Captain Fantastic. En blå helt.

Wages per week, for de som lurer, betyr “lønn per uke” (i britiske pund, vel å merke). Og når vi ser at noen spillere kan nyte opp i mot to millioner kroner hver syvende dag, ser vi hvor syk økonomien i internasjonal fotball har blitt.

Illustrasjonen er hentet fra Daily Mail. I samme artikkel kan man for øvrig lese at “Fernando Torres promises a first Chelsea goal to mark his birthday.” Gratulerer med dagen Torres, og lykke til!

Oppdatering etter kampen: Det gikk ikke så godt for Fernando, men han fortsetter heldigvis den stigende formtrenden. Enda viktigere: VI VANT!!

(via chelsea.no)

The Times Online, 10. mai 2010.

——————————————————————————————-

“Det ekte ligatrofeet ventet i gangene på Stamford Bridge mens en kopi var sendt til Old Trafford – det sier litt om hvor stor troen var på at Chelsea skulle klare å ta de tre poengene som ville sikre ligagullet i ettermiddag.
Og londonerne markerte seieren med en skikkelig festforestilling mot slaktoffer Wigan.
Chelsea ga seg ikke før de hadde scoret åtte ganger, knust Manchester Uniteds målrekord i Premier League (nå 103), og sørget for at Didier Drogba ble årets toppscorer med et hattrick.
Sånn feirer man et mesterskap.“

Dagbladet, 9. mai 2010.

——————————————————————————————-

VG Nett har ikke tatt høyde for Chelseas suverenitet når de skrev kodene for kolonnene i PL-tabellen. (Screenshot rett etter Drogbas første mål for kvelden. Vi endte på 103 mål totalt etter festforestillingen.)

Som mange har fått med seg er det strålende vær ute om dagen. “Strålende” er selvsagt relativt, men når kvikksølvet har våget seg opp mot 17 røde grader, ja da er det tid for å være ute. Jeg velger derfor å se på det som et sunnhetstegn at det har vært så lite aktivitet her inne i det siste.

Når jeg ikke spiller fotball, sykler eller jogger (hehe), er det stort sett fotballtitting som tar tiden min. På søndag så jeg Bryne banke Moss, og plutselig ble jeg patriotisk som få, etter å ha vært fraværende på den fronten i noen lange år. I den anledning har jeg fått tilnavnet “hore” ved flere anledninger, men det får så være. Når Bryne spiller underholdende fotball, skal jeg være den første til å si at jeg storkoser meg på stadion — og med fem mål og overbevisende spill på banen er det ikke tvil om at jeg stiller neste helg også.

Likevel er det ikke Bryne som troner øverst i hierarkiet. Det er Premier League-innspurten som følges med de kraftigste argusøynene, og det ser mildt sagt bra ut når fire kamper gjenstår. For de som måtte lure: Chelsea vinner serien hvis de bare vil hardt nok, og klarer de å slå overraskelsen Portsmouth i FA-cup-finalen, blir sesongen langt bedre enn den så ut etter Champions League-exiten for noen uker siden.

Og så, bare for å bekrefte at det er berettiget å kalle meg med ord som nevnt ovenfor, var jeg på Viking-kamp i går. Topplaget Tromsø tvingte et fortsatt skadeskutt Viking til å spille kjedelig fotball, krydret med elendige innlegg fra Vikings to akilleshæler, backene. Heldigvis reddet Nisja dagen med et herlig innlegg til innleide Gislason, og jammen holdt ikke tidligere brynegutt Tommy på å åpne målprotokollen på overtid. Jevnt over en tafatt forestilling, men non-the-less greit å være på stadion.

Jeg lover å komme tilbake med flere innlegg som er like viktige og underholdende som dette på et senere tidspunkt.