Det er ikke ofte jeg følger damesport, og enda sjeldnere har den testosteronfrie siden av idrettsverdenen blitt nevnt eller kommentert av meg her på bloggen. Kvinnelig håndball er unntaket som bekrefter regelen i begge tilfeller.
De siste par årene har jeg latt meg engasjere av norges håndballjenter, og det med god grunn: Vi har mest sannsynlig verdens beste keeper, vi har verdensklassespillere i nesten alle posisjoner og vi har uten tvil verdens desidert beste trener. Og så har vi selvsagt de flotteste og mest sjarmerende jentene, om jeg som nordmann på innrømme det selv.
Oss håndballentusiaster går noen fine dager i møte. EM i Makedonia ble kastet i gang i kveld, med blant annet et Russland som presterte og et Norge som ble tatt på sengen av maktsyke dommere og aggresive spanske spillere.
Det er morsomt å observere TV2 håndballkommentatorer Harald Bredeli og Bent Sveie før og under kampen. Vi er selvsikre med en liten vri. Før avkast får vi, med sedvanlig (og litt overfladisk) ydmykhet, servert den helgarderende klisjéen: "Spania er et lag på vei fremover. Vi skal ikke undervurdere spanjolene." Alle nordmenn tenker "Nei det skal vi ikke, men vi vinner uansett." Jeg er nordmann, og tenkte nettopp det. Likevel har man jo notert oss at flere solide profiler fra årets OL-suksess står over turen til sørøst-Europa, uten at vi lar oss skremme. Vi er overlegne i kvinnelig håndball. Det norske landslaget er håndballens gudinner, selveste Zevs i den greske mytologien. Spania kan på sitt beste bare bli sett på som Poseidon — og da er vi kanskje i overkant vennlige i vår vurdering.
Vel — det ble ikke som vi trodde på forhånd. Gang på gang blir vi utspilt av krigerske spanjoler som i takt med uret på veggen forvandler seg til guden Ares — de spiller vakkert og brutalt, og er nådeløse i presset. Bredeli og Sveie, som har forberedt oss på dette, er sjokkerte og irriterte — mest på bombastiske og feilaktige dommeravgjørelser, men også på det spanske spillet. De skryter dog av motspillerne som på mesterlig vis hindrer oss i å bruke vårt skarpeste sverd, kontringene. Våre egne jenter mister litt motet og klarer ikke motivere og engasjere seg selv og hverandre slik vi er vant til.
Det er et interessant studie å se hva som skjer med spillere, kommentatorer og til og med oss tilskuere når laget vårt plutselig ikke er verdens beste i seksti minutter. Den eneste som kommer seirende ut av uavgjortkampen er Marit Breivik — noe hun forøvrig alltid gjør. Hun svarer rolig på journalistenes ekstremt ledende spørsmål om dommerduoen og forsnakker seg ikke selv om hun er helt ærlig. Hun er ikke reservert, hun bare velger å flytte fokuset fra dommerne til spillerne. Det er tross alt de som må score målene.
Den greske mytologien fikk gjennomgå i kveld: Spania møter kvelden som Ares, Norge som Afrodite og Breivik som Zevs. Vi som bare er uskyldige tilskuere sitter igjen med et EM som kan bli langt mer spennende og underholdende enn forventet.
Forresten: Jeg er også negativt overrasket over dommernivået. Det var faktisk på et historisk lavt nivå i kveld. (Og se der: Til og med jeg rykker nedover i den greske mytologiens rangering — dommerene kan selvsagt ikke klandres for et uavgjortresultat i en håndballkamp. Ikke i denne kampen i alle fall.)
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Tanker
Siste kommentarer