Mandag for en uke siden kom Radioresepsjonen endelig tilbake til radio, og det var som forventet: akkurat slik det var i gode “gamle” dager. Anbefaler både radiosendingen (eller aller helst podcasten uten musikk) og ikke minst denne TV-promoen:
(via Radioresepsjonens hjemmesider)
Postet i: Aktuelt, Hverdagslig, TV & Film, Underholdning&Youtube
Jeg kan melde at Radioresepsjonens medlemmer er festlige, også på Twitter:
Ellers er det gledelig å høre at Radioresepsjonen på TV visst nok skal ha “tatt seg noe opp” i kveld, i forhold til forrige ukes sending. Medfører det riktighet, alle dere som ikke så Chelsea slå Spartak Moskva 4-1?
Postet i: Underholdning&Youtube
I dag debuterte Steinar, Tore og Bjarte. Hvis det er lov å si.
Historie og forventninger
Basse, Töre og Bjartolini har raljert, tørrsnakket, kranglet og underholdt på radio siden begynnelsen av 2006 og frem til 17. mai i år. Etter en rørende “siste sending” på NRK P3 på nasjonaldagen, har de forberedt sin debut på TV, som hadde premiere i kveld i form av “Radioresepsjonen på TV”. “Siste sending” i hermetegn fordi det finnes veldig mange håpefulle lyttere, meg inkludert, som forventer at resepsjonistene en gang skal returnere til FM-nettet — men, nok om det. Jeg sitter igjen med veldig blandede følelser etter TV-programmet, akkurat som forventet.
Jeg hadde på forhånd skrudd forventningene kraftig ned — jeg ser på det som komplett umulig for det geniale trekløveret å kopiere den gigantiske suksessen de har hatt på radio. Vi snakker tross alt om NRK P3s kanskje mest vellykkede program noensinne, rekordholderne av både flest abonnenter og flest nedlastninger av podcaster i Norge i iTunes og den mest besøkte nettsiden til et radioprogram. Og så videre og så videre.
Radioresepsjonen har med andre ord hatt suksess på veldig mange plan — aller mest fordi de har klart å bygge og dyrke en “intern humor” som 100.000 lyttere har adobtert som sin egen, noe som igjen har gitt dem svært dedikerte og fanatiske lyttere. De har rett og slett en gigantisk menighet bak seg, som backer dem i nesten alt de gjør. Likevel: Resepsjonistene vet det og vi vet det — TV-programmet kan ikke bli like populært som det opprinnelige Radioresepsjonen, det går bare ikke. Likevel gir alle parter prosjektet en sjanse, mest fordi resepsjonistene selv har lyst å prøve noe nytt — forståelig nok.
Radioresepsjonen på TV
Når det gjelder selve TV-programmet, er det ikke tvil om at det finnes potensiale, basert på første sending. Jeg syns spesielt Tore gjør seg veldig godt på TV — han er hysterisk morsom når han raljerer med hvordan den typiske talkshow-programlederen oppfører seg, og han har generelt en morsom utstråling (rett og slett fordi han er ganske spesiell). Bjarte og Steinar fungerer også bra, men jeg syns sistnevnte faller litt i TV-fellen som han så mange ganger har mobbet og raljert med selv: han har det litt kommersielle, påtatte smilet med tilhørende latter med seg foran kameraet. Dette kunne fungert, hadde det vært enda mer påtatt, ref. Tore.
De tingene som jeg har nevnt til nå, vil nok bli bedre med tiden, og til å være første sending er det godkjent for min del. Men to viktige ting trekker kraftig ned: sendingen er ALT for kort, og det er ALT for lite ikke-manusbasert, lettbeint pjatting “i gode venners lag”.
Steinar sa følgende i en promotering av programmet på NRK1 i forrige uke (fritt gjenfortalt etter hukommelsen): “Til alle seere som er skeptiske til at vi nå går på TV, spør jeg: Hvor annerledes kan det bli? Det er fortsatt oss tre som sitter i studio og prater — den eneste forskjellen er at lytterne nå er seere.”
Svaret er tydeligvis at det kan bli veldig annerledes. Riktignok begynte sendingen veldig bra, med noen få, hysterisk morsomme øyeblikk. Men: RR på TV har alt for lite sendetid til at de tre resepsjonistene kan gjøre det de er aller mest kjent for: det å gjøre sidespor etter sidespor etter sidespor fra en opprinnelig diskusjon eller dialog. På TV har de fått tildelt 27 minutter i uka, og her skal alt klemmes inn: intro, sketsjer, gjest i studio (!?), sketsjer, bittelitt snakking og så rulletekst. Til sammenligning, hadde de (de siste årene) hele to timer på FM-nettet, hvorav den ene var til musikk, mens den andre var oppdelt i ca. 10 minutter med sketsjer og 50 minutter med studiosnakk. Hver eneste dag, mandag til torsdag.
Som fan av radioprogrammet, skulle jeg ønske at sendingen ble mer interaktiv og impulsiv — Postkasse (postkasse, postkasse) kunne vært løst med spørsmål fra publikum i studio i stedet for e-poster som de har forberedt seg på før sending. Det ville gjort det hele langt mer lettbeint, og Steinar og gjengen kunne svart på spørsmålene uten manus “som vanlig”. I tillegg håper jeg at resepsjonistene blir litt mer avslappet i studio, slik at de kan ta spalten om “hva som har skjedd den siste tiden” opp til det nivået som den hadde på radio. Slipper de ned skuldrene, kan det bli et ganske OK program. Eller: hvis de gjør de riktige justeringene, kan det bli dritbra, for all del. Dere vet, “sky” og “limit” og sånt? Ja, kanskje…
Jeg er ikke objektiv i min vurdering: jeg vil ha alt slik det var, på gode gamle radio’n, selv om jeg har blitt fortalt at det som fungerer på radio ikke nødvendigvis fungerer på TV. Men — manus må bort, og med mindre publikumet skal brukes aktivt i sendingen, kan de fjernes de også.
Uansett hva jeg mener og hva som kommer til å gjøres av justeringer i programmet, kommer jeg til å følge dem på TV også. Forhåpentligvis vil jeg måtte le litt også. Men aller mest kommer jeg til å be til høyere makter om å få dem tilbake på radio — det være seg enten på FM- eller AM-båndet.
Relaterte linker:
– Tidligere blogginnlegg om Radioresepsjonen
- Dagens episode av Radioresepsjonen på TV (NRK Nett-TV)
- Radioresepsjonens internettside
Postet i: TV & Film, Tanker, Underholdning&Youtube
Mulig det blir litt mye Radioresepsjonen her for enkelte av dere, men det har seg jo slik at RR faktisk er en viktig del av min hverdag, så det får dere stå i. Nedenfor kan dere høre et klipp fra oktober, da “Losen” (aka. Bjørn Eidsvåg) vikarierte for en av “jentene” i RR. Han bidrar her i spalten hvor hver av resepsjonistene skriver en liten barnebokfortelling som de leser høyt for lytterne. Eidsvåg har skrevet historien “Helten Sivert”, men klarer ikke å holde seg helt i tøylene når han skal lese den noe spesielle fortellingen høyt for oss.
Jeg har sagt det før, men nevner det igjen: Skal du høre ETT klipp fra Radioresepsjonen, er det for øyeblikket dette. God helg!
(via nrk.no/rr)
Postet i: Underholdning&Youtube
“Tores Knuteskole” er programmet for deg som ser verdien av kunnskap om knuter. Knuter kan komme til nytte i seiling, fisking, camping og livet selv – her er første episode av “Tores Knuteskole”.
Jeg liker hvordan radioresepsjonistene (fra NRK P3s formiddagsprogram og lokomotiv, “Radioresepesjonen”) aldri klarer å slutte å le av sine egne oppsett og produksjoner — både på radio og når de lager serier som denne. Ansiktsuttrykket til Tore når han prøver å skjule fnisingen sin er verdt disse fem minuttene alene.
God helg!
(Er det lov å skrive “<3“?)
Postet i: Underholdning&Youtube
(via)
Postet i: Aktuelt, Underholdning&Youtube
Jeg har lært å like radio det siste halve året. Jeg vil våge å påstå at jeg har “vokst det på meg”. Den oppmerksomme leser noterer seg kanskje at dette er andre gang på relativt kort tid at dette “urgamle” mediet i det hele tatt blir nevnt her på manshow — det i seg selv forteller en god del om hvor stor del av livet mitt som har blitt invadert av FM-signalene. Vel, det med FM-signalene er teknisk sett ganske langt fra sannheten. Jeg nyter først og fremst radio via podcast — i stedet for å innrette meg etter sendetidene, kan det ønskede programmet spilles av, pauses og spoles i nøyaktig når jeg selv vil det. Dét er radio slik vi liker det.
(For å være ekstremt politisk korrekt: Radio defineres som “lydoverføring ved hjelp av elektromagnetiske bølger”, så da er det altså ikke radio jeg har lært å like. Er det bare en ny del av internettet jeg har knyttet bekjentskap med og gitt min elsk til? I så fall overgår internettet igjen både seg selv og mine forventninger. Det er uansett ikke første gang, og det er uansett ikke noe jeg kommer til å dvele nevneverdig mye mer ved.)
Det allerede nevnte “ønskede programmet” er for mitt vedkommende NRK P3-stoltheten Radioresepsjonen for mitt vedkommende. Jeg ble først presentert for Radioresepsjonen av min fantastiske venn Cristy (aka. ei fantastisk jente fra Tjåland) for noen måneder siden. Hun pratet varmt om dette “lettbeinte underholdningsprogrammet” ved flere anledninger, og etter mye overtaling — og noen ukers tilvenning — ble jeg totalfrelst jeg også. Radioresepsjonen er uten tvil blitt mitt favorittprogram, uansett medium. Det er så bra at jeg må snakke om det.
Radioresepsjonen går på NRK P3, mandag til torsdag fra 10-12:00. Resepsjonistene består av Steinar Sagen (programleder), Tore Sagen (én av jentene) og Bjarte Paul Tjøstheim (én av jentene). Sendingene er stort sett bygd opp av (i kronologisk rekkefølge):
Det er vanskelig å forklare nøyaktig hvor godt disse tre fungerer sammen på radio. Den beste beskrivelsen er kanskje at de er intenst småpratete og veldig interne, og de har fått med seg helt vanvittig mange lyttere på dette. Per dags dato ligger de på topp på podcastnedlastinger i iTunes, og i tillegg har de mange hundre tusen daglige lyttere når de går live. Det kan også nevnes, for å underbygge mitt engasjement, at de har vunnet prestisjekonkurranser som “Årets Radionavn” opptil flere ganger, i tillegg til flere mindre kjente radiopriser.
For de som vil se og ikke lytte, kan jeg anbefale den fenomenale (og helt nye) “Dogumentaren om Radioresepsjonen” som er laget av P3TV.
Fortsatt ikke overbevist? Eller bare mer om Radioresepsjonen?
Siste kommentarer