Sist helg kom jeg hjem etter min jomfrutur som festivaldeltaker, og det ga ikke uventet mersmak i massevis. Hovefestivalen fikk besøk av perfekt vær, solid musikalsk line-up og ni turkompanjonger som hadde lyst å gjøre så lite som mulig utenom å kose seg i solen, lytte til god musikk og ta inn over seg stemningen på campingområdet. Alt innfridde på Hove 2010.
Hovefestivalen begynner på en tirsdag og avslutter natt til lørdag, men det har gått sport i å være på plass på campområdet så tidlig som mulig — gjerne noen dager før det hele starter — for å sikre seg god beliggenhet og forhåpentligvis litt plass rundt teltene til bord og stoler og generell utekos.
Det er ingen hemmelighet at mange festivaldeltakere setter minst like stor pris på campinglivet som på konsertene som arrangeres, inkludert reisefølget som jeg var en del av. For sånne som oss er en taktisk god plassering av telt og utstyr livsviktig for en god uke på Sørlandet.
Det er mye nytt i den nyeste versjonen av musikkstreamingtjenesten Spotifys programvare, og de fleste nyhetene er rett og slett geniale funksjoner som er implementert til meget godt bestått. Spotifys kraftigste oppdateringen siden oppstarten heter versjon 0.4.3, og er tilgjengelig for nedlasting til PC og Mac. Applikasjonen for iPhone er også oppdatert, mens Android-appen foreløpig er den samme(?).
Du kan se de viktigste oppdateringene i videoen over, men jeg er såpass engasjert for øyeblikket at jeg like greit skriver litt om det som er nytt.
Facebook Connect
Implementeringen av Facebook i Spotify er den desidert største nyheten, og den drar masse nytteverdi med seg i bagasjen. Facebook Connect er — kjemperaskt forklart — et sett av APIer (say what?) som gjør det mulig for Facebook-medlemmer å logge inn ved hjelp av Facebook-kontoen på tredjeparts nettsider eller i tredjeparts programvare, for så å dele relevant informasjon på denne nettsiden/programvaren med venner man har på Facebook. Jeg har prøvd Facebook Connect ved noen anledninger tidligere, men først i Spotify kommer det virkelig til sin rett. Her er det lett å se hvilket enormt potensiale det ligger i denne måten å åpne og kombinere tjenester med hverandre på.
Når man har koblet Spotify-kontoen med Facebook (gjøres ved å skrive inn brukernavn og passord til Facebook i Spotify-programvaren), fylles en kolonne til høyre i Spotify med bilder og navn på vennene dine som bruker Spotify. Disse må i sin tur allerede ha aktivert Facebook i Spotify og godkjent at andre kan se deres Spotify-profil.
Og dette med Spotify-profil er også nytt. Som standard viser profilen din bilde av deg (hentet fra Facebook), alle dine spillelister og dine mest spilte artister og sanger. Hvem som helst av dine Facebook-venner kan besøke, spille av og abonnere på dine spillelister. Når man abonnerer på en venns spilleliste, betyr det enkelt og greit at den legges til i din spilleliste-oversikt og at nye sanger som legges til av spillelistens “eier” automatisk blir lagt til hos deg. Hvilke spillelister og mest avspilt-lister som skal vise for dine venner kan du redigere på Spotify-profilen din (trykk på tannhjulet i høyre hjørnet for å få tilgang til den).
Denne implementeringen gjør det mye enklere å finne frem til god musikk via venners anbefalinger, spesielt for idioter som undertegnede, som stort sett finner en noen artister og låser seg på disse i all overskuelig fremtid. I tillegg vil nok ropene fra dem som mente at Spotify presenterte for lite “redaksjonelt stoff” i deres musikktjeneste, som f.eks. anbefalinger og forslag til nye artister, roe seg betraktelig. Det redaksjonelle stoffet har vært et av de sterkeste argumentene for å abonnere på den norske musikkstreamingtjenesten Wimp til fordel for Spotify — men sistnevnte has just upped the ante.
En fullblods musikkavspiller
Den største nyheten etter Facebook Connect, er muligheten til å legge til sitt eget musikkbibliotek til Spotifys skyhigh library. Nå kan du altså bruke Spotify til å spille av all den lokale musikken du har på datamaskinen, og kombinere disse i spillelister med Spotify-bibloteket.
Først og fremst gjør denne muligheten savnet etter manglende store artister på Spotify, som f.eks. Metallica og AC/DC, mye mindre. Og kanskje like viktig for Spotify-teamet: det eliminerer behovet for å bruke to eller flere musikkavspillere på datamaskinen. De lokale filene legger seg i “Library” i venstre kolonne, og Spotify legger til eksisterende spillelister i Windows Media Player eller iTunes som spillelister også i Spotify-programmet — imponerende!
Men det er ikke dét som fascinerer mest med denne funksjonen, faktisk. Det heftigste av alt er at dine lokale filer kan overføres til mobile enheter som iPod Touch, iPhone, Android-modeller og Nokia med Symbian 60 OS, og det gjøres attpåtil trådløst via trådløst nett! (Jeg regner med at telefonen/iPoden må støtte DLNA, men jeg har ikke sett at dette er noe krav noe sted.) Det betyr at Spotify har tatt innersvingen på Apple og iTunes mot deres enheter som støtter Spotify — rett og slett veldig godt spilt av svenskene.
Facebook Connect og muligheten for å legge til lokale sanger i Spotify er de største nyhetene, og de er som dere ser både forseggjorte og veldig nyttige. De øvrige nyhetene er langt mindre, og inneholder blant annet muligheten for å merke sanger med stjerner, sende musikkforslag til venners Spotify-innboks og en live nyhetsfeed om hvilke venner som abonnerer på andre venners spillelister (også en del av Facebook Connect).
Er det noe jeg savner i Spotify, er det muligheten for et slags hierarki med undermapper og mapper av spillelister — og generelt muligheter til å sortere all musikken bedre.
Så, hva tror dere? Fornøyd med nye Spotify 0.4.3?
(Du får ikke automatisk den nye programvaren. Klikk her for å laste ned den nyeste versjonen: Mac / PC.)
At “Melodi Grand Prix” ikke er synonymt med “det beste de forskjellige land har å tilby av musikalske kvaliteter”, er en mening som ligger forankret dypt inne i meg. Jeg våger å påstå at det er pga. en god og solid oppdragelse kombinert med et snev av generell musikkforståelse. En av personene jeg følger på Twitter, CiViX, twitret følgende når det var klart at en eller annen Didrik vant den norske finalen: “Jeg tok feil i alle antagelser om MGP i år også. Min musikalitet er fortsatt på topp med andre ord.” CiViX og jeg tenkte ganske det samme da vinneren ble kåret.
Av flere middelmådige låter og artister i finalen i kveld (jeg tror jeg har fått med meg alle etter en runde på NRK Nett-TV), var Didrik langt i fra å være min personlige favoritt. Han prøver akkurat litt for hardt å være svigermors drøm, i alle fall etter min smak (men jeg er heller ingen svigermor). Den gjennomgående stemningen på nettet ser ut til å være noen lunde lik min — det hadde være mer spennende om Keep of Kalessin vant. I tillegg var det bred oppslutning om Idol-gutten. MGP-showet har adoptert Se og Hør-syndromet: ingen leser norges mest leste ukeblad.
Klisjelåten “My heart is yours” ble stemt frem av den delen av befolkningen som følger MGP. Med andre ord har demokratiet talt. (Om seerne til NRK mellom 20 og 22 i kveld var et representativt tverrsnitt av norges befolkning kan jo diskuteres, men det er et helt annet innlegg, og strengt tatt ikke veldig relevant.) Problemet mitt med låten er at jeg ikke syns den er god i det hele tatt. Og dette kommer ikke fra en bedrevitende hvem-som-helst: Jeg liker faktisk kleine balader og suppete, treige popsanger. Dere behøver ikke å ta mitt ord for det — både Ådne og Hansi er helt sikkert veldig klar for å bekrefte det (og utdype hvor tragisk det er).
Hvorfor jeg bryr meg? Jeg gjør ikke det, ikke så voldsomt i alle fall. Med tanke på hvilket oppstyr det lager, hvor mye det koster å arrangere og hvor mye annet som må vike fra statskanalen pga. det, er det egentlig utelukkende positivt at årets låt ikke er like “sterk” som Rybaks hit fra i fjor.
Så altså: Didrik <3
(Til de som eventuelt føler seg støtt av at dette innlegget ble sortert under musikk-kategorien: jeg er den første til å beklage det på det groveste.)
Jeg har ikke peiling på verken kunst, dans, drama eller sang. Jeg er ingen kulturpersonlighet og har få tidligere referanser. MEN — jeg kan uttale meg om når jeg blir underholdt og når jeg sitter igjen med noe etter å ha hatt en opplevelse innenfor disse kategoriene. “Groovy” er et glimrende show, spillt av en herlig gjeng med engasjert ungdom med mange ekstremt gode kvaliteter og egenskaper på scenen.
Forestillingen begynner med at fire ungdommer klager sin nød over å være de eneste som ikke har noe å gjøre etter skolen på en fredag. De sitter og spiller på iPhonen når de plutselig blir sendt tilbake i tid til hippienes verden, hvor ungdommene lever sitt glade, opprørske liv for å endre fremtidens samfunns verdier og rettigheter. Et flott manus og god regi forteller historien gjennom mye dans og sang, gode skuespillere og fargerike kulisser.
Det er flere moralske poeng i fortellingen — med referanser tilbake til 70- og 80-tallet, men også fra nåtiden, for eksempel ved et effektivt lite spark i baken til “Midtpunktet” og det generelle tilbudet for ungdommen i jærkommunene. Likevel er det gleden av å skape og fremføre noe eget jeg sitter igjen med når scenen fylles med alle de involverte ungdommene på slutten av forestillingen. Gleden, entusiasmen og kvaliteten.
Jeg ble kraftig imponert av skuespillerferdighetene, fortellerevnen, koreografien i de mange dansene og sangen som ble presentert. De to sistnevnte er det mye av — passelig mye, godt fordelt gjennom hele forestillingen som naturlige elementer i historien som formidles. Det er noen stjerner av noen solister og musikere i dette stykket, som etter min mening fortjener turen til Storstova alene — men de havner (bokstavelig talt) i bakgrunnen av et gjennomført bra opplegg foran dem på scenen. Jeg tror det er slik det skal være, selv om jeg ikke har peiling.
Det kommer nok ikke som en overraskelse på dere at jeg anbefaler “Groovy” på det varmeste — mange av dere vil nok til og med se mange kjente fjes på scenen! Showet går hver kveld i Storstova førstkommende helg, og billetter kan bestilles via link fra Unge SPORs hjemmesider.
I tillegg til et fantastisk show, er du med ditt besøk med på å støtte en frivillig organisasjon som har lagt ned enormt mye arbeid i flere måneder. Unge SPOR har blitt lagt merke til i de fire jærkommunene, selv om de såvidt er ute av “oppstartsfasen” — det står det stor respekt av! Jeg anbefaler for øvrig en tur inn på hjemmesiden deres for å lese mer om hva de driver med og hvem de er!
Så, hva er “Groovy”?
Groovy er en musikal/revy i regi av ungeSPOR som blander “masse sjefs musikk, herlig dans, og selvfølgelig en viktig, sjarmerende og morsom histore!” (Les mer). Jeg anbefaler deg og dine å gå direkte til billettbestilling (forestillinger fredag, lørdag og søndag førstkommende helg).
Innen et par dager kommer det en litt lenger artikkel om musikalen/revyen. I mellomtiden kan dere kose dere med noen utvalgte bilder!
Dette er en musikkvideo laget nesten utelukkende av fans med webkamera — og sikkert en logistikkjobb av en annen verden i forkant. En “must see video” bare for fascinasjonens del.
Det er bare å glede seg: Flere tusen bilder skal bli til ett magisk bildesett av ypperste kvalitet! I mellomtiden kan dere beundre Marit Larsen — norges største sjarmør og en av våre absolutt beste kvinnelige artister. Det er en jente det er vanskelig å mislike etter å ha mødt henne og sett hvor uhøytidelig, høflig og vennlig hun er med alle rundt seg.
Jeg er sjarmert i senk, og er ikke redd for å innrømme det.
Edendale anbefales på det sterkeste, selv om den er ganske rar til BigBang å være. Eller: Ikke så mye rar som annerledes, kanskje. Her er det veldig mye nytt, men likevel mye av den gode gamle BigBang-beaten, de frie og nesten ”jammete” gitarsoloene og som seg hør og bør Grenis skrikende og råe vokal.
Anbefalte kjøp til glede for nye, gamle og alle andre lyttere: “Play Louder”, “Swedish Televison”, “Freeway Flowers”, “To the Max” og til slutt en rocka og herlig “Jumpsuit”. Forresten — kjøp heller hele plata. Det er så mye forskjellig at du kommer til å like noe uansett, like sikkert som at du kommer til å ha mindre sans for noen av låtene.
Konsert: Bjørn Berge live at Tribute, Sandnes I går kveld var jeg invitert til Bjørn Berge-konsert sammen med et knippe kollegaer fra Nordialog. Jeg ankom det lille lokalet uten knagger til å henge artisten på, i hvert fall ikke hvis vi ser bort i fra det enkle faktum at han har et smigrende etternavn og at han dermed også til en viss grad burde være lokal. Jeg ble som vanlig positivt overrasket, slik man fort kan bli når man ikke har noen forventninger over hodet.
Jeg vil karakterisere Bjørn Berge som norges noe sene svar på Johnny Cash. Stemmen og kraften er slående lik den man kan høre på innspillinger fra Folsom Prison på det sene 60-tall. Selv om sceneshowet er mer anonymt og rolig, fungerer musikken veldig godt enda, noe vi alle ble klar over da suksessfilmen Walk the Line kom for to-tre år siden. Bjørn Berge har visst det lenger enn som så.
Berge ankom scenen uten at jeg la merke til det og satte i gang med noen fingerbevegelser av en verden som en forrykende start på en kveld som stort sett gikk unna i samme tempo fra ende til annen. Musikken ble kun avbrutt av et hurtigkurs i gitarspilling, hvor vi ble fortalt at man trenger tre hjerner for å beherske instrumentet slik han gjør det. Jeg tror på Bjørn Berge. Flere ganger under showet måtte jeg strekke meg på tå for å bekrefte at Berge var alene på scenen, for det var lett å bli lurt til å tro at det var en kvartett og ikke en solo som stod i lyset der oppe. Det var massiv, rocka blues fra en massiv, rocka mann.
Hvis noen skulle være i tvil: Jeg er frelst og definitivt en ny fan. Albumene "Stringmachine" og "Live in Europe" er søkt opp og lastet ned i iTunes. Jeg anbefaler deg et kjapt søk på Youtube hvis du ikke tar mitt ord for denne mannens ferdigheter.
Album: "Mål & Mening" av Peter Nordberg og Vidar Johnsen Her var planen at jeg skulle linke til blogginnlegg mitt om platen "Ord og Ögonblick", som var den første platen fra Nordberg og Johnsen. Etter et kjapt søk viste det seg at jeg aldri skrev et innlegg om det albummet, noe jeg nesten ikke kan tro, da det var den platen jeg hørte mest på i hele fjor. Jeg skal søke litt til før jeg gir opp, men det ser altså ut til at dette ikke fikk sin fortjente oppmerksomhet. Slik skal det ikke gå denne gangen.
Som dere altså har forstått, ble jeg bitt av basillen i fjor og kunne samtlige sanger på Peter Nordberg og Vidar Johnsens første plate utenat. Nå er "oppfølgeren" av suksessen sluppet, navngitt "Mål & Mening". Jeg er bitt igjen.
Jeg vil ikke skrive så mye mer enn at Nordberg og Johnsen åpenbart er en god duo, og kombinasjonen av svensk og norsk sang nok en gang er glimrende løst. Det andre albummet er på de fleste områder veldig likt det første, noe jeg personlig er veldig godt fornøyd med. Hvis du liker Vamp og hvis du likte hitten "Den Morgenen" som terroristerte radionorge i fjor sommer, kommer du til å elske "Mål & Mening". Det er enkle, fengende melodier med middels dype tekster som klinger godt, selv når de blir sunget av deg selv i dusjen.
"Mål & Mening" anbefales. Spesielt anbefalte spor: "Hu Male Meg", "På Vift", "Sommar" og "Brødre".
En fullblods musikkavspiller
Siste kommentarer