Chelseas autoritære og naturlige leder på gressmatta, John Terry, spilte sin 500. kamp for Chelsea denne helgen. Chelseas offisielle hjemmeside har i den anledning laget en liten bildeserie av hans karriere i blått:
Captain Fantastic. En blå helt.
Postet i: Bilder, Fotball&Sport
I dag er det enda et “clash of titans” i Premier League, Chelsea mot Manchester City. Klubbene har to ting til felles — de har ekstremt rike eiere og latterlig høye lønnsutgifter (evt. lønnkostnader) til sine spillere. “The Richest Game” spilles altså i dag, og her ser dere hvorfor dette er en betimelig beskrivelse:
Wages per week, for de som lurer, betyr “lønn per uke” (i britiske pund, vel å merke). Og når vi ser at noen spillere kan nyte opp i mot to millioner kroner hver syvende dag, ser vi hvor syk økonomien i internasjonal fotball har blitt.
Illustrasjonen er hentet fra Daily Mail. I samme artikkel kan man for øvrig lese at “Fernando Torres promises a first Chelsea goal to mark his birthday.” Gratulerer med dagen Torres, og lykke til!
Oppdatering etter kampen: Det gikk ikke så godt for Fernando, men han fortsetter heldigvis den stigende formtrenden. Enda viktigere: VI VANT!!
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport
Jeg kan melde at Radioresepsjonens medlemmer er festlige, også på Twitter:
Ellers er det gledelig å høre at Radioresepsjonen på TV visst nok skal ha “tatt seg noe opp” i kveld, i forhold til forrige ukes sending. Medfører det riktighet, alle dere som ikke så Chelsea slå Spartak Moskva 4-1?
Postet i: Underholdning&Youtube
The Times Online, 10. mai 2010.
——————————————————————————————-
“Det ekte ligatrofeet ventet i gangene på Stamford Bridge mens en kopi var sendt til Old Trafford – det sier litt om hvor stor troen var på at Chelsea skulle klare å ta de tre poengene som ville sikre ligagullet i ettermiddag.
Og londonerne markerte seieren med en skikkelig festforestilling mot slaktoffer Wigan.
Chelsea ga seg ikke før de hadde scoret åtte ganger, knust Manchester Uniteds målrekord i Premier League (nå 103), og sørget for at Didier Drogba ble årets toppscorer med et hattrick.
Sånn feirer man et mesterskap.“
——————————————————————————————-
VG Nett har ikke tatt høyde for Chelseas suverenitet når de skrev kodene for kolonnene i PL-tabellen. (Screenshot rett etter Drogbas første mål for kvelden. Vi endte på 103 mål totalt etter festforestillingen.)
Postet i: Aktuelt, Bilder, Fotball&Sport
Jeg har satt i gang en vask med klær på 90 grader — igjen. Det kommer til å bli ragnarok når Hanne Mari kommer hjem fra Postgirobygget-konsert — la oss håpe den er usannsynlig bra, for min egen del. Jaja.
Som mange har fått med seg er det strålende vær ute om dagen. “Strålende” er selvsagt relativt, men når kvikksølvet har våget seg opp mot 17 røde grader, ja da er det tid for å være ute. Jeg velger derfor å se på det som et sunnhetstegn at det har vært så lite aktivitet her inne i det siste.
Når jeg ikke spiller fotball, sykler eller jogger (hehe), er det stort sett fotballtitting som tar tiden min. På søndag så jeg Bryne banke Moss, og plutselig ble jeg patriotisk som få, etter å ha vært fraværende på den fronten i noen lange år. I den anledning har jeg fått tilnavnet “hore” ved flere anledninger, men det får så være. Når Bryne spiller underholdende fotball, skal jeg være den første til å si at jeg storkoser meg på stadion — og med fem mål og overbevisende spill på banen er det ikke tvil om at jeg stiller neste helg også.
Likevel er det ikke Bryne som troner øverst i hierarkiet. Det er Premier League-innspurten som følges med de kraftigste argusøynene, og det ser mildt sagt bra ut når fire kamper gjenstår. For de som måtte lure: Chelsea vinner serien hvis de bare vil hardt nok, og klarer de å slå overraskelsen Portsmouth i FA-cup-finalen, blir sesongen langt bedre enn den så ut etter Champions League-exiten for noen uker siden.
Og så, bare for å bekrefte at det er berettiget å kalle meg med ord som nevnt ovenfor, var jeg på Viking-kamp i går. Topplaget Tromsø tvingte et fortsatt skadeskutt Viking til å spille kjedelig fotball, krydret med elendige innlegg fra Vikings to akilleshæler, backene. Heldigvis reddet Nisja dagen med et herlig innlegg til innleide Gislason, og jammen holdt ikke tidligere brynegutt Tommy på å åpne målprotokollen på overtid. Jevnt over en tafatt forestilling, men non-the-less greit å være på stadion.
Jeg lover å komme tilbake med flere innlegg som er like viktige og underholdende som dette på et senere tidspunkt.
Postet i: Fotball&Sport, Hverdagslig
Oppdatert søndag 23:00 med resultater.
Det er en stor dag for oss som følger engelsk og spansk toppfotball i dag. Programmet starter rolig med en “oppvarmingskamp” på Molineux Stadium mellom Wolves og Birmingham kl. 13:00. Etter det som nok blir en middelmådig oppvisning går resten av dagen slag i slag: Everton – Liverpool (0-2) spiller 14:30, Arsenal – Chelsea (0-3) kl. 17:00 og så El Clasico i kveldingen, Barcelona – Real Madrid (1-0) når klokka slår 19:00.
Jeg lader opp til en strålende dag med Hannus hjemmelagede omelett, fyring i peisen og mennenes 15km langrenn på NRK.
Postet i: Fotball&Sport
I mangel av noe bedre å skrive om, vies igjen søndagsinnlegg mitt til den suverene eneren av ballsporter, fotball. (Og da har jeg ikke glemt en koselig kveld i godt lag hos Trude i går lørdag, men det får bli med denne parantesen.) Til alle dere som “gir balla” i Premier League får jeg bare beklage på alle fire — dere er velkomne til å utfordre meg på andre temaer hvis det skulle være ønskelig!
Le Britania
Det har vært en spesiell helg i den delen av fotballens verden som jeg følger. Manchester City, mitt Chelsea og Liverpool tapte poeng og tereng i det som etter bare ni runder ser ut til å bli en eksepsjonelt jevn og spennende årgang av Premier League. Arsenal har plutselig begynt å imponere, selv om min kupong med en hundrelapp på at det ble minimum syv mål mot Birmingham i helgen ikke på noen måte gikk inn.
Helgens største opptur ble naturligvis Sunderlands merkverdig scoring mot Liverpool, hvor en badeball som ble kastet ut på banen av et lite rødhåret supporterbarn fikk ballen til å endre retning forbi Reina i de rødes mål. Diverse nettforumer (pluss Twitter, tabloidpresse og egentlig alle som holder med andre lag enn L’pool) har blomstret etter denne spesielle hendelsen, og utsagnet “Manchester City har nå lagt inn et bud på 7,4 millioner pund for Sunderlands målscorer, den røde badeballen!” kunne leses på forsiden av engelske aviser søndag morgen. Til tross for denne fantastiske scoringen var det en dårlig helg i England for alle som ikke holder med Manchester United og Arsenal.
Das Vikings
Også i Norge skuffet lagene som jeg valgte å gi min tid til i helgen. Tidligere i kveld reiste undertegnede sammen med Hansi til Jåttåvågen og Viking Stadion (takk til Telenor for billettene, og ver så god for gratis reklame i dette innleggets 2. parantes), hvor siddisene hadde besøk av serievinner Rosenborg til en batalje av de sjeldne. Sjeldent kjedelig, dessverre. Kampen ble blåst av på 0-0 i en kamp hvor ingen av lagene kan klage på resultatet — det betyr begredelig fotball fra ende til annen, dårlig stemning på tribunen og enda en kanne bensin på Owe Rösler-bålet.
The Farmers
Bryne derimot, som jeg ikke engang gadd å tenke på før jeg hørte Steinar Lyse opplyse om en Marius Helle-scoring på anlegget i Jåttåvågen, vant 2-4 borte mot HamKam i en svært avgjørende 90-minutter i kampen om tilværelsen i 1. divisjon. Var dette det slaget i trynet jeg trengte for å følge med på A-laget til klubben jeg allerede er frivillig engasjert i?
- Nei, det var det ikke. Tippeligaen og Premier League er fortsatt mine definitive interesseområder i fotballverdenen, med spesielt trykk på sistnevnte, selv om begge ligaene per dags dato er like svingende og uforutsigbare som ei tuberkuløs møkkakjerring norsk fotballs nest beste divisjon.
(Takk til Harald Eias Oslolos for gode ord og uttrykk.)
Postet i: Fotball&Sport
Siden mitt forrige Premier League-innlegg engasjerte folket der ute, og siden Vegard, som var en av få skeptiske ansikter i forhold til for mye fotballdominans her på MANSHOW, nå har begynt å ta initiativ til fotballkvelder, er det på tide med et oppfølgende avsnitt. I England er den sjette serierunden nesten unnagjort, og vi ser tydelig at tabellen begynner å ta form – så la oss åpne for debatt enda en gang!
Uansett utfall i de siste kampene i inneværende runde, står Chelsea som eneste lag med full pott etter seks spillte kamper. For å gni det inn til alle der ute: 6 kamper, 18 poeng og pluss 12 mål i målforskjell. Jeg sier ikke at det er fantastisk og utrolig — vi har tross alt ikke hatt de virkelig store oppgjørene enda — men det er om ikke annet enestående, ingen andre lag er ubeseiret så langt. Jeg skal være ærlig å si at jeg føler meg ganske skråsikker på at Chelsea står øverst på tabellen ut sesongen i år. Den eneste reelle utfordreren er Manchester United uten Ronaldo, noe som er til å leve med.
I forrige innlegg tippet jeg Chelsea på første, Manchester United på andre og Arsenal på tredje når sesongen er over. La meg være den første til å trekke tilbake — og le av — min evne til å se inn i fremtiden. Arsenal ser ut til å være noen nummer for små til å kjempe om edelt metall, selv om de nok kommer til å være med å kjempe “der oppe”. My guess er at de, sammen med Liverpool og Manchester City kommer til å knive om de fire øverste plassene (som gir mulighet for UEFA Champions League, aka. pengemaskin, aka. eksponeringsmulighet i Europa) helt til vi er langt ute i 2010.
Når jeg først babler om Premier League og god fotball, må jeg trekke frem noen av helgens kamper. De (gamle) “fire store” har virket solide både i går og i dag, kanskje med unntak av Manchester United som tre ganger lot byrival City kommer tilbake etter ledelse i det som var en kamp som nesten automatisk skriver seg inn i historiebøkene. Chelsea, Liverpool og Arsenal gjorde også jobben, dog noe mindre spennende enn i Manchester-derbyet.
Jeg ser at jeg ikke byr opp til dans her, men kanskje er det noen der ute som mener noe annet enn meg? Andre som synes Manchester United får lovlig mange minutt å score mål på?
(Funfact: I dag var jeg for første gang City-fan. Sjeldent har jeg brølt så høyt og lenge for noe en villmann som Bellamy har utredet på en gressmatte — og enda sjeldnere har jeg vært så fysisk utladet etter at Given måtte gi et baklengsmål helt på tampen.)
Les alle mine innlegg om Premier League her.
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport
Gjennom hele fjorsesongen virket det som om jeg var på feil side — i alle fall føltes det slik i så og si alle sluttminuttene i kampene hvor Liverpool stod på den ene siden av banen. De rød lå under i hver kamp, og i hver kamp snudde de, gjerne på overtid og på grunn av enkle feil fra motstanderens bakerste rekker. (Det siste bør tolkes som et forsøk på provosering, og jeg tipper det fungerer.)
I år, derimot, er det Chelsea som har tatt Liverpools rolle, og la meg være den første til å innrømme at det er MYE mer underholdende når det er vår vei det går. Cristy, Ådne, Stein Tore, Johan — jeg håper dere nøt disse øyeblikkene mens dere kunne. Nå er det vi som får lagt til seks minutter tillegg, og vi forvalter dem godt!
Jeg har tro på Chelsea i år. Sånn helt på skikkelig. Som i fjor begynner vi rolig og til tider urovekkende nølende, men i motsetning til i forrige sesong, har vi i år hatt ett ekstra gir å stille opp med når det virkelig gjelder. På to kamper har vi snudd 0-1 til seier, riktig nok mot Hull og Sunderland, men det er non-the-less en viktig og god egenskap som gir høy grad av tilfredsstillelse og ikke minst mye selvtillit. Det kan trenges, selv om vi har en (på papiret) enkel start på sesongen med Fulham, Burnley og Stoke i de neste tre kampene.
En passende avsluttning på dette (seiers)innlegget må være å publisere toppen av Premier League slik jeg tror den ser ut når våren kommer og vinneren av verdens beste liga skal kåres. Mitt bidrag følger her:
1. Chelsea
2. Manchester United
3. Arsenal
God fotballdiskusjon!
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport
Påskehøytiden er en fantastisk høytid. Det er ofte godvær, de fleste kommer hjem fra studiebyene og livet er kort fortalt herlig. Jeg oppsummerer med glede litt av det som skjedde, til glede for hvem som helst. Vi begynner med friluftsliv, det sømmer seg best:
Preikestolen
En tur til Rogalands største turistattraksjon og også vår største stolthet, Preikestolen, er alltid en hyggelig opplevelse. På torsdag inneholdt den også gode faktorer som familie og fint vær — sånt blir det suksess av! Til de av dere som ikke har vært der enda: Gi meg et pling, Hanne Mari og meg skal opp der i løpet av kort tid, og vi tar gjerne folk med oss. Se forøvrig bildesettet hvis du trenger overtalelse.
Film: Skjult
Lørdag kveld så jeg den nye norske grøsseren av Pål Øie med Kristoffer Joner i hovedrollen som en vettskremt, forvirret og psykisk ustabil mann. La det være sagt med en gang: Joner gjør en glimrende og troverdig jobb (det har han for vane å gjøre, spesielt når han får spille denne typen karakterer). OG: Skjult er bedre enn Villmark, som også er et verk av regissør Pål Øie og som for øvrig startet en god epoke i norsk filmindustri.
Se også: MANSHOW.no/film
Skjult kombinerer skummel urnorsk natur med en dyster og sinnsforvirret historie — på dette punktet skiller den seg fra Fritt Vilt-duoen og allerede nevnte Villmark. Skjult er krydret med merkelig karakterer med rare innspill og en hovedkarakter som ofte bare observerer uten å reagere eller svare på informasjonen han får. Det er mystisk, og fungerer veldig bra.
Om jeg skal trekke frem noe som trekker denne filmen litt ned i den kjente sumpa, er det første jeg tenker på noen få men überlette løsninger (les: glemt lommelykt i mørkt hus) som ødelegger dramaturgien i noen små minutter. I tillegg får vi nå og da slengt ut et par løse tråder som det aldri gis en fasit på. (Sistnevnte kan fungere med både positivt og negativt fortegn — jeg har ikke helt bestemt meg i dette tilfellet.)
MEN: Skjult får deg ved mange anledninger til å sitte klistret til kinosetet — spesielt den første halvtimen er intens, selv om det egentlig ikke skjer så veldig mye. Den gir deg et par gode støkk, og den har en langt over gjennomsnittet god slutt. Kort fortalt: Anbefales, med 5 av 6 Manshow-stjerner.
En høne å plukke
På mandag var det klart for høneplukking. Uten tvil et stort høydepunkt for undertegnede.
Flere av dere husker kanskje å ha lest noe om dette tidligere. En kjapp repetisjon: Høneplukking går ut på å fange og gasse (i dette tilfellet) 7500 høner før sending til kyllingfilet-produsentene. Denne gangen var det frittgående høner, og det ga en (for meg) uventet utfordring (i tillegg til at det i utgangspunktet er megatungt arbeid): Fanging av frittgående høner fungerer best i stummende mørke. Stummende mørke, for de av dere som ikke er klar over det, betyr bekmørkt — kullsvart — “det som absorberer alle synlige bølgelengder av lys og som ikke reflekterer noenting”.
Her er et utdrag fra blogginnlegget jeg skrev etter forrige høneplukk. (Funfact: Svein, som inviterte meg til aktiviteten både denne gangen og forrige, har skrevet ut dette og gitt det til bonden.)
“Svein begynner med en gang. Han har bondeånden i seg etter mange år som avløyser. Han river opp det første buret han ser, og river ut en høne etter foten. Jeg tror han gjør det brutalt for å vise at han er mann (noe vi alle vet), men jeg ser fort nødvendigheten i de kjappe, bestemte bevegelsene. Det første buret står tomt på et øyeblikk, og Svein overleverer tre høns til meg, hengende etter føttene. Jeg grapper tak og kjenner at leddene knaser som en pose chips i det jeg strammer musklene. Hønene hyler kakler om mulig enda høyere enn før. De flakser og river i hendene, og det slår meg for første gang at dette blir mer fysisk arbeid enn forventet. Jeg får en høne til i den hånden jeg selv anså som full, og jeg får fire i den andre. Jeg snur meg og går til gasskontaineren, hiver hønene inn i hullet på toppen, og går inn igjen. Jeg får servert åtte nye, og denne gangen får jeg lettere tak enn den første. Rutinen sitter etter fire-fem turer. Det er blytungt. Vi går ned til tre høns per hånd relativt fort, ettersom veien til kontaineren blir lengre for hvert bur som tømmes.
Kontaineren er full når seks hundre høner er kastet til døden.”
Chelsea-Liverpool 4-4
Tirsdag var det klart for returoppgjør mellom mitt Chelsea og halve norges befolknings Liverpool. Første møte endte 1-3 til Chelsea, som altså hadde et kjempe utgangspunkt på grunn av bortemålsreglementet. Liverpool måtte score tre mål på Stamford Bridge og ikke slippe inn mål for å gå videre direkte uten ekstraomganger og eventuelt straffesparkkonkurranse.
Det ble et fyrverkeri av en fotballkamp — blant de aller beste jeg har sett på veldig lang tid. Liverpool scorte først to kjappe mål, og ledet 0-2 til pause. På dette tidspunktet ville ett mål til hvert av lagene bety sikret avansement, dog for Chelsea holdt det å holde tett bakover i de siste 45. Etter pause hevet Chelsea seg flere hakk, samtidig som min gode venn Johan sank lengre og lengre ned i sofaen. Plutselig stod det 3-2 til Chelsea, og mobilen pep i et bankende kjør med gratulasjonsmeldinger fra både Liverpool-supportere og andre artsfrender. Seieren skulle være vår.
På dette tidspunktet ga Liverpools manager delvis opp håpet om avansement, og tok ut toppspissen Torres. Så, ut av ingenting, scorte Liverpool to kjappe til, og stillingen stod plutselig 3-4. Igjen var det Chelsea som hadde kniven på strupen. På dette tidspunktet var stålnerver og normal tankegang byttet ut med skjelving og perverse grublinger om hvor syk verden egentlig har blitt. Så kom Lampard, Captain Fantastic (hehe), og satt inn “vinner-målet”. Det ble 4-4. Et fantastisk resultat og en helt sinnsyk fotballkamp.
Jeg trekker tilbake “blant de beste kampene jeg har sett”. Tatt nerven kampen inneholdt i betraktning, var dette den beste og mest underholdende fotballkampen jeg noen gang har sett. Faktisk godt over finalekampen med Junior-laget jeg trener, hva kvalitet og spenningsnivå angår.
Punktum
Det var det. Og så fikk jeg komlemiddag av min kjære i går — jeg legger til et fjortisshjerte “<3″ for forholdets skyld.
Sjobing!
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Hverdagslig, Tanker
Fotball kulminerer virkelig når en åttendelsfinale i Champions League må avgjøres ved straffesparkkonkurranse. På en måte kan man si at fotballen viser frem cupspillets beste og verste side når en kamp ikke finner en seierherre etter to hele omganger og ekstraomganger: Det er ulidelig spennende å se spillerne gå én og én fra midtbanen til straffemerket for å forhåpentligvis skyte ballen forbi keeperen i målet, men det fremprovoserer i alle tilfeller minst én syndebukk på det til slutt tapende laget.
I kveld var det heldigvis kampen mellom Arsenal og Roma som måtte avgjøres på straffespark — en match Arsenal til slutt gikk seirende ut av etter 90 minutter + 30 minutter + 5 straffespark hver + golden goal straffekonkurranse rett før klokka passerte midnatt.
Hadde det vært Chelsea, hadde jeg ikke hatt krefter i hendene til å berøre tastaturet nøyaktig nok for et blogginnlegg. Vi husker jo alle hvordan det gikk forrige gang. (Fortsatt glad i deg, Terry.)
Postet i: Fotball&Sport, TV & Film
Mandag kveld ble det klart at det britiske fotballforbundet stryker Lampards røde kort fra Liverpool-kampen slik at han får spille søndagens kamp mot Hull. De fleste hadde forventet en motreaksjon i situasjonen hvor Bosingwa mistet hodet noen sekunder og plantet knottene bokstavelig talt i ryggen på Benayoun, men siden linjedommeren har innrømmet at han var oppmerksom på situasjonen under kampen, kan ikke FA gjøre noe med den.
La meg si: For et fantastisk reglement!
For de av dere som ikke fikk med dere storkampen: Youtube har selvsagt gjort det mest underholdende klippet tilgjengelig for alle her.
Postet i: Fotball&Sport
Ehh, okay!?
Oppdatering 23:00: Takk til høyere makter og tildels også Chelsea-spillerne selv som til slutt klarte 1-4 mot “topplaget” Southend. Det hele er selvsagt fortsatt småflaut, men det går i det minste an å legge seg uten traumer.
Postet i: Fotball&Sport
Hva skjer med Arsenal? Eller Tottenham for den saks skyld?
Sistnevnte stod med to poeng etter syv serierunder, men klarte likevel
på usannsynlig vis å gå av Emirates Stadium med ett poeng i hånda etter
et hatoppgjør av sedvanlig kvalitet og målrikhet i kveld. Tidligere
Arsenal-spiller Bentley scorte et fantastisk mål fra nesten førti meter
etter drøye ti minutter, og til pause stod det 1-1. Likevel endte
kampen 4-4, til tross for at Arsenal ledet 4-2 da det gjenstod bare ett
minutt av ordinær spilletid.
Fotball er en fantastisk sport.
Og
forresten: Chelsea vant 3-0 over overraskelsen Hull, mens Middlesbrough
vant 2-0 over Manchester City — noe som betyr at jeg har alle
forutsetninger for en fantastisk dag på jobb i morgen. En av norges
mest irriterende City-fans er ansatt på Nordialog Stavanger
Forresten
#2: Det lønner seg sjelden å tippe på Arsenal. Hør på erfarne fjellfolk
på dette området, jeg snakker av bitter erfaring!
Postet i: Fotball&Sport
Siste kommentarer