Jeg har lært å like radio det siste halve året. Jeg vil våge å påstå at jeg har “vokst det på meg”. Den oppmerksomme leser noterer seg kanskje at dette er andre gang på relativt kort tid at dette “urgamle” mediet i det hele tatt blir nevnt her på manshow — det i seg selv forteller en god del om hvor stor del av livet mitt som har blitt invadert av FM-signalene. Vel, det med FM-signalene er teknisk sett ganske langt fra sannheten. Jeg nyter først og fremst radio via podcast — i stedet for å innrette meg etter sendetidene, kan det ønskede programmet spilles av, pauses og spoles i nøyaktig når jeg selv vil det. Dét er radio slik vi liker det.

(For å være ekstremt politisk korrekt: Radio defineres som “lydoverføring ved hjelp av elektromagnetiske bølger”, så da er det altså ikke radio jeg har lært å like. Er det bare en ny del av internettet jeg har knyttet bekjentskap med og gitt min elsk til? I så fall overgår internettet igjen både seg selv og mine forventninger. Det er uansett ikke første gang, og det er uansett ikke noe jeg kommer til å dvele nevneverdig mye mer ved.)

Det allerede nevnte “ønskede programmet” er for mitt vedkommende NRK P3-stoltheten Radioresepsjonen for mitt vedkommende. Jeg ble først presentert for Radioresepsjonen av min fantastiske venn Cristy (aka. ei fantastisk jente fra Tjåland) for noen måneder siden. Hun pratet varmt om dette “lettbeinte underholdningsprogrammet” ved flere anledninger, og etter mye overtaling — og noen ukers tilvenning — ble jeg totalfrelst jeg også. Radioresepsjonen er uten tvil blitt mitt favorittprogram, uansett medium. Det er så bra at jeg må snakke om det.

Radioresepsjonen går på NRK P3, mandag til torsdag fra 10-12:00. Resepsjonistene består av Steinar Sagen (programleder), Tore Sagen (én av jentene) og Bjarte Paul Tjøstheim (én av jentene). Sendingene er stort sett bygd opp av (i kronologisk rekkefølge):

1. Åpning/småprat før resepsjonistene forteller om de siste 24 timer i sitt liv
2. Sketsj/innslag/”reportasje” (her har de et bredt spekter av karakterer som blir intervjuet eller som “ringer” til Radioresepsjonen, mine favoritter: Terje Sædseth, Egil Datasupport og Spencer — se biografier på alle sammen her)
3. Dagens hovedspalte (forskjellig fra hver dag: oneliners, tips & triks, fun facts)
4. En eventuell ny sketsj/innslag/”reportasje”
5. En mindre spalte (kalt post, kan f.eks. være kunstinnslag eller testing av forskjellige medikamenter, avføringsmiddel, røykmerker — og akkurat nå: brennevinscupen, hvor alle resepsjonistene tester forskjellige brenneviner live)
6. Avslutning hvor de tre stikker fingrene inn i en «sjokkmaskin», som vilkårlig gir elektrisk støt til én av de tre. Den som har fått støtet blir deretter skutt med en softgun-MP5.

Det er vanskelig å forklare nøyaktig hvor godt disse tre fungerer sammen på radio. Den beste beskrivelsen er kanskje at de er intenst småpratete og veldig interne, og de har fått med seg helt vanvittig mange lyttere på dette. Per dags dato ligger de på topp på podcastnedlastinger i iTunes, og i tillegg har de mange hundre tusen daglige lyttere når de går live. Det kan også nevnes, for å underbygge mitt engasjement, at de har vunnet prestisjekonkurranser som “Årets Radionavn” opptil flere ganger, i tillegg til flere mindre kjente radiopriser.

For de som vil se og ikke lytte, kan jeg anbefale den fenomenale (og helt nye) “Dogumentaren om Radioresepsjonen” som er laget av P3TV.

Fortsatt ikke overbevist? Eller bare mer om Radioresepsjonen?

• Radioresepsjonens blogg
• Wikipedia om Radioresepsjonen
• Wikiquote med helt sinnsykt mange ord og utsagn fra programmet (veldig mye av dette er noe internt — jeg anbefaler å høre en uke og to med Radioresepsjonen for å få full nytelse av dette)

Postet i: Aktuelt, TV & Film