Jeg heier på Norge og Hjelmeset i kveldens stafett med et klipp fra da Odd-Bjørn prøvde seg på japansk på en pressekonferanse. Magisk øyeblikk!
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Underholdning&Youtube
Denne samtalen utspilte seg da det var klart at Bjørndalen “dreit på draget” i første rennet for skiskytergutta (10km). Mikki er vanligvis en fin gutt som er glad i livet. Not today.
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport
At “Melodi Grand Prix” ikke er synonymt med “det beste de forskjellige land har å tilby av musikalske kvaliteter”, er en mening som ligger forankret dypt inne i meg. Jeg våger å påstå at det er pga. en god og solid oppdragelse kombinert med et snev av generell musikkforståelse. En av personene jeg følger på Twitter, CiViX, twitret følgende når det var klart at en eller annen Didrik vant den norske finalen: “Jeg tok feil i alle antagelser om MGP i år også. Min musikalitet er fortsatt på topp med andre ord.” CiViX og jeg tenkte ganske det samme da vinneren ble kåret.
Av flere middelmådige låter og artister i finalen i kveld (jeg tror jeg har fått med meg alle etter en runde på NRK Nett-TV), var Didrik langt i fra å være min personlige favoritt. Han prøver akkurat litt for hardt å være svigermors drøm, i alle fall etter min smak (men jeg er heller ingen svigermor). Den gjennomgående stemningen på nettet ser ut til å være noen lunde lik min — det hadde være mer spennende om Keep of Kalessin vant. I tillegg var det bred oppslutning om Idol-gutten. MGP-showet har adoptert Se og Hør-syndromet: ingen leser norges mest leste ukeblad.
Klisjelåten “My heart is yours” ble stemt frem av den delen av befolkningen som følger MGP. Med andre ord har demokratiet talt. (Om seerne til NRK mellom 20 og 22 i kveld var et representativt tverrsnitt av norges befolkning kan jo diskuteres, men det er et helt annet innlegg, og strengt tatt ikke veldig relevant.) Problemet mitt med låten er at jeg ikke syns den er god i det hele tatt. Og dette kommer ikke fra en bedrevitende hvem-som-helst: Jeg liker faktisk kleine balader og suppete, treige popsanger. Dere behøver ikke å ta mitt ord for det — både Ådne og Hansi er helt sikkert veldig klar for å bekrefte det (og utdype hvor tragisk det er).
Hvorfor jeg bryr meg? Jeg gjør ikke det, ikke så voldsomt i alle fall. Med tanke på hvilket oppstyr det lager, hvor mye det koster å arrangere og hvor mye annet som må vike fra statskanalen pga. det, er det egentlig utelukkende positivt at årets låt ikke er like “sterk” som Rybaks hit fra i fjor.
Så altså: Didrik <3
(Til de som eventuelt føler seg støtt av at dette innlegget ble sortert under musikk-kategorien: jeg er den første til å beklage det på det groveste.)
Postet i: Aktuelt, Hverdagslig, Musikk
En gjeng norske helter er antageligvis med i en av Norges beste reklamefilmproduksjoner uten at de er klar over det selv!Å se disse gale menneskene fly ned fantastiske norske daler gir meg gåsehud fra hodebunnen til lilletåa. See for yourself:
(via @nesbuvatne)
Postet i: Fotball&Sport, TV & Film
Det er bare å glede seg: Flere tusen bilder skal bli til ett magisk bildesett av ypperste kvalitet! I mellomtiden kan dere beundre Marit Larsen — norges største sjarmør og en av våre absolutt beste kvinnelige artister. Det er en jente det er vanskelig å mislike etter å ha mødt henne og sett hvor uhøytidelig, høflig og vennlig hun er med alle rundt seg.
Jeg er sjarmert i senk, og er ikke redd for å innrømme det.
Edendale anbefales på det sterkeste, selv om den er ganske rar til BigBang å være. Eller: Ikke så mye rar som annerledes, kanskje. Her er det veldig mye nytt, men likevel mye av den gode gamle BigBang-beaten, de frie og nesten ”jammete” gitarsoloene og som seg hør og bør Grenis skrikende og råe vokal.
Anbefalte kjøp til glede for nye, gamle og alle andre lyttere: “Play Louder”, “Swedish Televison”, “Freeway Flowers”, “To the Max” og til slutt en rocka og herlig “Jumpsuit”. Forresten — kjøp heller hele plata. Det er så mye forskjellig at du kommer til å like noe uansett, like sikkert som at du kommer til å ha mindre sans for noen av låtene.
Postet i: Musikk
Se hva vår egen (kan jeg si det?) Lars Heskje, Menig, KNM Fridtjof Nansen, sier om hans (og fregattens) første tokt for å beskytte verden mot de somaliske piratene.
Fordi det er… Du har alltid sett på filmer og sånne ting at du reiser og du kommer hjem som helter, og livet smiler.
- Lars Heskje til NRK Kveldsnytt, 27. februar 2009. (Se nyhetssendingen her.)
Det er en ærlig sak, Lars. Fra en ærlig mann.
(via)
Postet i: Aktuelt
Dessverrre ser det ut til at disse fantastiske promovideoene — og de fleste enkeltkampene i sin helhet — blir betalingsvare fra TV2 kommende sesong. Da er det en mager trøst at denne seks minutter lange presentasjonsvideoen av Tippeligaen 09 er lastet opp på Youtube: Uansett, for fotballglade nordmenn som meg selv, er dette 360 sekunder med godfølelse i magen.
Jeg gleder meg til seriestart 15. mars!
Postet i: Fotball&Sport, Underholdning&Youtube
I kveld er jeg en inspirert, ung mann. Jeg har akkurat kommet hjem etter å ha fått høre og stilt spørsmål til selveste Jan Egeland, en av norges største ambassadører og en vanvittig kunnskapsrik mann. La meg fortelle.
Tidligere i uken fikk jeg en e-post fra far med invitasjon til Domkirkekveld i Stavanger torsdag kveld. Domkirken i Stavanger arrangerer en gang i blant arrangementer og møter med forskjellige foredragsholdere om diverse temaer. Kveldens tema var “Er en verden uten fattigdom og krig mulig?”. Foredragsholder: Ingen ringere enn Jan Egeland, en av Stavangers (og resten av verdens) VIRKELIG store sønner.
Til de av dere som vet skammelig lite om Egeland, altså inkludert meg selv, her kommer en kjapp presentasjon:
Jan Egeland har blant annet vært visegeneralsekretær i FN for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp (wow), statssekretær i Utenriksdepartementet, spesialutsending for FNs generalsekretær til Columbia og generalsekretær i Norges Røde Kors. Han har tidligere vært journalist i NRK og har en lang bakgrunn fra Amnesty International. I 2006 utropte Time Magazine Egeland til en av 100 personer “som har formet vår verden”. I 2007 ga han ut boken “Det nytter. Rapport fra frontlinjene”, og i dag jobber han som direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
I tillegg har han vært svært aktiv i svært mange fredsprosesser, og han og diskutert “de store spørsmålene” med alle de viktige personene du vet om (jeg lover). Han har hilst på og utfordret geriljaledere, diktatorer og ledere i borgerkriger i hele verden. På sine tjenestereiser har han besøkt 110 land og snakket med ufattelig mange presidenter og ledere, inkludert George W. Bush, Barack Obama og Kofi Annan (som han beskriver som en person han kjenner “veldig godt”, noe som virker ganske sannsynlig siden de besatt de to øverste setene i FN på samme tid).
Kort fortalt: Jan Egeland har sett en ting og to, og er med alle høyeste sannsynlighet den “viktigste” og mest kunnskapsrike personen jeg noen gang har sett i levende live.
Resten av dette innlegget publiseres i morgen, fredag. I mellomtiden kan du lese om Jan Egeland her, her, her, her og her.
Søndag 1. mars: Folkens? - Beklager! Resten av innlegget kommer, jeg lover. Helgen utspilte seg plutselig på et sted uten internettdekning.
En årlig utfordring for undertegnede er levering av skattekort i tide. Siden arbeidsgiver er regulert av lovens lange arm tykke bok i forhold til rutiner på dette området — og siden det dermed er umulig “å gjøre noen småtriks” og fortsatt holde seg på riktig side av regelverket, ble stemningen litt trykket i morgentimene på jobb i dag. Tidligere år har jeg opplevd å bli trukket 50% i skatt på februarlønningen, men i år ville jeg det annerledes. Heldigvis ligger Skatt Vests enorme lokaler like ved der hvor jeg jobber. Turen bar altså til Lagårdsveien, forlengelsen av Hillevågsveien hvor Nordialog holder til.
Det første som slo meg da jeg møtte opp uten for Skatt Vests nesten skremmende bygg var at jeg tydeligvis betaler for lite skatt — akkurat som jeg sikkert ikke betaler nok renter heller. Skatt Vest, i likhet med flere andre offentlige institusjoner og de fleste banker, åpner ikke dørene før klokken 09:00. Det andre som slo meg er at Skatt Vests ansatte må ha en tøff start på dagen. I tillegg bør de være over gjennomsnittlig glade i å prate med folk som har dumme spørsmål, ikke kan norsk eller ønsker å endre ting som i det store og hele krever mye papirarbeid i forhold til rett kopi av legitimasjon, fullmakter og andre bunkeskapende rutiner.
(Rett skal være rett, jeg må legge til en liten digresjon til uttalelsen “Skatt Vests nesten skremmende bygg”: Det er mulig det er navnet “Skatt” som skremmer meg mest, på samme måte som “Politi” gjør det — den konstante og overhengende frykten for å ha gjort noe galt uten å være klar over det er definitivt tilstede. Bygget i seg selv er ikke så aller verst.)
Anyway, da flere av resepsjonistene hadde småsprunget forbi den allerede lange køen av skattebetalere som ventet utenfor skattehuset, og klokka endelig sneglet seg over nitallet på uret, fikk jeg og de rundt regnet tjue andre fremmøtte komme inn i varmen. Ikke overraskende var det kølappsystem, og ikke overraskende tok det litt tid før det ble min tur. Det var egentlig like greit, for jeg trasket litt rastløst i det store lokalet og stjal med meg det jeg fant av informasjonsbrosjyrer som omhandlet personlig næringsdrivende.
Da jeg endelig stod foran en konsulent (beklager at jeg kalte dere “resepsjonister” tidligere i innlegget), hadde jeg mistet alt håp om å få ut skattekortet mitt over disk. Det eneste som fylte veggene i det ellers tomme lokalet var nemlig lapper hvor det stod at “Skattekort sendes i posten, og leveres ikke ut på dagen. Besøk altinn.no for mer informasjon“. Det hele føltes med andre ord som en lost cause, men jeg hadde allerede trukket kølapp da jeg fant det ut, så jeg lot det hele stå til.
- “Hei, hva kan jeg hjelpe deg med?”
Der satt hun altså, min skatt i personskikkelse, verdt hver eneste krone jeg har betalt til AS Norge. Antageligvis var hun en helt normal 40-åring, men for en service hun ytte! Skattekort fikk jeg, informasjon om forskuddsskatt forklart på en forståelig måte fikk jeg, flyttemelding fikk jeg. Rett og slett god informasjon, forklart med en rolig og avslappet stemme som ikke prøvde å stresse meg med å påpeke at jeg ikke hadde gjort alt som jeg skulle.
Jeg fikk mer enn jeg hadde forventet, og det av “Skatt Vest”. Jeg syns det er fantastisk.
I dag er jeg fornøyd med å være nordmann. Skatt er et gla’ord.
Postet i: Aktuelt, Hverdagslig, Tanker
På vei hjem fra jobb i ettermiddag fikk jeg med meg en reportasje på NRK P2 (som jeg konsekvent hører på til og fra jobb) om NRKs massive mediearkiv, og jobben som for tiden legges ned for å digitalisere dette og gjøre det tilgjengelig for alle på nett. Jeg liker tanken, akkurat som jeg har lært å like NRK de siste årene. Jeg føler meg mutters alene når jeg med hånden på hjertet kan si at jeg gladelig betaler NRK-lisensen, utelukkende på grunn (1) deres fantastiske web-TV-løsning, og (2) den eminente dekningen av skisport de serverer gjennom hele vintersesongen.
Men tilbake til mediearkivet. Når NRK sier at de “for tiden” jobber med digitalisering av disse mengdene med radio- og TV-materiale, må bruken av uttrykket “for tiden” spesifiseres nøyere for å forstå omfanget av arbeidet som legges ned. Da programverten på P2 i dag spurte en av lederne for prosjektet om når man kunne forvente å ha alt materiale tilgjengelig på internett, svarte den godt voksne mannen at “vi nok har kommet langt om seks til åtte år”. I tillegg kunne han opplyse oss ivrige lyttere om at dette arbeidet allerede har foregått i ganske mange år.
Min umiddelbare reaksjon på dette svaret var at “noen et eller annet sted i systemet bruker alt for lang tid på denne jobben”. Men den godt voksne mannen lot meg ikke tenke ferdig, og serverte like godt et vesentlig poeng før kynismen min virkelig satt i gang. “Så langt har vi digitalisert, beskrevet og arkivert ca. 40 000 timer med radioopptak. Før vi kan si oss ferdige med denne jobben gjenstår det ca. 60 000 timer ubehandlet radio og 140 000 timer TV-opptak.”
Ehm… - Wow!
Dette er sygt mye informasjon. Helt vilt mye informasjon er det. Jeg må ta forbehold om enten lyttefeil eller pratefeil, men uansett høres det ut som disse arkivansatte hos NRK har sitt å jobbe med. Tenk dere det: Nesten 250 000 timer med historiske radio- og TV-klipp — søkbart på stikkord, navn og temaer som et hvilket som helst leksikon — tilgjengelig for alle via internett! Det er jo fantastisk! Og la meg si: Det er typisk NRK.
NRK? – Jeg applauderer dere. Mye lengre enn jeg applauderer de fleste andre ting.
På NRK-nyhetene i morges, et biemne under kjøreturen til jobb med far, hovedsaken hver eneste hele time i hele dag, tema under ekstraordinær nyhetsmelding på P4 da kommisjonen ga sitt offisielle avslag, tema i radiodebattprogrammet "17:30", en én time lang reportasje i P2s "Dagsnytt atten", eneste gjest på TV2s "Tabloid" og så på "Redaksjon EN" på NRK1 til slutt i kveld.
Jeg mangler mye på en mastergrad i norsk politikk og historie, det skal jeg være den første til å innrømme. Treholt-saken gikk meg hus forbi frem til dagens dato, men det er ikke dermed sagt at jeg ikke er interessert i historien bak.
Jeg setter meg herved ned for å gi Treholt seksti minutter av min adventstid. Jeg begynner på Wikipedia og arbeider meg utover.
Frivillig studie. Sygt.
Postet i: Aktuelt
Det er ikke ofte jeg følger damesport, og enda sjeldnere har den testosteronfrie siden av idrettsverdenen blitt nevnt eller kommentert av meg her på bloggen. Kvinnelig håndball er unntaket som bekrefter regelen i begge tilfeller.
De siste par årene har jeg latt meg engasjere av norges håndballjenter, og det med god grunn: Vi har mest sannsynlig verdens beste keeper, vi har verdensklassespillere i nesten alle posisjoner og vi har uten tvil verdens desidert beste trener. Og så har vi selvsagt de flotteste og mest sjarmerende jentene, om jeg som nordmann på innrømme det selv.
Oss håndballentusiaster går noen fine dager i møte. EM i Makedonia ble kastet i gang i kveld, med blant annet et Russland som presterte og et Norge som ble tatt på sengen av maktsyke dommere og aggresive spanske spillere.
Det er morsomt å observere TV2 håndballkommentatorer Harald Bredeli og Bent Sveie før og under kampen. Vi er selvsikre med en liten vri. Før avkast får vi, med sedvanlig (og litt overfladisk) ydmykhet, servert den helgarderende klisjéen: "Spania er et lag på vei fremover. Vi skal ikke undervurdere spanjolene." Alle nordmenn tenker "Nei det skal vi ikke, men vi vinner uansett." Jeg er nordmann, og tenkte nettopp det. Likevel har man jo notert oss at flere solide profiler fra årets OL-suksess står over turen til sørøst-Europa, uten at vi lar oss skremme. Vi er overlegne i kvinnelig håndball. Det norske landslaget er håndballens gudinner, selveste Zevs i den greske mytologien. Spania kan på sitt beste bare bli sett på som Poseidon — og da er vi kanskje i overkant vennlige i vår vurdering.
Vel — det ble ikke som vi trodde på forhånd. Gang på gang blir vi utspilt av krigerske spanjoler som i takt med uret på veggen forvandler seg til guden Ares — de spiller vakkert og brutalt, og er nådeløse i presset. Bredeli og Sveie, som har forberedt oss på dette, er sjokkerte og irriterte — mest på bombastiske og feilaktige dommeravgjørelser, men også på det spanske spillet. De skryter dog av motspillerne som på mesterlig vis hindrer oss i å bruke vårt skarpeste sverd, kontringene. Våre egne jenter mister litt motet og klarer ikke motivere og engasjere seg selv og hverandre slik vi er vant til.
Det er et interessant studie å se hva som skjer med spillere, kommentatorer og til og med oss tilskuere når laget vårt plutselig ikke er verdens beste i seksti minutter. Den eneste som kommer seirende ut av uavgjortkampen er Marit Breivik — noe hun forøvrig alltid gjør. Hun svarer rolig på journalistenes ekstremt ledende spørsmål om dommerduoen og forsnakker seg ikke selv om hun er helt ærlig. Hun er ikke reservert, hun bare velger å flytte fokuset fra dommerne til spillerne. Det er tross alt de som må score målene.
Den greske mytologien fikk gjennomgå i kveld: Spania møter kvelden som Ares, Norge som Afrodite og Breivik som Zevs. Vi som bare er uskyldige tilskuere sitter igjen med et EM som kan bli langt mer spennende og underholdende enn forventet.
Forresten: Jeg er også negativt overrasket over dommernivået. Det var faktisk på et historisk lavt nivå i kveld. (Og se der: Til og med jeg rykker nedover i den greske mytologiens rangering — dommerene kan selvsagt ikke klandres for et uavgjortresultat i en håndballkamp. Ikke i denne kampen i alle fall.)
Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, Tanker
Siste kommentarer