På mandag ble det i regi av min tidligere klassevenninne Karen K. Mauland arrangert reunion for 1B-klassen (95/96-kullet) fra Rosseland skule. Festen ble holdt i nostalgiske omgivelser i Rosseland ballklubbs eminente klubbhus brakke, og med godt oppmøte fra 1B og noen innskudd av 1A-elever ble det en svært minneverdig kveld.
Som i alle sammenhenger hvor brorparten av gjestene ikke har sett hverandre på en stund, begynte festen med en punsj, mingling og drøs. Alle de største hittene fra det sene 90-tallet fylte rommet fra en boomblaster (det meste var egentlig gjennomført old school, hvem i alle dager eier og bruker en boomblaster i 2009?). Stemningen var perfekt.
Av program fikk vi servert innslag av breakdansing til Bomfunk MC’s megahit “Freestyler”, quiz (av trekløvergjengen Tale-Margunn-Mari), pinlige historier (fortalt av Harald, men dessverre inneholdt den hemmelige detaljer om både han, Martin og meg) og selvsagt den gode gamle “klinas-dansen” (som strengt tatt er veldig lite klinas og enda mindre dans).
Timene og drøsen bestod langt ut i de sene nattetimer for mange av gjestene. Festen nådde klimaks da Tale sendte en lapp til Cato (for Margunn) hvor hun spurte om de to skulle være sammen. Det ble de selvsagt, som historien har vist oss flere ganger tidligere. Jeg ble sammen med Tale, men hun ble sammen med Martin etter en het dans til “My heart will go on”, Titanic-sangen som på et tidspunkt var det viktigste innslaget på alle klassefester. Lapper ble sendt frem og tilbake via diverse mellommenn. Mari ville være sammen med alle, men hun endte til slutt opp med Martin. Det meste var som før.
Jeg vil takke for en glimrende kveld og et godt initiativ av Karen. Takk til alle sammen som var med å gjorde kvelden så barnslig som den var.
Pål Berge Stolt medlem av B-klassen (aka. B-gjengen), én av tre i den hemmelige spiontjenesten (HST), yppersteprest i kaninfarmen og æresmedlem i gullungegjengen.
Engelsk skiftlig og muntlig eksamen er nå endelig unnagjort. Gårdagens skriftlige seanse gikk bedre enn forventet, men var likevel ikke i nærheten av dagens muntlige høring, som virkelig ble en opptur. Etter en halvtimes "grilling" av tidenes snakkesalige eksaminator, ba jeg til høyere makter om å få en tommel i været fra sensor og et befriende "bestått" rungende mellom Bryne videregåendes utslitte vegger. Og jeg fikk mer enn bestått, jeg fikk faktisk en femmer! (Til tross for at eksaminator var nøye med å påpeke at hun nok ikke var helt enig i den karakteren.
Da gjenstår det bare å takke far, min søster Sissel og til slutt engelsklærer Jan for all hjelp i forkant av eksamenene.
Og ja; det er litt tidlig å si at jeg er ferdig med videregående skole, da jeg ikke får resultatet fra den skriftlige eksamenen ganske enda. Men magefølelsen sier meg at jeg består den med grei margin.
Om meget kort tid skal jeg ha eksamen i engelsk, skriftlig og muntlig. For å fjerne all tvil og samtidig redde litt av min egen stolthet: Nei, jeg strøk ikke i engelsk. Grunnen til at jeg nå tar dette faget, er at jeg ikke har dekket kravet for studiekompetanse ved å ha to studieretningsfag over to år. Nok om det.
Planen her var å skryte litt av Bryne VGS. Eller nærmere bestemt av engelsklæreren Jan, som jobber der. Jeg ringte skolen og spurte etter Jan i går, da jeg fant ut at det kanskje var på høy tid å begynne å forberede seg til disse eksamenene som faktisk er allerede i begynnelsen av mai ("på høy tid" ja, det er vel strengt tatt ganske lenge siden det var på høy tid å begynne å tenke på dette).
Jan inviterte meg opp til hans lærerrom, hvor han hadde funnet frem fjorårets eksamensoppgaver og læreboken i engelsk. Han sjekket også opp om det var mulig å få ny eksamensordning (altså at man får utdelt et tema dagen før eksamen som man skal snakke om) for privatistelever, som det er for "vanlige" elever. Dette har jeg foreløpig ikke fått svar på, men jeg slenger opp en bønn i ny og ne om at det skal gå i orden. Det hadde definitivt vært en enkel måte å gjøre det på, siden det ikke krever at man kan noe av pensum — i tillegg til at man slipper å lese romaner, noveller og dikt som man skal kunne oppsummere. Hekkan, hvis det ikke går, har jeg et relativt stort problem. Nei, da har jeg et STORT problem. Det er ingenting relativt med det. Til slutt ga Jan meg noen tips om typiske eksamensoppgaver som hadde vært tidligere år, samtidig som han nevnte noen ting som kunne være greit å ha litt kontroll på før "den store dagen".
Jans velvilje toppes ved at han ikke en eneste gang nevnte at jeg var seint ute med forberedelsene. Jeg innbiller meg at privatistelever som nærmest forventer god hjelp og veiledning halvannen uke før eksamen, uten å ha forberedt noe som helst selv, ikke akkurat er lærerenes våte drøm. Likevel tok altså Jan på den vennlige masken og nevnte ikke tidspresset med et ord — noe han skal ha mye honnør for! For én ting er sikkert: At jeg er ute i seneste laget, er jeg 100% klar over. Jeg trenger faktisk ikke en demotiverende lærer som forteller meg det.
Til slutt: Takk Jan! Synd jeg aldri fikk ha deg som lærer da jeg gikk på Bryne VGS. Og synd at du aldri kommer til å lese dette, for jeg kommer ikke til å si alt dette til deg face-to-face.
Vi hadde reunion for ungdomsskoletrinnet på Peppes lørdag kveld. Jeg hadde selvsagt med meg kameraet, og selvsagt ble det noen bilder. Flere blinkskudd kommer dessverre ikke før om en uke på grunn av Lyses fantastiske fiberkabel og dens fravær i vårt hus for tiden.
Med andre ord; more to come…
Oppdatering 04.07.07: More has come. De fleste av bildene jeg har tenkt å publisere, er nå lagt ut. Er det noen som savner noen, så gi lyd. Det er alt for mange bilder der hvor de kommer fra I tillegg gir jeg etter for presset, og hiver ut bildene der også…
Jeg har forresten vært oppe i tre eksamener siden sist, mens den fjerde ligger på vent. Etter tidenes beste trekkning ble eksamenslisten som følger; norsk, norsk, markedsføring og religion. I norskstilene skrev jeg om henholdsvis språkkompetanse og mystikk, i markedsføringen var oppgaven å markedsføre Hurtigruten i Tyskland (spesielt tema, nei nå kødder du?) og i religion skal jeg på tirsdag snakke om "frelse og kult i forskjellige religioner og livssyn".
På onsdag ble hele allmenntrinnet på Bryne VGS invitert med på en religionsekskursjon til Stavanger. Ekskursjonen gikk innom St. Svithun katolske menighet, Stavanger domkirke og en muslimsk moské (som jeg ikke fanget navnet på).
Ekskursjonen la opp til at vi som elever skulle få en kjapp presentasjon av religionen og menigheten i den katolske menigheten og i den muslimske moskéen. I Stavanger domkirke fikk vi først og fremst en presentasjon av kirkebygget og historien til dette — absolutt spennende å høre om.
Hos de to trossamfunnene som er litt mer fremmede i forhold til hva vi er vant til gjennom statskirken, ble "selvfølgelig" mange spørsmål rundt temaer som samliv, samboerskap, skillsmisse, sex og abort — spørsmål som jeg syns både den katolske presten, Oddvar Moi (forøvrig en bloggebroder), og imamen i den muslimske moskéen taklet veldig bra.
Selv om ekskursjonen for mange nok var noe langtrukket, tror jeg kanskje det var den viktigste jeg har vært på i skolesammenheng. Først og fremst i forhold til islam på grunn av media, som har fokusert mye på denne religionen og kulturen som en terrorens kultur. Jeg ser at mange av oss ungdommer skremmende fort gjør oss opp meninger om kulturer og mennesker vi kan svært lite om. Meninger som jeg tror faktisk kan bli farlige uten at vi vet det selv.
Av alle de tre stoppene vi var innom, var besøket i moskéen det klart kjekkeste, interessante og faktisk koselige. Menneskene vi traff der var svært hyggelige og imøtekommende, og svarte på alle spørsmål med seriøsitet og høflighet.
For første gang etter en norsk skriveøkt, sitter jeg igjen med med fascinasjon over teksten vi fikk beskjed om å skrive om. Der skal norsklæreren ha cred, det er ikke ofte jeg sitter igjen med engasjement, eller for den saks skyld energi, etter en skriveøkt i norsk sidemål. Beklager alle dere nynorskfans der ute, jeg liker bare ikke språket deres! Det finnes ikke behov for å ta det personlig.
Egentlig hadde jeg bare tenkt å sitere Ingvar Ambjørnsen her, men nå ble det mer enn det. Uansett, her kommer avsnittet, hentet fra Ambjørnsens "Klassiker’n: Den Gamle Revejakta":
Selve ideen om det rusfrie samfunn er så hinsides, så langt inn i eventyret, at det er vanskelig å forestille seg at den har sitt opphav i en edru hjerne. Et slik samfunn har aldri eksistert. Likevel er det nettopp denne rusfrie tilværelsen for alle som har vært selve kongstanken i norsk narkotikapolitikk i 30 år. Det er nesten ikke til å tro. Enhver annen feilslått strategi ville blitt korrigert etter tre tiår, men ikke denne.
Jeg har ikke bestemt meg om hvorvidt jeg er enig med Ambjørnsen eller ikke, men det er egentlig ikke vesentlig.
Den eneste gangen du får meg til å engasjere meg rundt noe så lamt som "boksalg", er når det er jeg selv som selger bøkene. Og nå er altså tiden inne for nettopp det. Med andre ord;
Jeg selger alle mine VK1-bøker, separat eller samlet!
Bøkene er for de obligatoriske allmennfagene:
Geografi (helt ny)
Samfunnslære
Eldre historie (læreboka)
Norsk (læreboka)
Kroppsøving (jeg vil ha en ny til det tredje, avgjørende året)
…og for studieretningsfagene:
Matematikk, 2MX (lærebok og studiehefte)
Fysikk, 2FY (lærebok og studiehefte)
Kjemie, 2KJ (lærebok og studiehefte – helt nye og lite brukte, hehe)
Markedsføring (lærebok og studiehefte – helt nye og brukt i fire dager)
For bestilling av bøker og/eller spørsmål om ISBN-nummer og lignende, legg igjen en kommentar eller send meg en melding.
Mandag gjorde noen en grov feil ved Bryne VGS; en liste over hvem av VK2-elevene og delvis VK1-elevene som kom opp i hvilke eksamener ble lagt ut på nettet ved en feiltagelse. Noen observante elever gjorde som alle andre elever ville gjort; de tok utskrift av dokumentet og hang det opp på skolen før dokumentet ble tatt bort fra nettsidene. Jeg kommer ikke på veldig mange andre skoler som klarer å få til slike ting.
Listen dekket også min klasse, i følge kilder jeg har snakket med. Men jeg har ikke klart å spore opp listene for min klasse, så for meg har det ikke fått noen følger ennå. Men det er nok en god gjeng fornøyde VK2-elever på skolen, som nå får ekstra god tid på forberedelsen.
I morgen skal jeg ha eksamen i markedsføring, som jeg leser som privatist. For en uke siden hadde jeg lest mindre enn en fjerdedel av læreboka. Det siste døgnet har jeg lest over 160 sider, og over 100 av dem leste jeg for første gang. Det har vært hektisk, men lærerikt og spennende.
Til tross for at situasjonen er som beskrevet, har jeg en noen lunde god magefølelse angående morgendagen. Markedsføring er nemlig utrolig spennende, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har kjedet meg gjennom en eneste av de 300 sidene i læreboka — seriøst! Så nå får det rett og slett bare briste eller bære. Nei, det får det slettes ikke. Det skal selvfølgelig bære.
Når det er sagt; jeg anbefaler ikke å lese et 5-timers fag på under en uke. Ikke i det hele tatt! En elev i en vanlig markedsføringsklasse har ca. 200 markedsføringstimer i løpet av året (5 timer x ca. 40 uker). Det har jeg gjennomført på noen få dager, hvorav kun 2-3 av dagene kan kalles intensive.
Dette er med andre ord et prosjekt som med fordel kan merkes: do not try this at home (jf. Jackass). Jeg skulle gjerne lagt til det som ofte kommer etterpå; this stunt are performed by professionals, men det passer egentlig ikke like godt i denne sammenhengen. Ikke at det passer så voldsomt bra med Jackass-serien heller, men det er et annet kapittel i en helt annen bok.
Ønsk meg lykke til. Versågod takk skal du ha.
Oppdatering 3. mai 2006:Det gikk jo fint! Tre timer, ti sider og en god magefølelse da jeg gikk ut av eksamenslokalene. Så nå er det bare å vente å se om sensorene liker arbeidet mitt.
- Lenge siden sist, folkens! Og da tenker jeg ikke nødvendigvis bare i bloggesammenheng, selv om jeg har vært heller lite aktiv her i det siste. Men først og fremst tenker jeg altså på at det er lenge siden jeg har sett mange av dere som jeg tidligere så ofte, ja nesten daglig.
Jeg tror Kaffebarens nedleggelse har mye med det å gjøre. Er vi klar for å gå tilbake til den gamle syklusen med henging der hver kveld? La meg høre et rungende AMEN! Ryktene forteller meg at de åpner igjen en gang før påske. La oss håpe det blir fortgang på det!
Ellers; på søndag reiser jeg til Tenerife. Nærmere bestemt til Puerto de la Cruz. Tanken på det lille avbrekket er tilfredsstillende. Svært tilfredsstillende faktisk. Det er ikke syden-varme der nede, men det gir jeg egentlig balla i. 20 plussgrader er fortsatt 20 grader varmere enn det det er her hjemme, og det holder. Jeg reiser forøvrig med spanskklassene på skolen, bare så det er sagt. Så helt fri blir det ikke.
Indirekte vil det si at det ikke blir veldig mye blogging neste uke heller. Men dere begynner vel å bli vant med det, kanskje?
Jeg har startet opp en ny blogg hvor jeg kommer til å publisere skoleoppgaver og skolerelaterte dokumenter som jeg synes er verdt å publisere. Bloggen er ment som en informasjonskilde (dog en usikker en) som kan lette skolearbeidet, ikke fjerne det. Direkte kopiering er med andre ord ikke lov!
Jeg ønsker også innslag til skolebloggen — det skal ikke nødvendigvis bare være mine verk på siden. Send meg en mail hvis du har dokumenter du er fornøyd med og vil dele med andre!
Jeg husker en gang jeg leste et sted, mon tro om det ikke var på den en gang eksisterende bloggen til Gunnar Sikveland, om hvor håpløst unødvendig mye av innholdet i læreplanen for videregående skole er. Jeg husker at jeg var, og vet at jeg forstatt er enig med han. Og da snakker jeg naturligvis om læreplanen i allmenne fag, både på allmennfaglig linje og på alle de andre fordypningslinjene hvor det praktiseres en salig blanding av praktiske og allmenne fag.
La meg ta det første først. Barne- og ungdomsskolen er grei og nødvendig, der får man inn "the basics" både i skriveferdigheter, regning, historie, engelsk og så videre. Men så går tiden, og man er klare for videregående. Ting begynner fort å virke ett par hakk mer meningsløse. Trigonometrien tar over i matematikken og bøying av norrøne verb må gjennomgås og forstås i norsktimene — mens alle praktiske fag forsvinner for de av oss som ikke har valgt en spesial-linje.
Jeg spør meg selv og dere andre — hva er poenget? Hvorfor ikke hive seg ut i arbeidslivet som 15-åring, og starte allerede da med å få erfaringer innenfor ett eller flere yrke. "Alle har rett på en bekymringsfri ungdomstid" har jeg hørt noen si til motargument. Det er jeg helt enig i. Men hvor er den bekymringsfrie ungdomstiden jeg skal nyte så godt av? Jeg ville mye heller hatt en jobb hvor jeg begynte åtte og var ferdig klokken 4, enn å gå på skole fra åtte til tre, og så kommer hjem for å ha flere timer med leksearbeid hengende over seg (hvis man gidder å prioritere de).
For å sette det hele litt på spissen — vi som går videregående har aldri fri. Vi er aldri "ferdige på jobb". Jeg kan aldri sette meg foran TV’en og si til meg selv at jeg nå faktisk ikke har noe mer fornuftig å gjøre. For det finnes alltid matte, historie eller geografi å pugge på. Alltid. Og fordi om man ikke nødvendigvis gjør lekser 24 timer i døgnet, så henger det over oss. Det er som det henger et slags umettelig leksemonster over oss til en hver tid. Og når det er slik over flere år, så er det klart en blir utslitt.
Når alt det sytet er nevnt — skolen har selvfølgelig mange gode funksjoner når det kommer til sosialisering, disiplin og opplæring. Men hva gir skolen oss ungdommer som ikke arbeidslivet kunne gitt? Er jeg for ung til å forstå hvilken verdi skolen har?
I dag var det den store politiker-dagen på flere skoler i distriktet. Bryne videregående var det selvfølgelig intet unntak. Mine forhåpninger var det jeg vil kalle svært lave — noen vil kanskje påstå at de ikke var til stede. Det er hipp som happ.
Minuttene tikker nå mot slutten av den siste feriedagen sommeren 2005. Det er trist, men det har vært en god ferie. Nå er det ikke annet å gjøre enn å se fremover mot høsten med friskt mot, og håpe at det blir ett bra halvår.
I anledning at det i dag var siste fridagen i sommerferien, var planen pizza på Dolly — som vi har gjort de siste årene, Olav, Martin, Hans Erik og meg. Men da vi hadde bestilt på Dolly, og hadde ventet i ett kvarter, fikk vi beskjed om det var svært lang ventetid på pizza — nesten en halvtime. Det til tross for at vi var de eneste kundene.
Så vi gikk til Stallen. Noen vil si vi trosset tradisjonen, jeg vil si forandret den litt. Og det var en god forandring.
Det ble en koselig aften til tross for at Hans Erik ikke var å få tak i. Olav, Martin og meg klarte fint å konsumere to store pizzaer, og da det var gjort, tok vi kvelden.
Skole i morgen. Det skal bli greit å komme i gang igjen.
Oppdatering:Se kommentarene for et bevis på hva fotball kan gjøre med folk.
Så var det klart; Pål Berge går i klasse 2AFB — hvor det kun er meg og Thomas Martinsen som representerer GK-klassen vår. Jeg kommer til å savne 1AAD, det er det ingen tvil om, men det skal bli spennende å komma i en klasse hvor ikke karaktersnittet på alle prøver nødvendigvis havner på 5,5.
Utenom min venn Martinsen, er det mange jeg ikke helt vet hvem er. Jeg klarte ikke akkurat å lære meg alle navnene på elevene i de andre klassene når jeg gikk GK, så det blir jo spennende å se hvem som gjemmer seg bak det som foreløpig for meg bare er en liste med navn. I tillegg er det selvfølgelig en del jeg kjenner fra før, som for eksempel Marie, Helena, Yngve, Cecilie og Jorunn. Det blir spennende! Mandag braker det altså løs med skole for fullt igjen. Jeg har ikke gjort noe med studieretningsfagene mine, så det kan se ut til at det blir matte, fysikk og kjemi i tillegg til valgfaget foto. Jeg får se når jeg kommer på skolen hvorvidt det er mulighet for å bytte studieretningsfag, men jeg merker nå at jeg syns det kan være spennende å ha de tre fagene også. Jeg får se når jeg får snakket med rådgiver.
Helt til slutt; hvis noen av dere små søte 15- og 16-åringer mangler bøker, så kan alle skaffes hos meg. Det er bare å sende en melding (993 82 072) hvis du er interessert, eller du kan springe etter meg de første skoledagene og se om jeg har noe igjen!
HENDELSE for en dag! En god sådan, vel og merke — det stramme programmet til tross. La oss ta oppsummeringen punktvis:
Matematikkeksamen Hva kan jeg si? Jeg hadde fryktet det aller, aller værste. Faktisk var jeg skråsikker på at prøven skulle gå rett i dass. Men jeg tok feil. Prøven gikk faktisk over all forventning! Ikke dermed sagt at jeg får så sinnsykt god karakter, men jeg ble veldig overrasket over hvor godt jeg fikk ting til. Jeg klarte langt i fra alle oppgavene, men igjen — jeg er fornøyd, og det er vel i bunn og grunn det viktigste? Telekiosken En jobb som blir bare kjekkere og kjekkere for hver time! Jeg kjenner at jeg mangler mye på kompetanse- og kunnskapsbiten, men at det kommer seg. Det mye ansvar — mye mer enn på Mega og kaffibaren til sammen — men nå som jeg begynner å få litt roen på ting, gjør ansvaret bare jobben enda kjekkere! Timene flyr i alle fall når jeg er på jobb, og akkurat det er jo faktisk ingenting annet enn positivt!
Møte på Nordialog Stavanger Et kongemøte som dere antagelig ikke har stor interesse av å høre noe fra. Alt jeg kan si er at sjefen for Telekioskene i området er DRITKUL fyr som er vannvittig på å gire oss opp og å skape god stemning!
Konge dag! Nå er det film, så legge seg, så sommerferie!
Det går mot fjerde kvelden med mattegjøring når sola nå er på vei ned bakom horisonten. Jeg kjenner at jeg begynner å bli ganske lei av å sitte å løse ligninger og oppgaver ved hjelp av pytagoras’ setning og potensreglene. Det er ikke sjeldent at jeg tar meg en tur opp på MSN — eller til Kiwi for den saks skyld — bare for å få litt pause. Disiplin, eller selvdisiplin (viktig forskjell her) er noe jeg ikke sitter inne med for mye av. Desverre, vil jeg si.
Jeg merker det like mye når jeg gjør matte som når jeg trener på Sports Club — når jeg ikke gidder mer, gidder jeg ikke mer. Det å holde på med noe jeg ikke vil i øyeblikket, men som er godt for meg i det lange løp, er ikke av de tingene jeg er veeldig god på (med ekstra trykk på veeldig).
Men som i en formel med mange potenser og paranteser — en gåte som ser uløselig ut, har også mitt selvdisiplinsproblem en løsning. Og jeg har funnet svaret. Jeg må sette meg et sted hvor hverken datamaskiner, fjernsyn eller mobiler kan stjele min oppmerksomhet.
Og det ideelle stedet; kjelleren på kaffibaren, selvfølgelig. Medkollega Anette har funnet ut dette for lenge siden, så jeg skal ikke ha æren for idéen. Men siden gode idéer som kjent er til for å utnyttes, reiser jeg nå nedover til sentrum!
Du bør forresten komme deg ned på kaffibaren du også — vi har nemlig fått to sofaer der! Mer om akkurat det får du høre senere!
Hele klasse 1aad kom opp til eksamen i matematikk. Det er mye å arbeide seg gjennom til torsdag. Mye. Men jeg skal fillen klare det!
Blogging blir antagelig nedprioritert, eller rettere sagt degradert til "pauseunderholdning". Det blir forøvrigofte en del pauser i løpet av disse arbeidsøktene, så dere skal ikke se bort i fra at aktiviteten vil holde seg oppe her — alt arbeidet som skal gjøres til tross!
Jeg har godt av å lære meg matte skikkelig uansett. Så det er vel egentlig like greit!
Tentamener, heldagsprøver og tre jobber. Ting er litt hektisk.
De siste to ukene har dagene gått i ett. Det jeg tidligere har kalt for travle dager, blir som en pmshvil på sofaen sammenlignet med hva jeg opplever nå. Men jeg skal ikke klage. Det er faktisk ikke å forakte at jeg sovner med en gang jeg legger meg om kvelden. Slik har det ikke akkurat alltid vært.
Det skal bli godt når jeg i morgen blir ferdig med naturfagstimen og kan si til meg selv at jeg nå endelig er ferdig med det meste som heter skole for i år. Jeg kan selvfølgelig komme opp i både skriftlig og muntlig eksamen (dog sistnevnte er svært usannsynlig), men likevel, det skal bli godt å bare slappe av til i alle fall over helgen. Ja, jeg gleder meg til i morgen.
Vi skal nemlig ut på tur etter at vi har vært på naturfaglabben. Ikke en helt vanlig tur, vel og merke. Klassen (Bildesett: Klasse 1aad) skal gå opp til Time kyrkja hvor vi skal se på Jan Arves grav. Det blir spesielt, men jeg gleder meg! Ikke bare blir det sosialt, det blir også en fin måte å avslutte ett skoleår i sammen med alle de fantastiske klassekameratene mine. Klassen skal igjen samles rundt Jan Arves grav, som i begravelsen. (Bildesett: Jan Arve Malmin.) Og hvem vet — kanskje blir det siste gang vi er samlet alle sammen på et sted utenfor skolen.
—
Jeg kommer til å savne 1aad 04/05. Det er en fantastisk gjeng. En av våre beste lærere i år, engelsklæreren Lif Birkeli sa til oss i vår siste engelsktime sammen med henne på tirsdag at hun hadde hatt mange flotte klasser, men at vi var den kjekkeste klassen hun noen gang hadde hatt. "Alle sier det, Pål" sier dere. "Det gjør de ikke", sier jeg. Hun mente virkelig det hun sa! Og jeg er enig med henne! 1aad var (og er) en klasse med eksepsjonelt bra klassemiljø, såvell som svært god arbeidsvilje når det kommer til det faglige!
Jeg kommer garantert til å skrive om 1aad igjen. Garantert.
Jeg føler at "skole" er et tema som med rette kan kalles for ett Maitema. Prøver, tentamener, russetid, eksamener, innleveringer og siste innspurt i fag er stikkord for de fleste ungdommene på videregående nå. Og mange uttaler at de er drittlei skole. Jeg er merkelig nok ikke én av dem.
Selv har jeg minimum ti skoledager igjen å gå i år. Jeg håper hardt på å ikke komme opp i eksamen, men hvis det skulle skje, håper jeg på økonomi eller engelsk. Ikke det at matte og naturfag er så himla vanskelig, men det er ikke til å legge skjul på at man må ha mer peiling i begge de sistnevnte fagene for å oppnå en god karakter. I økonomi og engelsk kan man alltid ro i land en 4 eller 5 med å begynne å skrive/prate tull. Det er ikke like lett med matte, for å si det sånn.Ser det for meg:
2x(3*4) = 1 (T-t-tog du ann?)
*Kremt*
Uansett — skolen stresser meg altså ikke så mye for tiden. Noe som gjør det, er jobb. Jeg står for øyeblikket oppført med tre jobber; Telekiosken, Madla Handelslag og Kaffibaren. Kaffibaren går greit, der jobber jeg ikke så ofte og trenger ikke være redd for problem om jeg vil ha meg fri. Det er værre på Mega, som ikke klarer å gi meg noenting fri før i Juni.
Telekiosken har jeg iogforseg ikke startet hos enda, så det eneste jeg er spent på der er om jeg klarer å få alt til å klaffe sammen med min siste tid på Mega på Madla. Hmm, når jeg tenker meg om så er det ingenting å stresse over. Jeg får gjøre hva jeg kan for å få ting til å klaffe. Gjør det ikke det, så gjør det ikke det. As easy as that.
Russetida er i full gang, også på Bryne videregående. Godt over tre uker med hekkan og sprell som ofte skal gå ut over oss GK-elever ligger foran meg, og jeg må si jeg gleder meg. Thomas har til og med nominert meg til "Terrorlista" med begrunnelsen "Påstår han ikke er redd for russen". Jeg tar antagelig ikke for hardt i hvis jeg sier at den kommentaren ikke akkurat smigrer russegutta.
Så langt har jeg blitt bitt i leggen fire ganger, fått en bitteliten dusj og blitt bedt ut på et par "date-en-GK-elev"-dater. (Om det blir noe av datene, gjenstår forøvrig og se.)
Det har i alle fall, som du kan se, gått rolig for seg for min del til nå. Jeg håper strengt tatt på litt mer juling og action utover i mai. Det begynnte godt i dag, med at to jenter klinte i to – 2 – minutt i kantina, og Larsi og en gjeng arrangerte strippeshow. Jeg fikk ikke med meg sistnevnte, desverre — men klininga var akkurat i luftepausen min fra heldagsprøven og passte ypperlig som pauseunderholdning.
Galungdomgjengen og dere andre — jeg håper dere lager litt gang på skolen fremover!
Jeg ble for en stund tilbake medlem i et forum på skolens internettsystem "It’s-learning". Der er vi pluss/minus ti debatanter som er aktiv med i diskusjoner, og rundtom 80 medlemmer totalt. Ingen lærere, sett bort i fra bibliotekaren på skolen (som er initiativtakeren til forumet), har heller lov til å lese på forumet. Det betyr at diskusjonene kan gå for seg, og debatantene kan skrive i vei, uten å være redde for at noe skal gå utover inntrykket lærerene får av deg. Slikt åpner for heftige diskusjoner og meninger som blir kastet vegg-i-mellom.
Det kule med slike diskusjonsforum er at jeg fort blir engasjert, til og med i saker som tidligere ikke har brydd meg noe spesielt. Mest fordi de mest aktive personene har såpass ekstreme (og etter min mening vannvittig trangsynte) meninger. Av og til lurer jeg på om noen bare mener ting kun for å mene noe. Når det blir snakk om "ett globalt behov for å overvåke alle muslimer fordi de er en trussel for samfunnet", er det noe som ikke er helt 100 prosent i toppetasjen på skribenten. Ja – jeg er dårlig på å svare høflig og å ikke begynne med persondiskutering. Men jeg prøver.
Det å være på Politisk Debatt-forumet handler like mye om selvdisiplin som selve diskuteringen, spesielt når man begynner å diskutere personlige ting som livssyn og lignende. Da kjenner jeg at jeg blir enkel å vippe av pinnen. Men det er interessant. Og svært lærerikt!
Det å høre på andres synspunkter, og prøve å forstå deres meninger, er svært undervurdert!
Tro det eller ei, i morgen skal jeg ha min aller første skikkelige heldagsprøve. Jeg har riktignok vært med på noen halvshabby opplegg på ungdomskolen, men heldagsprøver hvor hver elevene sitter for seg selv og skriver fra de kommer til de går, det har jeg ikke vært med på tidligere. Jeg må innrømme at gleder meg litt.
Hvorfor jeg tar faget med en slik slående ro? Det har litt med at det ikke er avsluttende i år, og også litt fordi jeg føler meg relativt trygg på skrivingen min. Det eneste som er søppel er at vi ikke får lov å ha datamaskin — selv ikke hvis vi klarer å skaffe det selv! "Tenk på de som ikke klarer å skaffe en bærbar datamaskin til prøvedagen". Bullshit — jeg har ikke noen bærbar data i huset jeg heller, men det går da ann å spør venner. Men, greit, det er bestemt, så jeg kan jo like greit slutte å sutre først som sist.
Noen vil nok kanskje påstå at jeg tar prøven litt for lite seriøst. Jeg har ikke gjort en pøkk forarbeid, og har ikke planer om noe særlig forberedelse nå utover kvelden heller. Jeg stiller heller bare med ordliste, ordbok og godt humør — og ser hvordan det går. Får jeg det ikke til, er det strengt tatt ikke verdens undergang heller!
I et desperat forsøk på å forbedre naturfagkarakteren min helt på tampen av skoleåret, har jeg nå i flere timer kost meg jobbet med en innlevering som skal leveres i morgen. Det er egentlig en relativt liten oppgave, hvor vi skal svare av beste evne på noen spørsmål naturfaglæreren har skrevet ned til oss, men jeg har altså valgt å slå på stortromma og levere århundrets besvarelse. Jeg håper virkelig jeg får betalt for strevet!
Til min store overraskelse, har ikke arbeide med oppgaven vært så dønn kjedelig som jeg hadde trodd. Snarere tvert imot, jeg har faktisk hatt det ganske gøy (eller, tiden har i alle fall flydd). Med god hjelp fra Universitetet i Oslos hjemmesider har jeg faktisk — om jeg tørr si det selv — opparbeidet meg ganske god kunnskap om det som har med stråling og strålekilder å gjøre. Det er som om radioaktiviteten og meg går hånd i hånd nå plutselig. Vi har det nesten koselig sammen.
Spise- og bloggepausen er over. Jeg har mye igjen!
)
Så var det klart; Pål Berge går i klasse 2AFB — hvor det kun er meg og Thomas Martinsen som representerer GK-klassen vår. Jeg kommer til å savne 1AAD, det er det ingen tvil om, men det skal bli spennende å komma i en klasse hvor ikke karaktersnittet på alle prøver nødvendigvis havner på 5,5.
Siste kommentarer