En video viser hurtigheten på start av programmer på de forskjellige iPhone-modellene fra Apple, oppstart av telefonene og lasting av nettsider osv. Stilig vist — anbefaler forøvrig å se forskjellen på kontrastene og fargedybden @ 03:45 i videoen.
Four Generations of the iPhone from Chris Pinnock on Vimeo.
Postet i: Aktuelt
iPhone 4 ankom utvalgte markeder med et smell i dag. Jeg snakker om det en annen gang.
For noen uker siden så jeg et lengre intervju av Apple-sjef Steve Jobs med den episke Walt Mossberg. Steve Jobs svarte som vanlig klokt, utsøkt og elegant på alle spørsmål — jeg beundrer Jobs kanskje aller mest nettopp for hans taler- og overbevisningsevne. Han fremstår oppriktig, morsom og bestemt i alle sammenhenger.
Ett av mange høydepunkter i det halvannen time lange intervjuet, er når Jobs forklarer hvorfor han elsker privatmarkedet (consumer), og hvorfor han lenge hatet bedriftsmarkedet (enterprice). Han treffer spikeren midt på hodet med formuleringen, samtidig som han gir beslutningstakere i bedrifter et lite spark på leggen. Og ikke minst — han viser hva som virkelig betyr noe for Steve Jobs og Apple — brukerne skal like produktene. Alt annet er irrelevant: “That’s what we’re about. We’re about making better products.”
Hei, forresten. Ikke bruk mye frustrasjon på å skrive enn kommentar med innhold om at “Apples hovedmål er å tjene alt for mye penger på vanlige folk.” – No shit, captain obvious!
…tilbake til det nevnte høydepunktet:
Til Anders Serigstad (hehe, no offense) — og alle andre: Jeg er ingen fullverdig Apple-fanboy (og bestreber heller ikke å bli det, tatt i betraktning at dette uttrykket i de fleste sammenhenger er negativt ladet), men jeg er uten tvil en Jobs-fanboy. Jeg kan krangle med han når han kaller hardwaren sin “raskest i klassen” eller lignende – men Jobs selv er fortsatt den ubestridte éneren av CEO’s, markedsførere og talere verden over. Jeg sier det igjen og igjen og igjen: FOR en mann han er!
PS: Jeg anbefaler igjen hele intevjuet, selv om jeg vil anslå at maksimalt én prosent av leserne har interesse og glede av hele sulamitten. Du kjenner deg selv best.
Postet i: Aktuelt, Teknologi, Underholdning&Youtube
På skremmende vis hender det at min far snapper opp spennende internett-tjenester før meg. I dag skjedde det igjen. På mange måter er det et slag i trynet når det skjer, tatt i betraktning at jeg er født inn i denne verdenen, mens han ble introdusert til “www” når han var dobbelt så gammel som jeg er nå. Den positive effekten er at jeg setter meg ned noen ekstra timer med Safari for å forsikre meg om at jeg ikke har gått glipp av andre store nyheter — et scenario hvor dette skulle skje to ganger på rad er naturlig nok utenkelig for meg.
Dagens nyhet (for meg) var Google Alerts. Wikipedia kan fortelle meg at Google kom med denne tjenesten en gang før oktober, 2008. Å kalle dette for en nyhet er med andre ord å ta litt for hardt i. Dagen min ble akkurat enda et hakk verre.
Utfordring: Finn én Google-tjeneste som ikke har vært ute i beta-versjon i ett par år før den får status som et ferdig produkt.
- Riktig, det finnes ikke…
Uansett, jeg gir det en sjanse: Google Alerts er en enkel tjeneste (har Google noen vanskelige?) som gir deg muligheten til å få en e-post hver gang noe dukker opp på internett om et tema eller en person du bryr deg om. Det eneste du trenger å gjøre er å skrive et ord, et navn eller en frase som du vil bli holdt oppdatert på. Jeg har laget en alert på alt som blir publisert om “Pål Berge”, og har valgt at jeg vil ha en e-post i uken med alle nye treff på meg som person. Far ligger et hestehode foran meg her også, og har gjort det samme med hans navn — senest i dag fikk han beskjed om at noen hadde linket til bloggen hans med hans navn som linketekst. Enkelt og greit — og veldig praktisk.
Du kan raskt lage dine egne “alerts” på google.com/alerts. Det krever (selvsagt) en Google/Gmail-konto, men til gjengjeld blir det litt lettere å følge med på hva som skjer uten for din virtuelle rekkevidde.
Slik kan Twitter se ut og brukes. Her representert ved mannen som Bjørnar har quotet meg på.
Den oppmerksomme leser har fått med seg at jeg er å finne på Twitter. Jeg har hatt en relativt rolig markedsføring av mitt engasjement på minibloggtjenesten fordi jeg først og fremst bruker tjenesten (ved hjelp av programmet “Tweetie”) som et publiseringsverktøy. Hver gang jeg kvitrer noe på Twitter, blir dette lagt opp både her på bloggen og min Facebook-profil. Hva er så poenget med tjenesten?
Twitter kan forveksles med en miniversjon av Facebook. Det er å ta voldsomt hardt i — Twitter er en mini (miiiniii) tjeneste som lar deg gjøre én ting på din egen profil: Skrive små beskjeder og “statuser” på maksimalt 140 tegn og dele dem med omverdenen. De som ønsker det kan “følge” deg, og dine beskjeder vil da komme opp på deres Twitter-side (ref: “Newsfeed” på Facebook). Og hva kvitres det om? – Mye svada — det samme som på Facebook — men heldigvis med større mulighet til å kvitre om ting i “kategorier” (gjøres ved hjelp en hashtag – # – før et ord eller tema). I følge en undersøkelse kan kvitringen deles inn i følgende % per tema/kategori:
30% – brukerens nåværende status
27% – private samtaler
10% – linker til blogger og artikler
6% – politikk, sport og aktuelle hendelser
Rest. % – les hele tabellene (i artikkelen “Is Twitter a Mental Vacuum?”) på ReadWriteWeb.com
Det var allmennheten. Personlig bruker jeg Twitter til tre ting:
1) “RSS” for Manshow.no. Hvis jeg skriver innlegg som jeg ønsker å få tilbakemeldinger på eller at folk skal lese, lager jeg gjerne en kort tweet med link til innlegget som publiseres til Facebook og Twitter (og bloggen, men den slettes i disse tilfellene manuelt).
2) En slags “Short Message Service”. Hvis jeg finner artikler, bloggposter, videoer eller annet nettinnhold som jeg ønsker å dele, kan jeg gjøre det i en tweet. I disse tilfellene publiseres beskjeden til Facebook, Twitter og Manshow på en gang. Det siste året har bare to (av mange hundre) statusoppdateringer på Facebook blitt skrevet på nettsamfunnets sider — resten kommer fra Twitter. (Dét er det forøvrig overraskende få som får med seg, uten at det gjør så veldig mye.)
3) Finne interessant innhold på nett. Ca. 10% av alt twitter-snakk består av linker til interessant innhold på nett (eller 10% består av linker, langt i fra alt er interessant). Det er disse 10% jeg benytter meg av — det som ikke består av linker skumleser jeg så vidt gjennom. Det første jeg gjør når jeg setter meg ned foran Macen hver dag er å sjekke siste døgns kvitring. Jeg følger såpass mange freaker at jeg ikke får lest alt, men det er god portal inn til mange finurlige og fine artikler om ting og tang.
Så — bør du komme deg på Twitter? Jeg vet ikke om jeg nødvendigvis anbefaler det. For de som ser for seg å bruke Twitter slik jeg gjør det i punkt én og to, er det en praktisk tjeneste — det er enkelt å poste statuser kjapt fra PC/Mac/mobiltelefon. Dog — jeg har en mistanke om at de fleste som har et brennende behov for å dele sin nåværende status 24/7 allerede lar seg tilfredsstille av Facebook alene.
Summa summarum er Twitter en glimrende inngangsportal til det store internettet, men baksiden av medaljen er MYE søppel, spam og en viss fare for avhengighet. Nei, jeg anbefaler det faktisk ikke. Ikke til den bruken Twitter egentlig er tenkt for i alle fall.
Mer om Twitter:
- Bjørnar om å gi opp Twitter (bjornartollaksen.no)
- Twitter (Wikipedia)
- Is Twitter a Mental Vacuum? — med statistikker (ReadWriteWeb.com)
- På Manshow.no, Twitter: Taget – Kategori
Postet i: Aktuelt, Bloggrelatert, PC/Mac, Tanker, Teknologi
HTC har akkurat lansert et monster av en mobiltelefon, HTC Touch HD2, med kallenavn “Leo”. For oss som har hatt PC i mer enn ett par år, er spesifikasjonslisten ikke annet enn imponerende — for å nevne noe har Leo en prosessor på 1GHz, hurtigminne er på hele 320 MB og den innehar en kapasitiv skjerm (varmesensitiv trykkskjerm á la iPhone og Hero) på vanvittig 4,3 tommer (til sammenligning er iPhones skjerm på 3,5 tommer).
Telefonen kommer denne måneden, og den kommer til å ha Windows Mobile 6.5 med HTCs eget brukergrensesnitt TouchFLO 3D (med innebygde Twitter-, Facebook- og Marketplace-klienter).
Woot!
Postet i: Teknologi
Charlie Brooker har skrevet en fantastisk kommentar/artikkel i The Guardian om hvorfor han ikke vil ha Apple-produkter. Den er på kornet på argumenter for både Windows-fanatikere og Apple-evangelister (ja, jeg tenker for eksempel på deg, Anders). Min type humor. Anbefales!
“Seriously, stop it. I don’t care if Mac stuff is better. I don’t care if Mac stuff is cool. I don’t care if every Mac product comes equipped a magic button on the side that causes it to piddle gold coins and resurrect the dead and make holographic unicorns dance inside your head. I’m not buying one, so shut up and go home. Go back to your house. I know, you’ve got an iHouse. The walls are brushed aluminum. There’s a glowing Apple logo on the roof. And you love it there. You absolute MONSTER.”
(via @sir0)
Postet i: Teknologi
Gule sider har kombinert sine egne tjenester med iPhone 3GS sitt innebygde kamera, GPS og kompass — sluttproduktet er en helt rå applikasjon for hvermannsen – og den er til og med gratis! Se filmen. Hele filmen. Du har to minutter og ni sekunder til rådighet for å se enda en god grunn til å eie en iPhone.
“Augmented reality” — ME LIKY!
(via @kjellfjell)
Postet i: Aktuelt, Teknologi, Underholdning&Youtube
Den britiske avisen Telegraphs nettutgave presenterer en liste med tittelen “50 things that are being killed by the internet“. Jeg kjenner meg igjen i og lar meg skremme av flere av punktene.
13) Memory
When almost any fact, no matter how obscure, can be dug up within seconds through Google and Wikipedia, there is less value attached to the “mere” storage and retrieval of knowledge. What becomes important is how you use it – the internet age rewards creativity.
14) Dead time
When was the last time you spent an hour mulling the world out a window, or rereading a favourite book? The internet’s draw on our attention is relentless and increasingly difficult to resist.
17) Watching television together
On-demand television, from the iPlayer in Britain to Hulu in the US, allows relatives and colleagues to watch the same programmes at different times, undermining what had been one of the medium’s most attractive cultural appeals – the shared experience. Appointment-to-view television, if it exists at all, seems confined to sport and live reality shows.
(via)
Postet i: Aktuelt, Bloggrelatert, Teknologi
Jeg har akkurat sett Googles presentasjon av deres nye gigantprosjekt, Google Wave. Presentasjonsvideoen varer halvannen time og ligger åpen for everyone to see på Youtube, men siden jeg kjenner til problemet med å sette av 1/16 av søndagen til å høre et foredrag du ikke får betalt for å overvære, lager jeg heller en liten oversikt over hva Wave er og hva jeg syns var høydepunktene i lanseringen.
Google Wave er et nettbasert program som tar utgangspunkt i to av internetts største og viktigste funksjoner: IM - instant messaging (MSN Messanger og Facebook Chat er begge instant messaging-klienter) og e-mail. Svært forenklet, kunne man presentert Google Wave som en sammenslåing og forbedring av Gmail og Google Talk, men det ville vært urettferdig og ikke minst veldig feilaktig.
For: I tillegg til å fungere som en (svært god) chat- og mail-klient, blander Wave inn en mengde funksjoner som fotoalbum, dokumentleser og -skriver, fildeler, stavekontroll, oversetter og planlegger på en ny og fascinerende måte. Hvis jeg oppretter en “wave” (kan best forklares som en “samtale”) med fem deltakere, kan hvem som helst av deltakerne (etter mitt ønske) se, utvide og endre alt jeg skriver live (og da mener jeg skikkelig live, altså bokstav for bokstav før jeg i det hele tatt har tenkt på å trykke på “send”-knappen).
Hvem som helst av deltakerne kan også legge til bilder eller filer, hive inn et dokument som jeg og de andre kan kommentere og endre, eller bare chatte normalt. Hvis det er ønskelig, kan hele waven (samtalen) publiseres på en blogg eller et annet eksternt nettsted, og en hvilken som helst bloggleser kan se alle endringer, opplastninger og kommentarer live (!!!). Bloggleseren, som egentlig ikke er med i waven, kan gjøre endringer eller kommentere direkte på det eksterne nettstedet, og jeg vil igjen se disse endringene i Google Wave.
For å se historikken på en wave, for eksempel hvordan den originale teksten så ut eller hva den originale beskrivelsen av et bilde var før noen endret den, har Google utviklet en funksjon som heter Playback. Med Playback kan man spole frem og tilbake i historikken på samtalen, se hvem som står bak kommentarer og endringer, og i hvilken rekkefølge disse ble lagt til.
Hele systemet er open source, noe som betyr at det allerede nå sitter en haug med utviklere som lager funksjoner og programmer til Wave. Dette åpner for enorme muligheter.
Hvis du er en aktiv forumbruker, kjenner du til problemet med å følge med i alle diskusjonene du har bidratt i. Tenk deg at alle svarene du får på forskjellige forum dukker opp i Wave med full historikk og med mulighet for å svare direkte uten å besøke det opprinnelige nettstedet eller forumet. Det samme kan selvfølgelig gjøres med kommentarene du legger igjen på blogger. Eller kanskje du har mer behov for å lese et notat fra et møte som du ikke fikk tid til å gå på, live mens det skrives av sekretæren? Med mulighet for å endre, kommentere eller stille spørsmål til skribenten mens møtet foregår?
Og forresten, Google har implementert en av verdens råeste og beste stavekontroller i hele greia, så det er ingen fare at alle kan lese det du skriver live. Stavekontrollen retter selvsagt alt du skriver live, om ønskelig. Og ikke nok med det, hvis du chatter eller har en wave med en person som snakker et annet språk, oversetter Wave samtalen live begge veier, slik at du slipper å tenke på språkforskjellene.
Jeg annonserer allerede Google Wave som tidenes kommunikasjonsklient på absolutt alle virtuelle plan. Og jeg gleder meg hemningsløst til lanseringen av det senere i år.
Register deg her for å få beskjed når Google Wave blir lansert.
Se hele presentasjonen av Wave her.
Les om Google Wave på Wikipedia her.
Google = intuitive, enkle idéer. Google = suksess.
(via)
Følg denne linken og velg et av bildene på siden. Disse bildene har opptil flere gigapikslers oppløsning, noe som gir mulighet til EKSTREM zooming uten at bildene blir uskarpe. Du zoomer inn og ut med styretastene til venstre på bildene — men vær tålmodig, bildene blir klarere etterhvert, ettersom vi snakker om mye data som krever litt nedlastingstid. Og en del RAM.
(via)
Dette videoklippet fra en presentasjon på konferansesenteret Ted er nesten for godt til å være sant. Eller for fancy, kanskje. Det er bare så vidt jeg tror på det, men Ted har til vane å være ganske seriøse, og klippet er også filmet i februar, ikke 1. april.
(Heads-up, Bjørnar: Hvis du ikke allerede har sett dette, kommer du til å elske det.)
Klippet viser en kjapp presentasjon av et produkt som styres av fingrene dine og omgivelsene rundt deg. Det består av et kamera og en prosjektor (pluss noe hightec-shit til, antar jeg) som sammen kommuniserer med mobilen din for å hente informasjon fra internett.
Noen få funksjoner, raskt forklart: Hvis du holder opp en bok foran deg i bokhandleren, vil en miniprosjektor rundt halsen din hente informasjon fra Amazon.com om hvor god boken er, og prosjektere dette rett på boken foran deg. Eller du kan holde forskjellige doruller fremfor deg i matbutikken, og prosjektoren vil kjenne igjen produktene og gi deg informasjon om f.eks. hvilket av disse som er mest miljøvennlig produsert, eller hvilket som er mykest. Hvis du står foran en person, kan prosjektoren hente informasjon om personen fra Google og vise deg — på magen hans, som om han var et lerret — hvilke interesser han har og hva han skriver om på bloggen sin (eller andre ting du vil vite).
Hvis du vil vite hva klokken er, “tegner” du bare en klokke på armen din, så lyser prosjektoren frem en klokke som viser nøyaktig tid i forhold til en database på nett. Hvis du vil ta et bilde, “lager” du bare en ramme med pekefingre og tomler, og kameraet fotograferer.
Hvis dette hørtes interessant ut, kan jeg allerede nå avsløre at det ser bedre ut en det høres.
Dette er abnormt fascinerende hvis det fungerer. God lørdag!
Jeg prøvde på noe som jeg ikke fikk til. Foreløpig har jeg prøvd å rydde opp selv — jeg vet ikke før i morgen om det fungerer. Hvis du kan lese dette, fungerte deler av det i alle fall 
To be continued.
Mvh
Webmaster, gründer og stadig nørd under utvikling — Pål
Postet i: Bloggrelatert
They make me complete. Og forresten, Telenor + iPhone = sant. Hvis du vil ha, ta kontakt!
Postet i: Hverdagslig, Teknologi
YAY!
Postet i: Teknologi
Den oppmerksomme leser har antageligvis akkurat notert bak øre at noe er forandret på denne bloggen siden forrige gang du besøkte adressen. Og det stemmer: Veldig mye er forandret faktisk. Jeg har flyttet alt innholdet fra den gamle bloggen til en egen server, og endret selve bloggsystemet som ligger bak fra Typepad til WordPress. I praksis betyr det nytt design, nye muligheter for redigering av oppsett og en haug med tilleggsfunksjoner som kan aktiveres (widgets og plug-ins).
Foreløpig er det mye som gjenstår før bloggen er som jeg vil ha den. For å nevne noe, jobber jeg nå med å koble stikkord opp mot alle gamle innlegg slik at temaer på tvers av artikler kan linkes opp mot hverandre mye enklere enn tidligere. I tillegg må det fikses noen interne linker, designet må endres drastisk og kommentarfunksjonen skal oppdateres og forbedres.
Foreløpig vil bloggen se ut som en byggeplass, men jeg kommer til å fortsette å skrive innlegg som før og gjøre alt det andre innimellom.
Jeg klipper det røde båndet og erklærer herved det nye MANSHOW for åpnet!
Postet i: Bloggrelatert
Postet i: PC/Mac
“For billig til å være sant.”
Noen uttrykk får plutselig en sann mening i slike tilfeller. Jeg koser meg.
Postet i: Teknologi
Jeg klarer ikke å følge teknologiens tempo. Teknologien ligger alltid i
venstre kjørefelt, og den kjører så fort at jeg aldri klarer å svinge inn bak den.
Canons nye speilreflekskamera, EOS 5D Mark II, kan ta opp video i full HD. Sjekk ut denne videoen, som utelukkende er filmet med EOS 5D, hvis du vil se hva dette betyr i praksis. Og keep in mind now: Dette er et digitalt fotoapparat. Speilreflekskamera. Laget for stillbilder. Det skal ikke kunne ta opp video — og i alle fall ikke med 30 bilder i sekundet og en oppløsning på 1080 piksler i høyden.
Dette virker urealistisk. Og selvsagt også pirrende, på alle mulige måter.
Postet i: Teknologi
Ingar sier: jeg har begynt å trene
Pål sier: great
Ingar sier: siden jeg ikke akkurat er muskuløs har jeg hele tiden prøvd å holde en arrogant "jeg er ihvertfall smart selv om jeg er svak" holdning.
Pål sier: fungerer ikke i lengden?
Ingar sier: Idag trengte jeg sårt en 10 kilos vekt og lette rundt på alle stativene uten hell. Så fant jeg til min store glede en vektstang som lå over en benk med, yes, 10kg pluss gudene vet hvor mye på hver side.
Ingar sier: Jeg fjernet jo selvsagt 10kg skiva på min side uten å tenke på at vektbalansen da ble en smule fucka.
Ingar sier: så hele greia velta over på andre sida av benken, drepte nesten en forbipasserende og lagte et bråk uten like.
Pål sier: dette oser det rutine av
Ingar sier: jeg måtte jo le med.
Pål sier: selvfølgelig
Ingar sier: for det var temmelig mange som lo.
Pål sier: hva annet kan man gjøre
Ingar sier: så nå er jeg både svak, dum og patetisk. that sucks.
Pål sier: dette er en klassisk, dog svært god treningsstudiohistorie
Ingar sier: takk
Pål sier: jeg må publisere den på bloggen. får jeg lov?
Pål sier: jeg kan selvsagt sensurere navnet ditt, stave bokstavene baklengs etc.
Ingar sier: haha
Pål sier: jeg er på en evig jakt for å bringe enkel underholdning ut til folket
Pål sier: denne passerer i den båsen
Ingar sier: en historie fra hverdagslivet
Pål sier: hehe
Pål sier: en "dette gjorde jeg i dag bloggpost". en slik som alle elsker og aldri får nok av..
Ingar sier: det var jo sånn bloggene var en gang.
Ingar sier: dagbøker
Pål sier: jepp
Pål sier: men la meg si det først som sist, hvis en marinejeger på superduperhemmelig oppdrag i langbortifjellene i afghanistan hadde hatt en dagbokblogg, hadde det vært greit…
Postet i: Hverdagslig
Man kan si hva man vil om Apples nyeste Macbook, men en ting er sikkert: Steve Jobs menn er ekstremt dyktige på design, utførelse og ikke minst markedsføring. Want proof you say? – Klikk deg inn på Macbooksidene hos Apple og trykk “Vis videoen”.
Apple har som vanlig plukket ut noen av Coldplays nye hitter som bagrunnsmusikk. Det som er nytt med denne videosnutten er at de faktisk viser deler av produksjonen av den nye Macbooken — og det de viser oss er selvsagt ganske fascinerende.
Apple kan merkevarebygging. På dét området, blant mange andre, er de verdensmestere.
Postet i: Teknologi
"Nå sitter jeg her med en telefon som kan bestemme mye av Sony Ericssons fremtid som mobilprodusent, kanskje spesielt
deres posisjon i bedriftsmarkdet. Xperia X1 er faktisk en av de største
nyhetene Sony Ericsson noen gang har lansert, da den er
“revolusjonerende” både når det gjelder produsering (laget av HTC),
design (første med QWERTY-skyvetastatur) og operativsystem (Windows
Mobile i stedet for UiQ). Xperia kan bare så vidt kalles en Sony
Ericsson-telefon, men like fullt er det et fantastisk produkt. Og
dagens første gladnyhet: Xperia X1 føles mindre enn du tror."
Postet i: Teknologi
Det følgende skjer fredag 24. oktober, mellom 18:00 og 19:00.
Jeg får en gang i blant (nei, det er en løgn, det er oftere enn som så) idéer som jeg har lyst å gjennomføre så fort som mulig, helst med en gang. De vanligste drømmene inkludere som oftest oppstart av en fotballpub og bygging av fotostudio i kjelleren, men på fredag var det annerledes. På fredag skulle jeg bli god i hightech-shit-coding HTML-MySQL-CSS-PHP-hekkans-dritt-PC-ting. Jeg vet ikke hva noen av uttrykkene står for eller er hva de skal forkorte, men det skulle ikke stoppe meg. Ikke denne kvelden.
Mitt aller største problem er at jeg gir opp. Veldig fort. Det finnes alltid personer som Bjørnar (du vet de som er sykt gode på ting og som med glede vil hjelpe og lære bort). Men mitt alter ego skulle lære seg selv. Hvor vanskelig kan det være? Ingen hjelp i dag. Ikke denne kvelden.
Men det varer ikke lenge. Riktignok klarer jeg å laste ned en free trial av Adobe Dreamweaver, selvsagt etter å ha søkt vel og lenge etter hvilke program som anbefales hos onkel Google. Etter installeringen bestemmer jeg meg for å bevege meg ut på et tynt stykke is. Et stykke is som braker og knekker allerede før jeg har lagt hele vekten ned på standfoten. Oppsett av FTP-server. Det gikk ikke. Det gikk bare ikke. Hekkans serveradresse, domene og hostname. Og hvilke passord var det? Dét, dét eller dét? Det verste er at FTP-delen var den eneste jeg hadde peiling på. Den hadde jeg vært bortom før en gang. Men det gikk ikke i dag. Ikke denne kvelden.
Så gir jeg opp. Motivasjonen er borte, onkel gir ikke svar og forandring av bloggdesign var ikke så viktig. Ikke denne kvelden.
Postet i: Bloggrelatert, PC/Mac, Teknologi
Siste kommentarer