Dette er den teksten til “Bak bloggen”-sidene. Les den den som vil.

MANSHOW har eksistert som mitt offentlige fritidsproblem i mange former og fasonger og under mange navn. Likevel kan ingen ta fra meg at jeg har holdt meg aktiv i dette fantastiske mediumet siden februar 2004, og at jeg dermed unektelig er en blogger av rang og med en sterk tradisjon å ta vare på. Hvorfor du vil vite mer om meg når du kunne laget et særemne til terningkast seks på grunnlag av de over tusen innleggene jeg har publisert til deg her på MANSHOW, er for meg uforståelig, men uansett grunn: Den som spør, - Ja han skal pigede få!, som vi ville sagt det her på Jæren.

Til særnavn fikk jeg tildelt det korte og upraktiske navnet “Pål” i 1988. Kort fordi det er satt sammen av kun tre bokstaver, upraktisk fordi det skaper noen logistikkrelaterte problemer i forhold til fronting og markedsføring av meg selv online. For eksempel i e-post-adresser, hvor jeg på jobb har pal.berge, mens jeg privat benytter meg av paalberge. Dette må selvsagt bemerkes hver bidige gang adressene skal distribueres til en tredjepart, men for å ikke ta helt av her, er det egentlig ikke et kjempestort problem. Paal, for eksempel, ville ikke vært særlig mer praktisk.

Jeg har to foreldre, henholdsvis én mor og én far. (Og for å ha det sagt: Jeg respekterer hvis du og din familie har løst kjønnsrollene annerledes, men personlig ville jeg ikke byttet denne smått naturlige løsningen for noe annet). I tillegg til kunstner-mor og teolog-far har jeg en tvillingbror som er sterkere enn meg, en storesøster som er mer kreativ enn meg og en storebror som er mer idealistisk og uforståelig mye klokere anlagt enn meg. Jeg er minstemann med en margin på ca. 15 travle minutter. Jeg er mye mer glad i familien min enn det jeg gir uttrykk for.

Jeg er født, oppvokst og utflyttet på Jæren. Helt siden den bekymringsløse barndommen har jeg brukt mesteparten av tiden min i det flate jordbrukslandskapets hovedstad; den avdøde forfatteren Arne Garborgs mest nærliggende tettsted av betydning og innehaver av norges tredje høyeste bygning: Jeg bor på Bryne. Et raskt søk på Gule Sider ville fortalt deg at jeg bor i nettopp Arne Garborgs vei, og ved å trykke på samme nettsteds kartfunksjon, ville du sett at jeg bor fem til ti steinkast fra den høye bygningen, alt etter hvem du er og hvor god du er til å kaste stein. Hva finurlige sammentreff angår, kan jeg også nevne at min tippoldemor var Arne Garborgs tremenning.

Da kalenderen viste 15. januar 2009 flyttet jeg ut og ned i en kjellerleilighet med min fru, Hanne Mari, som oftest refereres til med tilnavnet “Hannu” i både små og store sammenhenger. Kjælenavnet Hannu er inspirert av den finske fotballspilleren Hannu Tihinen, som kom til hennes favorittklubb Viking FK ved tusenårsskiftet. Dette uten sammenligning for øvrig, selv om hun til jente å være er overraskende god i fotball. Hun er god på veldig mange ting.

Jeg jobber for tiden som bedriftskonsulent på Nordialog Stavanger i Hillevåg, Stavanger, en av skandinavias eldste og mest solide bedrifter innen data og telekommunikasjon. Tidligere har jeg jobbet som avisbud for Stavanger Aftenblad (en jobb jeg hatet), lagergutt på Madla Handelslag (en jobb jeg likte) og butikksjef på Telekiosken Bryne (en jobb jeg elsket og som tok over livet mitt). Telekiosken tilhører Nordialog Stavanger-konsernet, hvor jeg har livnært og kost meg siden 2005. Før dette var jeg en ivrig bruker av hardware-forumets mobilseksjon, og jeg skrev noen artikler for Amobil før det nettstedet ble norges ledende kilde til mobilstoff. Jeg tar selvsagt på meg alt ansvaret for nettopp det, uberettiget.

På fritiden, hva nå enn det skal bety, sysselsetter jeg meg med fotografering og redigering, trening av det eminente Bryne Junior II-laget, selvskading i form av Coca Cola-konsumering, noen timer i gode venners lag, flere timer med Premier League-studering og alt for mange timer foran det store internettet.

Det skal også nevnes at jeg er over middels omgjengelig, godt over medianen “god” i følge det norske skolevesenets karaktersystem og av en eller annen grunn fascinert av personer som Jonas Gahr Støre og Jan Egeland, selv om jeg på ingen måte har satt meg inn i hvilke bragder de har oppnådd.

Det var alt. Og det er helt ærlig ikke så mye mer å hente noe sted heller.

Ikke lei enda? Siste utvei er å sjekke arkivene eller Twitter, men etter det vil jeg anbefale at du lukker din respektive nettleser, går ut i det litt for kalde været og tenker over hvorfor du ikke har et liv fylt av viktigere ting enn det du åpenbart har.

Takk for at du leser MANSHOW. Jeg elsker deg ikke, men det er bare fordi jeg ikke vet hvem du er enda. Legg igjen en kommentar, så kan vi bli kjent på den upersonlige og trygge måten.

Postet i: Bloggrelatert