig gått til anskaffelse av en nettfjøl. Eller et nettbrett, en nettplanke, en tablet, en internetttablet — kjært barn har mange… blabla. Produktet jeg har valgt, er kanskje ikke så overraskende for de fleste av dere: det ble en nettfjøl type iPad. Det måtte riktignok litt sponsing fra arbeidsgiver til for at jeg skulle vippes over pinnen — men når tilbudet kom, kunne jeg ikke la være lenger. Det fantes ikke mange nok grunner til hvorfor jeg ikke skulle få gang på det. Etter å ha brukt den stort sett hele helgen, er jeg veldig, veldig godt fornøyd.
Sony Ericsson X10 Mini og Apple iPad 16GB.
Vi har, som nevnt (til “stor” debatt på Facebook), begynt å selge iPad fra forhandleren jeg jobber i. De spørsmålene jeg får oftest fra kundene våre når jeg foreslår en iPad, er relatert til hva man skal med den. Og det er som regel betimelige spørsmål, siden de aller fleste av oss går rundt med både bærbare PC’er og mobiltelefoner som fungerer bra til nettsurfing. Det er liten tvil om at en nettfjøl i utgangspunktet havner mitt i mellom disse to godt integrerte dingsene.
“HVORFOR IKKE?” ER ET DÅRLIG SPØRSMÅL. SÅ, HVORFOR?
Analytikere spår en enorm vekst i nettbrettmarkedet — innen få år mener noen at så mange som én million nordmenn kan eie en nettfjøl. Det er veldig mange. Men det er godt mulig at anslaget stemmer.
Etter bare noen skarve timers bruk ser jeg fort at iPad, for meg, er et suplement til datamaskinen. iPad er glimrende når “på farten” og til nettsurfing, altså til å konsumere alt innholdet som finnes der ute. Til “produsering”, det være seg til å skrive blogginnlegg, lengre eposter eller redigering av tyngre dokumenter, er den nesten uaktuell. Det blir som å skrive en 500-tegns SMS på en Nokia 7280 — de to eller tre som kjøpte den i Norge, vet hva jeg snakker om.
Men, det at den ikke er laget for produsering er ikke et drawback i seg selv. Nettbrettene er spesiallaget for det du og jeg gjør på datamaskinen i 95% av tiden: vi sjekker nyheter, snoker på venners bilder på Facebook og leser e-post. Dette gjør den så godt og elegant at jeg mye heller velger iPaden enn Macbooken. Det er, som en kjent mann i dongeribukse og joggesko en gang pratet om, “noe magisk med å ha internett i fingertuppene”. Det er helt sant.
iPad handler mye om å bruke den fordi man kan. I skrivende øyeblikk sitter jeg på Macbooken og blogger mens iPaden spiller av musikk trådløst på anlegget mitt. Siden jeg har en Apple router, har jeg muligheten til å spille av all lyd på iPad via denne — som i sin ende er koblet til forsterkeren. Nøyaktig det samme kan jeg gjøre fra Macen også, men det gidder jeg altså ikke — det er mye mer sexy at det spilles fra padda som ligger og slenger i sofaen.
iPad gjør det i tillegg enda et hakk gøyere å handle musikk (to Metallica-album i dag), enda kjekkere å spille spill (Jan Martin og Karoline kan skrive under på det etter halvannen time med Angry Birds i går kved) og enda kjekkere å bruke forskjellige “Apps” enn tidligere (på iPhone). Det er “mye skjerm å ta av” på iPad, noe som gir utviklere enorme muligheter. Twitter, Instapaper og iTunes er eksempler på programmer som er usannsynlig mye bedre på iPad enn på iPhone. Jeg venter allerede spent på at Spotify + iPad skal bli sant.
En siste finesse er bilderammefunksjonen som ligger tilgjengelig med ett enkelt trykk når iPaden står i hvilemodus. Når jeg får den lille dockin-stasjonen i hus, vil iPaden fungere som bilderamme hver gang den ikke er i bruk eller når den står til lading (ikke at det trengs så ofte) på hylla. Igjen, småsexy. Det er et paradoks at dingsen som er genial å ta med seg rundt omkring, faktisk fungerer aller, aller best i sofaen — men det forteller veldig mye om hvor kjekk den er i stua.
Enkelt forklart er iPad en dings som er ekstremt driftsikker og veldig enkel i bruk. Den er ikke fyllt opp med innhold man ikke trenger — dette kan legges til av brukeren selv, om han ønsker det. Dette gjør den til den beste og enkleste inngangsportalen til internett for uerfarne brukere — et must for folk på 50+ som ikke har fått taket på innholdet som er tilgjengelige rett foran dem. Bjørnar Tollaksen spurte en gang: “Hvem i all verden trenger en iPad?”, og svarte selv: “Mora di. Eller bestemora. Dette sier jeg i aller beste mening.” Jeg anbefaler hele innlegget til Bjørnar, som du finner her.
LEVERING, LANSERING OG PRIS
En offisiell norsk iPad-lansering er etter alt å dømme rett rundt hjørnet, og de største spenningsmomentene handler om pris og tilgang. Den siste månedene har det vært elendig tilgang på iPhone til norske forhandlere (og da regner jeg ikke apple.no som en norsk forhandler, vær du trygg), til stor frustrasjon for både oss, operatørene og ikke minst kundene. I kontrast til iPhone-situasjonen, ryktes det å bli god tilgang på iPad når den først kommer til vårt lille, ubetydelige land. Det blir spennende å se, kanskje allerede i kommende uke…? Hvem vet? (Bare Apple, that’s who.)
Så hvorfor nevner jeg ikke Galaxy Tab i denne sammenhengen? Det er rett og slett fordi Samsung selger en brøkdel av hva Apple gjør med iPad, til tross for toppkarakterer og mange god oppslag i norske medier. Det er synd, men slik er det.
Til slutt: Anbefaler jeg iPad? Jeg kan ikke si annet enn at jeg gjør det. I alle fall hvis du kan leve med dens største påståtte akillesheler: manglende java- og flashstøtte. Og hvis du er som de fleste av oss, som stort sett bruker internettet som informasjonskilde, underholdningsverktøy og tidsfordriv, ja da er det like før du kan bytte den ut med den gamle datamaskinen for godt. Mest fordi iPad er underholdende, portabel og fordi den utstråler brukerglede. Og så kan man jo lese bøker på den, for de som bryr seg om slikt.
Apple-hatere: Come and get me.
Apple har i dag presentert sine forberedelser for høst- og (ikke minst) julesalget. Jeg har nå sett gjennom halvannen time med Steve Jobs-presentasjon — som alltid en glede — og jeg tenkte like gjerne jeg kunne oppsummere det hele her i kort (eller lang) stikkordsform.
CEO i Apple, Steve Jobs, begynte showet foran det trofaste pressekorpset med å vise noen bilder av noen sinnsyke de Apple-butikker (Apple Retail Stores) de har åpnet nylig. En ting skal være sikre – hvis Apples produkter er kule, er butikkene deres kulere. De nye utsalgsstedene i London (Apple-butikk nummer 300), Paris og i Shanghai (?) er noen kunstverk av noen butikker. Awesome.
Videre kom den vanlige presentasjonen av hvor mange millioner iOS-produkter har solgt (iOS-produkter er Apples portable/mobile dingser med “iPhone-lignende-operativsystem”, dvs. iPad, iPod Touch og iPhone). Tradisjonen tro er dette så store tall at de ikke helt kan forstås — det snakkes om mange, mange millioner produkter — og 230.000 nye produkter aktivert hver dag. Dette er sinnsykt, folkens. Insane.
Men så til nyhetene. Og det er flere av dem:
Alle iPod’er får nytt design. iPod Shuffle er ganske lik den forrige, men er billigere og enda mindre. iPod Nano står for den største revolusjonen — her tas det ærverdige “klikkhjulet” bort til fordel for en bitteliten multitouchskjerm. Bruken er ganske lik iPhone/iPod Touch, men selve dingsen har blitt nesten like liten som lillebroren Shuffle. iPod Nano ser dritbra ut. Den siste oppdateringen står iPod Touch for. Den er blitt enda tynnere, og har fått samme prosessor og skjerm som iPhone 4. De nye iPod-modellene kan forhåndsbestilles i dag, og selges fra og med neste uke.
Den 10. store oppdateringen kommer til iTunes. Ergo: iTunes 10 er lansert. Ny logo, nytt “raffinert” (quote Steve Jobs) design, og mer fokus på iTunes Store. I tillegg er “Ping” lansert som en ny funksjon i iTunes. Dette er et (quote igjen) “Sosialt nettverk for musikk”. På samme måte som på Facebook får du opp venners oppdateringer, kjøp og aktiviteter — alt relatert til innhold i iTunes og iTunes Store. Kan bli en suksess, men dessverre ser det ikke ut til at Apple blir en reell utfordrer for oss som liker å streame musikk (ref: Spotify). Det kommer vel etterhvert. iTunes 10 kan lastes ned i dag fra Apple.com (av en eller annen grunn kommer den ikke automatisk til oss Mac-brukere — litt rart, er det ikke?)
Oppdatert operativsystem til iPhone og iPod Touch. Det er snakk om den lenge etterlengtede oppdateringen til iPhone, iOS versjon 4.1. iOS 4.1 skal blant annet fikse en del problemer med blåtann og sensorer på iPhone 4, i tillegg til at gamel iPhone brukere (spesielt for de som bruker iPhone 3G) vil oppleve at iPhonen blir like rask som den var før oppdateringen til iOS 4.0.1. God nyhet for “gamle brukere”. Nye funksjoner: Enda hardere satsing på multiplayerspill, med egen applikasjon (“Game Center”) for å spille mot venner eller vilkårlige spillere over internett. I tillegg kommer en forbedret kamerafunksjon som tar tre bilder på en gang (med riktig eksponering, over- og under-eksponering), for å så å slå dem sammen til ett bilde som blir (i følge Apples demo) langt bedre enn originalbildet. Interessant. Oppdateringen er tilgjengelig i kveld, og den er gratis.
Sniktitt på oppdaterert operativsystem til iPad. Vi fikk se litt av iOS-versjon 4.2, som først og fremst er for iPad-brukere. Kommer i november, og inkluderer stort sett alt som finnes i oppdatering 4.1, bare for iPad.
Apple TV. Steve Jobs innrømmer at Apple TV ikke har slått an. Nå endrer de “alt”. Den nye Apple TV-boksen er 1/4 av størrelsen i forhold til forgjengeren. Utgang for HDMI, optisk lyd og ethernet — men støtter selvsagt også WiFi. Harddisk er kuttet, og i stedet for å kjøpe filmer og serier (for så å lagre dem), er nå alt kun for leie. Prisene er kuttet så kraftig at det skal være gunstigere å leie en film flere ganger, enn å kjøpe den på den gamle Apple TV. I tillegg kan blant annet du se bilder fra Flickr og videoer fra Youtube direkte på din TV via Apple TV-boksen. Ser lovende ut, men jeg regner med at det forsatt bare er tilgjengelig “lovlig” i USA. Fungerer i Norge hvis du trikser litt med amerikansk konto osv. Når iOS 4.2-oppdateringen kommer i november, kan du streame videoer fra din iPod Touch/iPad/iPhone til Apple TV. Og best av alt: Den nye boksen har utsalgspris på 99 dollar!
Showet ble avsluttet med en liveopptreden av Coldplay-sjefen Chris Martin. Du er nå oppdatert.
(Og forresten — det var noen nyheter om synking via alle dine enheter over WLAN. Fikk ikke helt med meg essensen, men dette er i alle fall et skritt i riktig retning, da dette har vært sårt savnet for svært mange Apple-produktbrukere. Vi får se hva det innebærer i praksis med tiden.)
Se Steve Jobs key-note-presentasjon i sin helhet her (video på Apple.com)
Du har sikkert hørt om RSS eller en RSS-feed. Du kan ha sett det i nettleseren din, på mobiltelefonen din eller i bunnen på nesten alle blogger og nyhetssider. Og du har garantert sett logoen (illustrasjon). Men vet du hva det er godt for?
PS: Dette er ikke akkurat den nye vinen, jeg er klar over det. Men kanskje finnes det folk der ute som er litt like meg, og som fortsatt ikke har tatt i bruk dette enkle verktøyet enda. La oss håpe (?) det.
Jeg har nesten aldri visst hva RSS-greiene var godt for. Jeg har visst hva det gjør, hva poenget er og at det “sikkert er greit å bruke”, men jeg har aldri benyttet meg av dette tilbudet — som finnes på stort sett alle nettsider hvor det dukker opp artikler, poster eller nyheter en gang i blant. Dette til tross for at en “erfaren fjellmann” — en som man skal lytte på — har minnet meg på at “Pål, du må få gang på å bruke en RSS-leser” veldig, veldig mange ganger. Denne erfarne fjellmannen er selvsagt Bjørnar. Jeg beklager for alle årene jeg har ignorert dette tipset, Bøsse. Og takk på etterskudd! For fra og med denne uken, er jeg en aktiv bruker av “Really Simple Syndication” eller “Rich Site Summary” — RSS.
Folkelig forklart, er en RSS-feed en informasjonsstrøm som mater en klient (en RSS-leser) med nye artikler eller innlegg fra de nettsidene du “abonnererer” på. Enda mer folkelig forklart betyr dette at du ikke trenger å sjekke innom bloggene til alle du kjenne for å finne ut om vi har skrevet noe nytt — en RSS-leser gir deg beskjed om oppdateringer på de nettsidene og bloggene du har sagt at du vil følge med på.
Så hvordan skal du få prøvd dette ut? Mest sannsynlig har du allerede en RSS-leser installert på maskinen din uten at du vet det, så du er antageligvis good to go. Selv om det finnes gode RSS-lesere som kan lastes ned (f.eks. programmet “NetNewsWire” for Mac), er det langt i fra nødvendig med et eget program for denne funksjonen. For eksempel har alle de store nettleserne innebygd RSS-leser, og enkle snarveier for å abonnere (følge) nye blogger eller nettsider. Trykk på RSS-logoen og du er i gang med å abonnere på nettstedet. I nettleserne Firefox og Safari, kommer det automatisk opp en snarvei til RSS-feeden (informasjonsstrømmen) hvis nettsiden du besøker har klartgjort for bruk av RSS. Se illustrasjoner nedenfor:
Abonnér på RSS-feed i Firefox:
Abonnér på RSS-feed i Safari:
Tilsvarende løsninger finnes også for f.eks. Opera, Google Chrome og Internet Explorer.
Ved å trykke på “PålBerge // MANSHOW.no // Sommer ’10 RSS Feed”, vil du automatisk få beskjed når jeg har skrevet et nytt innlegg her på bruket. I de fleste RSS-lesere kan du også lese hele innlegget mitt direkte i leseren, helt uten å besøke selve bloggen min. På noen blogger og nettsider, er det også mulig å abonnere på de nyeste kommentarene — på min blogg finner du link for dette nederst på bunnen av forsiden.
Har jeg klart å engasjere deg nok til å ta i bruk en RSS-leser nå? Sikkert ikke. Men det anbefales på det varmeste! Jeg abonnerer på flere blogger og mange mobilnettsteder, og slipper på den måten å klikke meg inn på alle nettsidene flere ganger daglig for å se om det har skjedd noe nytt. En RSS-leser gjør det også enklere for deg å følge med på alt du vil følge med på — du slipper å huske alle nettsidene du liker.
PS: Jeg anbefaler å unngå å abonnere på nyhetssider som VG og Dagbladet, eller andre nettsider som spyr ut vanvittig med informasjon — det blir bare et uoversiktelig kaos og ikke minst et evig mas om nye saker du må lese. Da er det mye bedre å abonnere på enkelte emner som du bryr deg om: på VG Nett kan du velge å abonnere på temaer: f.eks. Premier League, mote, musikk eller film.
Lykke til, og spør hvis det er noe. Jeg er ikke nødvendigvis riktig mann å spør, men du kan jo teste meg.
PS #2: Husk å følg meg i RSS-leseren din, så slipper du å stikke innom for å sjekke hvor mange uker det går før jeg oppdaterer bloggen igjen!
Postet i: Bloggrelatert, PC/Mac, Teknologi
Det er mye nytt i den nyeste versjonen av musikkstreamingtjenesten Spotifys programvare, og de fleste nyhetene er rett og slett geniale funksjoner som er implementert til meget godt bestått. Spotifys kraftigste oppdateringen siden oppstarten heter versjon 0.4.3, og er tilgjengelig for nedlasting til PC og Mac. Applikasjonen for iPhone er også oppdatert, mens Android-appen foreløpig er den samme(?).
Du kan se de viktigste oppdateringene i videoen over, men jeg er såpass engasjert for øyeblikket at jeg like greit skriver litt om det som er nytt.
Facebook Connect
Implementeringen av Facebook i Spotify er den desidert største nyheten, og den drar masse nytteverdi med seg i bagasjen. Facebook Connect er — kjemperaskt forklart — et sett av APIer (say what?) som gjør det mulig for Facebook-medlemmer å logge inn ved hjelp av Facebook-kontoen på tredjeparts nettsider eller i tredjeparts programvare, for så å dele relevant informasjon på denne nettsiden/programvaren med venner man har på Facebook. Jeg har prøvd Facebook Connect ved noen anledninger tidligere, men først i Spotify kommer det virkelig til sin rett. Her er det lett å se hvilket enormt potensiale det ligger i denne måten å åpne og kombinere tjenester med hverandre på.
Når man har koblet Spotify-kontoen med Facebook (gjøres ved å skrive inn brukernavn og passord til Facebook i Spotify-programvaren), fylles en kolonne til høyre i Spotify med bilder og navn på vennene dine som bruker Spotify. Disse må i sin tur allerede ha aktivert Facebook i Spotify og godkjent at andre kan se deres Spotify-profil.
Og dette med Spotify-profil er også nytt. Som standard viser profilen din bilde av deg (hentet fra Facebook), alle dine spillelister og dine mest spilte artister og sanger. Hvem som helst av dine Facebook-venner kan besøke, spille av og abonnere på dine spillelister. Når man abonnerer på en venns spilleliste, betyr det enkelt og greit at den legges til i din spilleliste-oversikt og at nye sanger som legges til av spillelistens “eier” automatisk blir lagt til hos deg. Hvilke spillelister og mest avspilt-lister som skal vise for dine venner kan du redigere på Spotify-profilen din (trykk på tannhjulet i høyre hjørnet for å få tilgang til den).
Denne implementeringen gjør det mye enklere å finne frem til god musikk via venners anbefalinger, spesielt for idioter som undertegnede, som stort sett finner en noen artister og låser seg på disse i all overskuelig fremtid. I tillegg vil nok ropene fra dem som mente at Spotify presenterte for lite “redaksjonelt stoff” i deres musikktjeneste, som f.eks. anbefalinger og forslag til nye artister, roe seg betraktelig. Det redaksjonelle stoffet har vært et av de sterkeste argumentene for å abonnere på den norske musikkstreamingtjenesten Wimp til fordel for Spotify — men sistnevnte has just upped the ante.
En fullblods musikkavspiller
Den største nyheten etter Facebook Connect, er muligheten til å legge til sitt eget musikkbibliotek til Spotifys skyhigh library. Nå kan du altså bruke Spotify til å spille av all den lokale musikken du har på datamaskinen, og kombinere disse i spillelister med Spotify-bibloteket.
Først og fremst gjør denne muligheten savnet etter manglende store artister på Spotify, som f.eks. Metallica og AC/DC, mye mindre. Og kanskje like viktig for Spotify-teamet: det eliminerer behovet for å bruke to eller flere musikkavspillere på datamaskinen. De lokale filene legger seg i “Library” i venstre kolonne, og Spotify legger til eksisterende spillelister i Windows Media Player eller iTunes som spillelister også i Spotify-programmet — imponerende!
Men det er ikke dét som fascinerer mest med denne funksjonen, faktisk. Det heftigste av alt er at dine lokale filer kan overføres til mobile enheter som iPod Touch, iPhone, Android-modeller og Nokia med Symbian 60 OS, og det gjøres attpåtil trådløst via trådløst nett! (Jeg regner med at telefonen/iPoden må støtte DLNA, men jeg har ikke sett at dette er noe krav noe sted.) Det betyr at Spotify har tatt innersvingen på Apple og iTunes mot deres enheter som støtter Spotify — rett og slett veldig godt spilt av svenskene.
Facebook Connect og muligheten for å legge til lokale sanger i Spotify er de største nyhetene, og de er som dere ser både forseggjorte og veldig nyttige. De øvrige nyhetene er langt mindre, og inneholder blant annet muligheten for å merke sanger med stjerner, sende musikkforslag til venners Spotify-innboks og en live nyhetsfeed om hvilke venner som abonnerer på andre venners spillelister (også en del av Facebook Connect).
Er det noe jeg savner i Spotify, er det muligheten for et slags hierarki med undermapper og mapper av spillelister — og generelt muligheter til å sortere all musikken bedre.
Så, hva tror dere? Fornøyd med nye Spotify 0.4.3?
(Du får ikke automatisk den nye programvaren. Klikk her for å laste ned den nyeste versjonen: Mac / PC.)
For ganske nøyaktig én uke siden publiserte jeg to setninger som har fått mange til å kreve en eller annen form for oppfølging. Meldingen min lød som følger:
Nå kommer jeg med etterfølgeren. Basert på lite erfaring og lite privat bruk: her følger min offisielle meningsytring om Apples surfebrett, iPad. Jeg daterer disse meningene til dagens dato, 26. april 2010, slik at jeg kan ombestemme meg på et senere tidspunkt og fortsatt komme ut av det hele med hodet hevet høyt.
Kształt i projekt (polsk for “Utforming og design”)
Det første som slo meg da jeg så iPad for første gang i virkeligheten, var nøyaktig det samme som slo meg da jeg første gang så den på promobildene fra Apple. Det er en svart kant rundt skjermen som ikke skulle vært der, designmessig. Jeg ser at det er praktisk med en viss margin i alle kanter slik at jeg ikke trykker hemningsløst på tastaturet når jeg egentlig leser en e-post, men likevel. Den er kjip, stygg og overdimensjonert — jeg føler meg veldig trygg på at Apple halverer denne i neste utgave. Og — historisk sett trenger det ikke gjøres så mye annet i en eventuelt oppgradert versjon. Apple er tross alt godt kjent med å selge utedoer som kongelige palasser.
Og mens vi er inne på det: du DRITER i den breie kanten når du får iPad i hånden. Det føles bare riktig. Dette er slik internett skal være — innrammet i en svart ramme, støpt i aluminium, flommende mot deg fra tusenvis av LED-lamper bak en solid glassplate. Den føles mer solid enn en Macbook, og den er tung, massiv og iskald etter en lang tur med posten. Perfeksjonisme satt i system har jeg sagt tidligere. Det sier jeg ikke om iPad, fordi:
Programari i la interfície d’usuari (katalansk for “Programvare og brukergrensesnitt”)
Én ting er at Flash gjerne er roten til mye ondt, og at det krever mye ressurser, og at det kommer til å bli erstattet med HTML5, og at Steve Jobs i Apple og Shantanu Narayen i Adobe er bitre fiender, MEN: flash er en gigantisk del av internett og kan ikke utelukkes fra et produkt som i følge Apple er “the best way to surf the web”.
Når java-støtte også glimrer med sitt fravær, og summen dermed blir at både nettbank og porno ikke kan benyttes/nytes, da har man utelukket iPad som et produkt for en stor del av en potensielt gigantisk målgruppe. Mange argumenterer med at sistnevntes fravær ikke nødvendigvis er negativt — jeg kan strekke meg til å være enig i at jeg godt kan slippe å se businessmannen dra ned dressbuksene på toget — men jeg mener fortsatt ikke det er Steve Jobs jobb å fjerne muligheten. Flash er stort, også utenfor de forlengst oppkjøpte xxx-domenene.
Nå skal jeg glemme disse manglende. Brukergrensesnittet er fantastisk — prikk likt som på iPhone, bare doblet et par ganger i størrelse og oppløsning, og optimalisert for den store boltreplassen. Tunge nettsider glir glatt opp og ned, selv om man av og til må vente litt for at alt skal lastes inn om man ruller seg kjapt nedover. Tastaturet dukker opp når du trenger det, og det fungerer helt OK til å skrive kalendernotater, webadresser og å redigere små dokumenter. Likevel er det litt for lite til at man kan adoptere allerede innlært skrivemønster fra PCen over til touchskjermen, og iPaden er i tillegg litt vanskelig å plassere i fanget når du skal skrive lenge. For min del velger jeg Macbooken for blogging — det tror jeg de fleste kommer til å gjøre. I alle fall per 26. april 2010.
Jag förstår inte skit! (Svensk for: “Er den virkelig verdt alle pengene?”)
Det kommer veldig an på hvor mye penger den kommer til å koste. Den er ikke verdt 9000, og uten 3G er den nesten ikke verdt halvparten heller. For de som farter mye kollektivt, tror jeg den kan være en glimrende reisevenn hvis du kjøper den med SIM-kort en gang på sensommeren. Hvis du i tillegg ordner deg en amerikansk iTunes-konto, slik at du får tilgang til bøker og tusenvis av serier, dokumentarer og filmer, er den et glimrende mediasenter.
Etter å ha prøvd den daglig i en uke sitter jeg likevel i sofaen like dum som da Steve Jobs presenterte den første gang:
- Trenger jeg dette? Eller er det bare en sinnsykt kul dings som faller mellom minst to stoler?
(Jeg anbefaler igjen Bjørnars innlegg om iPad. iPad er i realiteten et langt bedre produkt for de som nok ikke kommer til å kjøpe den — generasjonen som trenger en dings som fungerer når du trykker ned på-knappen, som er tilkoblet internett uten krøll, som ikke henger seg og som ikke krever aktive kamper med kontrollpanelets ikoner for å fungere.)
“I put to designer Ive the matter of all the features that are missing from the iPad. “In many ways, it’s the things that are not there that we are most proud of,” he tells me. “For us, it is all about refining and refining until it seems like there’s nothing between the user and the content they are interacting with.”
That’s not what he’s supposed to say. Tech journalists are obsessed with spec lists and functions. Does it do this? Does it do that? They often look at devices as the sum of their features. But that kind of thinking isn’t in Apple’s DNA. The iPad does perform tasks — it runs apps and has the calendar, e-mail, Web browsing, office productivity, audio, video and gaming capabilities you would expect of any such device — yet when I eventually got my hands on one, I discovered that one doesn’t relate to it as a “tool”; the experience is closer to one’s relationship with a person or an animal.”
Stephen Fry intervjuer mannen bak den blåe iMac’en, iPod og iPhone — og nå iPad — perfeksjonisten Jonathan Ive.
Les hele artikkelen (som også beskriver fanboyens møte med iPad og Steve Jobs, begge for første gang) hos Time.com.
(Jeg liker å se på meg selv som over gjennomsnittet økonomisk bevisst. Det er kanskje den største løynen jeg noen gang har klart å tvinge inn i bevisstheten min.)
For snart to år siden kjøpte jeg et monster av en stasjonær PC, et drog med firekjerners prosessor, hovedkort i gamer-klassen, plenty med minne, 1 terabyte harddisk og 1GB RAM på skjermkortet. Og ja, to 23 tommers skjermer med støtte for full HD, ekkelt omfavnet av en blank pianolakk. Spesifikasjonslisten stod så til de grader ikke i stil til behovet, som var like virtuelt og virkelighetsfjernt som et hvilket som helst avansert spill som denne maskinen kan kjøre på maksimal ytelse. Og vent — først nå kommer klimaks: PCen har aldri fungert, og jeg har aldri gjort noe med det. Før nå.
I forrige uke leverte jeg hele makkverket inn til Jæren Data på Klepp, et selskap med tilknytning til Nordialog, for å få fikset skraphaugen for en noen lunde rimelig penge. PCen hadde stått og støvet i ett kott hos mor og far i halvannet år, flekk ny, uten en skramme, men med et skjermbildet som frøs hver gang PCen hadde stått på i mer enn tjue minutter sammenhengende.
“Kan dere se på denne?”, spurte jeg. “Jeg tenker å bruke den som mediasenter eller noe i den duren. Ikke noe hastverk, se på den når dere får tid.”
På andre siden av disken står en samarbeidsvillig servicearbeider med hodet halvveis nede i kabinettet.
“- Mediasenter? Denne her?”
Jeg forstod fort at PCen ikke var så dårlig som man kanskje skulle tro, tatt i betraktning at den er en relativt gammel sak i PC-verdenen. Videre oppfattet jeg at jeg fremstod usedvanlig lite kompetent, spesielt når jeg allerede hadde insinuert at jeg “hadde litt peiling”, noe som er en sannhet med kraftige modifikasjoner når man står på gulvet på Jæren Data. Folk som setter slike PCer som mediasentre kjører ikke 2001-modell Peugeot 406, så mye forstod jeg i alle fall.
“Eller, jeg kommer sikkert til å game litt på den også”, tvingte jeg frem, som et godt rotak for å få meg ut av situasjonen.
“- Hva er det du spiller?” spør mannen bak disken interessert.
“Nei, det er noen år siden sist nå. Jeg spillte en god del Counter Strike i sin tid, det hadde sikkert vært gøy å gjøre igjen.”
“- Counter Strike?”
“Ja, og så kanskje litt Age of Empires 2?”
Fail.
Det er på tide å blåse liv i en gammel flamme. Denne bloggen har de siste ukene (for ikke å telle på måneder) vært like aktiv som de fleste andre norske blogger, og det er strengt tatt ikke positivt i det hele tatt. Jeg tar selvkritikk på det groveste overfor alle trofaste besøkende som annenhver dag sjekker innom for å fylle deres dyrebare minutter med enkel lesning — og takker med en gigantisk ydmykhet for at dere fortsatt henger med. So — lets get on with it!
28. februar skrev jeg om overskuddsprosjektene i hverdagen, og hvordan de må vike når tiden går fort, overskuddet er minimalt og dagene stort sett bare ruller på ferdiglagte skinner. De siste ukene har vært nye beviser på nettopp dette. Men jeg er på mange måter back on track, eller off track, der jeg liker å være. Slik føles det i alle fall akkurat nå, så får vi se hvor lenge det varer.
I helgen besøkte jeg for tredje gang på ett år familien Underhaugs hytte i Sirdal. Turer opp dit pleier å være en sikker vinner — og jammen ble det slik denne gangen også. For tredje gang var det også et nytt reisefølge, denne gangen stort sett bare Hå-buer og en skapning fra Orre — det gikk godt, tross alt. Det var selvsagt trist at vi ikke fikk gått Sesilåmi, som ble avlyst på grunn av vind (les: overvann og lite snø og mange plussgrader og elendighet), men vi klarte å kose oss uansett. Til de av dere som ikke forstår sarkasmen min — noe som er forståelig når jeg ikke har vist meg på skrivefronten i én og én halv evighet — vi reiste ikke opp for Sesilåmi.
(Siden jeg på usedvanlig vis klarte å glemme fotoapparatet hjemme, har jeg brukt en nederlandsk bondegeit som illustrasjonsfoto. Fin den.)
Vi reiste opp for badstu, sosialt samvær og en tur i trekket. Alle disse kriteriene ble oppfylt, og stemningen var upåklagelig fra fredag, gjennom lørdagen og ut søndagen. Ådne avsluttet helgen med det som må være en ny rekord i reisetid fra Sirdal til Bryne på en tett trafikkert søndag. Av hensyn til sjåføren nevner jeg ikke faktisk kjøretid, men bemerker at den var usannsynlig kort.
Vel hjemme igjen har jeg i kveld vært hos mor, far og Eirik for å planlegge en Israelstur en gang i fremtiden. De av dere som har kjent meg en stund vet at vi fire bodde i Jerusalem i ett par måneder på mine yngre dager, og jeg har lengtet tilbake siden den gang. Nå ser det ut til at det kan bli en familietur i 2011 — det ser jeg veeeldig frem til, og jeg håper virkelig vi får det til å klaffe.
Det var det. Stemningsrapporten avsluttes med håp om en eskalerende aktivitet her på bruket de neste ukene. Takk for besøket og velkommen igjen!
Postet i: Bloggrelatert, Hverdagslig, PC/Mac, Tanker
På skremmende vis hender det at min far snapper opp spennende internett-tjenester før meg. I dag skjedde det igjen. På mange måter er det et slag i trynet når det skjer, tatt i betraktning at jeg er født inn i denne verdenen, mens han ble introdusert til “www” når han var dobbelt så gammel som jeg er nå. Den positive effekten er at jeg setter meg ned noen ekstra timer med Safari for å forsikre meg om at jeg ikke har gått glipp av andre store nyheter — et scenario hvor dette skulle skje to ganger på rad er naturlig nok utenkelig for meg.
Dagens nyhet (for meg) var Google Alerts. Wikipedia kan fortelle meg at Google kom med denne tjenesten en gang før oktober, 2008. Å kalle dette for en nyhet er med andre ord å ta litt for hardt i. Dagen min ble akkurat enda et hakk verre.
Utfordring: Finn én Google-tjeneste som ikke har vært ute i beta-versjon i ett par år før den får status som et ferdig produkt.
- Riktig, det finnes ikke…
Uansett, jeg gir det en sjanse: Google Alerts er en enkel tjeneste (har Google noen vanskelige?) som gir deg muligheten til å få en e-post hver gang noe dukker opp på internett om et tema eller en person du bryr deg om. Det eneste du trenger å gjøre er å skrive et ord, et navn eller en frase som du vil bli holdt oppdatert på. Jeg har laget en alert på alt som blir publisert om “Pål Berge”, og har valgt at jeg vil ha en e-post i uken med alle nye treff på meg som person. Far ligger et hestehode foran meg her også, og har gjort det samme med hans navn — senest i dag fikk han beskjed om at noen hadde linket til bloggen hans med hans navn som linketekst. Enkelt og greit — og veldig praktisk.
Du kan raskt lage dine egne “alerts” på google.com/alerts. Det krever (selvsagt) en Google/Gmail-konto, men til gjengjeld blir det litt lettere å følge med på hva som skjer uten for din virtuelle rekkevidde.
Slik kan Twitter se ut og brukes. Her representert ved mannen som Bjørnar har quotet meg på.
Den oppmerksomme leser har fått med seg at jeg er å finne på Twitter. Jeg har hatt en relativt rolig markedsføring av mitt engasjement på minibloggtjenesten fordi jeg først og fremst bruker tjenesten (ved hjelp av programmet “Tweetie”) som et publiseringsverktøy. Hver gang jeg kvitrer noe på Twitter, blir dette lagt opp både her på bloggen og min Facebook-profil. Hva er så poenget med tjenesten?
Twitter kan forveksles med en miniversjon av Facebook. Det er å ta voldsomt hardt i — Twitter er en mini (miiiniii) tjeneste som lar deg gjøre én ting på din egen profil: Skrive små beskjeder og “statuser” på maksimalt 140 tegn og dele dem med omverdenen. De som ønsker det kan “følge” deg, og dine beskjeder vil da komme opp på deres Twitter-side (ref: “Newsfeed” på Facebook). Og hva kvitres det om? – Mye svada — det samme som på Facebook — men heldigvis med større mulighet til å kvitre om ting i “kategorier” (gjøres ved hjelp en hashtag – # – før et ord eller tema). I følge en undersøkelse kan kvitringen deles inn i følgende % per tema/kategori:
30% – brukerens nåværende status
27% – private samtaler
10% – linker til blogger og artikler
6% – politikk, sport og aktuelle hendelser
Rest. % – les hele tabellene (i artikkelen “Is Twitter a Mental Vacuum?”) på ReadWriteWeb.com
Det var allmennheten. Personlig bruker jeg Twitter til tre ting:
1) “RSS” for Manshow.no. Hvis jeg skriver innlegg som jeg ønsker å få tilbakemeldinger på eller at folk skal lese, lager jeg gjerne en kort tweet med link til innlegget som publiseres til Facebook og Twitter (og bloggen, men den slettes i disse tilfellene manuelt).
2) En slags “Short Message Service”. Hvis jeg finner artikler, bloggposter, videoer eller annet nettinnhold som jeg ønsker å dele, kan jeg gjøre det i en tweet. I disse tilfellene publiseres beskjeden til Facebook, Twitter og Manshow på en gang. Det siste året har bare to (av mange hundre) statusoppdateringer på Facebook blitt skrevet på nettsamfunnets sider — resten kommer fra Twitter. (Dét er det forøvrig overraskende få som får med seg, uten at det gjør så veldig mye.)
3) Finne interessant innhold på nett. Ca. 10% av alt twitter-snakk består av linker til interessant innhold på nett (eller 10% består av linker, langt i fra alt er interessant). Det er disse 10% jeg benytter meg av — det som ikke består av linker skumleser jeg så vidt gjennom. Det første jeg gjør når jeg setter meg ned foran Macen hver dag er å sjekke siste døgns kvitring. Jeg følger såpass mange freaker at jeg ikke får lest alt, men det er god portal inn til mange finurlige og fine artikler om ting og tang.
Så — bør du komme deg på Twitter? Jeg vet ikke om jeg nødvendigvis anbefaler det. For de som ser for seg å bruke Twitter slik jeg gjør det i punkt én og to, er det en praktisk tjeneste — det er enkelt å poste statuser kjapt fra PC/Mac/mobiltelefon. Dog — jeg har en mistanke om at de fleste som har et brennende behov for å dele sin nåværende status 24/7 allerede lar seg tilfredsstille av Facebook alene.
Summa summarum er Twitter en glimrende inngangsportal til det store internettet, men baksiden av medaljen er MYE søppel, spam og en viss fare for avhengighet. Nei, jeg anbefaler det faktisk ikke. Ikke til den bruken Twitter egentlig er tenkt for i alle fall.
Mer om Twitter:
- Bjørnar om å gi opp Twitter (bjornartollaksen.no)
- Twitter (Wikipedia)
- Is Twitter a Mental Vacuum? — med statistikker (ReadWriteWeb.com)
- På Manshow.no, Twitter: Taget – Kategori
Postet i: Aktuelt, Bloggrelatert, PC/Mac, Tanker, Teknologi
Mail fra Google i dag:
Hei!
Takk for interessen for Google Chrome for Mac! Det er med glede vi kan informere om at en betaversjon av Google Chrome endelig er tilgjengelig for Mac OS X.
Her er litt kuriosa fra oss som jobber med Google Chrome:
- 73 804 linjer med kode
- 29 utviklerversjoner
- 1177 feil er utbedret
- 12 eksterne kilderedigerere og feilutredere i kodebasen til Google Chrome for Mac, 48 eksterne kodebidragsytere
- 8760 kaffekopper drukket
Konge! Chrome er min favoritt-jobbnettleser, kanskje slår den Safari på privaten? Chrome kan uansett lastes ned her (i beta-versjon, som den sikkert vil beholde til 2012, kjenner jeg Google rett).
Apple har rykte på seg for å lage enkle, intuitive og estetisk vakre produkter. Etter min mening er dette et rykte med hold i — både iPod, iPhone og Macbook er nydelige produkter som er ganske enkle å sette seg inn i, og en felles egenskap er at man nesten alltid liker produktene, både software og hardware, bedre og bedre etterhvert som man lærer dem å kjenne. Operativsystemet deres, OS X, er intet unntak.
Likevel, som det gamle Windows-hodet jeg er, kan noen ting bli for enkle. Jeg har nevnt installering av en ny skriver som et glimrende eksempel — jeg brukte usannsynlig lang tid på å finne ut at jeg ikke trengte gjøre noenting, OS X ordnet biffen ganske av seg selv. De siste dagene har et nytt “problem” dukket opp, dessverre som en direkte konsekvens av full harddisk (hater det). Jeg har aldri tidligere hatt behov for å avinstallere programmer på maskinen min før nå, og det later til å være litt for enkelt.
Jeg har akkurat lest Macrumors guide “Uninstalling Applications in Mac OS X“. De kan fortelle meg at alle programfiler ligger gjemt bak ikonene i “Programmer (Applications)” i min Finder. Ikonene er laget slik at de fremstår som enkle ikoner for å starte programmer, men i virkeligheten er de altså mapper hvor alle filene som hører til det enkelte programmet kan browses ved å “høyreklikke” og trykke på “Vis innhold i pakken”. Videre skriver Macrumors at det i de fleste tilfeller er nok å flytte hele programikonet (som automatisk da drar med seg hele “pakken” bak) til papirkurven. På større programmer, som GarageBand eller store spill, bør man også slette registerfilene (Bibliotek -> Preferences), som i disse tilfellene kan ta opp ganske mye harddiskplass.
Siden det dukker opp flere og flere kloke machoder rundt meg (jeg nevner i fleng Bjørnar, Jostein, EirikE og EirikB), gambler jeg på at noen kan svare meg her. Stemmer det at avinstallingsprosessen er så enkel som den er beskrevet over? Jeg har forøvrig en mistanke om at ikke alle programmer legger seg der, kan det stemme?
Jeg har akkurat sett Googles presentasjon av deres nye gigantprosjekt, Google Wave. Presentasjonsvideoen varer halvannen time og ligger åpen for everyone to see på Youtube, men siden jeg kjenner til problemet med å sette av 1/16 av søndagen til å høre et foredrag du ikke får betalt for å overvære, lager jeg heller en liten oversikt over hva Wave er og hva jeg syns var høydepunktene i lanseringen.
Google Wave er et nettbasert program som tar utgangspunkt i to av internetts største og viktigste funksjoner: IM - instant messaging (MSN Messanger og Facebook Chat er begge instant messaging-klienter) og e-mail. Svært forenklet, kunne man presentert Google Wave som en sammenslåing og forbedring av Gmail og Google Talk, men det ville vært urettferdig og ikke minst veldig feilaktig.
For: I tillegg til å fungere som en (svært god) chat- og mail-klient, blander Wave inn en mengde funksjoner som fotoalbum, dokumentleser og -skriver, fildeler, stavekontroll, oversetter og planlegger på en ny og fascinerende måte. Hvis jeg oppretter en “wave” (kan best forklares som en “samtale”) med fem deltakere, kan hvem som helst av deltakerne (etter mitt ønske) se, utvide og endre alt jeg skriver live (og da mener jeg skikkelig live, altså bokstav for bokstav før jeg i det hele tatt har tenkt på å trykke på “send”-knappen).
Hvem som helst av deltakerne kan også legge til bilder eller filer, hive inn et dokument som jeg og de andre kan kommentere og endre, eller bare chatte normalt. Hvis det er ønskelig, kan hele waven (samtalen) publiseres på en blogg eller et annet eksternt nettsted, og en hvilken som helst bloggleser kan se alle endringer, opplastninger og kommentarer live (!!!). Bloggleseren, som egentlig ikke er med i waven, kan gjøre endringer eller kommentere direkte på det eksterne nettstedet, og jeg vil igjen se disse endringene i Google Wave.
For å se historikken på en wave, for eksempel hvordan den originale teksten så ut eller hva den originale beskrivelsen av et bilde var før noen endret den, har Google utviklet en funksjon som heter Playback. Med Playback kan man spole frem og tilbake i historikken på samtalen, se hvem som står bak kommentarer og endringer, og i hvilken rekkefølge disse ble lagt til.
Hele systemet er open source, noe som betyr at det allerede nå sitter en haug med utviklere som lager funksjoner og programmer til Wave. Dette åpner for enorme muligheter.
Hvis du er en aktiv forumbruker, kjenner du til problemet med å følge med i alle diskusjonene du har bidratt i. Tenk deg at alle svarene du får på forskjellige forum dukker opp i Wave med full historikk og med mulighet for å svare direkte uten å besøke det opprinnelige nettstedet eller forumet. Det samme kan selvfølgelig gjøres med kommentarene du legger igjen på blogger. Eller kanskje du har mer behov for å lese et notat fra et møte som du ikke fikk tid til å gå på, live mens det skrives av sekretæren? Med mulighet for å endre, kommentere eller stille spørsmål til skribenten mens møtet foregår?
Og forresten, Google har implementert en av verdens råeste og beste stavekontroller i hele greia, så det er ingen fare at alle kan lese det du skriver live. Stavekontrollen retter selvsagt alt du skriver live, om ønskelig. Og ikke nok med det, hvis du chatter eller har en wave med en person som snakker et annet språk, oversetter Wave samtalen live begge veier, slik at du slipper å tenke på språkforskjellene.
Jeg annonserer allerede Google Wave som tidenes kommunikasjonsklient på absolutt alle virtuelle plan. Og jeg gleder meg hemningsløst til lanseringen av det senere i år.
Register deg her for å få beskjed når Google Wave blir lansert.
Se hele presentasjonen av Wave her.
Les om Google Wave på Wikipedia her.
Google = intuitive, enkle idéer. Google = suksess.
(via)
(MANSHOW/Gjesteinnlegg) Det er ganske så spesielt hvordan vi lever side om side med andre medmennesker. For hva vet vi egentlig om de andre menneskene vi deler kontor med eller titt og stadig havner i nærheten av. Vi vet egentlig ingen ting, og takk for det tenker nok de fleste. Da vi lever i en verden da vi i utgangspunktet tenker først på oss selv, men skulle noen spørre så kan vi gjerne gi bort penger til noen som trenger dem mer. Slik er det ofte med poker også. Vi prøver og forstå hva de andre personen driver med, men kunne egentlig ikke gitt mer faen så lenge man vinner.
Det er naturen bak menn og er ikke vanskeligere enn som så. Vi kan ting som regel vesentlig bedre enn alle andre og vi liker å få det bekreftet. Om det er noe så urnorsk som å sage ned trær eller gå på jakt eller noe så spennende som et slag kort. Spillet poker er for mange benevnt med ordet Texas Hold`Em og er den nye farsotten her til lands. De fleste har spilt det og de fleste vet alt om det og alle har muligheten til å vinne de store pengene. Og her har vi sett en endring fra et slag gratis poker med fyrstikker til inngangsummer høyere og høyere for hvert år.
Hvorfor vinner kvinner ofte i strippepoker?
Alle har sjansen til å vinne eller det er ihvertfall tanken. Folk fra de rareste steder i Norges land kommer frem fra skog og fjell for å spille. Og felles for alle er at de har mer peiling enn alle de andre til sammen. En god forklaring på dette er gjerrige og tette spillere (en tett spiller i poker er en som sjelden bløffer og spiller kun på beste kort) fra de gjerrige plassene på Vestlandet og fra de nordligste fylkene har vi et spesielt folkeslag som lever av å bløffe andre mennesker. Og det her setter stemningen for et slag poker, og måtte den beste mann vinne. Og jeg vil tørre å si at menn er bedre kortspillere enn kvinner, men det finnes alltid et unntak som bekrefter regelen.
Og det unntaket er strippepoker. Grunnlaget for at kvinner i dag tror at de kan spille poker er en naturlig tanke som finnes hos alle menn. Tanken om at hvis en blir naken blir den andre også naken. Kvinnfolk i strippepoker er like langdrygt som kvinnfolk som skal ut på byen. Det er et lite plagg etter det andre enda mindre plagget. Og slike ting tar tid. Og enhver mann i en slik posisjon vet å utnytte situasjonen til sitt eget beste og går all-in underveis. Det er like greit å spille litt løst når man ser hva gevinsten er. Og så lenge det er snakk om kvinnfolk og ikke penger i gevinsten kan man legge litt ego til siden og la den feminine part tro at en faktisk er dyktig.
Poker i Norge
Det er smått fantastisk hvor mange nordmenn som er dyktige i online poker med tanke på hvor lite Norge egentlig er. For de som følger trender i Norge i dag har et forklaringproblem hvis man ikke vet hva poker er eller ikke har prøvd dette «nye» fenomenet. Selv om vi har mindre populære figurer som løper rundt og roper ulv, ulv ang nettpoker, så vil nettpokeren være dette tiårets største jippo. Meget mulig at jeg henviste til en gammel artikkel, men tallene som det henvises til har blitt betydelig større.
Poker har kommet til Norge for å bli. Og for mange er det en meget humoristisk jakt som Lotteritilsynet, Trond Giske og Norsk Tipping har satt i gang for å få satt en stopper for nettpokeren. Jeg følger med stor spenning hvor neste tilslag med væpnet politi stormer inn. For nettpokeren er farlig og må stoppes. Og stopp gjerne nettpokeren for min del, men la strippepokeren få være i fred.
Mange vil nok kanskje kalle Tom Henning Øvrebø en dårlig fotballdommer, men en ting er sikkert. Alle menn med respekt for seg selv har peiling på poker. Utenom strippepoker der vi bare later som.
Postet i: PC/Mac
Jeg hadde satt umåtelig stor pris på om du hadde orket å lese gjennom dette innlegget. Jeg vet at en nettside som i noen tilfeller krever arbeid fra leseren i utgangspunktet er en “rævva” nettside, men sexy is back, og da vil jeg gjerne at du skal få det med deg!
Skrifttype
Noen ganger må det estetiske kommer før det praktiske. Det er som oftest ikke en god ting, men når vekta blir for tung på den ene siden, må man av og til la det stå til. Slik er det på nye MANSHOW. På grunn av at jeg bruker en sexy og noe uortodoks skifttype, Myriad Pro, er det godt mulig at din PC eller Mac ikke viser denne nettsiden helt slik den er tenkt.
Det vil jeg, for din og min egen del, svært gjerne at den skal — det ser så upåklagelig mye bedre ut enn med “reserveløsningen”.
Ta det helt med ro, det fikser vi på et øyeblikk. Faktisk er alt du trenger å gjøre å laste ned den nyeste Adobe Reader-oppdateringen, så er det hele i orden. Med veldig stor sannsynlighet bruker du allerede Adobe Reader (det er det programmet du bruker for å åpne PDF-dokumenter o.l.), og du har ikke vondt av å oppdatere det (hvis du ikke gjør det vil det mase om at du bør gjøre det hver gang du bruker du uansett).
Last ned Adobe Reader for Mac
Last ned Adobe Reader for PC
OBS: Hvis du allerede har installert Adobe Reader 7 eller nyere, Adobe CS3-pakken eller Internet Explorer 7 skal du slik jeg har forstått det allerede se bloggen med riktig skrifttype. I tvil? Sammenlign gjerne skrifttypen på MANSHOW med bilde til høyre på denne wiki-siden.
Noen spesielle designløsninger
Nye MANSHOW har flere nye funksjoner. Mine oppdateringer fra Twitter kommer automatisk inn på bloggen som små notiser. Disse kan kommenteres ved å trykke på den lille “snakkeboblen” rett til venstre for notisen. Tallet i snakkeboblen viser hvor mange som har kommentert før deg — i de aller fleste tilfeller “0″, med andre ord (sarkasme på egen bekostning, det skal være bra).
Denne snakkeboblen finnes også på vanlige blogginnlegg, og også her trykker man på boblen for å legge igjen eller lese kommentarer. Og her slipper jeg kanskje en bombe: Tallet inne i snakkeboblen indikerer også her hvor mange som har kommentert før deg! Jeg vet det, det er litt sykt og fascinerende på en gang.
Til venstre i “tittellinjen” for hvert innlegg vises datoen for når innlegget ble publisert. Hvis du ønsker innleggets permalink, trykker du bare på datoen. (Permalinken trenger du f.eks. når du skal linke til ett innlegg på MANSHOW — noe du for all del må gjøre.) En “permalink” er forresten det enkelte innleggets unike adresse.
Og bare så det er sagt: Du kan som normalt trykke på en hvilken som helst kategori eller “tag” for å finne flere innlegg om samme tema.
Har du spørsmål om det nye designet, eller bare digger det, er du som alltid velkommen til å legge igjen en kommentar!
Postet i: Bloggrelatert, PC/Mac
Du vet når man sier at “noen tjener mye penger på dette”?
- Det er nesten alltid Apple det er snakk om.
«Vi er ekstremt fornøyde med å kunne presentere det beste kvartalet, utenom jul, noensinne,» sa Peter Oppenheimer, Apples finansielle sjef, da han presenterte selskapets resultater for første kvartal. Apple kan melde om et første kvartal med en rekordomsetning på 8,16 milliarder dollar og et netto overskud på 1,21 milliarder dollar, eller 1,33 dollar per utvannet aksje. Bruttomarginen var på 36,4 prosent, opp fra 32,9 prosent i samme kvartal i fjor.
Jeg lar meg fascinere på det groveste av hva Apple har gjort av merkevarebygging og produktutvikling: De har lurt seg inn i millioner av menneskers hjerter, og etter noen år med intenst arbeid, ruller pengene inn på det groveste.
På torsdag gikk jeg til anskaffelse av et lenge etterlengtet Apple-produkt, nemlig den nye, dead-sexy aluminiums-MacBooken. Og la meg si Apple: Takk.
Jeg begriper ikke hvorfor ingen andre produsenter kan satse på gjennomført design. Salgspakken, CD-mappen, Macbooken, strømkabelen, den lille pappgreia rundt bruksanvisningene, tastaturet, musematten. Det er greit at Apple er skikkelig gode på design og kvalitetsfølelse, men det er ikke til å legge skjul på at konkurrentene er tilsvarende “rævva” målt på de samme kriteriene.
Jeg kommer til å være litt mer på internett med denne maskinen. Rett og slett fordi det er en gjennomført herlig opplevelse — både når det kommer til å lese, scrolle og ikke minst skrive på en MacBook.
Steve? I love you.
Postet i: Aktuelt, Bloggrelatert, PC/Mac, Teknologi
"For the first time in a decade, I’m getting to spend the holiday season with my family, rather than intensely preparing for a Macworld keynote.
Unfortunately, my decision to have Phil deliver the Macworld keynote set off another flurry of rumors about my health, with some even publishing stories of me on my deathbed.
I’ve decided to share something very personal with the Apple community so that we can all relax and enjoy the show tomorrow.
As many of you know, I have been losing weight throughout 2008. The reason has been a mystery to me and my doctors. A few weeks ago, I decided that getting to the root cause of this and reversing it needed to become my #1 priority.
Fortunately, after further testing, my doctors think they have found the cause—a hormone imbalance that has been “robbing” me of the proteins my body needs to be healthy. Sophisticated blood tests have confirmed this diagnosis.
The remedy for this nutritional problem is relatively simple and straightforward, and I’ve already begun treatment. But, just like I didn’t lose this much weight and body mass in a week or a month, my doctors expect it will take me until late this Spring to regain it. I will continue as Apple’s CEO during my recovery.
I have given more than my all to Apple for the past 11 years now. I will be the first one to step up and tell our Board of Directors if I can no longer continue to fulfill my duties as Apple’s CEO. I hope the Apple community will support me in my recovery and know that I will always put what is best for Apple first.
So now I’ve said more than I wanted to say, and all that I am going to say, about this.
Steve"
(via VG Nett, Pressemelding fra Apple)
Postet i: PC/Mac
Det følgende skjer fredag 24. oktober, mellom 18:00 og 19:00.
Jeg får en gang i blant (nei, det er en løgn, det er oftere enn som så) idéer som jeg har lyst å gjennomføre så fort som mulig, helst med en gang. De vanligste drømmene inkludere som oftest oppstart av en fotballpub og bygging av fotostudio i kjelleren, men på fredag var det annerledes. På fredag skulle jeg bli god i hightech-shit-coding HTML-MySQL-CSS-PHP-hekkans-dritt-PC-ting. Jeg vet ikke hva noen av uttrykkene står for eller er hva de skal forkorte, men det skulle ikke stoppe meg. Ikke denne kvelden.
Mitt aller største problem er at jeg gir opp. Veldig fort. Det finnes alltid personer som Bjørnar (du vet de som er sykt gode på ting og som med glede vil hjelpe og lære bort). Men mitt alter ego skulle lære seg selv. Hvor vanskelig kan det være? Ingen hjelp i dag. Ikke denne kvelden.
Men det varer ikke lenge. Riktignok klarer jeg å laste ned en free trial av Adobe Dreamweaver, selvsagt etter å ha søkt vel og lenge etter hvilke program som anbefales hos onkel Google. Etter installeringen bestemmer jeg meg for å bevege meg ut på et tynt stykke is. Et stykke is som braker og knekker allerede før jeg har lagt hele vekten ned på standfoten. Oppsett av FTP-server. Det gikk ikke. Det gikk bare ikke. Hekkans serveradresse, domene og hostname. Og hvilke passord var det? Dét, dét eller dét? Det verste er at FTP-delen var den eneste jeg hadde peiling på. Den hadde jeg vært bortom før en gang. Men det gikk ikke i dag. Ikke denne kvelden.
Så gir jeg opp. Motivasjonen er borte, onkel gir ikke svar og forandring av bloggdesign var ikke så viktig. Ikke denne kvelden.
Postet i: Bloggrelatert, PC/Mac, Teknologi
* Flickr.com har oppdatert sin hjemmeside for medlemmer. Jeg anbefaler en kikk om du har en flickrkonto, for her får du mye informasjon om du ønsker å vite hvor mange som ser bildene dine, hva de liker, hvilke nettside de kommer fra osv. Masse informasjon for statistikkfreaker, med andre ord. We love flickr.
Jeg har hatet Windows Vista i ti måneder nå.
I dag formaterte jeg PC-en.
- Sorry Vista, my bad.
Postet i: PC/Mac
* StumbleUpon er en genial verktøylinje for nettleseren din som gjør at du kan "snuble" over gode, interessante eller morsomme nettsider som andre "snublere" har snublet innom. Anbefales på det sykeste. Direktelink her. (via)
Postet i: PC/Mac
For de av dere som ønsker å gjøre det slutt med facebook, har VG skrevet denne artikkelen: "Slik kvitter du deg med facebook". Dere har med andre ord litt av en jobb foran dere.
Postet i: PC/Mac
Apple har satt i gang en reklamekampanje som består av en drøss av små videosnutter. Mac vs. PC-videoene har mange ganske gode poeng, som sikkert er hakket morsommere for Apple-fans enn for Microsoft-patriotene (i den grad de finnes).
Postet i: PC/Mac
Siste kommentarer