I dag debuterte Steinar, Tore og Bjarte. Hvis det er lov å si.

Historie og forventninger
Basse, Töre og Bjartolini har raljert, tørrsnakket, kranglet og underholdt på radio siden begynnelsen av 2006 og frem til 17. mai i år. Etter en rørende “siste sending” på NRK P3 på nasjonaldagen, har de forberedt sin debut på TV, som hadde premiere i kveld i form av “Radioresepsjonen på TV”. “Siste sending” i hermetegn fordi det finnes veldig mange håpefulle lyttere, meg inkludert, som forventer at resepsjonistene en gang skal returnere til FM-nettet — men, nok om det. Jeg sitter igjen med veldig blandede følelser etter TV-programmet, akkurat som forventet.

Jeg hadde på forhånd skrudd forventningene kraftig ned — jeg ser på det som komplett umulig for det geniale trekløveret å kopiere den gigantiske suksessen de har hatt på radio. Vi snakker tross alt om NRK P3s kanskje mest vellykkede program noensinne, rekordholderne av både flest abonnenter og flest nedlastninger av podcaster i Norge i iTunes og den mest besøkte nettsiden til et radioprogram. Og så videre og så videre.

Radioresepsjonen har med andre ord hatt suksess på veldig mange plan — aller mest fordi de har klart å bygge og dyrke en “intern humor” som 100.000 lyttere har adobtert som sin egen, noe som igjen har gitt dem svært dedikerte og fanatiske lyttere. De har rett og slett en gigantisk menighet bak seg, som backer dem i nesten alt de gjør. Likevel: Resepsjonistene vet det og vi vet det — TV-programmet kan ikke bli like populært som det opprinnelige Radioresepsjonen, det går bare ikke. Likevel gir alle parter prosjektet en sjanse, mest fordi resepsjonistene selv har lyst å prøve noe nytt — forståelig nok.

Radioresepsjonen på TV
Når det gjelder selve TV-programmet, er det ikke tvil om at det finnes potensiale, basert på første sending. Jeg syns spesielt Tore gjør seg veldig godt på TV — han er hysterisk morsom når han raljerer med hvordan den typiske talkshow-programlederen oppfører seg, og han har generelt en morsom utstråling (rett og slett fordi han er ganske spesiell). Bjarte og Steinar fungerer også bra, men jeg syns sistnevnte faller litt i TV-fellen som han så mange ganger har mobbet og raljert med selv: han har det litt kommersielle, påtatte smilet med tilhørende latter med seg foran kameraet. Dette kunne fungert, hadde det vært enda mer påtatt, ref. Tore.

De tingene som jeg har nevnt til nå, vil nok bli bedre med tiden, og til å være første sending er det godkjent for min del. Men to viktige ting trekker kraftig ned: sendingen er ALT for kort, og det er ALT for lite ikke-manusbasert, lettbeint pjatting “i gode venners lag”.

Steinar sa følgende i en promotering av programmet på NRK1 i forrige uke (fritt gjenfortalt etter hukommelsen): “Til alle seere som er skeptiske til at vi nå går på TV, spør jeg: Hvor annerledes kan det bli? Det er fortsatt oss tre som sitter i studio og prater — den eneste forskjellen er at lytterne nå er seere.”

Svaret er tydeligvis at det kan bli veldig annerledes. Riktignok begynte sendingen veldig bra, med noen få, hysterisk morsomme øyeblikk. Men: RR på TV har alt for lite sendetid til at de tre resepsjonistene kan gjøre det de er aller mest kjent for: det å gjøre sidespor etter sidespor etter sidespor fra en opprinnelig diskusjon eller dialog. På TV har de fått tildelt 27 minutter i uka, og her skal alt klemmes inn: intro, sketsjer, gjest i studio (!?), sketsjer, bittelitt snakking og så rulletekst. Til sammenligning, hadde de (de siste årene) hele to timer på FM-nettet, hvorav den ene var til musikk, mens den andre var oppdelt i ca. 10 minutter med sketsjer og 50 minutter med studiosnakk. Hver eneste dag, mandag til torsdag.

Som fan av radioprogrammet, skulle jeg ønske at sendingen ble mer interaktiv og impulsiv — Postkasse (postkasse, postkasse) kunne vært løst med spørsmål fra publikum i studio i stedet for e-poster som de har forberedt seg på før sending. Det ville gjort det hele langt mer lettbeint, og Steinar og gjengen kunne svart på spørsmålene uten manus “som vanlig”. I tillegg håper jeg at resepsjonistene blir litt mer avslappet i studio, slik at de kan ta spalten om “hva som har skjedd den siste tiden” opp til det nivået som den hadde på radio. Slipper de ned skuldrene, kan det bli et ganske OK program. Eller: hvis de gjør de riktige justeringene, kan det bli dritbra, for all del. Dere vet, “sky” og “limit” og sånt? Ja, kanskje…

Jeg er ikke objektiv i min vurdering: jeg vil ha alt slik det var, på gode gamle radio’n, selv om jeg har blitt fortalt at det som fungerer på radio ikke nødvendigvis fungerer på TV. Men — manus må bort, og med mindre publikumet skal brukes aktivt i sendingen, kan de fjernes de også.

Uansett hva jeg mener og hva som kommer til å gjøres av justeringer i programmet, kommer jeg til å følge dem på TV også. Forhåpentligvis vil jeg måtte le litt også. Men aller mest kommer jeg til å be til høyere makter om å få dem tilbake på radio — det være seg enten på FM- eller AM-båndet.

Relaterte linker:
– Tidligere blogginnlegg om Radioresepsjonen
- Dagens episode av Radioresepsjonen på TV (NRK Nett-TV)
- Radioresepsjonens internettside

Postet i: TV & Film, Tanker, Underholdning&Youtube