Poster tagget med ‘Hans Erik Heskje’

Det er en rar følelse å ha fått omgangssyke og oppleve at alle de som står meg nær ler av meg. Det kan ha noe med mine enorme forventninger til mitt eget immunforsvar å gjøre, som naturlig nok gjør fallhøyden min ganske høy når sykdommen en gang i skuddåret tar over styringen av kroppen min.

Under kan dere se Hansi sin kommentar på Skype når jeg forteller han at jeg er litt slakk i fisken.

(Forklaring: “Myrenga?” er egentlig et spørsmål om jeg vil være med å spille fotball med noen gutter/menn fra nabolaget hans, Myrenga.)

hansi skype

That’s what friends are for. Jeg la vel opp til det selv.

Postet i: Bilder, Hverdagslig, Tanker

Roadtrip: Stemning i Kristiansand

(Hansi, “Ansvarlig” redaktør, manshow.no/EPIC)

Postet i: Bilder, Bloggrelatert

(Åtte måneder har gått siden jeg flyttet inn i kjellerleiligheten langs hovedveien gjennom Bryne by, men likevel dukker det stadig opp nye “jomfruturer” her på de 58 kvadratmetrene. I dag, for eksempel, kan jeg røpe at det er første gang jeg sitter ved bordet når jeg skal besøke verdensveven. Vanligvis foregår nørdingen min fra sofakroken, hvor jeg ligger henslengt i en ukorrekt sittestilling mens Mac’en hviler på armlendet, men i dag sitter jeg altså mer eller mindre som en faglært: Rett i ryggen, føttene på gulvet og armene i 90 graders vinkel ned på bordet og opp på tastaturet. Veldig spesielt.)

På mandag skal jeg tilbake på jobb igjen, etter tre uker med sammenhengende ferie. Da er det på sin plass med en oppsummering av feriens festligheter, og de kommer her, i en slags stikkordsform. Som en generell advarsel, dette er av størst interesse for meg selv (og kanskje mine aller nærmeste). Anyways.

bilde-11

- Alcudia, Mallorca, én uke. En slags hopp-på-tur med Ingelin, Stein Tore, Aleksander og Ruben, hvor dagene gikk med til barnepass, lett hudblotting, kortspill og bordtennis. En ferie jeg har gitt klart uttrykk for at jeg gjerne blir med på igjen — det var en tur helt etter Pål Berges smak. Forhåpentligvis smakte det godt for reisefølget også.

- Ims, Norge. Jeg tror nesten jeg har vært innom Ims flere ganger denne sommeren enn totalt tidligere. Min kjære tante Kirsten med familie holder til der ute, og når både østlendingen Vegard (søskenbarn) og Kirstens tre søte små (tre søskenbarn, alle eldre enn meg) kom innom noen dager var vi ikke vanskelige å be. Filmkvelden og grillmiddagen vil bli spesielt savnet.

- Hammamet, Tunisia, én uke. Dette var i utgangspunktet den eneste planlagte ferien vi skulle ha i sommer. Det ble en rolig og avslappet tur til verdens beste sandstrender sammen med Trude, Yves, Vegard, Iselin, Hansi, Elise og Hanne Mari. Amerikaneren, den flytende restauranten og, ja, stranden, vil bli husket best.

- Sandvatn, Turistforeningshytte (STF), en overnatting. Far inviterte meg på tur, og jeg sa ja. Det ble på mange måter en tur som fikk meg til å minnes alle de fantastiske fjellturene vi har hatt med familien opp gjennom årene. Vi koste oss med pannekaker, kaffe med grut, kortspill og sjokolade. Fjellfolk viste seg fra sin beste side da vi totalt var 34 mann fordelt på tolv senger, uten at det noen gang ble drøftet som et problem.

- Skåpet, Utleiehytte (STF), to overnattinger. Her var det min kjære søster Sissel med samboer som inviterte Hanne Mari og meg. (Jeg ser i ettertid at min nærmeste familie virkelig har stått på for å få meg i bevegelse denne sommeren. Jeg noterer meg det og tar det selvsagt til etterretning.) Vi koste oss noe helt ustyrtelig, gitt vilkårene (en stue og ett kombinert kjøkken og soverom, en gassvarmer hvor slangen var hullete og relativt vått vær til tider). Sissel og Rune disket opp med, blant annet, biff med fløtegratinerte poteter, en kyllingrett med creme bruleé til dessert, pannekaker og nyplukkede blåbær med vaniljesaus. Også her ble det spilling til den store gullmedaljen, nærmere bestemt The Settlers og Amerikaneren. Glimrende tur.

- Hytta til Ådne, Sirdal, to overnattinger. Jeg ble oppringt klokka halv elleve på kvelden av en gjeng i Sirdal som lurte på om jeg ville slå meg sammen med dem i ett par dager. Klokka tolv var jeg på plass i Underhaugs nydelige hytte i Sirdal, og vi hadde to magiske døgn sammen der oppe. Mye (MYE) intern humor, badstue, sene kvelder og taco. Takk til Astrid, Heidi, Martin og Ådne (og Ragnhild og “Kjakan”) for en perfekt avsluttning på sommerferien og en grei måte å feire (?) at samtlige (sett bort i fra undertegnede) reiser ut i vårt langstragte land for å studere i morgen.

bilde-21

I tillegg til alt dette har jeg fått tid til å være mye med min utkårede, spille volleyball, gå på dagstur til Preikestolen med familien, besøke Atle på Narvesen, konkurrert i LetraMix, nyte kai- og konsertliv i Stavanger, spille bingefotball og jeg har vært i festlig lag både her og der (og her må jeg få lov til å trekke frem Hansi, Victoria og Trude, Jan Martin og til slutt Ådne som gode arrangører).

Takk for en herlig sommer, alle sammen! Måtte den tangeres til gangs neste år, og måtte alt og alle som jeg har glemt i min sporadiske oppsummering tilgi meg min hukommelse.

Postet i: Aktuelt, Bilder, Hverdagslig

Premier League 09/10 er i gang!

Da er Hansi i god form…

(Chelsea og Drogba vant forøvrig på overtid mot Hull.)

Postet i: Aktuelt, Bilder, Fotball&Sport

epicMANSHOW.no/EPIC finner du en blogg som utelukkende består av lettbeint underholdning fra det store internettet. Epic’s redaktør heter Hansi Heskje og står for alt materiale: Hansi er en youtube-er og surfer av sjelden god kaliber og han bruker garantert mer tid på videoer og sarkastisk humor på all verdens forumer enn deg. På EPIC får du bare kremen — filtrert etter hans egne, lett psykotiske premisser.

Så ja, kos dere!

Postet i: Bloggrelatert, Underholdning&Youtube

Sola har akkurat skjult seg bak skyene etter å ha gjort en fantastisk innsats i hele dag, og trenere og spillere har gått på sine respektive rom for klesskift og hvile før kvelden virkelig melder sin ankomst. På rom 312 danser Hans Erik til BigBang-musikken min (som han til stadighet kritiserer), Ole Martin pynter seg på håret og tenker ut nye “gjøner” som skal utføres utover kvelden og Pål blogger. Alt som normalt, altså.

Vi har hatt optimale forhold på den første dagen i Haugesund Kraft-turneringen her i norges jazzhovedstad, og spillerne har (over?)prestert i begge sine to første kamper. Første kamp mot Bremnes II ble en maktdemonstrasjon uten sidestykke — eller som det skrives på resultattavla: 13-0 i favør Bryne. Hvis vi ser bort fra keeper “MK”, var alle brukbart fornøyde med egen innsats. MK på sin side bommet på straffe da vi ledet tosifret, og var tydelig misfornøyd. Halvannen time etter straffemissen ventet et nytt lag på kunstgresset, og etter mye om og men ble også tidligere gruppeleder Skudenes beseiret, dog etter en noe jevnere batalje: 4-1. I denne kampen reddet MK et straffespark vi berettiget fikk mot oss, så nå smiler livet til samtlige i leiren igjen.

Sportslig sett er vi (“vi” = trenerteamet, selvfølgelig) godt fornøyde. Sosialt sett ser ting nesten enda bedre ut — personlig ser jeg at barnet i meg våkner til live på et blunk når jeg får springe rundt i hotellgangene og stjele dyner, undertøy og andre rekvisitaer til den store gullmedaljen. Jeg ser tilbake til sommerturneringene i Danmark som fjortiss med et smil om munnen — for et bekymringsløst, sosial liv det var.

Nå skal undertegnede ut å sjekke forholdene på byens spisesteder: Først for å finne de stedene som holder vår ønskede standard, så for å finne ut hvem som i det hele tatt vil ta i mot tjue ungkalver fra Jæren. Det kan fort bli den vanskeligste trenerjobben jeg har i dag.

I morgen er det A-sluttspill med full spenning, full tenning og hårete mål. Ting ligger godt an i Haugeby.

(Til spillere og andre spesielt interesserte: Bilder kommer med tiden.)

Postet i: Fotball&Sport, Hverdagslig

Da min bedre halvdel og beste venn ble invitert til å reise til Polen denne helgen, var jeg kjapp med å legge inn lovord om landet og hvilket perfekt reisemål det måtte være for akkurat denne helgen. Som det utspekulerte lille barnet jeg er, hadde jeg nemlig planer med en kamerat om en spillehelg av de store — hele “Call of Duty: World at War” skulle gjennomspilles, med høy lyd, mye cola og generelt dårlige jenteforhold i leiligheten. Det hele klaffet og sofakroken ble omgjort til en spillehall på sekunder (det skulle bare mangle, da alt som trengs er to gutter, flere store flasker brus og en Big One-pizza). Alt var lagt til rette for en perfekt helg, og det ble det også. Nesten.

Call of Duty er en spillserie jeg tidligere bare har sett og spillt tilfeldig og i korte strekk. Derfor gledet jeg meg ustyrtelig til å spille gjennom hele det siste tilskuddet i serien, som er blant de med best renommé i spillbransjen, og som kort fortalt er et førstepersons skytespill som skal omhandle kamper i andre verdenskrig. 

Vi spilte fem-seks timer i strekk på fredagskvelden før Hansi la seg på sofaen og jeg trygt inne i senga på soverommet. Stemningen var definitivt satt høyt der oppe, selv om vi skuffende nok allerede var over halvveis i spillet — men like fullt råklar for fortsettelsen kvelden derpå.

Lørdagens dagtimer gikk med i det som kan kalles et slags perfekt maraton i utnytting av snille foreldre, med grøt og drøs hjemme hos meg før turen bar til Hans Erik for litt Premier League og “hjemmelagte kjøttkaker a la Alf” da kvelden som smått meldte sin ankomst. Videre gikk turen til spillehallen igjen, hvor vi ble sittende til godt over midnatt før det forferdelige inntraff. En situasjon som svertet alle de hyggelige og voldelige spillseansene vi hadde hatt de siste 24 timene.

For: Slik vi oppfattet det, var det ikke mulig å lagre våre prestasjoner i spillet i multiplayer-delen av Call of Duty. Hvis dette stemmer, noe jeg tror det gjør, er det kanskje det mest patetiske jeg har vært borte i noensinne. (Hvis det ikke stemmer, må jeg bare beklage for eventuell dårlig omtale av spillet, men muligheten burde i såfall vært mye mer synlig enn den eventuelt er.)

Greit nok, vi kunne ikke lagre spillet. Egentlig ingen big deal i utgangspunktet. Men hele intensjonen med lagring er jo å forhindre unødvendig tap av data. Dette har vi nå lært for all fremtid på den absolutt hardeste måten.

Uansett: vi lot spillet stå på pause og Playstation svive hele fredagsnatten og lørdagen. Da vi hadde sittet noen timer på lørdagskvelden, hang hele spillet og Playstationen seg under en lasting av et nytt brett, og absolutt ingenting skjedde. Bildet var frøset. Venting, tastetrykk og høye, maskuline brøl ville ikke bedre situasjonen. Hele spillseansen ble brått tatt bort fra oss, og vi stod i sjokk og vanntro som et barn med en perfekt kuleis liggende på asfalten.

Demotiverte og utmattede satt vi oss ned i sofaen. Ingen av oss sa noe, men tankene fløy. Spillgleden var revet bort — og det kom ikke på tale å ta isen opp fra bakken og begynne på ny. En eventuell ny start på spillet ble konstatert “uaktuelt” veldig tidlig — de av dere som har vært borte i lignende situasjoner kjenner antagelig igjen følelsen.

90% fullførelse av et spill er langt fra å være 10% ferdig. Og det gjør så fryktelig, fryktelig vondt inni meg. Jeg gidder helt ærlig ikke å snakke om det mer. Nå skal jeg spille FIFA. Resten av kvelden, helt til det blir alt for seint.

Postet i: TV & Film

Jeg linke til dette. Det er (selvsagt) Hans Erik som har funnet det til meg, men så er dette også en episk dialog. Dette er antageligvis tidenes e-postsamtale mellom en person som skyller et firma 233,95$, men som ikke vil betale med penger, og en medarbeider hos bedriften.

Les den her. (Hvis linken ikke fungerer, prøv denne.)

(PS: Du trenger visst ikke ta mitt ord for det. Ta Bjørnars.)

Postet i: Ukategorisert