Poster tagget med ‘samfunn’

Jeg har akkurat jafset i meg en helt håpløs mandarin. En sånn mandarin som vet selv at den underpresterer som frukt — at den ikke når opp til standarden som er forventet i velstandssamfunnet Norge. Jeg hater sånne mandariner. Møkkamandariner.

Mandariner #2

Foto: Bjørnar Tollaksen
Men er det virkelig mandariner? Disse er sannsynligvis det. Men hvem vet?

Mandariner varierer for mye kvalitetsmessig. Det holder rett og slett ikke mål at man, selv etter en omfattende utvelgelse i butikken — basert på det estetiske, må be til høyere makter om at mandarinen man sliter med å skrelle, faktisk er saftig og god i munnen. Det hadde vært akseptabelt om forskjellene var ubetydelig små, men det er de ikke. Så langt der i fra. De strekker seg fra det smått fantastiske til et helt ufattelig lavmål i motsatt ende. Du kan ikke stole på en mandarin. Hadde jeg vært en mandarin, hadde jeg ikke hatt noen venner.

Det er også svært kritikkverdig at de mandarinene som er vanskeligst å skrelle, som oftest er de beste. Selvfølgelig ikke alltid, det ville vært for stabilt og enkelt, neida, bare som oftest. Toppen av elendighet er å bite og rive og slite på en mandarin i flere minutter, bare for å finne ut at den aktiverer helt feil smaksløker når du legger den første totalskadde mandarinbåten på tungen.

Den siste, og kanskje aller mest irriterende tingen med mandariner, er at de er klementiner. Mandariner er noe helt annet, i følge Wikipedia. “Ikke vært solgt i Norge siden 90-tallet”, sies det. Det er klementiner vi sitter å klager vår nød over, ikke mandariner. Og det er alt det står om det; “Stort sett all småsitrus som spises i Norge er klementiner. Det er fortsatt noen som feilaktig bruker betegnelsen mandarin.” Ja men i alle dager?! Hvorfor?! Hvorfor sluttet man med mandariner? De kan jo ikke under noen omstendigheter være like ustabile som arvtageren, klementinen.

Jeg anerkjenner ikke klementiner som sitrusfrukt. Jeg vokste opp med mandariner, og det er mandariner jeg spiser. Jeg hater de elendige mandarinene.

Postet i: Aktuelt, Tanker

“Prime Minister Jens Stoltenberg has stated clearly that the terror will be met with more democracy and more openness. Foreign Minister Jonas Gahr Støre has made clear that tomorrow’s Norway will be fully recognisable. Not only have these phrases been repeated. They have been implemented. The city centre was quickly reopened. Norwegian politicians and the Royal Family have spent the last days meeting with large crowds of people, with limited security, always at a discreet distance.

Even more interesting, perhaps, there hasn’t even been a public outcry for more security for the politicians to address. No opposition politicians, not even social media voices, have demanded more public security or pointed to the lack thereof as potential discouragements to the attacks. There has been no visible debate on gun laws or even on the sale of fertilizer, used by the attacker.”

Eirik Bergesen skriver for The Huffington Post: “Norway is Passing the Test of Terror“. Anbefales.

(via bror Trygve på Facebook)

Postet i: Aktuelt

Plutselig glemte vi Libya, og alle verdens øyne og videokameraer ble rettet mot Asia i stedet. Videone av enorme mengder vann som skyller innover land og begraver alt det kommer over, er nesten ubeskrivelige. Vi er rett og slett heldige som bor her i Norge, trygt plassert på en (tektonisk?) plate som ikke gnisser og lager kraftige jordskjelv langs kysten vår.

Ødeleggelsene etter tsunamien i Japan er som tatt ut av en amerikansk spenningsfilm, og truslene som nå lurer fra minst to atomreaktorene langs Japans østkyst er skremmende. Fremfor alt er denne tragedien enda en påminnelse om at vi ikke klarer å helgardere oss mot kreftene som kan settes i gang av naturen vår. VG har akkurat laget en grafikk med bilder av områdene før og etter tsunamien – det viser tydelig hvilke krefter som har vært i sving.

(Kilde: Augsburger Allgemeine)

Det har vært mye snakk om kjernefysisk nedsmelting de siste dagene, uten at noen har klart å forklare meg hva det går ut på og hva som er faren. Wikipedia klarer det til en viss grad, i alle fall forklares det her med enkle ord hva en slik nedsmelting er for noe:

“En kjernefysisk nedsmelting skjer når kjernen på en atomreaktor smelter. En slik hendelse er betraktet som en alvorlig atomulykke. Reaktorkjernen, som består av brenselet, kan smelte seg gjennom gulvet og falle igjennom. Den smeltede kjernen fortsetter videre nedover og utveksler varmeenergi med omgivelsene. Dette stopper når nok materiale rundt har smeltet til at kjernen er nedkjølt til en temperatur som er for lav til å smelte materialet under, eller til det treffer grunnvann.

Det som skjer under nedsmeltingen, er kun en varmeutveksling/avkjøling og har ikke med kjernefysiske reaksjoner å gjøre. Det må noteres at vi derfor ikke snakker om en kjernefysisk eksplosjon eller en kjedereaksjon.”

“Kjernefysisk nedsmelting” fra Wikipedia.

Stråling, atomkraftverk og kjernefysikk er skumle greier. Jeg forstår lite og ingenting av det, men tanken på at man kan bli skadet av noe man verken ser, smaker eller lukter, er uhyggelig.

Det ser ikke lyst ut for Japan om dagen.

Oppdatering: NRK er “på ballen” og har lagt ut en dokumentar om kjernekraft, nedsmelting og krisehåndtering på Nett-TV. Den er faktisk ganske interessant. Obs: To deler à 45 minutt, tilgjengelig til september 2012.

Postet i: Aktuelt, Tanker

Jeg har skrevet ukens Jærbladet-blogg om problemene (og egenskapene) som medfølger når du kjøper Apple-produkter. Sånn cirka.

“Det begynner nemlig å bli litt problematisk å vise seg med en eplemaskin under armen. På grunn av glimrende markedsføring fra Apple, har det blitt akkurat litt for kult og hipt å bruke deres produkter.

Dette resulterer i at jeg er en oppmerksomhetssyk idiot hvis jeg «viser meg frem» med en Macbook. Å gå ned på kaffebaren på M44 med Apple-maskinen under armen, for eksempel… Ja, det er noe av det kvalmeste og ekleste man kan gjøre nå om dagen, virker det som.

Top Gear, det humoristiske og storslåtte bilprogrammet fra BBC, var inne på en lignende problematikk for noen år siden: «Det eneste problemet med denne glimrende BMW’en, er at du ikke kan kjøpe den. Fordi alle idiotene allerede har kjøpt den». Jeg sier ikke at dette kan eller skal sammenlignes direkte med Apple-brukeres situasjon, men problematikken ligger like i nabogata.”

Les hele bloggen i fredagens utgave av Jærbladet – eller på nett.

Postet i: Aktuelt, Teknologi

Arrestasjonen av Maria Amelie får stor mediedekning i dag. Historien om 25-åringen, som har vært i Norge uten lovlig oppholdstillatelse sammen med sin familie siden 2002, er både fascinerende, engasjerende og problematisk.

Det er fascinerende at det går an å ta både bachelor- og mastergrad i Norge uten å ha lov til å være her eller ha norsk personnummer. Det er engasjerende at en så veltalende og sjarmerende integrert ung kvinne, som har rukket å bli forfatter og “årets nordmann” på sine år i Norge, brutalt blir arrestert av en gjeng politimenn for så å bli kastet inn i vår siste institusjon før utsendelse fra riket. Men mest av alt er det problematisk: hvorfor skal egentlig Maria Amelie få bli i Norge?

Kanskje burde hun få bli i Norge fordi hun tilsynelatende er en mønsterimmigrant. Hun snakker flytende norsk, er høyt utdannet, jobber og skriver bok, oppfører seg og gjør ikke noe ulovlig. Vel, det stemmer ikke helt. Sett bort i fra at hun har vært her siden avslaget om oppholdstillatelse i 2004, gjør hun ikke noe ulovlig. Ramaskrikene og demonstrasjonene i dag er litt absurde: vi nordmenn er ganske glad i å fordømme nye landsmenn som holder seg i landet etter at de har fått avslag på sin søknad om å få bli norsk. Det lukter dobbeltmoral lang vei — og misforstå meg riktig: det forstår jeg veldig godt.

Maria Amelie er enkel å like. Historien hennes er enda bedre. Hun er enkelt og greit den rake motsetningen til de “ulovlige nordmennene” vi vanligvis hører snakk om, de som opptar norske fengsler og knuser glass på institusjoner når de ikke engang har lov til å oppholde seg i landet. Dette er problematisk. Det syns jeg, det syns mange andre, og det syns tydeligvis politikerne våre.

Toppene i landet står foran et vanskelig og upopulært valg: gi henne oppholdstillatelse eller sende henne ut av landet. Begge deler vil garantert vekke store reaksjoner. Og selv om ingen av alternativene er enkle å rettferdiggjøre 100%, virker det klart tyngst på den ene siden; den sistnevnte. Jeg kan rett og slett ikke se hvordan politikerne ikke kan sende Maria Amelie ut av landet.

Så får de heller tåle at VG og demonstrantene bryr seg om det i et par uker.

Postet i: Aktuelt, Tanker

Litt på etterskudd kommer her et utdrag fra blogginnlegget mitt i gårdagens Jærbladet:

“[...] Til tross for enorm kritikk fra media over lang tid, har Facebook fortsatt å vokse fra dag én – og Mark Zuckerberg har rukket å bli verdenshistoriens yngste milliardær. Grunnen til at det har gått så godt for selskapet, er enkel: vi Facebook-brukere driter i det mediene forteller oss om dårlig sikkerhet og elendig personvern.

Kanskje bryr vi oss littegrann – selv synes jeg det er rart at noen tjener penger på å selge informasjon om hvem jeg er og hva jeg interesserer meg for, til tredjeparts reklamebyråer og «internet tracking companies». Men vi bryr oss (tydeligvis) ikke nok til at vi vil ofre den nyeste og enkleste måten å holde kontakt med «vennene» våre på. Facebook har et så godt produkt at vi går med på å være prinsipielt i mot det de gjør med personvernet vårt. Det er fascinerende i disse «datalagringsdirektiv-tider».”

Les resten av blogginnlegget her, på jbl.no. Hvis du har kommentarer, er du hjertelig velkommen til å legge igjen disse under blogginnlegget på Jærbladets egne nettsider.

Postet i: Aktuelt, Teknologi

Jeg er i en dokumentar-transe for tida. Det er en sjelstilstand jeg besøker med ganske jevne mellomrom, men sjelden så intensivt som nå. Grunnen til at jeg ser flere dokumentarer om dagen, er at jeg har kommet inn på et området som tydeligvis interesserer meg. Dokumentarene jeg ser nå er utelukkende relatert til politikk, samfunn og miljø. Dette er viktige tema, og de er ofte bedre gjengitt enn de typiske “TV2- og TV Norge-dokumentarene”. Det er ingen filmtrailer-stemmer som kommenterer historiene, ingen grining fra opprørte mennesker i håpløse situasjoner. Men det er likevel noen sinnsykt engasjerende historier.

Den siste dokumentaren jeg så i kveld heter “Arven etter Exxon Valdez” (NRK Nett-TV). Det er en historie om arven og konsekvensene etter at Exxons supertanker, “Exxon Valdez”, grunnstøtte utenfor kysten av Alaska i 1989. Mellom 40 og 130 millioner liter olje lakk ut, noe som gjorde denne ulykken til den største i amerikansk farvann (inntil i år, vel å merke).

Mer om “Exxon Valdez oil spill” (Wikipedia, engelsk).

Selv om utslippet er “lite” på verdensbasis — rundt omkring det 50. største i historien (skremmende!) — gjorde det enorme skader på miljøet rundt, og ikke minst på kystbyer som Cordova. Selv om ExxonMobil (eller Exxon, som det het da dette skjedde) mente de var ferdige med oppryddningsarbeidet allerede etter noen år, er det fortsatt enorme spor etter ulykken, både i miljøet og i kystsamfunnet. Nesten ingen av fiskerne overlevde krisen økonomisk, mange tok selvmord, og selv nå — 21 år etter grunnstøttingen, finnes det ikke sild i området, og langt i fra like mye laks som det var før ulykken. Dette var de to største (og praktisk talt eneste) næringene som sysselsatte mennesker i byen Cordova.

Det er mange skandaler i denne sagaen, men ingen er så ille som rettsprosessen og erstatningsbeløpet Exxon ble pålagt å betale. Saken ble anket og startet på ny helt til det hadde gått 19 år etter ulykken. Det opprinnelige erstatningsbeløpet fra tidlig på 90-tallet var på 5 milliarder dollar. For hvert år Exxon klarte å utsette betalingen av disse pengene, tjente de 296 millioner dollar i renteinntekter. Og ikke nok med det: i 2008 kom den endelige, latterlige erstatningssummen som Exxon måtte ut med, bestemt av Høyesterett. 507 millioner dollar, 1/10 av det opprinnelige kravet. Dette tilsvarte fire dager av Exxons nettofortjeneste i 2008.

Man kan bli depressiv av mindre.

- – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – - – -

Likevel må jeg trå varsomt når jeg prøver å hoppe høyt.

For det som kanskje skremmer meg aller mest med å se dokumentarer, er ikke alle de syke sidene av verden jeg får innsyn i. Det er den midlertidige, impulsive og plutselige reaksjonen jeg svarer med som er faretruende og skummel. Jeg blir opprørt, forbannet, irritert, sint, forbauset og drit sur — i akkurat én dag, kanskje to. Og så gir det seg.

Jeg sitter igjen med litt kunnskap på smale felt, men det er også det eneste. Engasjementet, sinnet og lysten til å gjøre noe med all elendigheten er forsvunnet som silden i Cordova, bare på noen få dager. Silden brukte forresten 10-12 år på å glemme det samme oljeutslippet — og de glemte den fordi de døde hen på grunn av den.

Man kan bli depressiv av mindre.

Postet i: Aktuelt, Tanker

Fredag kveld så jeg dokumentaren “En blodig tegneserie”, en film som søker svar på hvorfor de danske karikaturtegningene av profeten Muhammed skapte store internasjonale opprør på høsten i 2005 (og inn i 2006). I én time får vi se den danske regissøren Karsten Kjær besøke og intervjue flere imamer, ledere for internasjonale islamske organisasjoner og vanlige mennesker i land hvor islam er den største religionen. Det er en interessant dokumentar som viser massive kulturforskjeller mellom “den vestlige verden” og “den islamske verden”. Dokumentaren ligger i NRKs nettarkiv (varighet: ca. 50 minutt).

For vestlige europeere er det vanskelig å forstå bakgrunnen for de enorme oppstyrene som oppstod i kjølvannet av Jyllands-Postens offentliggjøring av tolv karikaturtegninger i september 2009. Flere danske ambassader ble antent under enorme demonstrasjoner i Syria og Libanon. I Tyrkia ble en italiensk katolsk prest myrdet. I Afghanistan og Iran var det store opptøyer.

Isolert sett er det ikke rart at vi spør oss hvordan alt dette kan skje på grunn av tolv tegninger av en profet. Mest av alt syns jeg likevel dette er spennende. Hva er det som gjør at mennesker noen hundre mil sør-øst for oss reagerer så voldsomt på noe vi ikke en gang forstår at er støtende? Hvorfor brenner de flaggene og ambassadene våre — hva betyr egentlig det? Er det ekte hat eller impulsive handlinger?

Når jeg ser dokumentaren med Karsten Kjær sammen med flere forskjellige intervjuobjekter, overrasker det meg å se hvor ekte og alvorlig engasjementet til imanene og lederne er når de snakker om karikaturtegningene. De fordømmer publiseringen uten å ha sett avisen eller tegningene — først og fremst fordi det er strenge normer og regler for å avbilde profeten Muhammed, spesielt hos sjiamuslimene (hvor det er forbudt). Kjær viser frem noen av karikaturene til de han intervjuer — noen reagerer med sinne, andre er villige til å diskutere hva som er problemet med dem.

Dokumentaren i sin helhet viser til en viss grad et nyansert bilde av oppstyret, naturlig nok sett med vesteuropeiske øyne. Den har noen spennende poeng som jeg mener er interessante å tenke over — spesielt sitter jeg igjen med en sekvens et stykke ut i dokumentarfilmen. En avis i Midtøsten startet en karikaturkonkurranse hvor temaet var Holocaust, som et svar på Jyllands-Postens karikaturkonkurranse. Redaktøren poengterte at vi (sekulære vesteuropeere) snakker om ytringsfrihetens viktige posisjon i demokratiet, men at en slik konkurranse aldri kunne funnet sted i det vestlige europa uten massive reaksjoner. Det har han rett i — avisens konkurranse ble fordømt av flere europeiske land. Selv om karikaturer av Muhammed vs. karikaturer av Holocaust for oss er veldig lite parallelle og i det hele tatt en ganske søkt sammenligning, viser det noe om hvor dypt dette sitter forankret hos muslimene. Karikaturtegningene er i alle høyeste grad vonde og respektløse i mange menneskers øyne.

Jeg har ingen konklusjon til dette innlegget, men jeg ender opp med å tro at forståelse og respekt for andre kulturer og religioner er viktig. I et internasjonalt samfunn uten kulturelle landegrenser er ytringsfrihetens posisjon et langt mindre problem enn vår interesse og søken etter kunnskap om våre medmennesker.

Ressurser:
- En blodig tegneserie (dokumentar, NRK Nett-TV)
- Islam, Muhammed-karikaturene (Wikipedia)

Postet i: Aktuelt, Tanker

Jeg kom over en herlig bloggpost via hypertwittreren Morten Røvik nå nettopp. Sirdølingen Gunnar forteller om hvordan han og en kamerat opptrådde som studenter i Oslo tidlig på 90-tallet — om hvordan de to ikke sprang til bussen, spiste for lenge på samme Burger King eller spurte etter regning på restauranter, alt for å slippe å “skape for mye oppstyr”.

“Å slippe oss to inngrodde sirdøler løs i villeste Oslo, var som å slippe fri mink fra en pelsdyrfarm. [...] Det er nesten rart at det er lov. At det ikke finnes lover mot sånt. At ingen setter ned foten og sier at her må det regulering til. Slike mennesker kan ikke slippes løs i samfunnet blant normale folk. Men slik er det altså ikke. Så der var vi, to rådville gnagere på frifot etter et liv med regelmessig mating i trange bur. Vi ante ikke hvordan vi skulle være mink.

[...] jeg er en person som alltid kommer i siste liten til det meste. Det var derfor ikke få ganger jeg så bussen stå på holdeplassen da jeg kom gående hundre meter oppe i gata. Med en lett joggetur ville jeg har rukket bussen glatt, men neida. Det ville skape alt for mye oppstyr. Og tenk om jeg akkurat ikke rakk bussen? Kan du tenke noe teitere enn å se en fyr komme løpende for akkurat å ikke nå bussen? Ikke jeg heller. Jeg ville ikke være den personen. Så da gikk jeg heller i vanlig tempo som om bussen og jeg på ingen som helst måte hadde noen felles agenda. Hvis bussen kjørte før jeg nådde frem, fikk jeg heller vente femten minutter i femten minusgrader til neste buss kom. Heller det enn å skape oppstyr.

Jeg ler for meg selv. Dette er god min type humor, og jeg anbefaler deg å lese hele det velformulerte innlegget.

Postet i: Bloggrelatert, Hverdagslig

“Berlusconi er en vandrende solariumbrun ereksjon med omtrent like mye sosial intelligens som et gjennomsnittlig eregert mannslem. Det er et under at ikke landet Italia allerede har sunket ut i Middelhavet under vekten av sin egen skam.”

Knut Nærum i Nytt på nytt, fredag 02.10.2009

Postet i: Aktuelt, Kommentarer, TV & Film

Noen mediadebatter får meg til å forstå hvor lite vi sliter med, alt tatt i betraktning. Krangling om hvorvidt smågutter kan få alvorlige psykiske lidelser eller ettervirkninger av å ikke få lov til å stå å tisse er en av debattene som kvalifiserer til en positiv tanke om samfunnet vårt og om hva vi egentlig har å klage på her i lille Norge.

Jeg tror det var Radio Norge som serverte meg braknyheten fra Aktivitetsskolen Tonsenhagen i Oslo, hvor det har blitt bestemt at de små søte guttene nå må sitte på toalettet for å forhindre søl og griseri. Lederen på skolen kan fortelle at nyheten ble positivt og lattermildt mottatt på foreldremøtet, og at de ikke så på det som noe problem. Men en eller annen mann, som har for lite å bruke tiden sin på, har selvsagt gått til VG med historien. Og da blir det oppstandelse. Faren kaller det “en krenkelse” mot sine sønner. En mannsforsker (er dette seriøst?), Jørgen Lorentzen, har også en mening i saken, og jeg siterer: “Dette vitner om en forakt mot gutter, og jeg er svært bekymret over situasjonen vi har i norsk skole.”

Kjære forelder, mannsforsker Jørgen Lorentzen og VG… Er det lov å si HOLD KJEFT? Vi har viktigere ting å bruke tiden vår — og jeg nevner gjerne i fleng: få opp og frem u-land, verne om miljøet, finanskrise og studie av norsk folkesang fra 1600-tallet og frem til i dag.

Jeg gir meg ende over. Hva nå enn det betyr.

Postet i: Aktuelt, Hverdagslig, Tanker

Gå å legg deg Hagen!I uke inn og uke ut har førstegangsvelgeren Pål blitt overrumplet av politiske løfter og sannheter både i stua og på gata — ja til og med på nettsamftunn som Twitter og på partilederes egne politiske blogger har jeg blitt bombadert; på min egen hjemmebane! Jeg har latt meg skremme og imponere av medias makt i valgkampen, av hvor mye de store mediehusene er med på å sette dagsorden, for hva som skal bety noe for velgerne og dermed også hva partiene skal fronte i valgkampen. Gerhard Helskog fnyser av Karl I. Hagen i en av sine Twitter-meldinger: “det er mediene som styrer norsk valgkamp… please”, håner han. Helskog, av alle TV-personligheter, burde se at han snakker mot hele sin tidligere karriere med et utsagn som dette.

På flatskjermen kjemper de to store gigantene om å ha de råeste grafene og de lekreste valgstudioene gjennom hele valgkampen og spesielt på den avsluttende valgdagen. De gjør en god match begge to, selv om TV2 med sine millionprosjekter rent visuelt sett er overlegne Geir Helljesen og NRK. Sistnevnte har likevel sin helt spesielle sjarm, spesielt siden det er Helljesen siste år i rollen som presentør på valgnatten.

Jeg registerer at det er noen utfordringer med konkurransen i dekningen av valgkampen: Ingen av kanalene ønsker å pushe politikere på temaer som miljøutfordringer og u-hjelp — det er skremmende! NRK har riktignok et større ansvar for den brede allmenndebatten som ikke alltid trenger å være kommersielt forsvarlig, men denne samfunnsoppgaven har de etter min mening bare delvis fulgt opp de siste ukene. Det er problematisk og faktisk ganske dramatisk — dette er svært viktige saker som burde vært diskutert med samme engasjement som det Siv Jensen viser oss når hun diskuterer f.eks. asyl- og bompengepolitikk. Dramatikk er det forøvrig mye av: Ble Venstre-sjefen Lars Sponheim indirekte oppsagt av NRK og TV2s politiske vurderinger i TV-debattene?

Jeg har latt meg engasjere av politikken i år —  slik mange andre også gjør. Det er rart at norges største spill, som jo valgkampen er, har så mange hengivne spillere — jeg liker å spille når det er mange som er med. Men i bunn og grunn syns jeg det er vanskelig å vite om jeg valgte riktig, og det vanskelig å se de store forskjellene på mange av partiene.

Jeg avslutter med å siterer Hansi:
“I could’nt care less about the election, the only thing I know is that I won…”

Postet i: Aktuelt, Tanker

(via)

Postet i: Aktuelt, Underholdning&Youtube

Den norske turtøyprodusenten Stormberg fortjener cred. Ikke nødvendigvis fordi de lager gode klær til utendørsbruk, nei — først og fremst bør de fremheves på grunn av sine etiske retningslinjer og bedriftens misjon — som følges til punkt og prikke, selv om målsetningene deres er svært ambasiøse.

For en stund siden, jeg tror det var på et sjeldent besøk på Bryne stadion i år, ble jeg gjort oppmerksom på at Stormberg var en bedrift jeg måtte lese litt om. Det var ikke overraskende Atle Riskedal som kom med formaningen, mannen som i en god stund har jobbet for Misjonsalliansen med blant annet mikrokreditt-prosjektene (og mye annet spennende, positivt arbeid).

Etter en kjapp research fant jeg fort ut at Atle hadde rett. Stormberg er noe helt for seg selv, de er et eksempel til etterfølgelse. La meg vise hvorfor:

- Helt siden oppstarten i 1998 har Stormberg hatt en “25% policy” som innebærer at minst hver fjerde ansatt hos turtøyprodusenten kommer fra grupper av mennesker som av en eller annen grunn har problemer med å komme seg i arbeid (det kan f.eks. være på grunn av rusproblemer, minioritetsbakgrunn, dårlig eller ingen utdannelse eller tidligere lovbrudd).

- 1% av bedriftens omsetning (ikke overskudd, det er et vesentlig poeng) går til humanitære og samfunnsnyttige prosjekter.

- Stormberg er klimanøytrale (som eneste bedrift i verden i sin bransje!)

- De ble i mars kåret til årets mest familievennlige bedrift av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS).

- Stormberg samarbeider og støtter blant annet SOS Barnebyer, Way Back, Livsglede for Eldre, Norges naturvernforbund og Krisesentre i Norge.

For de som ble nysgjerrige og vil vite mer om Stormberg, finnes det mye informasjon på Stomberg.no. I tillegg har Stormberg lagt ut noen ganske ferske videoer på bedriftens egen Youtube-kanal. Se forøvrig daglig leder (og gründer) Steinar J. Olsen snakke om “25% policy’en” under — legg merke til hvordan Olsen trekker frem lavt sykefravær og lojale medarbeidere som en direkte konsekvens av deres spesielle ansettelsesrutiner.

Jeg merker at jeg liker denne mannen, og jeg liker bedriften Stormberg!

Postet i: Aktuelt, Kommentarer, Tanker

Den britiske avisen Telegraphs nettutgave presenterer en liste med tittelen “50 things that are being killed by the internet“. Jeg kjenner meg igjen i og lar meg skremme av flere av punktene.

13) Memory
When almost any fact, no matter how obscure, can be dug up within seconds through Google and Wikipedia, there is less value attached to the “mere” storage and retrieval of knowledge. What becomes important is how you use it – the internet age rewards creativity.

14) Dead time
When was the last time you spent an hour mulling the world out a window, or rereading a favourite book? The internet’s draw on our attention is relentless and increasingly difficult to resist.

17) Watching television together
On-demand television, from the iPlayer in Britain to Hulu in the US, allows relatives and colleagues to watch the same programmes at different times, undermining what had been one of the medium’s most attractive cultural appeals – the shared experience. Appointment-to-view television, if it exists at all, seems confined to sport and live reality shows.

(via)

Postet i: Aktuelt, Bloggrelatert, Teknologi

…og da tenker jeg ikke (nødvendigvis) på MGP. Denne gangen referer jeg til finanskrisen som “herjer” det globale verdenssamfunnet. Les bare hva The New York Times skriver om oss:

“Norway is a relatively small country with a largely homogeneous population of 4.6 million and the advantages of being a major oil exporter. It counted $68 billion in oil revenue last year as prices soared to record levels. Even though prices have sharply declined, the government is not particularly worried. That is because Norway avoided the usual trap that plagues many energy-rich countries.

Instead of spending its riches lavishly, it passed legislation ensuring that oil revenue went straight into its sovereign wealth fund, state money that is used to make investments around the world. Now its sovereign wealth fund is close to being the largest in the world, despite losing 23 percent last year because of investments that declined.”

Les hele artikkelen her. Dette bør være en stor gladnyhet for alle de som frykter fremtiden. Lenge leve velferdsstaten!

God helg.

(via)

Postet i: Aktuelt

Se hva vår egen (kan jeg si det?) Lars Heskje, Menig, KNM Fridtjof Nansen, sier om hans (og fregattens) første tokt for å beskytte verden mot de somaliske piratene.

Fordi det er… Du har alltid sett på filmer og sånne ting at du reiser og du kommer hjem som helter, og livet smiler.

- Lars Heskje til NRK Kveldsnytt, 27. februar 2009. (Se nyhetssendingen her.)

Det er en ærlig sak, Lars. Fra en ærlig mann.

(via)

Postet i: Aktuelt

Jeg blir fristet til å være fjortiss og si “nååh” til denne kampanjen. Videoen er passende nok lagt ut av brukeren “PeaceOnEarth123“, og det tror jeg faktisk han kan få til med idéen sin. Bli i godt humør av en fantastisk film og fin musikk. Og du? Gi en klem til sidemannen!

Postet i: Aktuelt, Hverdagslig, Underholdning&Youtube

I kveld er jeg en inspirert, ung mann. Jeg har akkurat kommet hjem etter å ha fått høre og stilt spørsmål til selveste Jan Egeland, en av norges største ambassadører og en vanvittig kunnskapsrik mann. La meg fortelle.

Tidligere i uken fikk jeg en e-post fra far med invitasjon til Domkirkekveld i Stavanger torsdag kveld. Domkirken i Stavanger arrangerer en gang i blant arrangementer og møter med forskjellige foredragsholdere om diverse temaer. Kveldens tema var “Er en verden uten fattigdom og krig mulig?”. Foredragsholder: Ingen ringere enn Jan Egeland, en av Stavangers (og resten av verdens) VIRKELIG store sønner.

Til de av dere som vet skammelig lite om Egeland, altså inkludert meg selv, her kommer en kjapp presentasjon:

Jan Egeland har blant annet vært visegeneralsekretær i FN for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp (wow), statssekretær i Utenriksdepartementet, spesialutsending for FNs generalsekretær til Columbia og generalsekretær i Norges Røde Kors. Han har tidligere vært journalist i NRK og har en lang bakgrunn fra Amnesty International. I 2006 utropte Time Magazine Egeland til en av 100 personer “som har formet vår verden”. I 2007 ga han ut boken “Det nytter. Rapport fra frontlinjene”, og i dag jobber han som direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

I tillegg har han vært svært aktiv i svært mange fredsprosesser, og han og diskutert “de store spørsmålene” med alle de viktige personene du vet om (jeg lover). Han har hilst på og utfordret geriljaledere, diktatorer og ledere i borgerkriger i hele verden. På sine tjenestereiser har han besøkt 110 land og snakket med ufattelig mange presidenter og ledere, inkludert George W. Bush, Barack Obama og Kofi Annan (som han beskriver som en person han kjenner “veldig godt”, noe som virker ganske sannsynlig siden de besatt de to øverste setene i FN på samme tid).

Kort fortalt: Jan Egeland har sett en ting og to, og er med alle høyeste sannsynlighet den “viktigste” og mest kunnskapsrike personen jeg noen gang har sett i levende live.

Resten av dette innlegget publiseres i morgen, fredag. I mellomtiden kan du lese om Jan Egeland her, her, her, her og her.

Søndag 1. mars: Folkens? - Beklager! Resten av innlegget kommer, jeg lover. Helgen utspilte seg plutselig på et sted uten internettdekning.

Postet i: Aktuelt, Tanker

- Du sa i går at du ønsket å tenke om det er galt å dra jentene i fletta eller ikke. Vil det si at du ikke hadde bestemt deg i går før eller etter at dere ble tatt i å løpe etter jentene og dra dem i håret?
- Jeg sa jo i går at jeg ønsket å tenke mer på dette.
- Betyr det et ja? Hadde du bestemt deg for å dra jentene i fletta eller hadde du bestemt deg for å IKKE  gjøre det etter at dere ble tatt.

- Jeg ønsket å tenke mer på dette.
- Så du hadde bestemt deg?

- Jeg sier at jeg ønsket å tenke mer på om det er galt å dra jentene i fletta eller ikke før jeg sa noe om det.
- Så du hadde bestemt deg?
- Ja

Utdrag fra “Trivialiteter i hverdagen – Når statsråder ikke kan snakke sant

Jeg mener selv at Knut Storbergets hijab-sak har vært klønete behandlet, men jeg vil også understreke at dette er så voldsomt hauset opp av media at jeg ikke gidder å ta et standpunkt i forhold til det en gang. Uansett er denne dialogen en fin tegning på hvordan Knut Storberget har fremstått i media (evt. hvordan media har fremstilt Knut Storberget) den siste tiden.

Postet i: Aktuelt, Fotball&Sport, TV & Film

"Jeg har i det siste tenkt mye på slaveri. Jeg tror de aller fleste
innerst inne er tilhengere av slaveri så lenge de selv har en
essensiell vinning. Feks viser mine spørreundersøkelser at 100% av de
spurte ville ha jaktet ned Morgan Freeman med et spyd og lenket ham
fast i huset med en slavelenke for å påtvinge ham å fortelle hyggelige
historier ved behov. Noen vil muligens påpeke at dette er skremmende
tall, selv mener jeg at Morgan Freeman må regne med å bli lenket fast
ettersom han sier så mye fint til folk. For er det en ting jeg har
lært, så er det å ikke være for hyggelig med folk. Mennesker vil nemlig
bare ha mer, samme hva og hvem det gjelder. Morgan Freeman er ingen
trygg mann."

Ekstremistisk og intern humor på sitt aller, aller beste. Les hele innlegget på bloggen "Myrad al'Vepreculum.

Postet i: Kommentarer

Av og til er det lett å glemme at vi lever i en verden med mange vidt forskjellige samfunn og kulturer. Spesielt i disse krisetider er det vanskelig å se utenfor USA og Europa. Da er det rart å lese nyheter som denne fra Tanzania:

"30 albinoer, noen av dem babyer, er blitt drept det siste året i Tanzania. -Drapene gjøres på oppdrag fra heksedoktorer som parterer dem og selger
delene til velstående tanzanianere. De tror at albinokroppsdeler
hjelper de til å bli rike."

Det er mange nyheter som får meg til å tenke på at problemene våre er bitte små, andre nyheter er så bisarre at man ikke har lyst til å sette seg inn i dem. Distansere seg. Nyheten om massedrap av albinoer for salg til heksedoktorer virker så meningsløs og, unnskyld meg, gammeldags, at jeg ikke vet hvor jeg skal plassere den. Sannsynligvis i begge båser.

Postet i: Kommentarer