Poster tagget med ‘Sandnes’

Jorunn Undheim og Bjørn Eidsvåg

I kveld har jeg hatt mitt første møte med to store norske artister, den eminente duoen Jorunn Undheim og Bjørn Eidsvåg. Førstnevnte har jeg riktignok hørt noen ganger tidligere i mindre sosiale sammenhenger og på diverse råneturer i Volvo 240′en hennes, men kveldens opptreden ble den første i et skikkelig, større arrangement. Hun bestod prøven med glans (og vel så det) i likhet med hennes “kompanjong” Bjørn Eidsvåg.

Jeg har lenge likt typen Bjørn Eidsvåg (en mening som begynner å bli ganske mainstream) og hørt på musikken hans, men sjansen for å høre han live har aldri slått meg så direkte som før kveldens opptreden. Min gode venninde Jorunn har vært med Bjørn Eidsvåg på fire forestillinger denne uken med et innhopp som Lisa Nilssons stedfortreder i duetten”Mysteriet Deg” (som til og med er satt opp som et ekstranummer!). Jeg forstår hvorfor Eidsvåg har valgt å ta med seg Jorunn på denne sangen — hun synger så rent og så enestående at hun langt på vei overgår originalen — det til tross for at hun vanligvis snakker jærsk, mens Nilsson tross alt har fordelen av å synge på sitt eget morsmål. Jorunn: WAY to go, du er ikke annet en fabelaktig!

“WTF? Note”: Jorunn Undheim vant en konkurranse på NRK P3 tidligere i år hvor premien var en opptreden sammen med Eidsvåg på “Blå” i Oslo. Det var den folkekjære teologen og artisten selv som valgte henne ut blant mange andre på grunnlag av hva hun hadde sunget inn på P3′s “telefonsvarer”, et valg han i kveld forklarte som veeldig enkelt. For kort tiden siden tok han igjen kontakt med Jorunn for å høre om hun ville være med på noen konserter i Stavanger-området, noe hun selvsagt sa ja til. Så sånn er det med den saken.

Jeg ankom konserten en halvtime etter at dørene hadde lukket seg og presset meg klamt innover til midten av rad nummer 10. (Det er bare å beklage til alle dere som bokstavelig talt ble tråkket på tærne, men Chelsea – Manchester United kom seirende ut av min prioritering av dagens program.) Jeg kom umiddelbart i den gode Eidsvåg-stemningen med en overdådig musikalsk fremførelse av “Verden Er Vakker”. I løpet av den neste timen kom hittene som perler på en snor — jeg tok meg i å trampe med rockefoten og nynne akkurat litt for høyt mer enn én gang.

Jorunn Undheim og Bjørn Eidsvåg #2

Eidsvåg overrasket meg med hans humoristiske og svært selvironiske småprat mellom sangene, dansetrinnene og dirigeringen underveis og det lune gliset når han forteller noe morsomt eller synger noe pinlig (det var hans egne ord) — han klarer å være ærlig og humoristisk angående sin tro og tvil og utvikling oppover årene, noe som flere ganger fikk salen til å bruse og le av begeistring. For å ta et eksempel: Under “Mysteriet Deg” snudde han seg bort fra Jorunn med hånden over ansiktet, som i selvironisk flauhet, mens han sang “men eg tenke på dei nydelige formene dine, på brystene som duve når du e engasjert, på dei vakre hendene som søke mine, kor tent eg blir når du e deilig alterert“. Glimrende!

Det fascinerer meg hvordan Eidsvåg samler et enormt bredt publikum med hans undrende og rolige tekster og melodier. Til tross for at han lenge har hatt et kristent budskap (eller i alle fall en kristen undertone) i sangene sine, virker publikumet hans nesten representativt for en gjennomsnittlig presentasjon av norges befolkning: her sitter ungdommer i gotherklær, funksjonshemmede, pensjonister, middelaldrende og unge voksne. Noen har kledd seg i finstasen og kommer i store lag, andre kommer i par som nyforelskede fjortisser. Rett bak meg sitter en herlig kar som stinker Ringnes og som ser ut som en gammel, fast Ruten-gjenger. Alle er her, alle smiler og alle synger med på “na-na-na-na”-trallene.

Turneén “De beste” ruller for tiden ut over hele det ganske land. Befinner du deg i nærheten av et av Bjørn Eidsvågs utvalgte konsertsteder de neste ukene, anbefaler jeg deg en hyggelig kveld på byen og en avslappende (men engasjerende) konsertopplevelse med en av norges mest folkekjære artister. Jeg quoter den tidligere nevnte mannen som satt bak meg, rett etter at siste ekstranummer, “Eg Ser”, var ferdigspillt: “Ja de der va faen meg verdt de!”

Postet i: Bilder, Musikk

Jeg er i musikkhjørnet. Velkommen inn.

DSC00033_cut2

Konsert: Bjørn Berge live at Tribute, Sandnes
I går kveld var jeg invitert til Bjørn Berge-konsert sammen med et knippe kollegaer fra Nordialog. Jeg ankom det lille lokalet uten knagger til å henge artisten på, i hvert fall ikke hvis vi ser bort i fra det enkle faktum at han har et smigrende etternavn og at han dermed også til en viss grad burde være lokal. Jeg ble som vanlig positivt overrasket, slik man fort kan bli når man ikke har noen forventninger over hodet.

Jeg vil karakterisere Bjørn Berge som norges noe sene svar på Johnny Cash. Stemmen og kraften er slående lik den man kan høre på innspillinger fra Folsom Prison på det sene 60-tall. Selv om sceneshowet er mer anonymt og rolig, fungerer musikken veldig godt enda, noe vi alle ble klar over da suksessfilmen Walk the Line kom for to-tre år siden. Bjørn Berge har visst det lenger enn som så.

Berge ankom scenen uten at jeg la merke til det og satte i gang med noen fingerbevegelser av en verden som en forrykende start på en kveld som stort sett gikk unna i samme tempo fra ende til annen. Musikken ble kun avbrutt av et hurtigkurs i gitarspilling, hvor vi ble fortalt at man trenger tre hjerner for å beherske instrumentet slik han gjør det. Jeg tror på Bjørn Berge. Flere ganger under showet måtte jeg strekke meg på tå for å bekrefte at Berge var alene på scenen, for det var lett å bli lurt til å tro at det var en kvartett og ikke en solo som stod i lyset der oppe. Det var massiv, rocka blues fra en massiv, rocka mann.

Hvis noen skulle være i tvil: Jeg er frelst og definitivt en ny fan. Albumene "Stringmachine" og "Live in Europe" er søkt opp og lastet ned i iTunes. Jeg anbefaler deg et kjapt søk på Youtube hvis du ikke tar mitt ord for denne mannens ferdigheter.

Album: "Mål & Mening" av Peter Nordberg og Vidar Johnsen
Her var planen at jeg skulle linke til blogginnlegg mitt om platen "Ord og Ögonblick", som var den første platen fra Nordberg og Johnsen. Etter et kjapt søk viste det seg at jeg aldri skrev et innlegg om det albummet, noe jeg nesten ikke kan tro, da det var den platen jeg hørte mest på i hele fjor. Jeg skal søke litt til før jeg gir opp, men det ser altså ut til at dette ikke fikk sin fortjente oppmerksomhet. Slik skal det ikke gå denne gangen.

Som dere altså har forstått, ble jeg bitt av basillen i fjor og kunne samtlige sanger på Peter Nordberg og Vidar Johnsens første plate utenat. Nå er "oppfølgeren" av suksessen sluppet, navngitt "Mål & Mening". Jeg er bitt igjen.

Jeg vil ikke skrive så mye mer enn at Nordberg og Johnsen åpenbart er en god duo, og kombinasjonen av svensk og norsk sang nok en gang er glimrende løst. Det andre albummet er på de fleste områder veldig likt det første, noe jeg personlig er veldig godt fornøyd med. Hvis du liker Vamp og hvis du likte hitten "Den Morgenen" som terroristerte radionorge i fjor sommer, kommer du til å elske "Mål & Mening". Det er enkle, fengende melodier med middels dype tekster som klinger godt, selv når de blir sunget av deg selv i dusjen.

"Mål & Mening" anbefales. Spesielt anbefalte spor: "Hu Male Meg", "På Vift", "Sommar" og "Brødre".

Postet i: Musikk