Wordfeud (som enkelt forklart er brettspillet “Scrabble” i mobilformat) begynner å bli gammelt nytt, men det krever like fullt oppmerksomhet. Wordfeud er et av de beste tidsfordrivene som er tilgjengelig der ute. I motsetning til svært mange andre spill for mobiltelefoner, tåler det også tidens tann så det holder. Wordfeud er dypt verdsatt og stor underholdning.
Last ned fra Android Market eller Apple App Store. Spillet er utviklet av Bertheussen IT.
Sony hyller spilleren i sin nyeste reklamefilm for PS3. Kult!
(via)
Postet i: Teknologi, Underholdning&Youtube
I rettferdighetens navn må jeg få si noen gode ord om iPhone- og iPod Touch-app’en Tiny Wings, et spill som har ALT som skal til for å bli din nye favoritt-applikasjon. Jeg spiller veldig få spill på min iPhone, så jeg kan — med ganske stor sikkerhet — si at Tiny Wings på få uker har blitt den applikasjonen jeg har brukt mest tid på av alle. Sannsynligvis har jeg brukt mer tid på Tiny Wings enn på alle de andre applikasjonene til sammen (Hanne Mari kan nok mer enn gjerne bekrefte dette). Tiny Wings er et glimrende tidsfordriv.
Navn: Tiny Wings
Pris: 6 kroner
Tilgjengelighet: App Store på iOS-enheter, ikke optimalisert for iPad
Laget av: Andreas Illiger
Les mer og last ned
Tiny Wings har god og enkel grafikk, ekstrem spillbarhet og er vanvittig avhengighetsskapende. Ryktene sier at spillet kan henge noe på eldre iPhones (jeg har bare testet det på iPhone 4). Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har restartet nesten før jeg har begynt, bare fordi jeg er misfornøyd med landingen i en av de første dalene. Men uansett: la meg forklare hva som egentlig er greia her.
Som de fleste andre gode spill for touchtelefoner, er Tiny Wings like enkelt som det er genialt. Her kreves hverken hjerne eller kreativitet, men mye fingerspitzgefühl — eller intuisjon og teft om du vil. Spillets handling foregår på ni (?) todimensjonale øyer med mange store og små topper og daler. Spilleren styrer den lille fuglen “Tiny Wings”, som dessverre har for små vinger til å kunne fly for egen maskin. Selve kjernen i spillet går ut på å få fuglen til å “fly” ved å manøverere den til å lande perfekt i dalene for å få god fart opp påfølgende bakke — og på den måten oppnå stor fart og komme til så mange øyer og få så mange poeng som mulig før solen går ned. Når solen går ned er spillet ferdig, da fuglen av en eller annen grunn ikke kan leke i dalene nattestid.
Spillet drives fremover av forskjellige delmål og nivåer. Når delmål nås, kommer man til neste nivå — eller neste “reir” — som igjen gir deg muligheten til mer poeng. For hvert nivå man kommer til, ganges poengsummene i spillet med et høyere tall. Delmålene er varierte — de kan gå ut på å lande perfekt i alle dalene gjennom en hel øy, holde telefonen opp ned mens man spiller eller f.eks. oppnå en gitt poengsum. I skrivende øyeblikk står jeg fast på “score multiplier x28″, og er på nippet til å klare det første av tre delmål for å komme til neste nivå. Her har jeg vært svært lenge, og jeg ser ikke helt at jeg skal klare å komme videre.
I den anledning trøster jeg meg med at jeg sikkert er bedre (i Tiny Wings) enn deg! Eller kanskje ikke — jeg gir dere gjerne noen uker til å bevise at dere har enda mindre dødtid enn meg i hverdagen deres. Så, versågod, her er mine scoreboards:
Da kan jeg med rette sette i gang konkurransen “The biggest loser”!
#tidsfordriv
#lavmål
#menveldiggøy
/end
Postet i: Teknologi
Twitter-melding: Stifter nye bekjentskap mens jeg spiller Carcassonne mot fremmede på iPhone. Fotball på TV og kaffekoppen på bordet. Livet smiler.
Illustrasjon #1: pre-game chat med Trygve
Illustrasjon #2: in-game med sebsol
Illustrasjon #3: sluttresultat etter spill med sebsol.
(Det er ikke normalt at jeg vinner så overlegent. Det er egentlig ikke normalt at jeg vinner.)
Det er på tide at verdens raskest selgende sportsspill får sin fortjente oppmerksomhet her på bruket. FIFA 10 er den 17. utgivelsen i EA Sports fantastiske fotballspillserie, og i år kan jeg endelig si at forbedringen fra forgjengeren er større og viktigere enn på flere år.
Hvis du ikke har gjort annet enn å se andre spille f.eks. FIFA 09, ville du neppe klart å skille de to spillene fra hverandre — både menyene og spillgrafikken i FIFA 10 fremstår som nesten identiske med det som ble presentert i fjor. Selv om heftige grafikkdetaljer aldri er å forakte — og selv om grafikken strengt tatt ikke er ekstremt overbevisende heller — er jeg den første til å klappe EA på ryggen og si at de har gjort sine prioriteringer riktig i forkant av FIFA 10-lanseringen. Det som (eventuelt) mangler av visuelle oppdateringer tas nemlig igjen i gameplay-opplevelsen, som er så kraftig forbedret fra 09 at den kan kalles en liten revolusjon.
Se alle forbedringene i praksis på under to minutter (EA Sports-video):
Endringene fra FIFA 09 er mange (og kan virke små), blant annet har managermode blitt større og tyngre, Be a Pro er videreutviklet, forsvarsspillerne er blitt dyktigere på å lese og blokkere skudd, “kamp om ballen”-situasjoner har blitt mye mer realistiske, keeperene har bedre intelligens og spillforståelse (og opptrer generelt mindre idiotisk i pressede situasjoner enn tidligere) og sist men ikke minst: hele spillet styres i 360 grader.
Sistnevnte forbedring krever litt ekstra forklaring: I tidligere FIFA-spill har man vært låst til å springe, skyte og drible i åtte forskjellige retninger. Nå har EA åpnet for 360 graders håndtering av alle spillets funksjoner, noe som alene gir en gigantisk forbedring i spillopplevelsen i FIFA 10. I praksis gjør denne forbedringen spillet mye mer smooth og realistisk, og man slipper at spillere stopper å springe fordi de skal endre løperetning, gjør en finte eller legge an til skudd. FIFA 09 hadde en håndfull irritasjonsmomenter som gikk på nettopp manglende “smoothness” — dét alene er verdt en investering i FIFA 10.
Av diverse andre forbedringer kan det nevnes at spillere som man ikke styrer selv har blitt fått mye bedre AI (artificial intelligence — den intelligensen utviklerne gir maskinstyrte karakterer), noe som igjen resulterer i langt færre offsider, mindre idiotisk spurting etter en ball som uansett går ut av spill og bedre bevegelse i forhold til mot- og medspillere. Og så gir dommeren færre gule og røde kort (endelig, EA). Som et resultat av 360 graders-oppdateringen går frispark lettere i mål (sier “folk”, jeg får det ikke til) og pasninger og avslutninger kan lettere styres dit man selv vil.
Fotballspill er for meg noe av det mest engasjerende det går an å ha på TV-skjermen. Jeg spiller det sjeldent alene, men sammen med én annen (eller aller helst tre andre, slik at man kan spille to mot to) er FIFA noe av det kjekkeste man kan bedrive tiden sin med. FIFA 10 ser så mye mer realistisk ut og er så mye mindre irriterende enn forgjengeren enn at jeg ikke kan annet enn å anbefale det på det sterkeste.
FIFA 10 er det beste fotballspillet noensinne!
PS: EA Sports har én stor utfordrer på fotballspill: Konami med spillserien Pro Evoultion Soccer. Pro Evo 10 blir lansert 23. oktober, og selv om demoen ikke virket overbevisende, sier ryktene at også dette er langt bedre enn forgjengeren. (MEN — det er strengt tatt veldig nødvendig, da Pro Evo 09 var så underlegent FIFA 09 at hele mitt spillmiljø [og mange andre] forlot Konami-skapet til fordel for EA-komoden.) Vi får se!
Postet i: Fotball&Sport, Underholdning&Youtube
Jeg vet vi er en gjeng med nørder, men vi har det i alle fall gøy sammen. Under kan du se kontrakten med vilkår for LetraMix-konkurransen vi har starter (og som varer ut året). Have fun!
Postet i: Hverdagslig
Vi, Hanne Mari og jeg, har utviklet oss til å bli over gjennomsnittet glad i brettspill. Vanligvis blir en spillkveld avviklet cirka én gang i uken, som regel i godt selskap med andre spillegale, som oftest bestående av enten Karoline og Jani eller Tom og Anne. På de aller beste spillkveldene er vi alle sammen samlet. På disse “aller beste spillkveldene”, er det som regel enten LetraMix, Alias eller Settlers (med utbyggelse) vi samles rundt bordet for. Snart handler vi også Monopol — oldschool klassikeren som igjen får viet vår oppmerksomhet.
Av alle undervurderte aktiviteter er brettspill en av de absolutte kandidater for en gjev pallplass. Husk: Dette kommer fra en svoren tilhenger av newage-gaming, altså den typen som foregår på konsoll eller PC. Med andre ord: Enten du er av den gamle eller nye sorten, bør du kunne assosiere deg med meg og ta mitt ord for det: Brettspill er undervurdert.
I går kveld spilte Hanne Mari og jeg Scrabble hos svoger Steini og svigerinne Ingelin på Vigrestad. (Og mens vi er inne på oldschool: Scrabble-brettet vi brukte, som originalt hører hjemme hos svigerfar, stammet fra lenge før krigen en gang.) Faktisk var det nesten første gang jeg spilte Scrabble, og diskusjonene lot ikke vente på seg — det ante meg fra begynnelsen av, så likt som det er LetraMix. Vi fant fort ut at den norske ordboken like godt kunne stå fremme på PC-skjermen konstant. Det er når ord blir satt opp mot spilleren som legger det frem, og motspillere krever forklaring og definisjon av ord for å få det godkjent, at spill som LetraMix og Scrabble virkelig er ustyrtelig morsomt.
Eksempel: Særnavn er ikke godkjent, så ord som “herregud” ble diskutert og konkludert med at det var godkjent å bruke hvis du mente det som et banneord. Jeg lo så jeg grein.
Jeg vil anbefale på det varmeste å ta en spillekveld i gode venners lag. Hvis du ikke har noen gode venner, kan du invitere deg til spillekveld med oss, så blir du tatt med ved neste anledning. Det er forresten en fordel om du ikke er usedvanlig dyktig i Settlers, for der er det Jani eller undertegnede som har enerett på å vinne (i alle fall skjer det nesten utelukkende hver gang). Jepp, der fikk dere en liten internett-burn, jenter.
Og til alle erfarne gamere (jeg vet dere er der et sted): Kom gjerne med spillerfaringer og -tips. Vi er ikke veldig åpne for nye ting, men en gang må vi ta steget ut av det sikre spillskrinet vårt og slå til med noe nytt, og da er det greit å ha noen å skylle på hvis vi ikke liker det!
Postet i: Hverdagslig
Da min bedre halvdel og beste venn ble invitert til å reise til Polen denne helgen, var jeg kjapp med å legge inn lovord om landet og hvilket perfekt reisemål det måtte være for akkurat denne helgen. Som det utspekulerte lille barnet jeg er, hadde jeg nemlig planer med en kamerat om en spillehelg av de store — hele “Call of Duty: World at War” skulle gjennomspilles, med høy lyd, mye cola og generelt dårlige jenteforhold i leiligheten. Det hele klaffet og sofakroken ble omgjort til en spillehall på sekunder (det skulle bare mangle, da alt som trengs er to gutter, flere store flasker brus og en Big One-pizza). Alt var lagt til rette for en perfekt helg, og det ble det også. Nesten.
Call of Duty er en spillserie jeg tidligere bare har sett og spillt tilfeldig og i korte strekk. Derfor gledet jeg meg ustyrtelig til å spille gjennom hele det siste tilskuddet i serien, som er blant de med best renommé i spillbransjen, og som kort fortalt er et førstepersons skytespill som skal omhandle kamper i andre verdenskrig.
Vi spilte fem-seks timer i strekk på fredagskvelden før Hansi la seg på sofaen og jeg trygt inne i senga på soverommet. Stemningen var definitivt satt høyt der oppe, selv om vi skuffende nok allerede var over halvveis i spillet — men like fullt råklar for fortsettelsen kvelden derpå.
Lørdagens dagtimer gikk med i det som kan kalles et slags perfekt maraton i utnytting av snille foreldre, med grøt og drøs hjemme hos meg før turen bar til Hans Erik for litt Premier League og “hjemmelagte kjøttkaker a la Alf” da kvelden som smått meldte sin ankomst. Videre gikk turen til spillehallen igjen, hvor vi ble sittende til godt over midnatt før det forferdelige inntraff. En situasjon som svertet alle de hyggelige og voldelige spillseansene vi hadde hatt de siste 24 timene.
For: Slik vi oppfattet det, var det ikke mulig å lagre våre prestasjoner i spillet i multiplayer-delen av Call of Duty. Hvis dette stemmer, noe jeg tror det gjør, er det kanskje det mest patetiske jeg har vært borte i noensinne. (Hvis det ikke stemmer, må jeg bare beklage for eventuell dårlig omtale av spillet, men muligheten burde i såfall vært mye mer synlig enn den eventuelt er.)
Greit nok, vi kunne ikke lagre spillet. Egentlig ingen big deal i utgangspunktet. Men hele intensjonen med lagring er jo å forhindre unødvendig tap av data. Dette har vi nå lært for all fremtid på den absolutt hardeste måten.
Uansett: vi lot spillet stå på pause og Playstation svive hele fredagsnatten og lørdagen. Da vi hadde sittet noen timer på lørdagskvelden, hang hele spillet og Playstationen seg under en lasting av et nytt brett, og absolutt ingenting skjedde. Bildet var frøset. Venting, tastetrykk og høye, maskuline brøl ville ikke bedre situasjonen. Hele spillseansen ble brått tatt bort fra oss, og vi stod i sjokk og vanntro som et barn med en perfekt kuleis liggende på asfalten.
Demotiverte og utmattede satt vi oss ned i sofaen. Ingen av oss sa noe, men tankene fløy. Spillgleden var revet bort — og det kom ikke på tale å ta isen opp fra bakken og begynne på ny. En eventuell ny start på spillet ble konstatert “uaktuelt” veldig tidlig — de av dere som har vært borte i lignende situasjoner kjenner antagelig igjen følelsen.
90% fullførelse av et spill er langt fra å være 10% ferdig. Og det gjør så fryktelig, fryktelig vondt inni meg. Jeg gidder helt ærlig ikke å snakke om det mer. Nå skal jeg spille FIFA. Resten av kvelden, helt til det blir alt for seint.
Postet i: TV & Film
Siste kommentarer