Onsdag klarte norges beste fotballspillere det få har oppnådd før dem: Å ikke vinne en eneste fotballkamp i løpet av et helt kaldenderår. Etter kampen bør derfor både spillere og trenerteam takke en latvisk herremann med navn Romans Lajuks, mannen som sammen med sine to hjelpere på krittlinjene på mesterlig vis har klart å trekke oppmerksomheten bort fra landslagets tragikomiske statistikker for så å ta hele mediastøyten selv. Imponerende.

Ukens snakkis ble nemlig dommertrioens innsats på gressmatta, som mildt sagt kan beskrives som oppsiktsvekkende — i alle fall for oss som ser amerikanske filmer og engelsk fotball en gang i blant, og som derfor har fått ord som “fucking” og “bullshit” inn med morsmelka. Den mest fatale beslutningen Lajuks tok, sett bort i fra Ukrainas superbillige straffe og norges identiske situasjon som ikke resulterte i noen ting, var å utvise John Arne Riise — angivelig fordi han uttalte “that’s f’ing shit” som en reaksjon på en av mange håpløse dommersituasjoner. Dette har selvsagt satt i gang diskusjoner.

Jeg har følgende to vidt forskjellige punkter å ta opp i denne saken.

1. Hva sa John Arne Riise? Jeg tviler på at han sa “f’ing”. Det er den desidert værste og mest barnslige måten å si “fuck” på — det passer seg bare ikke. Til nøds kan jeg gå med på at det er en kurrant måte å sensurere seg selv på. Men at Riise skal ha sensurert seg selv i kampens hete, etter å ha vært forbanna på en eller flere dommeravgjørelser, nekter jeg å tro. Dette resonementet gir bare én mulig fasit: John Arne sensurer seg selv når han i ettertid skal forklare media hva det var han sa på banen. Hvor håpløst er det? “Jeg ble utvist fordi jeg sa noe som jeg ikke vil si til media, fordi det er litt grovt.” Neineinei, si nå i alle fall hva du sa, Riise. Vi tåler “fucking”. Det er overlevbart.
2. Det har i flere fora blitt diskutert fotballstjernenes bifunksjon som forbilder etter denne hendelsen onsdag kveld. P4s debattprogram “17.30″ tok opp dette en av de påfølgende dagene, med Mini og en aller annen representant fra Norway Cup som debatanter. Man kan si mye om 17.30, blant annet at de på det groveste prøver å skape konflikter og legge påstander i forskjellige folks munner, men det lyktes de ikke i denne gangen. Mini og Norway Cup-mannen ble ganske enige, men diskusjonen gikk i feil retning. Man ble enige om at så lenge det ikke er personangrep, kan man si en god del i fotballkamper. Blant annet ble “f’ing shit” godkjent som utsagn. Det er jeg også enig i.Men hvorfor gjøre det vanskelig? Kan vi ikke bare konstatere en gang for alle at ingen mindreårige hadde hatt noen som helst mulighet til å vite hva Riise sa til dommeren hvis ikke dommeren og media hadde hauset dette opp slik som de har gjort?

Jeg vil avslutte med å si at jeg syns vi overvurderer oss selv når vi tror vi kan styre hva fotballspillere kan si og ikke si. Det er greit at man skal oppføre seg på TV, men i kampens hete må folk få si nøyaktig hva de vil. Jeg sier en hel del bullshit selv, og det er når jeg ser på fotballkamper. Ingen av mine venner dømmer meg foreløpig for det.

Mine fremtidige barn skal aldri få se opp til John Arne. Ikke fordi han sier “fuck”, men fordi han er en klyse. På den annen side skal de få hylle Daniel Nannskog, en fantastisk fotballspiller, så mye de bare vil. Plakater og dekorert sengetøy, om de ønsker det. Selv om han forklarer sin kjærlighet for Alanzinho på denne måten: “Man må bare älska den lilla jävelen“. Det bryr meg ingenting.

Postet i: Fotball&Sport