Slå opp på “overkill” i en hvilken som helst engelsk ordbok, og du finner et bilde av de nye flomlysene på Bryne stadion. Her illustrert ved en av de massive stolpene, under testing for NFF i kveld:
Men som alltid når jeg disser noe litt for hardt, så har jeg en annen mening. Og den er selvfølgelig at dette var, wait for it, awesome!
Postet i: Aktuelt, Bilder, Fotball&Sport
Et gjesteinnlegg av Lars Sivertsen
VM er over, og i en verden der selv TV2 har lagt seg til å greie ut om taktikk og tallkombinasjoner er noen nødt til å slå et slag for det banale. Jeg tar opp hansken, plasserer den mellom tennene, og rister. Lenge. Til den er død.
For dette mesterskapet ble ikke avgjort på taktikktavla, ei heller på banen eller i tanken til blekkspruten Paul – overraskende nok ble VM avgjort i klesskapet. Aldri undervurder motefaktoren.
Taper #3: Fabio Capello – England
Verdens best betalte fotballtrener (med en årslønn på rundt 57 millioner kroner) har råd til det aller meste, og han så også etter de fleste solemerker upåklagelig ut der han stod og prøvde å forstå hvorfor Steven Gerard sparket ballen ut av banen hver gang han fikk den. Problemet satt like til venstre for han, ikledd skjorte, vest og slips som matchet sjefen: David Beckham. Capellos viktigste egenskap som trener er hans keiserlige autoritet, en autoritet som kommer dels av medfødte lederegenskaper og dels av vissheten om at han har vunnet ligaen med alle klubber han noen sinne har trent. Men selv denne autoriteten blir aldeles undergravd dersom fotballverdens mest metroseksuelle mann sitter ved siden av deg, i matchende klær. Dere ser ut som et far og sønn-boyband, alvorlig talt. Det måtte bli tap.
Taper #2: Dunga – Brasil
Ekspertene hyler og John Michlet jobber hardt for å forkle en dyp eksistensiell krise: Brasil er defensive og negative. Dette har selvsagt Brasil vært ganske lenge (1994 og 2002 ble i stor grad vunnet slik), men fotballeksperter er tregere enn andre eksperter. Likevel var det ingenting som skjedde på banen i Brasils kamper som var i nærheten av å være like katastrofalt som trener Dungas utvalgte habitt for kampen mot Nord-Korea. Det sies at hans datter hadde designet utyske, men når din 7 år gamle datter har produsert et ”askebeger” på skolen som mer ligner noe hunden din produserer når dere går tur setter du den da heller ikke midt på bordet når du har gjester. Uakseptabelt, og selvsagt røk Brasil ut før de hadde planlagt.
Taper #1: Macello Lippi – Italia
Hvordan er det mulig å falle så langt? Nå snakker vi ikke om Italia, som gikk fra å vinne VM i 2006 til å havne under New Zealand i sin gruppe, men om Lippi, som har gått fra Armani-basert stil-ikon til en litt forvirret gammel mann i treningsdress. Og ikke en kul treningsdress en gang. Jeg er helt sikker på at jeg på et tidspunkt så Lippi med FIFA-akreditasjonen hengende rundt halsen, og dette er en mann som i sin tid kunne finne på å røyke sigarillo på sidelinjen. Lippi tilbringer stort sett all sin tid på en seilbåt, men det ryktes nå fra Italia at han nektes å legge til kai alle steder han kommer. Faren for torpedering virker overhengende.
Vinner #3: Joachim ”Yogi” Löw – Tyskland
Det er ingen tvil om hvilken look som har vunnet frem under årets VM: ”Onkelen”. Og Tysklands onkel er kul, veldig kul. Han er onkelen som eksperimenterte med lette narkotiske stoffer i ungdommen, men sluttet før han ble hjerneskadet. GQ ligger på nattbordet, yogamatten under sengen. Selv om assistentene på trenerbenken matcher går han ikke i Capello-fellen, takket være glimt i øye – ”Yogi” kan elegant skli over i en parodi av seg selv uten å lide nevneverdig. Det bare måtte gå bra, og i 2014 går det enda bedre.
Vinner #2: Lambertus ”Bert” van Marvijk – Holland
Navnet Lambertus er med klar margin VMs kuleste, og van Marvijk fremsto hele veien som den strenge men rettferdige onkelen. Den skreddersydde dressen danner fin kontrast mot det manglende slipset. Observante men slitne øyner vitner om at mannen har vært i en slags krig, men sluppet unna med vett og vurderingsevne i behold. Ledet Holland med fast men skånsom hånd, som seg hør og bør for svigerfaren til det elskelige villdyret Mark van Bommel.
Vinner #1: Vicente Del Bosque – Spania
Onkelen over alle onkler. Ligner på Rene fra ’allo ’allo, men ellers er det lite å si på Del Bosque. Får lite oppmerksomhet og tilegnes lite av æren for Spanias triumf, men virker heller som typen som er mest komfortabel med å traske rundt på sidelinjen for seg selv. Klærne er stilfulle, men anonyme. Symbolikken er til å ta å føle på. Del Bosque var din favoritt-onkel når du var liten, fordi dype frakkelommer inneholder alltid godteri. Slik holder man kortvokste fotballspillere i alle aldre i godt humør.
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Gjesteinnlegg, Kommentarer
Dette er et eksempel på min humor.
(via kollega Henrik)
Postet i: Fotball&Sport, Underholdning&Youtube
The Times Online, 10. mai 2010.
——————————————————————————————-
“Det ekte ligatrofeet ventet i gangene på Stamford Bridge mens en kopi var sendt til Old Trafford – det sier litt om hvor stor troen var på at Chelsea skulle klare å ta de tre poengene som ville sikre ligagullet i ettermiddag.
Og londonerne markerte seieren med en skikkelig festforestilling mot slaktoffer Wigan.
Chelsea ga seg ikke før de hadde scoret åtte ganger, knust Manchester Uniteds målrekord i Premier League (nå 103), og sørget for at Didier Drogba ble årets toppscorer med et hattrick.
Sånn feirer man et mesterskap.“
——————————————————————————————-
VG Nett har ikke tatt høyde for Chelseas suverenitet når de skrev kodene for kolonnene i PL-tabellen. (Screenshot rett etter Drogbas første mål for kvelden. Vi endte på 103 mål totalt etter festforestillingen.)
Postet i: Aktuelt, Bilder, Fotball&Sport
Jeg har satt i gang en vask med klær på 90 grader — igjen. Det kommer til å bli ragnarok når Hanne Mari kommer hjem fra Postgirobygget-konsert — la oss håpe den er usannsynlig bra, for min egen del. Jaja.
Som mange har fått med seg er det strålende vær ute om dagen. “Strålende” er selvsagt relativt, men når kvikksølvet har våget seg opp mot 17 røde grader, ja da er det tid for å være ute. Jeg velger derfor å se på det som et sunnhetstegn at det har vært så lite aktivitet her inne i det siste.
Når jeg ikke spiller fotball, sykler eller jogger (hehe), er det stort sett fotballtitting som tar tiden min. På søndag så jeg Bryne banke Moss, og plutselig ble jeg patriotisk som få, etter å ha vært fraværende på den fronten i noen lange år. I den anledning har jeg fått tilnavnet “hore” ved flere anledninger, men det får så være. Når Bryne spiller underholdende fotball, skal jeg være den første til å si at jeg storkoser meg på stadion — og med fem mål og overbevisende spill på banen er det ikke tvil om at jeg stiller neste helg også.
Likevel er det ikke Bryne som troner øverst i hierarkiet. Det er Premier League-innspurten som følges med de kraftigste argusøynene, og det ser mildt sagt bra ut når fire kamper gjenstår. For de som måtte lure: Chelsea vinner serien hvis de bare vil hardt nok, og klarer de å slå overraskelsen Portsmouth i FA-cup-finalen, blir sesongen langt bedre enn den så ut etter Champions League-exiten for noen uker siden.
Og så, bare for å bekrefte at det er berettiget å kalle meg med ord som nevnt ovenfor, var jeg på Viking-kamp i går. Topplaget Tromsø tvingte et fortsatt skadeskutt Viking til å spille kjedelig fotball, krydret med elendige innlegg fra Vikings to akilleshæler, backene. Heldigvis reddet Nisja dagen med et herlig innlegg til innleide Gislason, og jammen holdt ikke tidligere brynegutt Tommy på å åpne målprotokollen på overtid. Jevnt over en tafatt forestilling, men non-the-less greit å være på stadion.
Jeg lover å komme tilbake med flere innlegg som er like viktige og underholdende som dette på et senere tidspunkt.
Postet i: Fotball&Sport, Hverdagslig
“Som så mange andre som sykler her mellom havet og heia, har jeg en særdeles god og lett racingsykkel som gjør jobben med å holde stor fart over de langstrakte jærveiene mer enn overkommelig. Så langt – alt vel og bra.
Mitt personlige problem, er at ridderen på ingen måte står i stil med hesten – verken fysisk, mentalt eller med tanke på utstyrspark utover selve sykkelen. Hvert år melder den første melkesyra seg allerede over brua på Hognestad, psyken gir slipp rett ved Nærbøsenteret og langs riksveien på vei tilbake til Bryne finner jeg ut at jeg har glemt drikkeflaska.”
Kjøp Jærbladet på fredag eller sjekk inn på JBL.no samme dag for å tilegne deg enda mer kunnskap om sykling på et usannsynlig høyt nivå.
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Hverdagslig
Media har kost seg med Bjørn Einar Romøren de siste døgnene, i anledning hans statskupp tjuvhopp i Kollen tidligere i uken. Igjen sitter en gråkvalt hopputøver og tror han er hatet av alle, mens sannheten er at flertallet antagelig “gir balla”. Faktum er heldigvis at det er media som later som at alle bryr seg om testhoppet, og at ale derfor hater han. “Kuppet i Kollen” har blitt dratt så til de grader ut av proporsjoner at jeg ikke har noe annet valg enn å tro at det er FRP som står bak hele mediestormen.
Det er mange ting som skuffer meg med denne saken. Espen Bredesen som uttalte at man bare kunne “drite i hopprennet” etter at “kuppet til Romøren” ble kjent. Marit Bjørgen og en rekke andre kvinnelige sportsikoner støttet Anette Sagen og insinuerte ett eller annet relatert til kjønnsdiskriminering. Faren til Sagen måtte si noe (om “drittsekker” og sånt). Fabian Stang og Oslo kommune var skuffet over Bjørn Einar. I kveld ble det holdt en pressekonferanse der det ble klart at han nå blir utestengt fra de to neste rennene i Lahti. Hva er alt dette for noe dritt?
Etter å ha lest ti-femten artikler på VG.no og scrollet helt ned til bunn i alle disse, kan du finne ut at Romøren var én av 12 testhoppere dagen før den offisielle åpningsdagen. Forståelig nok har denne detaljen blitt skånet fra de fleste artiklene og overskriftene som er skrevet om denne ikke-saken, da det ikke passer så godt med resten av historien VG prøver å formidle.
Den eneste som har stått med begge beina plantet på bakken og tenkt logisk mens han har uttalt seg i denne saken, er Ingebrigt Steen Jensen. Han tørr å snakke om “medieskapt galskap” — i tillegg til at han så vakkert uttaler: “Jeg reagerer på at hele idrettsnorge tar avstand fra både Kollenhopp og Romøren, og jeg opplever at man går til et enormt angrep på noe som ikke er veldig kritikkverdig.”
Jeg har alltid likt Steen Jensen. Og jeg har ingenting i mot Bjørn Einar Romøren. Now STFU.
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Kommentarer, Tanker
Jeg heier på Norge og Hjelmeset i kveldens stafett med et klipp fra da Odd-Bjørn prøvde seg på japansk på en pressekonferanse. Magisk øyeblikk!
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Underholdning&Youtube
Det er mye spennende som skjer for en stakkars sjel om dagen: Mobile World Congress i Barcelona, Vinter-OL i Vancouver og — på hjemmefronten — innkjøp av ny Bergans-jakke. Sistnevnte har den lengste syklusen — det skjer bare hvert sjette år, og er naturligvis en stor begivenhet for de det berører (strengt tatt bare undertegnede).
Siden messen i Barcelona er for spesielt (mobil)interesserte, skal jeg nesten la hele arrangementet passere i stillhet. Kort fortalt handler det om nye operativsystem fra Nokia/Intel og Microsoft, en haug med nye telefoner med heftige skjermer og mye applikasjon- og softwaresnakk. (For den smale målgruppen som lar seg engasjere av det nevnte: se GSMArena.)
Vinter-OL tar såpass mye plass i media at de fleste får med seg hovedtrekkene enten de vil det eller ikke, men det er liten tvil om at det til nå har vært litt lengre mellom høydepunktene enn det pleier. Vi er mestvinnende nasjon (by far) i vinterlekene gjennom tidene, og det har gjort mye med mentaliteten vår. Jeg minner i stillhet om at vi har tatt tre medaljer på tre dager, kreditert Emil Hegle Svendsen, Marit Bjørgen og Aksel Lund Svindal.
(Dette innleggets troverdighet synker betraktelig når jeg skriver som jeg gjør i avsnittet over. Derfor, i nyansens navn: Jeg er veldig skuffet og litt skremt over dagens innsats i skisporet, må innrømme det.)
Bergans-jakken, ja. Den er rosa og lilla mørk rød og heter Sirdal:
Så motebloggaktig av meg. Jeg må nesten avslutte med “hvordan ser din vinterjakke ut?”, så blir dette komplett. Ha en god kveld, tross alt.
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Hverdagslig
Denne samtalen utspilte seg da det var klart at Bjørndalen “dreit på draget” i første rennet for skiskytergutta (10km). Mikki er vanligvis en fin gutt som er glad i livet. Not today.
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport
I skrivende stund har jeg vært assistenttrener og trener for Bryne FKs Junior2-lag i ganske nøyaktig ett år. Jeg feirer med et sjeldent innlegg om det som opptar meg noen timer to-tre kvelder i uken!
I kveld var det informasjonsmøte for alle trenere og lagledere for de over 800 unge fotballspillerene i klubben. Det er både kjekt og spennende å se hvor mange som på frivillig basis bruker flere timer hver eneste uke, året rundt, på å holde breddeidretten i gang. Mange dedikerte mennesker samlet på ett sted i kveld, med andre ord.
Møtet ble ledet av Even Sel, 89-modellen som har fått et ganske heftig ansvarsområdet i Bryne FKs barn- og ungdomsavdeling det siste året. (Det hjelper ikke at Bryne ikke makter/har mulighet til å holde på folk for tiden.) Sel imponerte meg i kveld — jeg tror han skal ha sin del av æren for at ting går såpass godt som det gjør nede på bruket i Trallfavegen 1. Æren må han naturligvis dele med Undheim og veldig, veldig mange andre, men siden jeg ikke på noen som helst måte kan navnet på noen av de øvrige, får det bli han som får ros i dag. Vær så god, Even.
Jeg tror jeg med ganske stor sikkerhet kan si at stemningen er langt bedre i breddeavdelingen enn i ledelsen og A-lagsstallen om dagen. Generelt var det lite fokus på ressurser på dagens informasjonsmøte — og når det først ble nevnt, var det som oftest med en ironisk og humoristisk undertone fra en og annen i salen. Enkel underholdning.
Mitt første år i klubben har vært en positiv opplevelse fra ende til annen. Akkurat dét er for øvrig ikke Brynes fortjeneste. En kongegjeng på ca. 15 mann — og hovedtrener og oppmann Tor Kåre skal ha all æren for det. Vi har strengt tatt fått ganske lite hjelp fra klubben for å drive laget, men vi har ikke hatt et skrikende behov for det heller (sett bort fra en litt vanskelig keepersituasjon, men jeg vet at det er vanskelig å trylle). Juniorgjengen har uansett blitt vant til å klare seg selv gjennom en årrekke (mange av spillerne har spillt sammen i over 10 år — og Tor Kåre har vært med like lenge).
I tillegg til at det er kjekt, er det både tidkrevende, utfordrende og lærerikt å være med å “lede” et fotballag. Selv om jeg slipper det administrative arbeidet i Junior2, har jeg fått et helt annet syn på hva som ligger bak vanlige kampavviklinger, treninger, turneringer og avslutningsfester. Jeg tror det er vanskelig å se alt dette uten å ha vært med på det selv i en eller annen form.
Nok om det. Mine personlige mål for den kommende sesongen er å kose meg ca. like mye, kanskje komme i bedre form, søke om å få være målmann på laget (og få avslag — igjen) og holde det sosiale nivået der det er i dag. Sistnevnte oppgave krever forresten minimal innsats, det klarer gjengen ganske godt selv.
Og ja, forresten: Jeg skal komme meg på flere hjemmekamper i år enn i fjor. I 09-sesongen presterte jeg å holde meg borte fra samtlige hendelser på Bryne stadion. Ja, jeg gremmes.
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport
Oppdatert søndag 23:00 med resultater.
Det er en stor dag for oss som følger engelsk og spansk toppfotball i dag. Programmet starter rolig med en “oppvarmingskamp” på Molineux Stadium mellom Wolves og Birmingham kl. 13:00. Etter det som nok blir en middelmådig oppvisning går resten av dagen slag i slag: Everton – Liverpool (0-2) spiller 14:30, Arsenal – Chelsea (0-3) kl. 17:00 og så El Clasico i kveldingen, Barcelona – Real Madrid (1-0) når klokka slår 19:00.
Jeg lader opp til en strålende dag med Hannus hjemmelagede omelett, fyring i peisen og mennenes 15km langrenn på NRK.
Postet i: Fotball&Sport
I mangel av noe bedre å skrive om, vies igjen søndagsinnlegg mitt til den suverene eneren av ballsporter, fotball. (Og da har jeg ikke glemt en koselig kveld i godt lag hos Trude i går lørdag, men det får bli med denne parantesen.) Til alle dere som “gir balla” i Premier League får jeg bare beklage på alle fire — dere er velkomne til å utfordre meg på andre temaer hvis det skulle være ønskelig!
Le Britania
Det har vært en spesiell helg i den delen av fotballens verden som jeg følger. Manchester City, mitt Chelsea og Liverpool tapte poeng og tereng i det som etter bare ni runder ser ut til å bli en eksepsjonelt jevn og spennende årgang av Premier League. Arsenal har plutselig begynt å imponere, selv om min kupong med en hundrelapp på at det ble minimum syv mål mot Birmingham i helgen ikke på noen måte gikk inn.
Helgens største opptur ble naturligvis Sunderlands merkverdig scoring mot Liverpool, hvor en badeball som ble kastet ut på banen av et lite rødhåret supporterbarn fikk ballen til å endre retning forbi Reina i de rødes mål. Diverse nettforumer (pluss Twitter, tabloidpresse og egentlig alle som holder med andre lag enn L’pool) har blomstret etter denne spesielle hendelsen, og utsagnet “Manchester City har nå lagt inn et bud på 7,4 millioner pund for Sunderlands målscorer, den røde badeballen!” kunne leses på forsiden av engelske aviser søndag morgen. Til tross for denne fantastiske scoringen var det en dårlig helg i England for alle som ikke holder med Manchester United og Arsenal.
Das Vikings
Også i Norge skuffet lagene som jeg valgte å gi min tid til i helgen. Tidligere i kveld reiste undertegnede sammen med Hansi til Jåttåvågen og Viking Stadion (takk til Telenor for billettene, og ver så god for gratis reklame i dette innleggets 2. parantes), hvor siddisene hadde besøk av serievinner Rosenborg til en batalje av de sjeldne. Sjeldent kjedelig, dessverre. Kampen ble blåst av på 0-0 i en kamp hvor ingen av lagene kan klage på resultatet — det betyr begredelig fotball fra ende til annen, dårlig stemning på tribunen og enda en kanne bensin på Owe Rösler-bålet.
The Farmers
Bryne derimot, som jeg ikke engang gadd å tenke på før jeg hørte Steinar Lyse opplyse om en Marius Helle-scoring på anlegget i Jåttåvågen, vant 2-4 borte mot HamKam i en svært avgjørende 90-minutter i kampen om tilværelsen i 1. divisjon. Var dette det slaget i trynet jeg trengte for å følge med på A-laget til klubben jeg allerede er frivillig engasjert i?
- Nei, det var det ikke. Tippeligaen og Premier League er fortsatt mine definitive interesseområder i fotballverdenen, med spesielt trykk på sistnevnte, selv om begge ligaene per dags dato er like svingende og uforutsigbare som ei tuberkuløs møkkakjerring norsk fotballs nest beste divisjon.
(Takk til Harald Eias Oslolos for gode ord og uttrykk.)
Postet i: Fotball&Sport
En gjeng norske helter er antageligvis med i en av Norges beste reklamefilmproduksjoner uten at de er klar over det selv!Å se disse gale menneskene fly ned fantastiske norske daler gir meg gåsehud fra hodebunnen til lilletåa. See for yourself:
(via @nesbuvatne)
Postet i: Fotball&Sport, TV & Film
Det er på tide at verdens raskest selgende sportsspill får sin fortjente oppmerksomhet her på bruket. FIFA 10 er den 17. utgivelsen i EA Sports fantastiske fotballspillserie, og i år kan jeg endelig si at forbedringen fra forgjengeren er større og viktigere enn på flere år.
Hvis du ikke har gjort annet enn å se andre spille f.eks. FIFA 09, ville du neppe klart å skille de to spillene fra hverandre — både menyene og spillgrafikken i FIFA 10 fremstår som nesten identiske med det som ble presentert i fjor. Selv om heftige grafikkdetaljer aldri er å forakte — og selv om grafikken strengt tatt ikke er ekstremt overbevisende heller — er jeg den første til å klappe EA på ryggen og si at de har gjort sine prioriteringer riktig i forkant av FIFA 10-lanseringen. Det som (eventuelt) mangler av visuelle oppdateringer tas nemlig igjen i gameplay-opplevelsen, som er så kraftig forbedret fra 09 at den kan kalles en liten revolusjon.
Se alle forbedringene i praksis på under to minutter (EA Sports-video):
Endringene fra FIFA 09 er mange (og kan virke små), blant annet har managermode blitt større og tyngre, Be a Pro er videreutviklet, forsvarsspillerne er blitt dyktigere på å lese og blokkere skudd, “kamp om ballen”-situasjoner har blitt mye mer realistiske, keeperene har bedre intelligens og spillforståelse (og opptrer generelt mindre idiotisk i pressede situasjoner enn tidligere) og sist men ikke minst: hele spillet styres i 360 grader.
Sistnevnte forbedring krever litt ekstra forklaring: I tidligere FIFA-spill har man vært låst til å springe, skyte og drible i åtte forskjellige retninger. Nå har EA åpnet for 360 graders håndtering av alle spillets funksjoner, noe som alene gir en gigantisk forbedring i spillopplevelsen i FIFA 10. I praksis gjør denne forbedringen spillet mye mer smooth og realistisk, og man slipper at spillere stopper å springe fordi de skal endre løperetning, gjør en finte eller legge an til skudd. FIFA 09 hadde en håndfull irritasjonsmomenter som gikk på nettopp manglende “smoothness” — dét alene er verdt en investering i FIFA 10.
Av diverse andre forbedringer kan det nevnes at spillere som man ikke styrer selv har blitt fått mye bedre AI (artificial intelligence — den intelligensen utviklerne gir maskinstyrte karakterer), noe som igjen resulterer i langt færre offsider, mindre idiotisk spurting etter en ball som uansett går ut av spill og bedre bevegelse i forhold til mot- og medspillere. Og så gir dommeren færre gule og røde kort (endelig, EA). Som et resultat av 360 graders-oppdateringen går frispark lettere i mål (sier “folk”, jeg får det ikke til) og pasninger og avslutninger kan lettere styres dit man selv vil.
Fotballspill er for meg noe av det mest engasjerende det går an å ha på TV-skjermen. Jeg spiller det sjeldent alene, men sammen med én annen (eller aller helst tre andre, slik at man kan spille to mot to) er FIFA noe av det kjekkeste man kan bedrive tiden sin med. FIFA 10 ser så mye mer realistisk ut og er så mye mindre irriterende enn forgjengeren enn at jeg ikke kan annet enn å anbefale det på det sterkeste.
FIFA 10 er det beste fotballspillet noensinne!
PS: EA Sports har én stor utfordrer på fotballspill: Konami med spillserien Pro Evoultion Soccer. Pro Evo 10 blir lansert 23. oktober, og selv om demoen ikke virket overbevisende, sier ryktene at også dette er langt bedre enn forgjengeren. (MEN — det er strengt tatt veldig nødvendig, da Pro Evo 09 var så underlegent FIFA 09 at hele mitt spillmiljø [og mange andre] forlot Konami-skapet til fordel for EA-komoden.) Vi får se!
Postet i: Fotball&Sport, Underholdning&Youtube
Siden mitt forrige Premier League-innlegg engasjerte folket der ute, og siden Vegard, som var en av få skeptiske ansikter i forhold til for mye fotballdominans her på MANSHOW, nå har begynt å ta initiativ til fotballkvelder, er det på tide med et oppfølgende avsnitt. I England er den sjette serierunden nesten unnagjort, og vi ser tydelig at tabellen begynner å ta form – så la oss åpne for debatt enda en gang!
Uansett utfall i de siste kampene i inneværende runde, står Chelsea som eneste lag med full pott etter seks spillte kamper. For å gni det inn til alle der ute: 6 kamper, 18 poeng og pluss 12 mål i målforskjell. Jeg sier ikke at det er fantastisk og utrolig — vi har tross alt ikke hatt de virkelig store oppgjørene enda — men det er om ikke annet enestående, ingen andre lag er ubeseiret så langt. Jeg skal være ærlig å si at jeg føler meg ganske skråsikker på at Chelsea står øverst på tabellen ut sesongen i år. Den eneste reelle utfordreren er Manchester United uten Ronaldo, noe som er til å leve med.
I forrige innlegg tippet jeg Chelsea på første, Manchester United på andre og Arsenal på tredje når sesongen er over. La meg være den første til å trekke tilbake — og le av — min evne til å se inn i fremtiden. Arsenal ser ut til å være noen nummer for små til å kjempe om edelt metall, selv om de nok kommer til å være med å kjempe “der oppe”. My guess er at de, sammen med Liverpool og Manchester City kommer til å knive om de fire øverste plassene (som gir mulighet for UEFA Champions League, aka. pengemaskin, aka. eksponeringsmulighet i Europa) helt til vi er langt ute i 2010.
Når jeg først babler om Premier League og god fotball, må jeg trekke frem noen av helgens kamper. De (gamle) “fire store” har virket solide både i går og i dag, kanskje med unntak av Manchester United som tre ganger lot byrival City kommer tilbake etter ledelse i det som var en kamp som nesten automatisk skriver seg inn i historiebøkene. Chelsea, Liverpool og Arsenal gjorde også jobben, dog noe mindre spennende enn i Manchester-derbyet.
Jeg ser at jeg ikke byr opp til dans her, men kanskje er det noen der ute som mener noe annet enn meg? Andre som synes Manchester United får lovlig mange minutt å score mål på?
(Funfact: I dag var jeg for første gang City-fan. Sjeldent har jeg brølt så høyt og lenge for noe en villmann som Bellamy har utredet på en gressmatte — og enda sjeldnere har jeg vært så fysisk utladet etter at Given måtte gi et baklengsmål helt på tampen.)
Les alle mine innlegg om Premier League her.
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport
Gjennom hele fjorsesongen virket det som om jeg var på feil side — i alle fall føltes det slik i så og si alle sluttminuttene i kampene hvor Liverpool stod på den ene siden av banen. De rød lå under i hver kamp, og i hver kamp snudde de, gjerne på overtid og på grunn av enkle feil fra motstanderens bakerste rekker. (Det siste bør tolkes som et forsøk på provosering, og jeg tipper det fungerer.)
I år, derimot, er det Chelsea som har tatt Liverpools rolle, og la meg være den første til å innrømme at det er MYE mer underholdende når det er vår vei det går. Cristy, Ådne, Stein Tore, Johan — jeg håper dere nøt disse øyeblikkene mens dere kunne. Nå er det vi som får lagt til seks minutter tillegg, og vi forvalter dem godt!
Jeg har tro på Chelsea i år. Sånn helt på skikkelig. Som i fjor begynner vi rolig og til tider urovekkende nølende, men i motsetning til i forrige sesong, har vi i år hatt ett ekstra gir å stille opp med når det virkelig gjelder. På to kamper har vi snudd 0-1 til seier, riktig nok mot Hull og Sunderland, men det er non-the-less en viktig og god egenskap som gir høy grad av tilfredsstillelse og ikke minst mye selvtillit. Det kan trenges, selv om vi har en (på papiret) enkel start på sesongen med Fulham, Burnley og Stoke i de neste tre kampene.
En passende avsluttning på dette (seiers)innlegget må være å publisere toppen av Premier League slik jeg tror den ser ut når våren kommer og vinneren av verdens beste liga skal kåres. Mitt bidrag følger her:
1. Chelsea
2. Manchester United
3. Arsenal
God fotballdiskusjon!
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport
Første bud før man skal teipe en svak ankel er, tydeligvis, å være nøye med forarbeidet. Det gjør ekstra vondt å lære på den harde måten når det er Hansi som sitter og river og ler i ren og skjær skadefryd.
PAIN — og FAIL!
Postet i: Bilder, Fotball&Sport
Da er Hansi i god form…
(Chelsea og Drogba vant forøvrig på overtid mot Hull.)
Postet i: Aktuelt, Bilder, Fotball&Sport
Det er et kjent faktum at Viasats fotballstudio, med tilhørende “eksperter” sittende på tre ekle, svarte barkrakker, er en”beint fram” elendig kilde til vettug diskusjon om Champions League og generell fotball. Fra mitt innerste hjertekammer kan jeg si at det uten tvil er det verste fotballstudioet siden tidenes morgen uansett kanal eller språk. Disse bedrevitende, uintelligente og kleine vesnene diskuterer idiotiske detaljer og dommeravgjørelser til den store gullmedaljen uke etter uke, og hver bidige gang virker det hele iscenesatt, patetisk og (som nevnt) rett og slett uintelligent. Og hva favorisering av Liverpool (v/Gerrard) og United (v/Ronaldo) angår… Nei glem det, jeg orker ikke.
Og det verste av alt: Det er ikke Kleppjentenes reservelags seier mot Hana VI de får sitte å ødelegge på riksdekkende TV — nei, det er kremen av internasjonal fotball, selveste Champions League, de spolerer for hundretusener av i utgangspunktet glade fotballgale normenn.
Det er først og fremst Jan Åge Fjørtoft og Erik Solér som er de virkelig store klysene i denne barnestuen. I dag var det selvsagt Fletchers håpløse inngripen mot Fabregas i 75. minutt som skulle diskuteres opp og ned og i mente. Fletcher får rødt kort for å felle “sistemann” og “frata motstanderen en soleklar målsjanse”. Det er strengt, men korrekt i følge regelboka. Det Fjørtoft og Solér klarer å argumentere for, midt i et virrvarr av andre hårreisende påstander, er at dommeren ikke virker seriøs når han “hindrer Fletcher i en mulig finalebillett”. “Hvor i regelboka står det at dommeren ikke skal bruke sunn fornuft?!” roper Fjørtoft. Han mener at dommeren ikke skal gi rødt kort i denne situasjonen siden dette gjør at han må stå over neste kamp — altså finalen. Solér er enig, og nikker med geletoppen sin.
Hvor er fotballforståelsen? Hvor — og jeg mener virkelig: HVOR står det at dommeren skal ta neste kamps viktighet med i vurderingen før han gir en spiller rødt kort? Kan man takle styggere fordi neste kamp er en finale? Blir lista lagt høyere for knottetaklinger hvis man kan vinne et trofé i neste match?
Og hva intelligens angår: Er det ikke et poeng å kommentere at Fletcher ikke bør ta sjansen på en så spektakulær takling i 75. minutt
Postet i: Fotball&Sport, TV & Film
Påskehøytiden er en fantastisk høytid. Det er ofte godvær, de fleste kommer hjem fra studiebyene og livet er kort fortalt herlig. Jeg oppsummerer med glede litt av det som skjedde, til glede for hvem som helst. Vi begynner med friluftsliv, det sømmer seg best:
Preikestolen
En tur til Rogalands største turistattraksjon og også vår største stolthet, Preikestolen, er alltid en hyggelig opplevelse. På torsdag inneholdt den også gode faktorer som familie og fint vær — sånt blir det suksess av! Til de av dere som ikke har vært der enda: Gi meg et pling, Hanne Mari og meg skal opp der i løpet av kort tid, og vi tar gjerne folk med oss. Se forøvrig bildesettet hvis du trenger overtalelse.
Film: Skjult
Lørdag kveld så jeg den nye norske grøsseren av Pål Øie med Kristoffer Joner i hovedrollen som en vettskremt, forvirret og psykisk ustabil mann. La det være sagt med en gang: Joner gjør en glimrende og troverdig jobb (det har han for vane å gjøre, spesielt når han får spille denne typen karakterer). OG: Skjult er bedre enn Villmark, som også er et verk av regissør Pål Øie og som for øvrig startet en god epoke i norsk filmindustri.
Se også: MANSHOW.no/film
Skjult kombinerer skummel urnorsk natur med en dyster og sinnsforvirret historie — på dette punktet skiller den seg fra Fritt Vilt-duoen og allerede nevnte Villmark. Skjult er krydret med merkelig karakterer med rare innspill og en hovedkarakter som ofte bare observerer uten å reagere eller svare på informasjonen han får. Det er mystisk, og fungerer veldig bra.
Om jeg skal trekke frem noe som trekker denne filmen litt ned i den kjente sumpa, er det første jeg tenker på noen få men überlette løsninger (les: glemt lommelykt i mørkt hus) som ødelegger dramaturgien i noen små minutter. I tillegg får vi nå og da slengt ut et par løse tråder som det aldri gis en fasit på. (Sistnevnte kan fungere med både positivt og negativt fortegn — jeg har ikke helt bestemt meg i dette tilfellet.)
MEN: Skjult får deg ved mange anledninger til å sitte klistret til kinosetet — spesielt den første halvtimen er intens, selv om det egentlig ikke skjer så veldig mye. Den gir deg et par gode støkk, og den har en langt over gjennomsnittet god slutt. Kort fortalt: Anbefales, med 5 av 6 Manshow-stjerner.
En høne å plukke
På mandag var det klart for høneplukking. Uten tvil et stort høydepunkt for undertegnede.
Flere av dere husker kanskje å ha lest noe om dette tidligere. En kjapp repetisjon: Høneplukking går ut på å fange og gasse (i dette tilfellet) 7500 høner før sending til kyllingfilet-produsentene. Denne gangen var det frittgående høner, og det ga en (for meg) uventet utfordring (i tillegg til at det i utgangspunktet er megatungt arbeid): Fanging av frittgående høner fungerer best i stummende mørke. Stummende mørke, for de av dere som ikke er klar over det, betyr bekmørkt — kullsvart — “det som absorberer alle synlige bølgelengder av lys og som ikke reflekterer noenting”.
Her er et utdrag fra blogginnlegget jeg skrev etter forrige høneplukk. (Funfact: Svein, som inviterte meg til aktiviteten både denne gangen og forrige, har skrevet ut dette og gitt det til bonden.)
“Svein begynner med en gang. Han har bondeånden i seg etter mange år som avløyser. Han river opp det første buret han ser, og river ut en høne etter foten. Jeg tror han gjør det brutalt for å vise at han er mann (noe vi alle vet), men jeg ser fort nødvendigheten i de kjappe, bestemte bevegelsene. Det første buret står tomt på et øyeblikk, og Svein overleverer tre høns til meg, hengende etter føttene. Jeg grapper tak og kjenner at leddene knaser som en pose chips i det jeg strammer musklene. Hønene hyler kakler om mulig enda høyere enn før. De flakser og river i hendene, og det slår meg for første gang at dette blir mer fysisk arbeid enn forventet. Jeg får en høne til i den hånden jeg selv anså som full, og jeg får fire i den andre. Jeg snur meg og går til gasskontaineren, hiver hønene inn i hullet på toppen, og går inn igjen. Jeg får servert åtte nye, og denne gangen får jeg lettere tak enn den første. Rutinen sitter etter fire-fem turer. Det er blytungt. Vi går ned til tre høns per hånd relativt fort, ettersom veien til kontaineren blir lengre for hvert bur som tømmes.
Kontaineren er full når seks hundre høner er kastet til døden.”
Chelsea-Liverpool 4-4
Tirsdag var det klart for returoppgjør mellom mitt Chelsea og halve norges befolknings Liverpool. Første møte endte 1-3 til Chelsea, som altså hadde et kjempe utgangspunkt på grunn av bortemålsreglementet. Liverpool måtte score tre mål på Stamford Bridge og ikke slippe inn mål for å gå videre direkte uten ekstraomganger og eventuelt straffesparkkonkurranse.
Det ble et fyrverkeri av en fotballkamp — blant de aller beste jeg har sett på veldig lang tid. Liverpool scorte først to kjappe mål, og ledet 0-2 til pause. På dette tidspunktet ville ett mål til hvert av lagene bety sikret avansement, dog for Chelsea holdt det å holde tett bakover i de siste 45. Etter pause hevet Chelsea seg flere hakk, samtidig som min gode venn Johan sank lengre og lengre ned i sofaen. Plutselig stod det 3-2 til Chelsea, og mobilen pep i et bankende kjør med gratulasjonsmeldinger fra både Liverpool-supportere og andre artsfrender. Seieren skulle være vår.
På dette tidspunktet ga Liverpools manager delvis opp håpet om avansement, og tok ut toppspissen Torres. Så, ut av ingenting, scorte Liverpool to kjappe til, og stillingen stod plutselig 3-4. Igjen var det Chelsea som hadde kniven på strupen. På dette tidspunktet var stålnerver og normal tankegang byttet ut med skjelving og perverse grublinger om hvor syk verden egentlig har blitt. Så kom Lampard, Captain Fantastic (hehe), og satt inn “vinner-målet”. Det ble 4-4. Et fantastisk resultat og en helt sinnsyk fotballkamp.
Jeg trekker tilbake “blant de beste kampene jeg har sett”. Tatt nerven kampen inneholdt i betraktning, var dette den beste og mest underholdende fotballkampen jeg noen gang har sett. Faktisk godt over finalekampen med Junior-laget jeg trener, hva kvalitet og spenningsnivå angår.
Punktum
Det var det. Og så fikk jeg komlemiddag av min kjære i går — jeg legger til et fjortisshjerte “<3″ for forholdets skyld.
Sjobing!
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Hverdagslig, Tanker
(via)
Postet i: Fotball&Sport, Underholdning&Youtube
“Et forsterket (?) Junior 2 lag fra Bryne FK deltok i helgen i juniorturneringen som Haugar arrangerte på det flotte anlegget ved Haraldshallen. Der ligger det 4 store kunstgressbaner samlet på område. – Snakk om luksuss!
Turneringen var delt opp i klassene Junior herrer elite, Junior Herrer og Junior Damer. I eliteklassen var det stort sett lag fra Haugesundsområdet, men Vidar, Bremnes og Stord var tilreisende. I klassen “vår” var det Sandviken, Follese, Stord, Bryne og Voss som var tilresende, ellers lag fra hele nordfylke.”
Les resten av innlegget på BryneFK.no.
Jeg anbefaler forøvrig at dere stikker innom Brynes nettsider en gang i blant — både for å følge med på hva som skjer, og for å støtte klubben. Flere treff gir mer penger for Bryne FK (og det trenger de, som dere kanskje har fått med dere).
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport
Hvis spillerne overpresterte på lørdag, er det vanskelig å sette ord på det som skjedde på plastikkgresset på søndag. For dramaturgiens skyld, tror jeg like gjerne jeg begynner å fortelle fra begynnelsen, så får adjektiver og ordforråd forhåpentligvis dukke opp på veien.
Postet i: Fotball&Sport, Hverdagslig
Sola har akkurat skjult seg bak skyene etter å ha gjort en fantastisk innsats i hele dag, og trenere og spillere har gått på sine respektive rom for klesskift og hvile før kvelden virkelig melder sin ankomst. På rom 312 danser Hans Erik til BigBang-musikken min (som han til stadighet kritiserer), Ole Martin pynter seg på håret og tenker ut nye “gjøner” som skal utføres utover kvelden og Pål blogger. Alt som normalt, altså.
Vi har hatt optimale forhold på den første dagen i Haugesund Kraft-turneringen her i norges jazzhovedstad, og spillerne har (over?)prestert i begge sine to første kamper. Første kamp mot Bremnes II ble en maktdemonstrasjon uten sidestykke — eller som det skrives på resultattavla: 13-0 i favør Bryne. Hvis vi ser bort fra keeper “MK”, var alle brukbart fornøyde med egen innsats. MK på sin side bommet på straffe da vi ledet tosifret, og var tydelig misfornøyd. Halvannen time etter straffemissen ventet et nytt lag på kunstgresset, og etter mye om og men ble også tidligere gruppeleder Skudenes beseiret, dog etter en noe jevnere batalje: 4-1. I denne kampen reddet MK et straffespark vi berettiget fikk mot oss, så nå smiler livet til samtlige i leiren igjen.
Sportslig sett er vi (“vi” = trenerteamet, selvfølgelig) godt fornøyde. Sosialt sett ser ting nesten enda bedre ut — personlig ser jeg at barnet i meg våkner til live på et blunk når jeg får springe rundt i hotellgangene og stjele dyner, undertøy og andre rekvisitaer til den store gullmedaljen. Jeg ser tilbake til sommerturneringene i Danmark som fjortiss med et smil om munnen — for et bekymringsløst, sosial liv det var.
Nå skal undertegnede ut å sjekke forholdene på byens spisesteder: Først for å finne de stedene som holder vår ønskede standard, så for å finne ut hvem som i det hele tatt vil ta i mot tjue ungkalver fra Jæren. Det kan fort bli den vanskeligste trenerjobben jeg har i dag.
I morgen er det A-sluttspill med full spenning, full tenning og hårete mål. Ting ligger godt an i Haugeby.
(Til spillere og andre spesielt interesserte: Bilder kommer med tiden.)
Postet i: Fotball&Sport, Hverdagslig
Fotball kulminerer virkelig når en åttendelsfinale i Champions League må avgjøres ved straffesparkkonkurranse. På en måte kan man si at fotballen viser frem cupspillets beste og verste side når en kamp ikke finner en seierherre etter to hele omganger og ekstraomganger: Det er ulidelig spennende å se spillerne gå én og én fra midtbanen til straffemerket for å forhåpentligvis skyte ballen forbi keeperen i målet, men det fremprovoserer i alle tilfeller minst én syndebukk på det til slutt tapende laget.
I kveld var det heldigvis kampen mellom Arsenal og Roma som måtte avgjøres på straffespark — en match Arsenal til slutt gikk seirende ut av etter 90 minutter + 30 minutter + 5 straffespark hver + golden goal straffekonkurranse rett før klokka passerte midnatt.
Hadde det vært Chelsea, hadde jeg ikke hatt krefter i hendene til å berøre tastaturet nøyaktig nok for et blogginnlegg. Vi husker jo alle hvordan det gikk forrige gang. (Fortsatt glad i deg, Terry.)
Postet i: Fotball&Sport, TV & Film
Dessverrre ser det ut til at disse fantastiske promovideoene — og de fleste enkeltkampene i sin helhet — blir betalingsvare fra TV2 kommende sesong. Da er det en mager trøst at denne seks minutter lange presentasjonsvideoen av Tippeligaen 09 er lastet opp på Youtube: Uansett, for fotballglade nordmenn som meg selv, er dette 360 sekunder med godfølelse i magen.
Jeg gleder meg til seriestart 15. mars!
Postet i: Fotball&Sport, Underholdning&Youtube
(Bildet viser mønsteret etter ballen jeg reddet med låret på tirsdagens trening. Øverst på låret kan du også skimte noen vakre blåmerker og røde prikker (that would be små blodutredelser, som ser langt verre ut i virkeligheten. Bildet er tatt lørdag, fire dager etter at jeg reddet ballen — evt. ballen traff meg.)
Jeg føler dette har en viss underholdningsverdi, og i tillegg er det det nærmeste jeg kommer pornografi her på bloggen — og det er som kjent ganske populært her på internett. Derfor publiseres innlegget, i mangel av andre ting å “fylle min sendetid med”, som man ville sagt i Radioresepsjonen.
Historien i sin korthet: Forrige tirsdag hadde vi straffesparkkonkurranse på slutten av treningen med Junior II. Som den en gang svært så eminente guttekeeper jeg er, stod jeg selvsagt i mål mot guttene fra syvmetersmerket. Det viste seg at guttene har rukket å bli menn. Noen skyter usannsynlig mye hardere enn man kanskje skulle tro.
Postet i: Bilder, Fotball&Sport
Følgende fortelling er basert på den fascinerende og sanne historien om en ung, eventyrlysten og fremadstormende brynegutt og hans opplevelser fra returreisen på vei mot den en gang så grønne gressmatta på Bryne Stadion.
ETTER MANGE ÅRS TOTALFRAVÆR fra Bryne fotballklubb, sport og mosjon (les: egentlig generelt alt som kan assosieres med bevegelse), har jeg atter en gang engasjert meg i Brynes stolthet: Den skakkjørte og kriserammede fotballklubben Bryne FK. Noen kaller meg den hjemvendte sønn — noen er i dette tilfelle undertegnede.
JEG vet ikke om det var et friskt pust av god gammeldags amerikansk holdning som slo meg for to måneder siden (du vet, denne litt oppbrukte holdningen som brukes i alle sammenhenger så lenge du løfter en finger for andre i statene, aka. “we need to give something back to the community”). Uansett grunn — jeg har vervet meg i trenerteamet til Bryne Junior II.
DET VAR EN SEN KVELD i desember at jeg fikk spørsmålet fra Tor Kåre, en levende ildsjel som har stått til tjeneste for fotballklubben i en årrekke. I utgangspunktet var jeg tenkt som hovedtrener, men etter litt frem og tilbake (eller rettere sagt presisering av min usannsynlig lave kompetanse på området), ble det til at vi sammen skulle trene de over tretti guttene som stod oppført på laget. Siden den gang har også Hans Erik blitt med, og laget har skrumpet ned til en mer eller mindre fast gjeng på 20 spreke ungfoler på engen. Vi tre, i tillegg til de viktige frivillige foreldrene som alle organisasjoner er så avhengige av, utgjør det jeg vil definere som et særs godt treningsteam. Og jeg vil våge å påstå at alle mann storkoser seg, trenere som utøvere.
BAKSIDEN av medaljen er at overgangen fra null til tre treninger i uken ikke har gått så smertefritt som jeg naivt drømte om på forhånd. En intens benhinnebetennelse, en ankel som er knukket innover ett par ganger og to plattføter gjør sitt for at hver trening skal bli en kamp mot brennende sener i alle nedre ledd av den ellers så forfalne, dog tapre, kroppen min. Misforstå meg rett, jeg gjør jo dette frivillig, og jeg er heller ikke i en posisjon hvor kondisjonen min tillater så voldsomt mye mer enn det jeg klarer på treningsfeltet, men likevel syns jeg det er interessant å se hva ett par liter cola, dårlig kosthold og lite trening gjør med en ung kropp på få år. Dette til råd og ettertanke.
JEG ØNSKER IKKE å fremstå som negativt eller sentimental i dette innlegget — dette er en gla’sak, og jeg er svært glad for at jeg sa ja til oppgaven. Guttene er en fantastisk sammensveiset gjeng, delvis fordi de har blitt forsømt av Bryne FK de siste årene — de har trent seg selv uten noe særlig støtteapparat, og delvis fordi de rett og slett er en god gjeng med gode folk. Junior II har grunntanker om at man skal ha det gøy med fotballen, at treningene skal være sosiale og at alle skal få vise seg frem — både de mest driblesterke og de som deltar i første rekken for hygge og trening. Dét er fotball slik jeg liker den.
ÅRETS FØRSTE HJEMMEKAMP ble forresten avviklet på fredag mot Sandve — ett lag som slo bryneguttene i begge sine kamper i fjor. På fredag vant vi 13-1. Uten å ta noe av æren, er jeg ikke redd for å innrømme at jeg er stolt av gjengen (ja du må gjerne gratulere meg).
Det er mye mulig det kommer mer om Bryne Junior II her på Manshow utover året. Sånn umiddelbart ser jeg at Danmarks-turneringen i sommer blir et selvskrevent bloggemne.
Mvh Pål Berge
Hjemvendt Sønn, Bryne FK
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Hverdagslig
Siste kommentarer